Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Reglene for fradrag for tap følger av skatteloven § 6-2 (men i noen tilfeller kan man få fradrag for tap etter hovedregelen om fradrag for kostnader etter skatteloven § 6-1 - det er da et krav at man forsøker å investere i noe som er inntektsbringende, ikke bare låner ut penger): 

Sitat

§ 6-2.Tap
(1) Det gis fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet, etter de nærmere regler og med de begrensninger som følger av kapittel 9.
(2) Det gis også fradrag for annet tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående fordring. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
(3) Skattyter som nevnt i § 2-38 første ledd, gis ikke fradrag for tap på utestående fordring i virksomhet, dersom skyldneren er et selskap som nevnt i § 2-38 annet ledd a og b og selskapene må anses som nærstående. Det samme gjelder for selskap som nevnt i § 10-40, ved fastsettelse av overskudd eller underskudd etter § 10-41. Første og annet punktum gjelder ikke når skattyters eierandel i skyldner er omfattet av § 2-38 tredje ledd a såfremt fordringens skyldner har vært hjemmehørende i lavskatteland i hele fordringens levetid, eller er omfattet av tredje ledd g. Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av dette ledd.

Gevinst og tap på gjeldsbrev (som ikke er mengdegjeldsbrev) og muntlige fordringer er ikke skattepliktig, se skatteloven § 9-2 første ledd bokstav c. Tap er da heller ikke fradragsberettiget, skatteloven § 9-4. 

For å få fradrag for dette tapet må man da fylle vilkårene i § 6-2 annet ledd, som krever at det er snakk om "annet tap i virksomhet" (hvor endelig konstatert tap på utestående fordring er et eksempel på slikt tap). 

Typetilfellet på et slikt tap er kundefordringen som ikke blir betalt. Her vil det være nokså urimelig å ikke tillate fradragsføring, fordi kundefordringen ble jo inntektsført ved salget. Dette er et symmetrihensyn. 

I Norge har man bestemt at det ikke er noen grunn til at tap på fordringer utenfor virksomhet skal subsidieres over skatteseddelen. Gevinst på slike fordringer er aldri skattepliktig (selv om avkastningen av dem - renter - er det), så det er ikke noen symmetrihensyn å snakke om. Derfor blir det i det store og det hele et tap for statskassen, og det er ikke statskassen spesielt interessert i. 

Det at du har tapt penger er som regel skatten din uvedkommende, enten det er Lotto du ikke har vunnet i eller et lån som ikke blir tilbakebetalt. Tenk hvor mange konfliktsky mennesker som hadde blåst en lang marsj i å kreve tilbake lånene sine hvis man hadde fått igjen 22 % av regninga på skatteoppgjøret. 

[Ståle Nordlie]

On 12.8.2024 at 9:53 AM, Nimrad said:

Aftenbladet skriver at de som har lånt ut penger i denne advokatskandalen sannsynligvis ikke får fradrag for tapene. Jeg ble litt sjokkert over det egentlig og skjønte ikke helt argumentasjonen. Er det noen som kan forklare med litt andre ord? 

Jeg kan ikke lese artikkelen, men jeg antar, som andre har påpekt, at man mener det vil være tap på fordringer utenfor virksomhet. I utgangspunktet gir ikke det fradrag, jf. skatteloven § 9-4(1) jf. § 9-3 (1)(c)(1).

Men jeg tror ikke det er opplagt at ofrene ikke får fradrag.

Ett argument kan være at det dreier seg om "mengdegjeldsbrev", jf. unntaket fra unntaket i § 9-3 (1)(c)(1). I så fall får de fradrag. Mengdegjeldsbrev er "omsetningsgjeldsbrev hvorav det utstedes eller registreres mange i sammenheng med lik tekst", jf. HR-2011-2285-A (REC). I REC-saken var 31 obligasjoner utstedt til 3 långivere mengdegjeldsbrev. Høyesterett fremhevet at formålet med reglen var å "avgrense mot enkeltstående obligasjoner". 

Her vil naturligvis detaljene kunne bli viktige - det kan tenkes at advokaten har organisert ting slik at dette argumentet blir håpløst. Eller at bare noen av utlånene involverer mengdegjeldsbrev.

(Litt på siden, men det slår meg at det ikke synes å være så vanskelig å organisere private lån med "mengdegjeldsbrev"... Men kanskje jeg har oversett noe.)

