Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Mannen med ljåen]

Og hvordan får de gjort det "uansett"?

Med makt? Ved å sette meg på glattcelle inntil jeg adlyder?

Trusler om bøter eller andre straffereaksjoner?

 

Hva er konsekvensen for en uskyldig person som nekter å gi DNA-prøve for å bevise sin uskyld?

Det eneste man i dette tenkte tilfellet har gjort, er å ha vært i området.

Endret 1. september 2013 av Mannen med ljåen

[krikkert]

Straffeprosessloven pgf 158 fastslår at man må skriftlig samtykke til å avgi DNA-prøve, hvis ikke må man være mistenkt for forholdet (krav: skjellig grunn til mistanke).

 

Hvis du motsetter deg prøven, og vilkårene for å innhente uten samtykke er oppfylt, kan retten (i påtrengende tilfeller påtalemakten) avgjøre at spytt- eller celleprøve skal innhentes med makt. I praksis innebærer det at du blir holdt fast, og at det skrapes en celleprøve fra innsiden av munnen din.

 

Dersom politiet ikke har skjellig grunn til mistanke til deg får det ingen konsekvenser å nekte å avgi DNA-prøve.

[nicho_meg]

Dersom politiet ikke har skjellig grunn til mistanke til deg får det ingen konsekvenser å nekte å avgi DNA-prøve.

Hvor mange/få må nekte å ta DNA-prøven for at det å nekte i seg selv skal være skjellig grunn til mistanke?

[Simen1]

Hvis det ikke er noe annet som peker i retning av en bestemt person så tviler jeg på man må ha noe vanvittig godt alibi for å unngå skjellig grunn til mistanke. Men dette blir nok uansett individuelle vurderinger.

 

Jeg lurer på hvor lenge slike DNA-prøver blir liggende i arkivet og om arkiveringstiden avhenger av om noen blir dømt for det aktuelle drapet DNA-prøvene blir hentet inn for.

[krikkert]

Det å nekte vil aldri i seg selv utgjøre skjellig grunn til mistanke (man kan ikke bruke argumentet "han nektet" alene i retten og forvente å vinne frem med argumentet). Men hvis du er en av veldig få som gjenstår, og alle de andre er sjekket ut, vil du i praksis bli en interessant person fordi politiet vet at du var der men ikke har fått deg sjekket ut.

 

RMI har tradisjonelt sett lagret DNA for evig og alltid. Det satte Datatilsynet en stopper for. Nå avhenger lagringstiden av samtykket ("default" vil være at prøven skal makuleres når formålet for å innhente den faller bort - for den uskyldige vil det være når man er sjekket ut, den skyldige/siktede vil få sin beholdt i etterforskningsregisteret og eventuelt overført til identitetsregisteret).

[NgZ]

Hårreisende at ingen hos RMI ble holdt personlig ansvarlige for den skandalen, forøvrig.

[AnonymDiskusjon]

Jeg eier en hytte ilag med min mor, 50/50 fordeling. Jeg er medlånetaker, og betaler min del av lånet. Utgifter fordeles relativt likt. Hun har litt mer å si enn meg når det gjelder inventaret, men større ting spleiser vi på.

 

Hva kan det være lurt å få avtalt nå, for å unngå å eventuelt bli uenig på et senere tidspunkt? Jeg ønsker *ikke* å komme opp i den situasjonen at jeg sitter der med 50/50-deling med et av mine søsken. Vil helst ende opp som eneeier den dagen min mor ikke lenger ønsker, eller kan være medeier.

Anonymous poster hash: f33b9...138

[Herr Brun]

Dere kan for eksempel avtale at du skal ha ordinær forkjøpsrett også mot nær familie. Det har man vanligvis ikke. Eller så kan du, dersom du har mulighet og mor vil, kjøpe henne ut allerede i dag mot at hun får en livsvarig, ikke-overdragelig bruksrett. Det er vel de to enkleste måtene å sikre deg mot at du blir sittende i sameie med andre enn din mor. Nøyaktig hva bruksretten skal verdsettes til er jeg usikker på, men avhengig av alderen bør prisen være betydelig lavere enn markedspris uten bruksretten, uten at den blir så lav at andre føler seg forfordelt (og det utløser arveavgift).

