Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Det jeg lurer på er om man har lov til å representere seg selv eller føre sin egen sak i en rettsak her i Norge eventuelt med en advokat tilstede du kan spørre til råds hvis man er i tvil?

 

Du har lov til å opptre på egne vegne i en rettssak. Tvisteloven pgf 3-2 fastslår at retten kan pålegge deg å ha advokat dersom du ikke klarer å fremstille saken forståelig (gjelder særlig i de høyere domstoler hvor argumentasjonen blir mer spisset), og gruppesøksmål må alltid være representert av advokat.

 

Hvis du skal representere deg selv får retten en viss veiledningsplikt overfor deg hvis du har behov for det.

 

Du kan ha med en rettslig medhjelper (som må fylle vilkårene for å være prosessfullmektig, altså kan det være en advokat). Hvorvidt det er hensiktsmessig er en annen sak.

[frevild]

Den som representerer seg selv har en idiot til klient. Trøsten får være at klienten også har en idiot til advokat..

 

Gangen i en rettssak er slett ikke intuitiv, og jeg har sett et par grelle eksempler på hvor man har falt helt igjennom fordi man ikke kjenner til rettergangsreglene. (Eller de reglene som gjelder selve saken, for den del).

 

Hvis du først skal ha advokat til stede, er det jo adskillig bedre å la advokaten ta styringen. Noe annet er som å dra til tannlegen, men gripe boret selv og la tannlegen sitte og kikke på. Advokaten kan også forberede saken din slik at du har best sjanser til å vinne frem.

[Mozkil]

Ikke heng meg om dette er feil tråd

 

For noen år tilbake (3 1/2 ca) ble jeg busted for noe hærverk av mindre karakter (buffa ei postkasse, ung og dum..). Politiet ble innblandet, men saken ble løst i Konfliktrådet, altså ingen bot/annen straff fra Politiets side.

 

Husker ikke nå hva som ble sagt, men er det sannsynlig at saken ligger på rullebladet mitt, og f.eks. kan hindre for innreise i USA? Har lest noe om at det finns flere typer rulleblad?

[Lightbulb]

Nei, så framt avtalen fra Konfliktrådet ble innfridd, og du ikke senere har begått nye lovbrudd, vil ikke denne saken være synlig på rullebladet ditt.

[krikkert]

Overføring til konfliktråd er en konstatering av at du er skyldig, noe som innebærer at du er pliktig til å opplyse om dette i en visumsøknad til USA. Da du per definisjon er skyld i en straffbar handling og har fått en reaksjon for denne kan du ikke reise visumfritt, men må søke visum.

 

Lettere skadeverk er imidlertid ikke en sak av en slik art som skaper problemer for å få visum, det er vanligvis ikke en "crime of moral turptitude" med mindre det er snakk om alvorlig eller forsettlig skadeverk. Department of State har en liste, og Wikipedia har vært så vennlige å legge den opp i et lettlest format.

 

Overføring til konfliktråd skal ikke fremkomme av en ordinær politiattest, men Justisdepartementet har instruert Politidirektoratet og politidistriktene om at overføring til konfliktråd skal vises på en uttømmende politiattest i (minst) to år fra godkjent avtale, avhengig av hva som skjer senere.

[Mozkil]

Ser du nevner uttømmende rulleblad. Vil det si at saken blir borte for alt og alle etter en viss tid?

[krikkert]

Nåja. Saken vil ikke bli borte "for alt og alle" - den vil fortsatt eksistere i politiets registre. Men den vil forsvinne for de aller, aller fleste praktiske situasjoner du kan komme opp i.

[NgZ]

Hvis du kjenner til det praktiske krikkert - hvilke muligheter he merikanske immigrasjonsmyndighete (eller politi) til å å innsyn i rullebladet ditt? Får de se det i det hele tatt - forutsatt atdu ikke har blitt pågrepet der borte for noe kriminelt?

[krikkert]

Amerikanske sikkerhetsmyndigheter kan få oversendt norsk rulleblad på lik linje med norske sikkerhetsmyndigheter, jfr. forskrift om personellsikkerhet pgf 3-6.

 

Såvidt jeg vet kreves det imidlertid ditt samtykke for at amerikanske immigrasjonsmyndigheter eller andre politimyndigheter skal få tilgang til ditt norske rulleblad. Politiregisterloven pgf 22 vil, når denne trer i kraft, regulere dette nærmere. Per i dag reguleres dette av strafferegistreringsforskriften pgf 12, som krever medvirkning fra den enkelte.

 

Hvordan regelverket fungerer i praksis vet jeg ikke.

[NgZ]

Samtykkebiten er vel ikke vanskelig - samtykker du ikke, blir det i hvert fall første fly tilbake.

Endret 7. september 2012 av NgZ

[OJ Doe]

Ref: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1459339

 

Her har en part oppgitt opplysninger man har all grunn til å tro at denne parten vet at er feil. Har forsøkt å finne en lov som sier noe om dette, er det noen som kan peke i rett retning? Lette i straffelovens 26. kapittel, men det var ikke direkte relevant.

[krikkert]

Straffelovens kapittel 15 rammer falsk forklaring for retten, kapittel 16 rammer det å gi falske opplysninger til domstolene eller påtalemyndigheten for å få noen dømt for et straffbart forhold. Det kan også rammes av kapittel 18 om dokumentforfalskning.

 

Hvis en person oppgir feilaktige opplysninger i den hensikt å oppnå økonomisk gevinst snakker man fort om bedrageri, straffeloven pgf 270.

