Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Herr Brun]

Du spurte om det sto noe sted i NL. Jeg svarte nei, men at det er utviklet en passivitetslære gjennom rettspraksis. Jeg sier ikke at rettsvirkningene av passivitet nødvendigvis er at bindende avtale er kommet i stand. Men i enkelte tilfeller kan det være sånn.

 

Anbefaler deg å lese "avtalerett i et nøtteskall" av Geir Woxholt eller "innføring i avtalerett" av Jo Hov om du ønsker å lære avtalerett. Det er ikke korte, enkle svar på spørsmålene du stiller.

[TheLittlePoet]

Ok, takk! Får se hvordan det blir med lesingen. Har to lesedager igjen før eksamen

[Herr Brun]

Hva studerer du?

[NgZ]

Mormor har fått slag, og de har fått oppnevnt onkel som hjelpeverge nå, etter at hun har vist lite tegn på å være "helt der" mentalt, les: pleietrengende institusjonspasient resten av livet.

 

Men så ønskes det jo ikke at overformynderiet skal være involvert, etter enkelte skrekkhistorier om direkte idioti når det gjelder eiendomssalg og diverse.

 

Det ønskes i hvert fall ikke at de skal ha full kontroll slik det ser ut til nå, ettersom de har brukt §90d i vergemålsloven, som sikrer overformynderiet full kontroll med alle midler. Nå er dette sikkert mulig å finne ut av i loven selv, men jeg har jo likevel noen spørsmål her.

 

1: Er det mulig å unngå overformynderiet fullstendig? F.eks. ved å ha et familiemedlem, en advokat eller noe annet som en person med direkte fullmakt til å gjøre alt mulig på egen hånd?

 

2: Kan alle enkeltvedtak fra overformynderiet overprøves rettslig? Oslo kommune har vel en fast sjefsformynder jf. en eller annen paragraf i vergemålsloven, slik at enkeltvedtak ikke kan påklages direkte til skifteretten og få en upartisk dommer. Er det fylkesmann det klages til i noen eller alle tilfeller, eller er det rettslige skritt som må taes om de f.eks. skulle finne på å selge leiligheten?

 

3: Er det noen som har skrevet noen greie innføringer for å forholde seg til overformynderiet? Jeg finner noen hjelpegreier rettet mot hjelpeverger og verger, men de synes å være rettet først og fremst mot daglige gjøremål o.l.

 

Helst skulle familien gjerne løst dette selv, i samråd mellom barna med en av dem som formell hjelpeverge.

 

red: lest meg kjapt opp på lovteksten, og I utgangspunktet ser ting greit ut så lenge overformynderiet IKKE klusser med § 90d, men det har de jo altså valgt å gjøre, dummingene. Spesielt med tanke på at det har vært en merkbar forbedring den siste måneden virker det veldig voldsomt med registrering av eiendeler (som vel skal være ganske nøyaktig og som det er en del styr med?) og overføre alt i de klamme hendene til overformynderiet virker vel drøyt. Greit nok at legene er veldig pessimistiske med tanke på noen full tilbakekomst, men likevel.. Onkel synes hele greia ble veldig voldsom, spesielt så fort.

 

Jeg har samtidig litt dårlig samvittighet, ettersom det er jeg som anbefalte dem og ordne med hjelpeverge, ettersom mormor ikke har bankid, nettbank eller andre måter noen bare kan gå inn og handle på hennes vegne (hverken finansielt eller juridisk) uten formell rett til det, slik 90% av folk ser ut til å gjøre det i starten.

Endret 20. mai 2012 av NgZ

[Simen1]

Noen kjappe spørsmål om lovlig søppelhåndtering:

 

1. Er det lov å brenne eget søppel på egen tomt så lenge det ikke utgjør noen brannfare?

 

2. Hvis man har et egnet sted på en stor tomt til det, er det mulig å slippe kommunale avgifter ved å håndtere all søpla si på den måten?

