Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Simen1]

Hvor ligger krysningspunktet mellom norsk og andre lands jurisdiksjon på f.eks internett og via varer, tjenester, kontrakter osv? Kan noen personer, selskaper eller offentlig etat, tvinge en norsk statsborger i Norge til å følge et annet lands lov i Norge? Hvem avgjør i så fall hvilken jurisdiksjon som gjelder hvis disse strider mot norsk lov?

Litt mer spesifikt: Det gjelder arbeidstakerrettigheter, men den prinsippielle diskusjonen er også aktuell for forbrukerrettigheter, ytringsfrihet og personvern.

[X10anT]

 

Simen1 skrev (2 timer siden):

Litt mer spesifikt: Det gjelder arbeidstakerrettigheter

Dette var ikke særlig spesifikt, du bør klare bedre. Alt avhenger selvfølgelig av den norske borgerens aktivitet i det aktuelle landet. Dersom du tilbyr tjenester, varer eller er i interaksjon med at annet land så er det ikke umulig at du samtidig må forholde deg til dette landets lover og regler. Legger du forresten til grunn at internett ligger i Norge?

Endret 6. november av X10anT

[Herr Brun]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Hvor ligger krysningspunktet mellom norsk og andre lands jurisdiksjon på f.eks internett og via varer, tjenester, kontrakter osv? Kan noen personer, selskaper eller offentlig etat, tvinge en norsk statsborger i Norge til å følge et annet lands lov i Norge? Hvem avgjør i så fall hvilken jurisdiksjon som gjelder hvis disse strider mot norsk lov?

Litt mer spesifikt: Det gjelder arbeidstakerrettigheter, men den prinsippielle diskusjonen er også aktuell for forbrukerrettigheter, ytringsfrihet og personvern.

Det spørsmålet kan vanskelig besvares generelt. Selv «arbeidstakerrettigheter» er litt vagt uten at du forklarer mer om hvor det arbeides og for hvem. Men arbeidsmiljøloven gjelder i utgangspunktet når arbeidsplassen er på norsk territorium. Så er det noen unntak fra dette, både for norsk sokkel, for utsendte arbeidstakere mv.

Når det gjelder andre områder så må spørsmålet stort sett avgjøres konkret. Og du må skille mellom «hvilken lov regulerer forholdet» og «kan Norge håndheve loven overfor lovbryteren». 

[Simen1]

X10anT skrev (42 minutter siden):

Dette var ikke særlig spesifikt, du bør klare bedre. Alt avhenger selvfølgelig av den norske borgerens aktivitet i det aktuelle landet. Dersom du tilbyr tjenester, varer eller er i interaksjon med at annet land så er det ikke umulig at du samtidig må forholde deg til dette landets lover og regler. Legger du forresten til grunn at internett ligger i Norge?

Dette gjelder ikke meg men en annen arbeidstaker med norsk pass, norsk arbeidsgiver med norsk org.nr, norsk arbeidskontrakt, selskapet jobber på juridisk norsk kontrakt for et annet selskap som igjen har juridisk norsk kontrakt med et halvstatlig helnorsk selskap. Arbeisstedet er 100% norsk og det er ingen utenlandsreising i jobben. Som alt annet i Norge så har sikkert både møbler, ting, programvare og nettjenester som bedriftene bruker blitt importert, men dette er egentlig ikke så relevant til problemstillingen. Kan den norske arbeidsgiveren pålegge den norske arbeidstakeren som jobber i Norge å følge andre lands lover? "Vi krever at du følger lovene i land X, Y og Z" uten noen åpenbar grunn.

Jeg fikk spørsmålet av en meget frustrert yrkeskollega som ble pålagt å følge svensk lov bare fordi arbeidsgiveren hans hadde bestemt at de skulle bruke et eller annet svensk HR/internkontroll/personal-system eller noe sånt. Arbeidsgiver har kanskje bare stukket hodet i jorda og sagt "okidoki" når de så et fancy GUI uten å nødvnedigvis tenke over hva de har sagt ja til på vegne av sine ansatte.

Jeg synes det var et interessant problem og kunne ikke svare, men drodlet litt rundt det. For min del så synes jeg det er ennå mer interessant hva det betyr for ytringsfrihet og personvern og forbrukerrettigheter.

For jeg antar at man ikke kan ha to lands lover gjeldende samtidig for samme situasjon og sted? Hvem skal liksom da bestemme hvilken jurisdiksjon som skal gjelde? Angående forbrukerrettigheter som reklame rettet mot barn, reklamasjonsrettigheter og nettgambling så er jo grensene på nett rimelig klare, men når man f.eks laster ned apper eller bruker nettjenester/SoMe så skriver man jo ofte under på at man følger jurisdiksjonen i et annet land. Er ikke det en slags form for juridisk annektering av nordmenn og vår gjøren og laden?