[Isbilen]

Jeg har nettopp flyttet inn i et nytt sameie (leier kåken av min søster og svoger), og her gjelder en del antikvariske ordensregler, blant annet kan man ikke lufte sengetøy over kanten på verandaen da dette skal være til sjenanse (dette er ikke akkurat Beverly Hills, men det har vel bodd, og bor, et par Hyacinth Bucket-er her). Dette har jeg ingen planer om å etterkomme, men jeg lurer på om det er noen tekst som regulerer hva ordensregler kan omfatte (rimelighetens grenser), som jeg kan slå i bordet med. Fant noe om borettslag, men dette er snakk om selveierleiligheter.

Min søster spurte styrelederen om grunnlaget for denne regelen, men ble bare møtt med et "vi kan da ikke bare forandre reglene hele tiden"-svar.

 

EDIT: La meg for ordens skyld legge til at dette er den eneste praktiske muligheten noen har til å få luftet sengetøyet, og at hver leilighet har egen veranda, slik at det ikke går utover noe bruk av fellesareal.

Endret 22. oktober 2012 av Isbilen

[krikkert]

For seksjonerte sameier gjelder reglene i eierseksjonsloven pgf 19 sjette ledd:

 

Sameiermøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Selv om det er vedtatt forbud mot dyrehold i seksjonssameiet, kan bruker av seksjonen holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen.

 

Den materielle kompetansebegrensningen ligger i begrepet "vanlige ordensregler".

 

Først og fremst må det være snakk om en ordensregel, altså en regel som regulerer bruken av enheten med det formål å forhindre plage eller sjenanse for andre naboer eller skade på den øvrige eiendommen. Estetikk er relevant i så måte.

 

Dernest må regelen være "vanlig". I den tilsvarende bestemmelsen i husleieloven er dette tolket som at ordensreglene ikke må være urimelige. I rettssaker er temaet ofte behandlet somen avveining mellom kollektivets og den enkeltes interesser, og om det er en fornuftig balanse mellom den fordel fellesskapet oppnår og den ulempe den enkelte må tåle.

[Isbilen]

Nettopp. Jeg kan se for meg at regelen stammer fra en tid hvor man ikke visste så mye om midd og allergi og sånt som man gjør nå. I dag vil jeg derimot mene at naboene må tåle at den visuelle helheten blir brutt i noen timer annenhver uke (med værforbehold) mot at jeg får luftet sengetøyet.

 

At det ikke er lov å grille på verandaen kan jeg derimot finne meg i, om enn noe motvillig.

 

Jeg trodde forresten ikke et sameie av selveiere kunne nedlegge forbud mot dyrehold.

Endret 22. oktober 2012 av Isbilen

[krikkert]

De kan det - og det er svært ofte gjort.

[NgZ]

Men det ha jo blitt rimelig utvannet i praksis. "Gode grunner" er vel stort sett at man hadde dyr fra før, eller at man blir glad og lykkelig av dyret man har skaffet seg, og plage og sjenanse ser jo ut til å ligge på samme vurderingsnorm som ellers - det er greit at naboene hører dem, men ikke at de uler hele tiden.

Endret 22. oktober 2012 av NgZ

[krikkert]

Lista for "gode grunner" ligger ikke særlig høyt etter Emmeline-dommen, nei, i alle fall ikke der det er et innedyr det er snakk om.

[Isbilen]

Leiligheten jeg bor i nå ble kjøpt av min søster og svoger, og først etter at de flyttet inn med bikkja, fikk de høre av styrelederen i sameiet at det egentlig ikke var lov. Det ble ikke noe særlig bråk ut av det annet enn passiv-aggressive kommentarer. Hunden fikk også flytte inn, men jeg trodde det var mest fordi det var en ugyldig regel, at har man kjøpt en selveier, bestemmer man det selv.

[NgZ]

Er det noen her som har innspill til hvor langt "vedlikehold"skravet i husleielovens i § 5-3 2. ledd strekkes i raksis når det gjelder elektriske kontakter og brytere?

 

Dette er jo normalt ikke prdukter som trenger "vedlikehold". Sånn stt stusser jeg på at formuleringen i det hele tatt er valgt. Det er ingenting som skal gjøres med dem, ingenting som i det hele tak KAN gjøres med dem for å forlenge levetiden eller "ta vare på dem", og om de ikke virker, må elektrikeren inn i bildet og bytte kontakten eller remontere dem/etterstramme e.l. Ledninger i korrekt monterte stikkontakter ller brytere blir ikke løse av bruk, og i hovedsak er det kun installasjonsfeil/slurv eller tretthetsbrudd i plastikk som kan tenkes som realistiske årsaker til feil ved en bryter.

 

Det eneste jeg dermed kan finne på å tolke inn under et vedlikeholdsbegrep på stående fot, er f.eks. å skifte sikringer som det er lagt opp til at brukeren selv skal kunne skifte. Disse finnes i en del dimmere, armaturer og lamper.

 

I hvilken grad kan egentlig leietaker forventes å skulle dekke kostnader til eketriker hvis f.eks. en bryter eller stikkontakt må byttes fordi den ikke lenger fungerer? Om dette skyldes en løs ledning er jo dette i utgangsunktet både en feil ved det elektriske anlegget og en brannfare som huseier normalt skulle være ansvarlig for å ubedre.

Endret 8. november 2012 av NgZ