 

3. Trenger man å varsle brannvesenet på forhånd, f.eks på vinteren med snødekke?

 

4. Kan slik privat søppelforbrenning komme i konflikt med lover og forskrifter om miljø og utslipp?

 

5. Trengs det spesielle tillatelser til å skalere opp privat søppelforbrenning til industriell skala? F.eks for et helt nabolag eller mer?

 

For ordens skyld, det er ikke noe jeg vurderer selv, jeg bare stusser på andres praksis og filosoferer litt derfra.

[Herr Brun]

Jeg er ingen ekspert på dette, men etter en kjapp gjennomlesning av forurensningsloven tror jeg søppelbrenning er i strid med dens § 7. I utgangspunkte har man en plikt til å ikke forurense, enkelt og greit. Definisjon på forurensning finner en i § 6, og jeg tror søppelbrenning faller ganske klart innenfor.

Unntakene finnes i § 8:

 

Vanlig forurensning fra

2) boliger, fritidshus, kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, skoler, hoteller og lagerbygg o.l.,

er tillatt etter denne lov i den utstrekning det ikke er gitt særlige forskrifter etter § 9. For utslipp av sanitært avløpsvann må det likevel søkes om tillatelse med mindre noe annet er bestemt i forskrift.

 

Jeg tror ikke søppelbrenning går som "vanlig forurensning". Da kreves konsesjon etter § 11.

 

En kjapp googling av "brenne søppel" gir også en haug med nyhetsoppslag som sier at søppelbrenning er strengt ulovlig. Det er en heller dårlig rettskilde, men siden det stort sett er lensmenn og lignende som går ut og klager, velger jeg å sette min lit til det...

[Frigata]

For å svara på spm 1 er det vel grannelova § 2 med dens vurderingstema som er den mest nærliggjande rettskjelda.

[Herr Brun]

Frigata: Granneloven gjelder også, men slik jeg forstår det er det også andre rettsregler (offentlig regulering av noe slag) som er til hinder for lovlig søppelbrenning.

[endrebjo]

Er det noen som pålegger flyplassene å gjennomføre sikkerhetskontroll av alle passasjerer? Er det et statlig direktiv? En regel laget av det statlige selskapet Avinor? Et EU/EØS-pålegg? Eller er det opp til hver flyplass å bestemme selv?

[NgZ]

EØS, tipper jeg - det er ihvertfall felleseuropeiske regler, men jeg er usikke rpå om det er EU eller en eller annen internasjonal sammenslutning som står bak.

[krikkert]

Nasjonalt sett er dette regulert av luftfartsloven § 7-25 og tilhørende forskrifter, så hver flyplass kan ikke bestemme selv. Utformingen av forskriftene er i stor grad bundet av EØS-direktiver og ICAO-forslag.

[Hansien]

Skyt meg gjerne om jeg poster feil her nå, men:

Noen her som vet hva slags regler som gjelder rundt avliving av hund når denne har revet seg løs og skadet/drept et lam?

Endret 24. juni 2012 av Hansien

[Jann - Ove]

Om bonden tar hunden på fersken så har du som hundeeier fint lite å stille opp med.

 

Man har så få rettigheter som hundeeier mot en en bonde at man ganske enkelt ikke kan la det skje noe slikt om man bryr seg om hunden sin.

 

Her er to relevante utdrag fra hundeloven.

 

Kapittel 5. Personers rettigheter og plikter i nøds- og faresituasjoner

§ 14. Inngrep på stedet mot hund som jager eller angriper mv.

Hundeholderen skal sørge for å holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det han kan for å avverge urettmessig fare når en hund jager eller angriper mennesker eller dyr.

Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse.