Et annet argument kunne være at det ikke dreier seg om tap på fordring/lån, men snarere et tap som følge av svindel. Og at man dermed kan kreve fradrag etter den generelle regelen i skatteloven § 6-1 (1), ved "kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt". 

I HR-2007-2152-A (DSC) hadde et selskap, DSC, betalt 671 264 kroner til meglere for å kjøpe aksjer. Dette var ikke del av selskapets virksomhet. Det viste seg at DSC var blitt svindlet, og pengene var borte. Høyesterett gav selskapet fradrag etter regelen i § 6-1 (1). "Selskapets formål med forsøket på aksjeerverv var å oppnå en skattepliktig inntekt, og denne kunne ikke oppnås uten at det skjedde en utbetaling fra selskapets side." 

Tilsvarende i advokatsvindel-saken kunne da bli: "[Svindelofferets] formål med forsøket på [å låne ut penger] var å oppnå en skattepliktig inntekt, og denne kunne ikke oppnås uten at det skjedde en utbetaling fra [svindelofferets] side." 

Her forutsetter jeg at det ikke har vært reelle utlån, men rent bedrageri. Det stemmer kanskje ikke.

[Herr Brun]

Hvilken skattepliktig inntekt er det man forsøkte å oppnå? Man forsøkte jo, om dette ikke var mengdegjeldsbrev, å oppnå skattefri inntekt. svindelargumentet holder kun om advokaten pretenderte å formidle mengdegjeldsbrev, og vi står fortsatt igjen med at strukturen her er essensiell. (Og slik saken er beskrevet fremstår det mer plausibelt at det er bilaterale lån/enkle fordringer som er formidlet.)

[krikkert]

Renter på lån er skattepliktig inntekt. 

[Herr Brun]

krikkert skrev (1 time siden):

Renter på lån er skattepliktig inntekt. 

Sant. Mener du man basert på det og DSC-resonnementet kan kreve fradrag for tapt hovedstol hvor det er svindel, men ikke hvor det er et reelt utlån?  

[krikkert]

Utlån er ikke (forsøk på) en investering i en eiendel, som DSC-resonnementet og den senere Samdal-dommen gikk ut på. Utlån av penger er å etablere fordringer. Du forskuddsbetaler ingenting, du forsøker ingenting, formuesobjektet du investerer i oppstår i øyeblikket du låner ut penger. Når en slik fordring går tapt så behandles det som en realisasjon, skatteloven § 9-2 første ledd bokstav f. Såvidt jeg kan se har ingen forsøkt å ta Skatteetatens praksis på det punktet inn for domstolene -- men det kan jo fint hende at noen vil gjøre det i denne saken. 

Selv om det nok er mer fruktbart å argumentere med at beløpene er utlånt i virksomhet, gitt størrelsen...

[Gjest 9ddd4...fa2]

Føler meg trakkasert av sjefen på jobb.

Nesten daglig sender meg e-post der sjefen skriver lignende: «hva er dette for noe», «her trenger jeg en forklaring». 

Hin dagen eksploderte sjefen. Nærmest løp inn på kontoret mitt og sto i døråpningen og sa lignende: «hva holder du på med? Dette er pinlig for bedriften». Det var ingenting som var galt, men det er veldig vanlig at sjefen reagerer på ting uten å sette seg inn i saken først. Hvis noen sier til hun: «*navn* skulle gjort dette istedenfor det» så kommer sjefen inn helt uten kontekst og spør «hvorfor gjorde du det foran dette, det er helt feil, har du kontroll.»

Kollega tok meg heldigvis i forsvar og fortalte sjefen hva som var greien. Så sa sjefen til meg: «det er lov å bruke hodet».

De andre kollegaene sa det var ubehagelig å være vitne til den situasjonen. 

Synes det er blitt skikkelig ekkelt på jobb. Vet aldri hva som venter i eposten eller hva slags spørsmål eller spydigheter man møter. Hver minste lille greie blir blåst opp. Andre kollegaer på jobb har fortalt de aldri får pes, selv om de skulle gjøre en stor og kostbar feil. Alt jeg gjør stilles spørsmål til, og jeg bruker mye tid på å forklare meg for hver minste arbeidsoppgave som sjefen ikke egentlig har peiling på hva gjelder.

Jeg jobber i en av norges største bedrifter, og sjefen har aldri noe positivt å si. Merk dette er avdelingssjef.