Kan Norge ta seg til rette i utlandet med spisse albuer og hevde at andre lands borgere må følge norsk lov?

Endret 6. november av Simen1

[krikkert]

Spørsmålet om den norske arbeidsgiveren kan pålegge den norske arbeidstakeren å følge andre lands lover er ikke et spørsmål om krysningspunkt mellom norsk rett og andre lands rett i det hele tatt. Det er et spørsmål om norsk avtalerett og arbeidsrett åpner for å gi et slikt pålegg. 

[Gjest 9ddd4...fa2]

Har fått tilbud om ny jobb men arbeidsgiver klarer ikke å ha klar kontrakten før neste uke (ny måned, ergo lengre tid før jeg kan begynne). Har kun fått vite lønn og oppstartsdato (som er hvis jeg sier opp nåværende jobb i november…). Det er en seriøs bedrift men jeg skulle jo gjerne sett over litt mer info. Er dette godt nok?

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

[Simen1]

Du vet ikke nødvendigvis hva som foregår bak fasaden hos det selskapet du skal starte i. Ikke si opp jobben før du har signert kontrakt. Vær ryddig og minn de på at du har x mnd oppsigelse gjeldende fra utgangen av måneden du sier opp, så du vil ikke nødvendigvis kunne starte på angitt dato hvis du ikke får signert i løpet av november. Minn de gjerne også på at lørdag 30. er siste dag i november.

Forbered oppsigelsen så du bare trenger å trykke "send" hvis du får signert i siste liten. Sjekk eposten din i mårra kl 23.50.

[Gjest 9ddd4...fa2]

Dem har sagt jeg ikke får den før mandag… Jeg synes det er leit at de sier jeg skal begynne i januar selv om, som tilsier at jeg skal si opp uten kontrakt.

Hva hvis jeg ikke liker vilkårene i arbeidskontrakten? Syns det er ubehagelig…

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

[KoKo_]

Dukket opp en problemstilling med tanke på salg av bolig, jeg har ikke alle detaljer, men problemstillingen er om et hus bygget for 40 år siden av dagens eier.

Huset har for høy kjeller (30-40 cm?) enn det som ble søkt om (av ukjent årsak). Tror ikke huset er for høyt (heller for dypt).

Hva er sannsynlig konsekvens for dette når man begynner å prøve å fikse opp i dette før et salg?

[Simen1]

@Gjest 9ddd4...fa2 Hvis arbeidsgiver ikke skjønner ditt behov for trygghet så ville jeg tatt det som en varsellampe om flere ubehageligheter under en så ignorant og respektløs ledelse. Jeg ville tatt det opp med dem. Enten forstår de og justerer seg inn deretter, eller så får du flere varsellamper om at dette ikke er et sted du ønsker å være på sikt. Da er det kanskje like greit å trekke søknaden å lete videre.

Tenk deg at du er på datingmarkedet, kommer over ei nydelig dame og alt ser flott ut på første date. Men så får du stadig flere drypp om at hun er hakke gal. Gir du gass og dropper kondomen, eller tar du et steg tilbake og revurderer det hele?

Fornuftige folk styrer unna dype forpliktelser til potensielt langsiktige store problemer.

Endret 30. november av Simen1

[Simen1]

KoKo_ skrev (24 minutter siden):

Dukket opp en problemstilling med tanke på salg av bolig, jeg har ikke alle detaljer, men problemstillingen er om et hus bygget for 40 år siden av dagens eier.

Huset har for høy kjeller (30-40 cm?) enn det som ble søkt om (av ukjent årsak). Tror ikke huset er for høyt (heller for dypt).

Hva er sannsynlig konsekvens for dette når man begynner å prøve å fikse opp i dette før et salg?

Fra Huseierne:

Sitat

Gir ikke ferdigattest for tiltak omsøkt før 1998

Ved endringen av plan- og bygningsloven i 2015 ble det innført en bestemmelse som gjør at det ikke utstedes ferdigattest for tiltak omsøkt før 1998.

Dersom det ikke foreligger ferdigattest vil det ikke være mulig å få ordnet med ferdigattest, og en eventuell søknad vil avvises av kommunen.

- Bestemmelsen medfører ikke at ulovlig bygde tiltak blir lovlige, bare at saken ikke lengre skal avsluttes med ferdigattest. Ved kjøp av bolig omsøkt før 1998 der det ikke er gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, bør man derfor undersøke ekstra nøye hvorfor slike tillatelser ikke foreligger og om tiltaket er lovlig oppført, avslutter Nordal.