Så langt følgende særlige bestemmelser rekker, gjelder de foran den generelle regelen i annet ledd:

a) Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade. Dette fritar ikke den som helt eller delvis har provosert et angrep, fra straffansvar eller erstatningsansvar.

b) Når en hund jager eller angriper tamrein eller husdyr som beiter lovlig, eller når hunden uprovosert angriper en annen hund, kan det utsatte dyrets eier, innehaver eller den som passer dyret, gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige. Denne bestemmelsen kan ikke påberopes når det dyret som blir jaget eller angrepet, urettmessig er kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.

c) Når båndtvang gjelder, kan grunneier, noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigde, avlive en hund ved direkte angrep på hjortevilt, likevel ikke en hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt.

d) Enhver kan på stedet avlive en hund som påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person vesentlig skade, dersom hunden fortsatt utgjør en klar fare. Det samme gjelder hvis hunden har voldt vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt, dersom ikke det skadete dyret urettmessig var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.

Paragrafen her gjelder ikke politihunder som brukes lovlig. Heller ikke gjelder paragrafen der reglene om nødrett og nødverge gjør en farlig bruk av hunden rettmessig.

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

§ 16. Plikter etter at inngrep er gjort mot hund etter §§ 14 og 15

Den som har avlivet eller påført hund skade etter §§ 14 og 15, skal snarest råd melde fra om dette til politiet. Dyrevernloven1 § 6, jf. § 10 om hjelp til dyret, gjelder overfor den som har skadet dyret.

1 Lov 20 des 1974 nr. 73 (opphevet), se nå lov 19 juni 2009 nr. 97 § 4.

 

§ 18. Avliving eller omplassering av en hund etter en eller flere uønskede hendelser

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.

Hvis hundeholdet ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig, kan vedtak om avliving eller omplassering omfatte alle andre hunder som hundeholderen har hånd om.

Følgende særlige bestemmelser gjelder foran de generelle reglene i første og annet ledd:

a) En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives.

b) En hund som har angrepet eller vesentlig skadet dyr i landbruket eller tamrein, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det.

c) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

En hund som har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn, etter at politiet har gitt hundeholderen mer enn én skriftlig advarsel i løpet av de siste tre år, kan avlives eller omplasseres av politiet. Dette gjelder uten hensyn til om advarselen gjelder samme hund. Vedtaket kan omfatte alle de hunder som hundeholderen har hånd om. Advarselen regnes ikke som enkeltvedtak.

 

 

Bøter og erstatning

Lensmann Odd Dale er kjent med sauedrapene. Bonden var innom politiet for å melde fra. I og med at han ikke visste hvem som eier den eller de hundene som står bak udåden, valgte han å ikke anmelde.

– Jeg vil si at folk har blitt litt flinkere til å holde hundene sine i bånd. Men fortsatt er det altfor mange som ikke overholder båndtvangen, sier Dale.

Han advarer hundeeiere mot slik praksis.

– Dette er rett og slett ikke akseptabelt. For oss i politiet er det et gjentagende problem, sier han.

Hundeeiere risikerer å få kjæledyrene avlivet dersom de går til angrep på sau eller på annet vis dreper sau. I tillegg kan det vanke straff for eieren.

– Hundeeier er ansvarlig for hunden og skal ha kontroll på hunden. Det holder ikke å si at min hund er lydig. Dreper hunden sau, kan bonden fremme erstatningskrav. I tillegg kan saken bli anmeldt. Da vanker det bøter på hundeeier, sier Dale.

(Sitat fra askoyv.no)

 

http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-074.html#map005

http://www.askoyv.no/nyheter/to-sauer-drept-av-hund/

 

Et par andre forumlinker der emnet diskuteres:

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&p=486696

http://www.canis.se/innlegg.php?nr=26284&start=1

 

Det er så enkelt å gardere seg mot dette; ta med hunden sauekurs og lær den at sau gjør vondt + ikke mist kontrollen på hunder i situasjoner der det er husdyr og bønder i nærheten.

[Hansien]

Takker for et godt svar Jann - Ove!

Rart at det ikke ble bestemt at hundene skulle omplasseres, eller lagt krav om sauekurs, siden dette angrepet var førstegangstillfelle. Nå er jeg usikker på om det var et eller flere dyr som ble skadet eller drept da jeg ikke har satt meg helt inn i hva som egentlig skjedde.