Håndboken til bedriften sier at ingen skal på ingen måte oppleve trakassering eller urettferdigheter, og det er svært viktig å si ifra.

Jeg har nevnt på utviklingssamtale tidligere at det hadde vært fint med ros innimellom når man gjør noe bra. Da fikk jeg som svar at «jeg kommer ikke til å gi deg ros for å komme inn døren på jobb».

Fristende å melde ifra, men sjefen har jobbet her i mange år, og ser for meg at slikt slår tilbake på meg.

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

[Gaea]

Gjest 9ddd4...fa2 skrev (1 time siden):

Føler meg trakkasert av sjefen på jobb.

Nesten daglig sender meg e-post der sjefen skriver lignende: «hva er dette for noe», «her trenger jeg en forklaring». 

Hin dagen eksploderte sjefen. Nærmest løp inn på kontoret mitt og sto i døråpningen og sa lignende: «hva holder du på med? Dette er pinlig for bedriften». Det var ingenting som var galt, men det er veldig vanlig at sjefen reagerer på ting uten å sette seg inn i saken først. Hvis noen sier til hun: «*navn* skulle gjort dette istedenfor det» så kommer sjefen inn helt uten kontekst og spør «hvorfor gjorde du det foran dette, det er helt feil, har du kontroll.»

Kollega tok meg heldigvis i forsvar og fortalte sjefen hva som var greien. Så sa sjefen til meg: «det er lov å bruke hodet».

De andre kollegaene sa det var ubehagelig å være vitne til den situasjonen. 

Synes det er blitt skikkelig ekkelt på jobb. Vet aldri hva som venter i eposten eller hva slags spørsmål eller spydigheter man møter. Hver minste lille greie blir blåst opp. Andre kollegaer på jobb har fortalt de aldri får pes, selv om de skulle gjøre en stor og kostbar feil. Alt jeg gjør stilles spørsmål til, og jeg bruker mye tid på å forklare meg for hver minste arbeidsoppgave som sjefen ikke egentlig har peiling på hva gjelder.

Jeg jobber i en av norges største bedrifter, og sjefen har aldri noe positivt å si. Merk dette er avdelingssjef.

Håndboken til bedriften sier at ingen skal på ingen måte oppleve trakassering eller urettferdigheter, og det er svært viktig å si ifra.

Jeg har nevnt på utviklingssamtale tidligere at det hadde vært fint med ros innimellom når man gjør noe bra. Da fikk jeg som svar at «jeg kommer ikke til å gi deg ros for å komme inn døren på jobb».

Fristende å melde ifra, men sjefen har jobbet her i mange år, og ser for meg at slikt slår tilbake på meg.

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

Drøft dette med tillitsvalgt. Ta vare på mail og skriv ned eksempler på oppførsel til seinere hvis du vurderer å varsle,  ikke svar på ukonstruktiv mail med mindre det er noe spesifikt han spør om. Dersom du svarer han svar nøytralt, kort, assertive og profesjonelt. Sett grenser, si at du trenger arbeidsro når han kommer innom. 

Hvis du skal varsle fortrinnsvis varsle internt først og deretter eksternt (arbeidstilsynet) om det ikke hjelper. 

[Nimrad]

Gjest 9ddd4...fa2 skrev (20 timer siden):

Jeg jobber i en av norges største bedrifter, og sjefen har aldri noe positivt å si. Merk dette er avdelingssjef.

Hvis dette er en av Norges største bedrifter så finnes det nok en varslingskanal.

Første bud: Dokumenter alt som skjer og skriv det ned. Spesielt viktig i de tilfeller du også har andre kolleger til stede som kan vitne fra sin side. 

Det er også viktig å få med seg situasjoner hvor du har prøvd å si fra til lederen det gjelder, men husk at du på ingen måte må gjøre dette til hen direkte. Det er helt naturlig å være redd for å gi uoppfordret kritikk til sin egen leder.

Gjest 9ddd4...fa2 skrev (20 timer siden):

Håndboken til bedriften sier at ingen skal på ingen måte oppleve trakassering eller urettferdigheter, og det er svært viktig å si ifra.

Ja, her har du svaret ditt. Du må si fra før det er «for sent» for din egen del. Bruk varslingskanalen dere har. Denne gjennomgås sannsynligvis av revisor og styre også i en bedrift av en slik størrelse for å sikre at det fungerer som det skal.

