Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Mannen med ljåen]

Teoretisk eksempel:

 

Børre er uskyldig dømt for drap og får 10 års fengsel.

Han rømmer etter 5 år.

Når Børre er på frifot klarer han å bevise sin uskyld, så han slipper å sone de siste 5 årene av den opprinnelige dommen.

Men han måtte drepe en fengselsvakt for å komme ut.....

 

Kan han kalle det selvforsvar når han må drepe sin vei ut av fengselet?

Er det i det hele tatt en formildende omstendighet?

På en måte er det jo selvforsvar, når fengselsvakten ville holde Børre uskyldig fanget i 5 år til.

 

Jeg tviler ikke på om Børre får en ny dom, og må tilbake i buret. Men er selvforsvar en formildende omstendighet i denne saken?

 

 

 

Et annet eksempel:

Børre brøt seg ut ved å brenne ned hele fengselet, men ingen ble drept.

Han klarte å bevise sin uskyld i den opprinnelige saken, men har påført fengselet skader for 25 millioner kroner.

Er han erstatningspliktig?

[krikkert]

"Nødverge" gjelder for den som er utsatt for et rettsstridig angrep. Det ligger ikke noe rettsstridig i at fengselsvakten vokter en fange som er dømt, selv om fangen etter det underliggende forhold skulle være uskyldig. Fengselsvakten har faktisk rett til å bruke nødverge for å pågripe straffangen som rømmer, jfr. straffeloven § 48 tredje ledd.

 

Det kan kanskje ses på som en formildende omstendighet - men akkurat som i andre spørsmål om selvtekt er det slik at man ikke selv kan bruke makt for å ta seg til rette. Staten har monopol på bruk av makt.

 

Børre er erstatningsansvarlig. Han har utvist skyld (påført staten påregnelig økonomisk tap med vilje). Under selve utmålingen kan det tenkes at uskyld er en formildende omstendighet, men det er en smule langt mellom mål og middel.

 

Tiden som er sonet skal vel uansett trekkes fra? Så det blir vel ganske redusert straff for å bryte seg ut?

Er en episode i Castle der Castle blir buret inne, frykter for livet og rømmer fra arresten. Det ender opp med at han får beskjed om at han kan forhandle seg ned til "Time served." (I denne saken så hadde jo Castle nødvergeretten i tillegg) Mulig det er dette Mannen med ljåen hadde i tankene?

 

Tiden som er sonet skal trekkes fra i den dommen man opprinnelig sonet for - ikke straffen man soner for den nye dommen. Det skal helles ikke utmåles fellesstraff (så man får ikke den "strafferabatten" man vanligvis får ved å ha flere forbrytelser på samvittigheten), jfr. straffeloven § 64.

[nicho_meg]

Tiden som er sonet skal trekkes fra i den dommen man opprinnelig sonet for - ikke straffen man soner for den nye dommen. Det skal helles ikke utmåles fellesstraff (så man får ikke den "strafferabatten" man vanligvis får ved å ha flere forbrytelser på samvittigheten), jfr. straffeloven § 64.

Det stemmer, men spørsmålet er hva som skjer om man er frikjent fra den første dommen underveis. Dvs. at man har sonet for en straff man ikke skulle hatt. Da blir vel tiden trukket fra den nye straffen? Eller blir det erstatningssak for den feilaktige dommen og ny straff for rømningen?

[krikkert]

Det stemmer, men spørsmålet er hva som skjer om man er frikjent fra den første dommen underveis. Dvs. at man har sonet for en straff man ikke skulle hatt. Da blir vel tiden trukket fra den nye straffen? Eller blir det erstatningssak for den feilaktige dommen og ny straff for rømningen?

 

Nei, du får ikke fradrag i ny dom for "urettmessig sonet tid". Botemiddelet her er erstatning etter straffeprosessloven kapittel 31.

[nicho_meg]

 

Nei, du får ikke fradrag i ny dom for "urettmessig sonet tid". Botemiddelet her er erstatning etter straffeprosessloven kapittel 31.

Ok, takker.

 

Har forresten et spørsmål med rot i virkeligheten:

Kan styret/sameiemøtet i et sameie bestemme at de kan ta seg inn i leilighetene (styret har universalnøkkel) når brannalarmen går for å undersøke? Vi har ofte noen som setter i gang brannalarmen, men den sier bare hvilken etasje som er ansvarlig og ikke hvilken leilighet. Kan styret låse seg inn om ingen åpner for å kontrollere at det faktisk ikke er brann? Brannalarmen går nå så ofte at ingen bryr seg nevneverdig om den. Noe som i verste fall går utover sikkerheten. Hvis ikke, hva er da det beste alternativet?

(Det er ikke direkte tilknytning til sentral, så vi slipper unødvendige utrykninger.)

Styret låste seg inn en gang da en sovnet fra pizzaen, god full og umulig å få kontakt med. Da var det mye røyk og det kunne i verste fall blitt brann. Så hvor går grensen for hva styret/sameiemøtet kan gripe inn i privatlivets fred når det også må tas hensyn til selve bygget?