 

Men det kommer jo tydelig fram at bonden har litt for mye å si i slike saker, særlig om hundens videre fremtid.

[Jann - Ove]

Hvor tydelig det er, avhenger av om man er villig til å se saken fra begge sider eller ikke. Jeg mener selv at lovverket er relativt greit, med unntak av det skulle vært likhet for rovdyrangrep på husdyr vs rovdyrangrep på hund. (+ at sauer burde vært værnet mot sauebønder som med viten og vilje sender de helt uten beskyttelse ut i kjente rovdyrområder.)

 

Det er ikke å forlange for mye at folk skal ha kontroll på hundene sine. Har man ikke kontroll så må man ta konsekvensene av det.

 

Hvor ville du satt grensene for hvor mye kontroll den skadelidende skal ha over framtiden til en hund som har fått anledning til å gjøre noe dumt? Ville du godtatt at en hund som drepte en unge fikk leve videre med en streng advarsel? En hund som uprovosert drepte en annen hund?

 

Dyr har egenverdi, og krav på rettsvern. Uansett om det er snakk om hunden din, krøtterflokken til bonden, eller rådyret som lever fritt i skogen.

 

Når det gjelder husdyr så står jo de i særstilling i historisk perspektiv, og i praksis, for de det gjelder. Vesentlige samfunnsendringer over tid har ført til at dette er problemstillinger som ikke er så relevant for gjennomsnittsnordmannen lenger. Men er du en bonde som har en flokk med dyr på beite som du bryr deg om, og som er en vesentlig del av ditt livsgrunnlag, så vil du selvfølgelig beskytte de. En løs hund som oppfører seg akkurat slik en løs hund som ikke vet bedre gjør, kan fort ødelegge mange dyr og store verdier.

 

Det beste for alle er om det ikke får skje, og det er faktisk ikke så mye som skal til for å få til et hundehold der man unngår å komme opp i slike konfliktsituasjoner.

[Kakofoni]

Selvbestemt abort handler om retten til å bestemme over sin egen kropp, og den trumfer fosterets rett til å overleve - har jeg hørt. Jeg lurer på om dette stemmer. I så fall, hvorfor kan ikke en mor gjennomføre en abort også når barnet kan overleve på egen hånd?

[krikkert]

Fordi det ikke er så lett som at retten til å bestemme over egen kropp alltid trumfer fosterets rett til liv. Når fosteret kunne overlevd på egen hånd er det øyeblikkelig mye mer verneverdig enn når det ikke kan.

[Herr Brun]

Anbefaler Peter Singers essay om dette. Det er pensum i exphil på uio, så du klarer sikkert finne det om du leter litt.

[Kakofoni]

Fordi det ikke er så lett som at retten til å bestemme over egen kropp alltid trumfer fosterets rett til liv. Når fosteret kunne overlevd på egen hånd er det øyeblikkelig mye mer verneverdig enn når det ikke kan.

Ok, dette blir nesten filosofi, men jeg prøver meg uansett. Hvor ligger da forskjellen på å tvinge noen til å donere en nyre eller gi blod til en fremmed/slektning (som vel er ulovlig), og å tvinge noen (en mor) til å låne bort sin kropp til et foster?

 

 

Anbefaler Peter Singers essay om dette. Det er pensum i exphil på uio, så du klarer sikkert finne det om du leter litt.

Takk for den! Sjekker det ut.

Endret 27. juni 2012 av Kakofoni

[Lodium]

Det jeg lurer på er om man har lov til å representere seg selv eller føre sin egen sak i en rettsak her i Norge eventuelt med en advokat tilstede du kan spørre til råds hvis man er i tvil?

 

Grunnen til at jeg spør om det er dette er at det kunne virke sånn ut fra paragrafene jeg leste

men nå er det mulig jeg tolker dem feil.