[Gjest 9ddd4...fa2]

Tusen takk for svar begge to.

Er bare så redd for evnt konsekvenser av å si ifra. Jeg har sagt ifra til leder at jeg føler på forskjellsbehandling og at det er ubehagelig oppførsel, men får alltid et motsvar som egentlig sier at det jeg føler, er feil. «Du vet ikke hva jeg sier til de andre», jo jeg vet jo egentlig det når du er i 90% av gangene stiller deg opp som en soldat utenfor min dør og kritiserer arbeidet, skjeller meg ut og sier jeg må «bruke hodet» - på en slik måte at de andre kollegaene syns det er blitt ubehagelig selv og at det ikke er greit.

Men man skal jo ikke få konsekvenser for varsling da. Eneste jeg er redd for er hvis jeg må bruke sjefen som referanse i ny jobb, om det kan bli formidlet at jeg har varslet osv. 4 dager etter jeg kom tilbake i arbeidet etter å ha vært sykemeldt en lengre periode, hadde allerede sjefen gjort seg opp en mening om at det ikke virket som at jeg ville være på jobben på grunn av måten jeg satt på i kontorstolen…. 
 

 

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

[Gjest 9ddd4...fa2]

Jeg vet at det tidligere her i tråden har vært nevnt en type bekreftelse eller erklæring, der fastlegen kan skrive et skriv om at arbeidstaker ikke klarer å stå i jobben sin på grunn av sykdom/skade/whatever, og må dermed sies opp. Hva heter dette igjen, og er dette en "bedre" måte å avskjedige jobben sin på? Hvis man såklart har reell grunn. 

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

[bo1e]

Jeg solgte bolig for 4 år siden omtrent. Boligen er en del av et sameie med to deler. Det er et hus med 3 etasjer, seksjon 1 er nederste etasjen og seksjon 2 er de to øverste etasjene. Jeg solgte seksjon 1. Seksjon 2 ble nylig solgt og i forbindelse med det så ble det oppdaget en mangel/feil i mønet på taket. Det ble ansett som sannsynlig at det har vært sånn siden huset og taket ble bygget (2001). Såvidt jeg vet har det ikke ført til noe problem, og det har ikke vært kjent for noen før nå, men det er noe som bør/må utbedres, noe som har en kostnad. Det utvendige på huset er et felles ansvar for begge delene av sameiet, så derfor mener de som kjøpte bolig av meg at dette er en mangel som jeg som selger må ta ansvar for. De som nylig solgte seksjon 2, som er seksjonen som har tilgang til taket, for å kalle det det, var eier av begge seksjonene da jeg kjøpte seksjon 1 for ca. 10 år siden. Saken er meldt til respektive parters forsikringsselskaper (boligkjøperforsikring og boligselgerforsikring), men jeg lurer litt på hva folk med litt oversikt i jussen tenker.

Endret 29. august av bo1e

[Gaea]

Gjest 9ddd4...fa2 skrev (12 timer siden):

Er bare så redd for evnt konsekvenser av å si ifra

Det var jeg også, men jeg gjorde det og har så langt ikke hatt noen negative konsekvenser. Kan jo hende at du får en dårlig referanse uavhengig av om du varsler eller ikke, og da er det bedre å ha varslet tenker jeg. Hvis du er helt sikker på at du får gode referanser og at du uansett snart er på vei ut av bedriften så ville jeg latt være. Går an å varsle anonymt, dette er uansett greit å ta opp med tillitsvalgt som ikke kommer til å si noe videre uten at du har gitt ditt samtykke til dette.  

[Rawls]

Gjest 9ddd4...fa2 skrev (7 timer siden):

Jeg vet at det tidligere her i tråden har vært nevnt en type bekreftelse eller erklæring, der fastlegen kan skrive et skriv om at arbeidstaker ikke klarer å stå i jobben sin på grunn av sykdom/skade/whatever, og må dermed sies opp. Hva heter dette igjen, og er dette en "bedre" måte å avskjedige jobben sin på? Hvis man såklart har reell grunn. 

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

I forhold til dagpenger så trenger du kun et notat fra lege som bekrefter at du måtte si opp av helsemessige årsaker. Du bør avtale med legen at du må si opp av helsemessige årsaker før du sender oppsigelsen.

 

Det er også noe som heter friskmelding til arbeidsformidling. For meg så virker det som det er noe man gir etter langvarig sykemelding, uten at jeg kjenner til lovverket på dette.

[Theo343]

Varsling mot ledere eller andre forhold som gjenspeiler dårlig mot ledere er dessverre noe som sjelden eller aldri fungerer i Norsk arbeidsliv. Den eneste gangen jeg har sett det fungere er når brorparten av ledelsen over den lederen det gjelder har et horn i siden til vedkommende. I alle andre tilfeller uavhengig om det er stort/smått, offentlig/statlig, seriøse bedrifter eller ei så har det alltid gått utover varsleren. Selv når det varsles anonymt så vil en del ledere (selv om det ikke er lov) bruke sine metoder for å røyke ut den det gjelder. 

Dessverre er det slik at varsling bør være det aller siste man gjør.  Jeg var selv bivåner på et anonymt varsel i en stor og seriøs bedrift, hvor det hadde blitt varslet mot ledere som trakasserte ansatte med oppførselen sin. De hadde gjennom mange år drevet ansatte ut i sykemelding og noen fikk psykiske problemer av hvordan de ble behandlet av lederne. Etter varselet  fikk vi alle gjennomgå (med få unntak) en heksejakt når de skulle finne ut av hvem av de ansatte som hadde varslet. Det var et veldig slitsomt år da alle var redde for å bli mistenkt og mange sluttet. Oppførselen til lederne det gjaldt ble også mye verre.

Mange begynte å si "Det var hvertfall ikke meg altså" osv. Og man ble satt opp mot hverandre. Noen av "løytnantene"/fa vorittene til lederne ble bedt om å forsøke elge seg innpå andre og forsøke å avsløre hvem det kunne være.

Akkurat som folk er redde for å si hvorfor de slutter (de lyver heller for å få en bedre referanse). Så vil alle være redd for jobben sin i en slik situasjon. 

Dessverre er det også slik at ledere så og si aldri får konsekvenser av å lyve eller sabotere når det gjelder referanse osv.

Unntakene jeg har sett at det nogenlunde fungerer etter boka er ved eks. seksuell trakassering eller ved diskriminering mot ansatte med innvandrerbakgrunn. Desverre forekommer det også en del maktmisbruk på det med seksuell trakassering. Jeg var vitne til en kollega som fikk livet sitt rasert basert på falske anklager hvor anklageren ble forfremmet. I andre tilfeller ser man aldri varsleren men får høre at de fikk en sluttpakke.

Systemet fungerer virkelig ikke.

 

Endret 29. august av Theo343

[mobile999]

Det er en dårlig deal å si opp av helsemessige årsaker. Bedre å være sykemeldt.

[Gjest 019f9...5e1]

Er det lov å hate norge

Anonymous poster hash: 019f9...5e1

[Gjest 5a2a4...c76]

Jeg har mottatt "kravsbrev" fra Visma Amili AB for en ubetalt strømregning fra 2011, en periode da jeg bodde i Sverige. Jeg har fått et tilsvarende brev tidligere i 2024, men kan ikke si at jeg har fått flere enn det. Et google søk får det til å se ut som at en slik sak er foreldet etter 10 år hvis ikke det er tatt rettslige skritt. Brevet sier: "Vennligst kontakt oss omgående og forklar hvorfor gjelden ikke er innbetalt". Stemmer det at denne saken er foreldet m.t.p. at det ikke virker som at de har noe mer å true med? Hva er mine rettigheter her?

Anonymous poster hash: 5a2a4...c76

[krikkert]

Er dette et svensk krav? Svensk foreldelseslovgivning er ikke like streng som norsk, blant annet kan preskription/foreldelse avbrytes av betalingspåminnelser, og foreldelsesfristen er som hovedregel ti år. 

[Gjest 5a2a4...c76]

krikkert skrev (1 time siden):

Er dette et svensk krav? Svensk foreldelseslovgivning er ikke like streng som norsk, blant annet kan preskription/foreldelse avbrytes av betalingspåminnelser, og foreldelsesfristen er som hovedregel ti år. 

Det stemmer at det er et svensk krav fra 2011, men jeg tror ikke de sendte meg noen betalingspåminnelse før nå i 2023-2024. Det er jo det som er så rart. Jeg antar jeg ikke har ansvar om de har sendt til feil adresse, jeg har bodd på flere adresser de siste 13 årene og jeg får jo annen post.

Anonymous poster hash: 5a2a4...c76