Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Nei, ikke ut over straffebestemmelser mot drap og annen generell sosial kontroll. Transplantasjonsloven pgf 3 kan være et lite hinder - hvis det er mistanke om drap skal transplantasjon ikke skje hvis transplantasjonen kan få betydning for resultatet av en rettsmedisinsk obduksjon.

[NgZ]

Nå skal det nevnes at det er relativt vanskelig å drepe noen på den måten at de egner seg som organdonor. Du skal helst gjøre dem hjernedøde uten at de faktisk dør med en gang. Ellers er sjansene for at de rekker å hente ut organer plutselig ganske liten. Med mindre du allerede ligger på sykehus når de dreper deg.

 

red: Poenget var altså at du neppe trenger å bekymre deg for mye.

Endret 24. mai 2013 av NgZ

[Isbilen]

Kan et sameie vedta innendørs røykeforbud?

[NgZ]

Tja, usikker men det kan kanskje tenkes at det kan gjøres dersom biligmassen er dårlig oppført og ikke tett nok, og røyklukt siver inn til andre leiligheter. Røyking inne kan jo da ansees for å være i strid med

§ 19. 2. ledd:

Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere.

 

Om røyking er et komnkret problem for en eller flere enheter vil jeg anta at dette er innenfor det generalforsamlingen har myndighet til å vedtektsfeste regler mot. Røyklukt er jo tross alt veldig sjenerende for de de fleste ikke-røykere å få inn i sitt eget hjem.

 

Men jeg kjenner ikke så godt til sameierett.

Endret 24. mai 2013 av NgZ

[Isbilen]

Grunnet felles ventilasjon kjenner jeg godt når naboen røyker, noe han gjør ofte. Det er ikke nok til at det setter seg i kåken eller er til særlig plage for meg (er jo selv festrøyker), men jeg ser for meg at det vil kunne senke verdien hvis det skjer under visning. Alle leilighetene i bygget har godt med verandaer og balkonger, så det er ikke noe problem å holde røykingen utendørs.

[FrihetensRegn]

Kan alle få lov til å ha innsyn i alle saker som behandles/tas opp i eller blir søkt om å tas opp i jordskifterettssalene?

[krikkert]

Jordskifteretten er en domstol, og reglene i offentleglova gjelder derfor ikke. Domstollovens regler om møteoffentlighet gjelder, men tvisteloven kapittel 14 om innsyn er ikke gjort gjeldende (jordskiftelova viser bare til reglene om føring av rettsbok i tvisteloven kapittel 13 II og 14). Jeg antar dog at EMKs prinsipp om offentlighet i rettergangen i praksis vil føre til at tvistelovens bestemmelser om innsyn anvendes analogisk.

 

Se tvisteloven kapittel 14.

[Strekene]

hvor lang tid tar det fra man er blitt anmeldt til det blir rettsak (dersom det skulle bli rettsak) ?

hva er max tiden de kan bruke?

og hva er vanlig tid?

[master air]

Jeg har et lite spørsmål vedrørende forvaltningsrett og erstatningsrett.

 

Si at en med religiøs overbevisning er i mot blodtilførsel jf. pasientrettighetsloven § 4-9 er i en trafikkulykke og trenger blodtilførsel for å overleve og det ikke er tid til å finne ut om vedkommende er medlem av f.eks. jehovas vitner. Vil vedkommende kunne kreve erstatning i ettertid, eller vil konkludent samtykke medføre at vedkommende ikke kan få erstatning.

[krikkert]

hvor lang tid tar det fra man er blitt anmeldt til det blir rettsak (dersom det skulle bli rettsak) ?

hva er max tiden de kan bruke?

og hva er vanlig tid?

 

Det varierer etter sakens kompleksitet. Det finnes ingen "maks tid" unntatt straffelovens foreldelsesfrister som varierer etter strafferamme.

 

Si at en med religiøs overbevisning er i mot blodtilførsel jf. pasientrettighetsloven § 4-9 er i en trafikkulykke og trenger blodtilførsel for å overleve og det ikke er tid til å finne ut om vedkommende er medlem av f.eks. jehovas vitner. Vil vedkommende kunne kreve erstatning i ettertid, eller vil konkludent samtykke medføre at vedkommende ikke kan få erstatning.

 

Konkludent samtykke er ikke relevant fordi det forutsetter en dispositiv handling eller unnlatelse fra den berettigede. Det vil vanligvis ikke være holdepunkter for noen slik dispositiv handling.

 

Regelen i pasient- og brukerrettighetsloven pgf 4-9 er en regel om rett til å nekte, og er et unntak fra bistandsplikten i helsepersonelloven pgf 7. For at regelen i 4-9 skal komme til anvendelse må pasienten ha gitt et dispositivt uttrykk for nektelse. At det er kjent at pasienten er medlem i JV er ikke nok, pasienten må spesifikt nekte å motta blod eller blodprodukter.

 

Det vil vanligvis ikke komme må tale med ordinær erstatning - pasienten har vanskelig lidt noe økonomisk tap. Oppreisning kan ikke kreves etter pasientskadeloven, og forutsetter etter skadeserstatningsloven pgf 3-5 grov uaktsomhet. Dette kan vanskelig sies å være til stede i en nødsituasjon der helsepersonelloven pålegger helsepersonellet en handleplikt. I tillegg kommer læren om uanmodet nødhjelp - negotiorum gestio - inn i bildet som et moment.

 

Så nei, jeg tror ikke vedkommende vil kunne få erstatning, men det har ingenting med konkludent samtykke å gjøre.