Fra Simonsen Vogt Wiig:

Sitat

Betydningen av manglende ferdigattest

Ved salg av eiendom skal det foreligge ferdigattest fra kommunen. Hva er en ferdigattest, og hva innebærer det at det ikke foreligger ferdigattest?

 

Sitat

Ved kjøp av eiendom der det ikke er gitt ferdigattest for påstående bygg er det viktig å undersøke om det foreligger midlertidig brukstillatelse, slik at bruken av bygget er tillatt. Videre bør det undersøkes hva som evt. gjenstod for å få ferdigattest, og om oppføringen av bygget eller øvrige tiltak er i tråd med gitt tillatelse. Dersom det er større avvik er det å anbefale å kontakte kommunen for veiledning om videre prosess. I et slikt tilfelle kan løsningen være å søke om å få godkjent avvikene og å få ferdigattest på disse arbeidene.

Jeg er interessert i temaet fordi jeg selv bor i en bolig fra samme tidsepoke, uten ferdigattest, men med permanent brukstillatelse. Jeg får aldri ferdigattest både pga endringen i pbl fra 2015.

Et vesentlig avvik fra reguleringsplanen hindret permanent brukstillatelse i noen få år etter byggeåret, til det avviket likevel ble godkjent av kommunen og permanent brukstillatelse gitt.

Endret 30. november av Simen1

[Theo343]

1 hour ago, Guest 9ddd4...fa2 said:

Dem har sagt jeg ikke får den før mandag… Jeg synes det er leit at de sier jeg skal begynne i januar selv om, som tilsier at jeg skal si opp uten kontrakt.

Hva hvis jeg ikke liker vilkårene i arbeidskontrakten? Syns det er ubehagelig…

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

Helt enig med Simen1 her. De kan ikke få i pose og sekk. Hvis du går med på å levere oppsigelse før du har fått lest kontrakt så viser du også at de vil ha overtaket over deg i alle forhandlinger fremover. Det er ingen bra start.

I noen kontrakter henvises også viktige punkter til deres personalhåndbok. Dette er en uryddig praksis all den tid du ikke har tilgang til den før du er ansatt. Krev derfor også å få den faktiske informasjonen inkludert i kontrakten før du signerer. Ikke la deg overkjøre på slikt. Unntaket her er hvis personalhåndbok evt. er underlagt statlige retningslinjer som er offentlig tilgjengelig på internett. Men da skal dette oppgis. Eks. er det noen punkter også der som kan være opp til nåværende ledelse/øverste sjef. Det er useriøst å mene at du skal si opp nåværende jobb før du har satt deg inn i hele kontrakten. Det verste er at denne praksisen kan man finne overalt i norsk arbeidsliv.

I min bok er det mer useriøst jo flere ting som påvirker din arbeidshverdag eller fritid, som kommer som en overaskelse etter man har startet. Det kan være alt fra arbeidstider jul til nyttår, ferieavvikling, ordninger for overtid, flexitid og avspassering, arbeid i reisetid, vaktordninger og pålagt fast overtid. Om man kan pålegges å ha med jobbpc på ferie og fridager. Og mange lignende ting som mange arbeidsgivere gjerne er litt upresise med før kontrakten er signert. Gjør deg selv en tjeneste å få avklaringer på alt og helst alt inkludert i kontrakten før du signerer.

Hvis de likevel står fast på at ulike forhold i ditt arbeidstakerforhold vil kunne være til gjenstand for endringer ved fremtidige oppdateringer av retningslinjer, så skal det også stå spesifikt i kontrakten. Så må du vurdere om det er greit.

Som alle vet er det viktig å stille alle spørsmål underveis før kontrakt. Men ikke alle er like nøye på å svarene skriftlig i kontrakt. Derfor følg alltid opp med "Kan jeg få det skriftlig i kontrakten?".

 

PS.

At de som arbeidsgiver ikke klarer å sende deg kontrakt før månedsskiftet er direkte uprofesjonelt. Dette bør du merke deg.

Endret 30. november av Theo343

[KoKo_]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Fra Huseierne:

Fra Simonsen Vogt Wiig:

 

Jeg er interessert i temaet fordi jeg selv bor i en bolig fra samme tidsepoke, uten ferdigattest, men med permanent brukstillatelse. Jeg får aldri ferdigattest både pga endringen i pbl fra 2015.

Et vesentlig avvik fra reguleringsplanen hindret permanent brukstillatelse i noen få år etter byggeåret, til det avviket likevel ble godkjent av kommunen og permanent brukstillatelse gitt.

