Nimrad Skrevet 13. mai Del Skrevet 13. mai Hvorfor er opptjente feriepenger regulert så "løst" sett opp mot forskuddstrekk egentlig? Begge deler er vel på samme måte noe som bedriften teknisk sett skylder til den ansatte? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 13. mai Del Skrevet 13. mai Forskuddstrekk er ikke noe bedriften skylder den ansatte. Forskuddstrekk er et beløp den ansatte skylder skattekreditorene, men som bedriften krever inn (holder igjen) på vegne av Skatteetaten. Når noen krever inn penger på vegne av noen andre er det helt vanlig at det gjelder regler om at disse pengene ikke skal blandes sammen med egne midler, se f.eks. inkassoloven § 16, eiendomsmeglingsloven § 3-2, og advokatloven § 41/advokatforskriften kapittel 3. 1 Lenke til kommentar
Nimrad Skrevet 13. mai Del Skrevet 13. mai krikkert skrev (55 minutter siden): Forskuddstrekk er ikke noe bedriften skylder den ansatte. Forskuddstrekk er et beløp den ansatte skylder skattekreditorene, men som bedriften krever inn (holder igjen) på vegne av Skatteetaten. Når noen krever inn penger på vegne av noen andre er det helt vanlig at det gjelder regler om at disse pengene ikke skal blandes sammen med egne midler, se f.eks. inkassoloven § 16, eiendomsmeglingsloven § 3-2, og advokatloven § 41/advokatforskriften kapittel 3. Selvfølgelig. Det blir jo noe ganske annet. Lenke til kommentar
The Very End Skrevet 23. mai Del Skrevet 23. mai (endret) Noen som vet hvem som er ansvarlig (og da må ta regningen) for at nybygg (2023) ikke har adgang til tak? Saken er at vi må ha feieinspeksjon, og eneste måten å gjøre dette på (da det ikke er loft) er å ha en eller annen form for stigefeste på bakken, et på taket samt en form for høydesikring hvor man kan feste en karabinkrok (typ. rekkeverk eller tilsvarende). Utbygger er helt stille om dette selv om vi har purret flere ganger, og vi nærmer oss nå 1-års kontrollen. Første tanken min er at TEK17 standarden burde nevnt dette, men usikker på hvor jeg skal lete. Hvis det er noe konkrete regelverk / paragrafer jeg kan peke til vil dette gjøre min sak sterkere om jeg velger å involvere juridisk bistand. Dette har etterhvert utviklet seg til å bli en kamp rundt prinsipper, så er kampklar hvis nødvendig (men da trenger jeg deres ekspertise på hvorvidt dette i det hele tatt er en sak). Endret 23. mai av The Very End Lenke til kommentar
Nimrad Skrevet 23. mai Del Skrevet 23. mai The Very End skrev (1 time siden): Utbygger er helt stille om dette selv om vi har purret flere ganger, og vi nærmer oss nå 1-års kontrollen. Jeg har god erfaring med å leie inn takstmann på nybygg og få dem til å lage en rapport. Du vil stå veldig sterkt om du har hatt en ekstern tredjepart inne. En ting er de forhold som du eventuelt vet om selv, men det kan også vise seg å være en god investering dersom denne personen oppdager andre ting. Naboen vår hadde inne takstmann pga de hadde en del kjente feil. De endte opp med en fin oversikt over krav tilsendt utbygger på flere hundre tusen. 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 23. mai Del Skrevet 23. mai TEK17 § 10-1 om personlig og materiell sikkerhet: "Byggverket skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader." I tillegg gjelder TEK17 § 15-3 femte ledd bokstav d, "Røykkanal og skorstein skal ... d) ha tilfredsstillende mulighet for feiing og uttak av sot". For mer informasjon kan du se SINTEF Byggforsk nr. 552.135 eller Norsk Standard NS-EN 1443:2019 om skorsteiner (begge krever betaling). 2 2 Lenke til kommentar