[krikkert]

En slik regel må eventuelt hjemles i eierseksjonsloven § 19 sjette ledd om vanlige ordensregler for eiendommen.

 

Hvor går grensen? Grensen går ved et usaklig eller urimelig inngrep. For eksempel en ordensregel om pornoforbud i sameiet som håndheves av styreformann m/universalnøkkel.

[gulnisse]

Angående oppsigelse av husleiekontrakt:
Sendte mail til huseier den 30. juli om oppsigelse av leilighet, og skriftlig dagen etterpå. Utleier fikk da ikke den skriftlige oppsigelsen i posten før 2-3 august. Det er tre måneders oppsigelsestid. Kan utleier nekte å telle august som første måned av oppsigelsestiden, selv om han hadde fått beskjed på mail før 1.august, og brevet var på vei?

[Herr Brun]

En oppsigelse er vel å regne som et påbud, som har virkning fra det kommer frem til mottakeren. Det stilles ikke formkrav til leietakers oppsigelse, og da er en e-post nok. Så lenge e-posten kom fram 30. juli så skal derfor oppsigelsesfristen løpe fra 1. august.

[krikkert]

Selv om e-posten skulle være forsinket (f.eks. fordi den blir liggende i automatisk spamkontroll på mottakers mailserver eller en mellomstopp) har husleieloven § 1-5 relevante regler:

 

 

 

Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som etter forholdene er forsvarlig, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om den blir forsinket eller ikke kommer riktig fram.

 

E-post til en adresse utleier selv har oppgitt eller brukt til det aktuelle formål (leieforholdet) vil være forsvarlig.

 

Hvis det hadde vært skriftlighetskrav (og det aktuelle skriftlighetskravet utelukker e-post) ville derimot oppsigelsesfristen løpt fra september.

Endret 23. oktober 2013 av krikkert

[Simen1]

E-post er skriftlig*, så det må være tilleggskrav til utforming som i så fall må gjøre e-post til ugyldig skriftlig form.

 

* Det går an å sende epost uten skrift, men jeg går sterkt ut i fra at dette bare er en teoretisk digresjon og ikke noe som har skjedd her.

Endret 23. oktober 2013 av Simen1

[Herr Brun]

Det er en for generell uttalelse. Det beror på en tolkning av den lov/avtale som stiller opp skriftlighetskrav hvorvidt elektroniske dokumenter (e-post eller andre) tilfredsstiller det konkrete skriftlighetskravet. Det er for eksempel slettes ikke gitt at et elektronisk dokument som pretenderer å være et gjeldsbrev er skriftlig etter det skriftlighetskravet som gjelder for gjeldsbrev.

[Star Fox]

Kongen har absolutt immunitet jf. Grunnlovens § 5. Betyr det at han i praksis kan plaffe ned 100 personer med maskinpistolene han (hypotetisk sett) har, for så å slippe unna med det?

 

Den eneste konsekvensen jeg ser er at Stortinget sørger for at landet blir republikk.

[Herr Brun]

Ja, prinsipielt sett kan han gjøre akkurat hva han vil. Men jeg tror ikke han er immun mot nødverge. Det vil si, immun er han ikke - skyter du han så dør han også. Men jeg tror ikke de som angripes kan straffes. At hans person er "hellig" tror jeg bare innebærer den rettslige siden av spørsmålet, og går vel dermed ikke foran straffrihetsbestemmelsene i nødvergeparagrafen.

 

Kan også hende at man vil anse en slik situasjon som konstitusjonell nødrett, og dermed kunne hasteinnføre republikken.

Endret 31. oktober 2013 av Herr Brun

[krikkert]

Dette er ikke akkurat en problemstilling som dukker opp så veldig ofte...

 

Grunnloven § 5:

 

 

 

Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad.

 

Kongen kan altså hverken lastes eller anklages. Det innebærer at ja - Kongen vil gå straffri for en nedplaffing av 100 mennesker med maskinpistol.

 

Nødverge forutsetter et rettsstridig angrep. Det å konstatere at Kongen angriper noen rettsstridig kan vanskelig sies å innebære noe annet enn en 'anklage' mot hans person i så måte...

 

I tillegg ville påtalemakten hatt en del problemer med å ta ut tiltale mot sin formelt sett øverste leder. Oppnevning av 'settekonge' kunne medført en del konstitusjonelle vanskeligheter, forutsatt at Kongen er ved sine fulle fem - Grl. § 41 er ikke uten videre anvendelig.

[Gjest Slettet+5132]

.

Endret 1. november 2013 av Slettet+5132

[nicho_meg]

Hei

Lurer på om et ugyldig bevis kan være fellende.

For eksempel hadde om politiet tok en med laser/annet måleinstrument. Føreren av bilen holdt en fart som absolutt var over fartsgrensen, dette får også politimannen med seg. Bilføreren blir stoppet og må møte i retten, sertifikatet blir også tatt fra han. Senere kommer det fram at måleinstrumentet ikke ble kalibrert nærme nok dagen da føreren ble tatt. Dette måleinstrumentet skal være kalibrert hver andre dag, dette er ikke tilfelle. Kan dette brukes som fellende bevis i retten, eventuelt i tillegg til at politimannen så at føreren holdt en fart langt over fartsgrensen?

Stort sett; nei, men det skal som regel litt til før et bevis er ugyldig. I ditt tilfelle tror jeg ikke beviset er ugyldig. Et bevis som er ulovlig innhentet er ikke nødvendigvis ugyldig.

Feilmarginen blir større med manglende kalibrering, men det betyr ikke at målingen i seg selv er gal. Så om du er målt til 150km/t og feilmarginen pga. manglende kalibrering er 10 km/t så slipper du ikke unna fengsel. I tillegg er vitner, særlig politi, noe som blir vektlag i rettssaker. Dog skal jeg ikke si sikkert hvor stor feilen blir på slike apparater over tid, spesielt når kalibreringstiden ikke er oppgitt.

(Undertegnede er Ikke jurist.)

[Gjest Slettet+5132]

Takker

[Star Fox]

Holder på med en øvingsoppgave om vederlagskrav som er som følger:

 

Ola og Kari var gift i ti år før forholdet gikk over styr.

Ola hadde ei hytte som var hans særeie ved ektepakt.

Ved ekteskapsinngåelsen var hytta verdt 500 000,-.

To år før forholdet ble avsluttet brukte Ola 200 000,- av felleseiemidlene på å pusse opp hytta.

Hytta ble taksert til 1 000 000,- ved skjæringstidspunktet.

 

Jeg skal da altså drøfte om Kari har krav på vederlag, og eventuelt hvor mye.

 

Så vidt jeg ser er det to løsninger, det ene er at vederlagskravet settes til 100 000,-, altså, halvparten av de felleseiemidlene som ble tatt ut for å pusse opp hytta, eller halvparten av hyttas verdistigning - til tross for at hytta er særeie (jeg har diskutert dette med en annen, hun kom frem til at det var halvparten av hyttas verdistigning.. noe jeg er litt uenig i)

 

Et annet moment er at "alminnelig vedlikehold" ikke bør utløse noe krav om vederlag (forarbeidene til 1927-loven § 19, i tillegg ligger det vel et vesentlighetskrav i el. § 63 også), men jeg går ut fra at 200 000,- i oppussing ikke kan regnes som alminnelig vedlikehold? Kan sikkert være greit å nevne det i drøftingen uansett.

 

Jeg leser i Familieretten av Lødrup at det står:

Hvis det justeres for vederlagskravet etter likedelingen, skal bare halvparten av denne reduksjonen trekkes fra.

 

Hva mener han her? Er det bare om vederlagskravet kommer etter skilsmisseoppgjøret, at ektefellen "bare" får halvparten av de felleseiemidlene som hentes ut?

 

Håper jeg ikke er helt på bærtur.

[Herr Brun]

Ja, spørsmålet er om man snakker om beløpet den andre ektefellen har krav på, eller om man snakker om beløpet som den ene ektefellen skal spytte inn i felleseieboet. I din situasjon vil man da få 100'000 i første tilfelle, og 200'000 i andre tilfelle (gitt vederlag for alle midlene som er brukt), mens sluttresultatet blir likt. Men det er jo første modellen som er naturlig å bruke når ekteskapsloven snakker om at den ene kan kreve vederlag fra den andre.

 

For øvrig er det ikke noe vesentlighetskrav i § 63, kun i § 73 (om situasjonen hvor en ektefelle øker den andre ektefellens særeiemidler). Det er et skille det er svært viktig å få med seg. Men det ligger jo en viss terskel i at det må være en påviselig verdiøkning. Men det er et rent faktisk spørsmål/bevisspørsmål mer enn et rettslig spørsmål. Prinsipielt skal en verdiøkning på 2 kroner som følge av bruk av felleseiemidler på særeie gi vederlagskrav på 1 krone.

 

Spørsmålet er altså om dette er "alminnelig vedlikehold" (som helt riktig ikke gir verdiøkning, kun motvirker verdifall) eller om det er standardheving. Det er et spørsmål som i utgangspunktet er vanskelig å svare på i en oppgave, da det som sagt er et rent verdispørsmål.

 

(my 2 cents. Er lenge siden familieretten nå...)

[nicho_meg]

(Jeg har diskutert dette med en annen, hun kom frem til at det var halvparten av hyttas verdistigning.. noe jeg er litt uenig i)

Lite tips når det gjelder å diskutere slike saker: Alltid bytt om slik at det "svake kjønn" i saken er det motsatte av kjønnet til personen du diskuterer og så spør du etterpå om motsatt tilfelle. Mange favoriserer eget kjønn når det gjelder rettslige forhold, spesielt mtp. barnefordeling, verdifordeling osv. Da ender du gjerne opp med et svar som er preget av ønsker fremfor gjeldende rett. (Jeg regner med du også kjenner til at den svake parten, som oftest kvinner, tror de har krav på mer enn de er berettiget til ved samlivsbrudd.)