[master air]

Du har helt rett, hang meg bare opp i en foreleser som sa at det var konkludent samtykke hvis man utfører første/nødhjelp på en ubevisst person og du samtidig velger å f.eks. spjelke brukne ben selv om det ikke er nødvendig å gjøre der og da, siden det kan vente med til vedkommende er bevisst.

 

Vedrørende erstatning er jeg klar over at pasienten ikke har lidt noe økonomisk tap, var mer siktet til eventuell ménerstating. Hvis vi holder oss til Jehovas Vitner mener jo de at de ikke kommer til himmelen hvis du får blod, de vil nok hevde at de da har lidd et tap ved blodoverføring. Men jussen åpner kanskje ikke for det siden den bryr seg om livet her, og ikke et eventuelt etterfølgende liv.

[krikkert]

Mènerstatning vil heller ikke komme på tale, siden pasienten ikke lider noe mèn (definert som varig skade av medisinsk art) av en blodoverføring i seg selv. Mènerstatning skal kompensere for ikke-økonomisk skade som får betydning for den personlige livsutfoldelse, jfr. skadeserstatningsloven pgf 3-2.

 

Jeg tror du tenker på oppreisning.

[master air]

Du har nok rett (igjen), hjernen min har kortsluttet.

Nå vet ikke jeg hvordan religiøse tenker, men jeg har på følelsen om jeg hadde gått rundt og ment at meningen med livet var å komme til himmelen og den muligheten hadde forsvunnet pga blodtilførsel som jeg ikke kunne gjort noe med, tror jeg at det hadde hatt en del å si for min personlige livsutfoldelse videre.

Når det er sagt, så ville jeg nok søkt om oppreisning og ikke ménerstatning ja, hadde bare glemt begrepet oppreisning da jeg begynte med denne tankegangen.

[NgZ]

om jeg hadde gått rundt og ment at meningen med livet var å komme til himmelen og den muligheten hadde forsvunnet pga blodtilførsel som jeg ikke kunne gjort noe med, tror jeg at det hadde hatt en del å si for min personlige livsutfoldelse videre.

I et slikt tilfelle kunne man droppet ut av Jehovas vitner siden man ikke kom til himmelen uansett, og levd et morsomt, innholdsrikt og oppegående liv i stedet.

[1245112654122755325882462]

http://e24.no/naeringsliv/fjord-line-reagerer-paa-kameratslig-e-post-til-sandefjord-ordfoereren/20384213

 

 

Ramlet over den saken her på VG, er dette noe dere som jurister faktisk reagerer på?

[krikkert]

Nei.

[1245112654122755325882462]

Good, er jo rein galskap at det skal skrives et lengre innlegg i landets største avis fordi noen var høflige i en E-post.

[DexterMorgan]

Prøver meg her, jeg.

 

Jeg og tre kompiser skal leie en del av en enebolig i Trondheim til høsten. Vi har fått en slik standardlefse fra forbrukerrådet, med en tidsbestemt avtale hvor: "Avtalen kan ikke sies opp av noen av partene i den avtalte leieperioden". Den avtalte leieperioden er fra 01/08/13 til 31/7/14. Det er en som er litt redd for å signere kontrakten, fordi han ikke vet helt enda om han kommer inn. Vet ikke helt hvor glad huseier blir hvis en skal vente med å signere til 19 juli. Spørsmålet er: kan vi si opp kontrakten før leieperioden begynner? Det står jo strengt talt bare "i den avtalte leieperioden". Så hvis han finner ut av at han ikke kom inn den 19 juli, kan han si opp kontrakten da?

Endret 22. juni 2013 av DexterMorgan

[Fersk utleier]

Har et (litt detaljert) spørsmål knyttet til at vi vil kaste ut leietaker hos oss som har misligholdt kontrakten. Vi har hevet kontrakten og skal sende en begjæring til tingretten om tvangsfravikelse. Spørsmålet er hva vi kan kreve leieboer for av saksomkostninger (dvs. hva skal vi fylle ut på skjemaet?). Det koster 2,1 rettsgebyr å sende begjæringen, så dette regner vi med vi uansett kan skrive opp på skjemaet. Dersom det blir tvangsfravikelse, vil det koste 2 rettsgebyr, men kan vi kreve dette på forhånd da det jo er mulig at leieboer flytter ut før namsmannen setter i gang en tvangsfravikelse? Men hvis vi ikke krever det på forhånd, kan vi da tape muligheten til å kreve det senere? Kan vi også kreve godtgjørelse for skriving av begjæring? Har sett i andre sammenhenger at man kan kreve ett grunnbeløp uten dokumentasjon, kan vi gjøre det her? Er det andre ting som vi bør tenke på?

[krikkert]

Den som fremsetter en begjæring plikter å dekke omkostningene forbundet med begjæringen, jfr. rettsgebyrloven pgf 2. Dette skal som regel betales på forskudd, men gebyr etter pgf 14 (tvangsfullbyrdelse) kreves inn etterskuddsvis.

 

Du kan kreve at saksøkte idømmes alle saksomkostninger, uavhengig av når de måtte oppstå - både gebyret for tvangsbegjæring og -gjennomføring. Namsmannen vil ikke innkreve - eller idømme - kostnader som ikke er oppstått (f.eks. fordi leietaker flytter før tvangsutkastelse). Krav på at namsmannen idømmer saksomkostninger har man ikke etter at saken er fullført f.eks. ved gjennomføring av utkastelse. Da må saken i så fall tas inn for forliksrådet som erstatningssak.

 

Generelt sett kan man ikke kreve dekning for saksomkostninger for kostnader man ikke har hatt. At man selv har måttet skrive en begjæring om tvangsfravikelse er ikke en kostnad (men det er det hvis du har betalt noen for å gjøre det).