The Very End Skrevet 23. mai Del Skrevet 23. mai 1 hour ago, Nimrad said: Jeg har god erfaring med å leie inn takstmann på nybygg og få dem til å lage en rapport. Du vil stå veldig sterkt om du har hatt en ekstern tredjepart inne. En ting er de forhold som du eventuelt vet om selv, men det kan også vise seg å være en god investering dersom denne personen oppdager andre ting. Naboen vår hadde inne takstmann pga de hadde en del kjente feil. De endte opp med en fin oversikt over krav tilsendt utbygger på flere hundre tusen. 1 hour ago, krikkert said: TEK17 § 10-1 om personlig og materiell sikkerhet: "Byggverket skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader." I tillegg gjelder TEK17 § 15-3 femte ledd bokstav d, "Røykkanal og skorstein skal ... d) ha tilfredsstillende mulighet for feiing og uttak av sot". For mer informasjon kan du se SINTEF Byggforsk nr. 552.135 eller Norsk Standard NS-EN 1443:2019 om skorsteiner (begge krever betaling). Takker så mye begge to! 1 Lenke til kommentar
Nimrad Skrevet 24. mai Del Skrevet 24. mai Skal sette opp overvåkingskamera i innkjørselen min. Sånn jeg forstår må jeg blokkere ut naboens tomt, offentlig vei osv., men hva med en privateid vei som eies av velforeningen for boligfeltet vårt? Lenke til kommentar
Skavold Skrevet 24. mai Del Skrevet 24. mai Med mindre du har samtykke fra velforeningen/andre eierinteresser tolker jeg det som at det ikke kan filmes der. 2 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 24. mai Del Skrevet 24. mai Veien er åpen for alminnelig ferdsel, og du kan ikke overvåke den. 3 Lenke til kommentar
mrTøffel? Skrevet 4. juni Del Skrevet 4. juni Hei Jeg er midt i et samlivsbrudd, og jeg og eks er i prosessen med å selge huset. 3 barn. Selv har jeg ordnet med ny bolig uten å måtte ta pant i det gamle huset, men eksen vil nå ha meg som kausjonist for selv å kunne få mellomfinansiering. Banken hennes krever slik kausjon, men min egen bank er svært kritisk til at man skal be en eks - midt i en seperasjon - om å stille som kausjonist for den andre parten. Opp i dette påstår altså hennes bank - i direkte kontakt med meg - at de synes dette er utrolig skuffende, fordi de mener at å stille som kausjonist er en FORMALITET. Ordrett - og dette har jeg "på bånd", siden det var en av de tingene jeg ønsket å bekrefte at de hadde sagt til min eks. Er det i det hele tatt lov at de sier noe sånt med det som hensikt å presse gjennom en slik panteordning? Min egen bank er STERKT kritisk til en slik praksis. Takk for all hjelp! Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 4. juni Del Skrevet 4. juni Det er under ingen omstendigheter forsvarlig å karakterisere kausjonsansvar som en formalitet. Det kan være straffbart som forsøk på bedrageri. 8 Lenke til kommentar
mrTøffel? Skrevet 4. juni Del Skrevet 4. juni 59 minutes ago, krikkert said: Det er under ingen omstendigheter forsvarlig å karakterisere kausjonsansvar som en formalitet. Det kan være straffbart som forsøk på bedrageri. Takk for hjelpen. Dette fikk meg til å kontakte Politiet, som var svært enig, og de ba meg kontakte Finanstilsynet. 3 Lenke til kommentar
Gjest 9ddd4...fa2 Skrevet 13. juni Del Skrevet 13. juni Styrer arbeidsgiver opptrapping til 100% arbeidsfør, etter man har vært 100% sykmeldt? Opptrappingen ble laget før sommerferien min ble bestemt, og det er to uker jeg går glipp av 80% opptrapping. Arb.g sier jeg ikke får de to ukene etter jeg kommer hjem fra ferie. Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 14. juni Del Skrevet 14. juni Utgangspunktet er at du har en arbeidsavtale, som vanligvis innebærer 100 % arbeidsinnsats. Du er pga. sykdom delvis fritatt fra å levere arbeidsinnsats etter arbeidsavtalen. Du og arbeidsgiver har laget en plan sammen som dere var enige om. Deretter ble ferien din fastsatt. Arbeidsgiver vil, slik jeg forstår det, ikke endre avtalen/planen bare fordi du avvikler ferie. Det vil være legen din som har siste ord her. Men i utgangspunktet kan arbeidsgiver si at de forholder seg til den avtalte opptrappingsplanen, og at ferie er mindre belastende for deg enn 80 %-opptrappingen. 1 Lenke til kommentar