 

Å forberede seg på at forholdet med mor surner er litt verre, men det kan jo være en idé å i samme slengen som det over formalisere dagens utgiftsfordeling.

[Mannen med ljåen]

Fartsgrensen gjelder motorkjøretøy, men også sykkel.

Du har altså ikke lov til å sykle i 40 i en 30-sone.

Men hva med folk som løper? Er det lov å løpe i 40 km/t i en 30-sone?

Eller stå på ski nedover bakken?

[Herr Brun]

Vegtrafikkloven gjelder all ferdsel med motorvogn, og all annen ferdsel på veg eller annet område med motorvogntrafikk, jf § 1. Svaret er med andre ord ja: Fartsgrensene (som strengt tatt bare gjelder på veien) gjelder også løping, skigåing m.m.

[krikkert]

Nei. Vegtrafikklovens bestemmelser om fart gjelder kun "kjøring" og "fører av kjøretøy":

 

§ 6. Fartsregler.

Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.

Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t. Departementet kan delegere til regionvegkontoret, politiet eller kommunen å avgjøre om et område skal regnes som tettbygd strøk etter denne lov, og kan fastsette grensene for det tettbygde strøk.

Fra trafikkreglene, pgf 2:

 

2. Reglene om trafikk med kjøretøy gjelder så langt de passer også for rytter og for den som fører ride-, laste- eller trekkdyr eller fører eller driver husdyr.

3. Som gående regnes også den som

a) går på ski eller rulleski,
b) fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke,
c) Leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.

 

Fotgjenger er åpenbart ikke kjørende eller kjøretøy. Men fotgjenger som beveger seg raskere enn fartsgrensen kan etter en konkret vurdering dømmes etter overtredelse av pgf 3.

 

 

Enhver er etter vegtrafikkloven pgf 5 pliktig til å rette seg etter skiltanvisninger, også gående. Men skilt 362 Fartsgrense forbyr kun "kjøring med høyere fart enn angitt antall km/t". Fotgjengere 'kjører' ikke.

Endret 5. september 2013 av krikkert

[Herr Brun]

Takk for korreksjonen krikkert!

[NgZ]

Jeg tror krikkert har alt for god tid foran en maskin med lovdatatilgang. Eller så er det noe særdeles (imponerende) uvanlig med hodet hans.

[AnonymDiskusjon]

Dere kan for eksempel avtale at du skal ha ordinær forkjøpsrett også mot nær familie. Det har man vanligvis ikke. Eller så kan du, dersom du har mulighet og mor vil, kjøpe henne ut allerede i dag mot at hun får en livsvarig, ikke-overdragelig bruksrett. Det er vel de to enkleste måtene å sikre deg mot at du blir sittende i sameie med andre enn din mor. Nøyaktig hva bruksretten skal verdsettes til er jeg usikker på, men avhengig av alderen bør prisen være betydelig lavere enn markedspris uten bruksretten, uten at den blir så lav at andre føler seg forfordelt (og det utløser arveavgift).

 

Å forberede seg på at forholdet med mor surner er litt verre, men det kan jo være en idé å i samme slengen som det over formalisere dagens utgiftsfordeling.

 

Kan jeg avtale det da?

 

 

 

Begrensninger i forkjøpsretten

Forkjøpsretten kan ikke gjøres gjeldende overfor en sameiers nærstående. Som nærstående regnes ektefelle, livsarving (avkom i rett nedstigende linje) og andre husstandsmedlemmer som i de to siste år sammenhengende har tilhørt sameierens husstand.

 

Reglene om begrensninger i forkjøpsretten kan ikke fravikes ved avtale.

 

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=1&FagKey=22

 

Hytten er en rimelig og grei hytte, med lav markedspris. (Vi kjøpte den for 450k, banken vurderte markedspris til 500k.) Jeg ser det som naturlig at det skal gå an å bli enig om dette uten at det blir ubehagelig. Å kjøpe henne ut nå er uaktuelt. Det er jo egentlig hun som ville ha hytte, jeg falt for hytten og plassen og hjalp henne litt på vei med å bestemme seg og gjennomføre det + tok store deler av støyten når det ble konflikt imellom hun og pappa på grunn av hytten.

 

Jeg tenker litt langsiktig, og samtidig så burde det jo egentlig være en ikke-sak. Hun hadde ikke vært hytteeier nå om jeg ikke hadde stilt opp. Det burde være en selvfølge at vi kan avtale at jeg får kjøpt henne ut når det blir aktuelt en gang langt inn i framtiden.

 

Anonymous poster hash: f33b9...138

[Herr Brun]

Jeg skriver mye rart her for tiden, tydeligvis. Beklager det. Jeg tenkte også at det var en selvfølge at man kunne avtale det, men loven er jo klar nok.

 

Jeg ser ingen annen mulighet enn ovennevnte da. Så lenge hun ønsker å overdra sin ideelle halvpart til noen av søsknene dine er det ikke stort du får gjort.

Endret 6. september 2013 av Herr Brun

[fruktsmak]

Min mor døde for noen mnd siden. Der har vært holdt offentlig skifte, det var en del gjeld i boet, intet av verdi.

 

Men, min mor hadde en gammel bil, og det var registrert 3 forskjellige heftelser (pant) i den. Lånet på bil er slettet og pant fjernet av panthaver.

 

Men det er fortsatt 2 heftelser i bilen, som gjelder noe kreditt-kort gjeld. Pantet overstiger langt bilens verdi.

 

Spørsmålet blir da om jeg kan kreve dette slettet, pga dødsfallet og skiftet som er foretatt. Jeg vil så gjerne beholde denne bilen på grunn av gode minner.

 

På forhånd takk for svar!

 

 

Fruktsmak

[Mannen med ljåen]

Hvis du blir uskyldig dømt til en langvarig fengselstraff, hva er straffen for å bryte seg ut?

Kan du straffes for skadeverk som som du måtte påførte fengselet for å komme ut, selv om du blir frikjent for den opprinnelige dommen?

Endret 17. september 2013 av Mannen med ljåen

[1245112654122755325882462]

Hvis du blir uskyldig dømt til en langvarig fengselstraff, hva er straffen for å bryte seg ut?

Kan du straffes for skadeverk som som du måtte påførte fengselet for å komme ut, selv om du blir frikjent for den opprinnelige dommen?

 

Sett Prison Break nå eller?

 

Så vidt meg bekjent er det ikke så veldig lenge siden det ble straffbart å rømme i fra fengsel og sånn jeg forstår det så blir soningsperioden nullstilt.

 

Alså viss du soner en dom på 10 år og rømmer etter 6, så må du sitte 10 år igjen.

 

Jeg mener det var Tyskland som sier at det er lov å prøve rømme i fra Fengsel fordi at det er en del av menneskets natur å søke til frihet, dette kan dog finne på å ikke stemme og bare være en spøk.

[krikkert]

Hvis du blir uskyldig dømt til en langvarig fengselstraff, hva er straffen for å bryte seg ut?

Kan du straffes for skadeverk som som du måtte påførte fengselet for å komme ut, selv om du blir frikjent for den opprinnelige dommen?

 

Straffen for å bryte seg ut er den samme som for alle andre. Er du blitt fengslet etter lov og dom er du ikke i noen annen rettslig situasjon før du blir frikjent etter gjenopptakelse/anke enn en person som ikke blir frikjent.

 

Så vidt meg bekjent er det ikke så veldig lenge siden det ble straffbart å rømme i fra fengsel og sånn jeg forstår det så blir soningsperioden nullstilt.

 

Alså viss du soner en dom på 10 år og rømmer etter 6, så må du sitte 10 år igjen.

 

Dette er en urban myte. Sonet tid er sonet tid, uavhengig av om du rømmer eller blir løslatt.

[nicho_meg]

 

Straffen for å bryte seg ut er den samme som for alle andre. Er du blitt fengslet etter lov og dom er du ikke i noen annen rettslig situasjon før du blir frikjent etter gjenopptakelse/anke enn en person som ikke blir frikjent.

Tiden som er sonet skal vel uansett trekkes fra? Så det blir vel ganske redusert straff for å bryte seg ut?

Er en episode i Castle der Castle blir buret inne, frykter for livet og rømmer fra arresten. Det ender opp med at han får beskjed om at han kan forhandle seg ned til "Time served." (I denne saken så hadde jo Castle nødvergeretten i tillegg) Mulig det er dette Mannen med ljåen hadde i tankene?