Hei, takk for interessante linker. Ble ikke helt klok på hva en eventuell konsekvens kan bli når de riktige instansene får vite om avviket, tror dette er en ukjent mangel på huset som nå først blir relevant ved et salg.  Snakker vi bøter og/eller krav om å utbedre, eller en papirmølle for å få det godkjent med avviket som det er?

Er usikker på om hva som er status, om det finnes ferdigattest eller brukstillatelse nå. Er det relevant for utfallet?

[Simen1]

Huset må ha brukstillatelse for å lovlig kunne boes i, så ja, det vil ha enorm betydning både for deg nå og salget.

Om brukstillatelsen er midlertidig eller permanent er av litt mindre betydning. Midlertidig betyr at noe enten må utbedres eller godkjennes som det er før et salg. Papirmølle er å foretrekke framfor fysiske konstruksjonsendringer. Det trenger ikke være noe voldsomt tidkrevende eller byåkratisk en gang. Kanskje det ordner seg med noen samtaler med byggesakskontoret, 10 000 kr-ish i gebyrer og et par måneders behandlingstid.

Permanent betyr at ting er ok-ish. Det betyr bare at du må opplyse om avviket i prospektet for å unngå å etterspill. Det holder at det står en kort setning med liten skrift på side 20. Det gir kunden ansvaret for å sjekke opp detaljene i det. Det er sånn de fleste prospekt skjuler ubehagelige sannheter og satser på at kjøpere enten er såpass stresset at de ikke får det med seg i flommen av informasjon og budfrister eller ikke forstår rekkevidden av det. Det får neppe noen stor innvirkning på sluttbudet.

Manglende ferdigattest er ingen stor sak. Det er også bare noe du må opplyse om langt ute i prospektet.

Endret 30. november av Simen1

[KoKo_]

Ja, brukstillatelse har den helt sikkert, var mer om det kun var brukstillatelse og ikke ferdigattest.  Er ikke noe usikkerhet rundt huset normalt sett. Har kun dukket opp et "skjelett" fra skapet nå når det skal selges, som må avklares på fornuftig måte før salg.

Huseier er stresset for dette, så jeg nøster bare litt opp i mulige utfall for hva som må gjøres med takhøyden i kjelleren som ikke stemmer med byggesøknaden. Han vil helst fylle kjelleren med noen cm betong, enn å informere andre om feilen     Jeg tenker beste måte å gjøre det på er å høre med kommunen, men før vi eventuelt gjør det, så er det greit å vite om mulige utfall.  

Endret 30. november av KoKo_

[Simen1]

Veldig vanskelig å gi en presis risikoanalyse uten å kjenne saken bedre og uten å være noen ekspert selv. Men, med mange klyper salt så sier magefølelsen meg:

- 80% sannsynlig, kommunen godkjenner avviket, det koster dere 10k i gebyrer og 2 mnd saksbehandling.

- 20% sannsynlig, kommunen pålegger fysiske endringer, det koster dere 10k i gebyrer, 2 mnd saksbehandlig, så en del praktisk arbeid med den tid og kostnader det tar, deretter godkjenning fra kommunen og nye 10k i gebyrer og 2 mnd saksbehandling.

- 10% sannsynlig, wildcard, et utfall jeg ikke har klart å spå.

Sum: ikke 100% med vilje for å understreke at dette er langt fra noen presis analyse.

Endret 30. november av Simen1

[KoKo_]

Takk for det, er ikke ute etter en fasit, kun et utfallsrom med sannsynligheter, slik som du skriver.  Om det er andre som sitter nærmere kontorene som tar slike avgjørelser, så kom gjerne med innspill dere og 👌

[Nimrad]

Aksjesparekonto: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/aksjer-og-verdipapirer/om/aksjesparekonto-ask/

I disse tider med relativt høye renter stusser jeg over reglene for skjermingsfradrag på aksjesparekonto:

Sitat

Skjermingsgrunnlaget settes til den laveste innskuddssaldoen på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år.

Det virker jo svært ugunstig vs ordinær VPS-konto hvor man får full skjerming på alt man eier 31.12.? Er det noen grunn til at det skal være sånn?

[krikkert]

Utgangspunktet er at skjerming gis i tilknytning til en konkret aksje. På ASK gis skjermingsfradraget basert på innestående på konto, noe som vil si at du også får skjermingsfradrag for kontanter som ikke er brukt til å kjøpe aksjer ennå. 

Regelen er slik for at du ikke skal kunne skaffe deg økt skjermingsgrunnlag ved å sette penger på konto 31.12 og ta dem ut igjen 1.1.