HW1 Skrevet 17. juni Del Skrevet 17. juni Lurer på om det er MVA gevinst i det å lease personbil (som privatkunde) framfor det å kjøpe den direkte fra forhandler. Altså at mva betalt ved å først lease bilen også kjøpe den ut etter 3 år er lavere enn ved å kjøpe bilen direkte. Altså at leasingselskapet har fradragsrett for MVA på innkjøpet av bilen, selve leasingkostnaden må man betale MVA på, men utkjøpet av bilen gjøres MVA fritt. Så i ett tilfelle hvor man leaser bilen så vil man kun betale MVA på det man har betalt i de 3 årene man leaser, men hvis man kjøper bilen så må man betale full pris. I en del tilfeller så må vel dette utgjøre ganske store summer, typ 20-50K i avgifts gevinst på å lease framfor å kjøpe direkte. Er det noe jeg har misforstått her? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 18. juni Del Skrevet 18. juni Nei, det er ikke noe du har misforstått (bortsett fra at regelen er fire år, ikke tre). Det er slik systemet fungerer, men vilkåret for at leasingselskapet skal få fradrag for mva er at leietakeren ikke får kjøpe ut bilen etter fire år. Kravet for at leasingselskapet skal få mva-fradrag er at bilen skal benyttes i yrkesmessig utleievirksomhet. Hvis leietaker har fått tilsagn om å få leie bilen i tre år og så kjøpe den er det ikke en leieavtale, da er det en kjøpsavtale med avgiftsmotivert leieperiode. Du forutsetter videre at du som kjøper nyter godt av dette, og ikke leasingselskapet. Leasingselskapet vil naturligvis ha mest mulig av denne fordelen selv. Det er foreslått endringer i reglene. 1 Lenke til kommentar
HW1 Skrevet 18. juni Del Skrevet 18. juni Takk for svar @krikkert Et annet spørsmål. Hvis man har AS som har kjøpt aksjefond innenfor fritaks metoden på nordnet. Er det riktig at man kan fradragsføre Platform avgift som kostnad i alminnelig inntekt? Må man inntekts føre returprovisjon som alminnelig inntekt? (Altså inntekt utenfor fritaksmetoden) Kan man fradragsføre fondets løpende kostnader som kun er avregnet i fondets utvikling som kostnad i alminnelig inntekt. F.eks DNB teknologi har en løpende kostnad på 0,85% kan denne fradragsføres i alminnelig inntekt? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 18. juni Del Skrevet 18. juni 1) Plattformavgift er en fradragsberettiget kostnad. 2) Fritaksmetoden omfatter kun gevinst på og utbytte fra aksjer. Returprovisjon vil normalt ikke være noen av delene. 3) Slik jeg forstår dette er det kostnader du ikke betaler, men som blir avregnet ved realisasjon. Slike kostnader vil reflektere fondsandelens utgangsverdi og kan avregnes i realisasjonsvederlaget men kan ikke fradragsføres som en løpende kostnad. 2 Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 18. juni Del Skrevet 18. juni krikkert skrev (1 time siden): 1) Plattformavgift er en fradragsberettiget kostnad. 2) Fritaksmetoden omfatter kun gevinst på og utbytte fra aksjer. Returprovisjon vil normalt ikke være noen av delene. 3) Slik jeg forstår dette er det kostnader du ikke betaler, men som blir avregnet ved realisasjon. Slike kostnader vil reflektere fondsandelens utgangsverdi og kan avregnes i realisasjonsvederlaget men kan ikke fradragsføres som en løpende kostnad. Punkt 3 stemmer ikke. Praksis hos langt de fleste er at man enten gjør opp plattformavgift kontant, eller ved at det selges fondsandeler på dine vegne for å dekke plattformavgiften. Jeg kjenner ikke til noen aktører som først belaster plattformavgift når du velger å selge andeler. Dette i motsetning til forvaltningshonorar i fond, som tas direkte fra fondet (og ikke er en kostnad som belastes investoren, bare reduserer verdien på investorens eiendel). 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå