Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Rune_says]

Har et spørsmål knyttet til Velforening med pliktig medlemsskap for husstandene i et område med ca 100 husstander.

På hovedveien brøyter kommunen mens Velet til nå har stått for brøyting på alle stikkveier og fortsatt vil stå for dette unntatt for vårt sameie.  Hver husstand betaler lik kontingent.

Nå vil Velet plutselig fraskrive seg ansvaret for å brøyte gårdsplassen for vårt sameie med ca 20 husstander under henvisning til at ingen andre får brøytet parkeringsplasser (men vi får heller ikke brøyte p-plasser fordi beboere som regel ikke flytter bilene (brøytet areal er ca 350 kvm, evt +10 plasser hvis det en sjelden gang skulle være tomt på fellesplassene ute pga resten dekket av snøhaug). 

I vedtektene til Velforeningen pkt 8 står det: "Avgiften skal gå til veivedlikehold, snøbrøyting, forretningsfører, revisor og andre driftsutgifter som naturlig har tilknytning til velforeningens drift."  (Uten nærmere spesifiseringeller avgrensning)

Med til bakgrunnen hører også at kontingenten har blitt brukt til å sette av betydelige midler for re-asfaltering av stikkveier som Velet har ellers (eneboliger og rekkehus) og dette spleiselaget har vi vært med på fra 2010.   

Vårt sameie er i mindretall i Styret der det er 4 medlemmer kommer fra eneboliger og vårt ene medlem ble da nedstemt i går tross at Velet har inkludert brøyting siste 4-5 år. Styret mente at dette kunne tas som en styreavgjørelse uten behandling på Årsmøtet neste måned.

Spørsmål:

a) finnes det tilsvarende regler ift Velforeninger som for sameie?  Tenkte spesielt på §27 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-65 "Det kan ikke inntas bestemmelser i vedtektene som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning."

 

b) Om det er andre regler som kommer til anvendelse og om vi da kan kreve differensiert kontingent i henhold til hvilke ytelser vi får?

Jeg fant f.eks. en sak omtalt med ang det motsatte der en husstand nektet å betale, men retten fant at det var riktig å betale pga felles ytelser som snøbrøyting.  Dvs et viktig prinsipp om balanse mellom innbetaling og ytelse

 

======

Jfr Artikkel  (klikkbart dokument litt ned på siden av  Steinar Tungesvik, Advokatfullmektig, Kluge advokatfirma AD) 

 

Sitater fra dokumentet:

"Samanhengen vi snakkar om her, er at vedkomande bur i området der velforeininga yter tenester for alle, og det må undersøkjast om vedtektene til foreininga gyldig reflekterer ein balanse mellom det medlemen gir og får. "

...

"Det var naturlig og rimelig at de felles oppgaver, med f.eks. veiutbedring og snebrøyting skulle løses i regi av en velforening, og at alle de impliserte eiere/festere skulle bidra ved å betale kontingent og andel av utgifter til f.eks. snebrøyting.

 

Retten la avgjerande vekt på at bebuaren fekk «nytte av det arbeidet som utføres av (velforeininga), i likhet med øvrige eiere/festere». Vi kan etter dette leggja til grunn at pliktig medlemsskap byggjer på ein gyldig rettsregel når dette kravet er oppfylt og vedtektsfesta.»

====

 

Kan nevne at det aller meste av kontingenten p.t. går til snøbrøyting og avsetning til nevnte re-asfaltering av Velets stikkveier (minus vår stikkvei og gårdsplass -> Vet ikke hvorfor, da det etter min mening burde være inkludert på lik linje)
 

[krikkert]

Avgjørelser om snøbrøyting av felles privatvei reguleres av veglova kapittel VII. Etter veglova § 54 har enhver vegbruker rett til at fellesskapet holder vegen i forsvarlig og brukbar stand. Veglaget er ikke forpliktet til å brøyte det enkelte medlems eiendom, bare veiene. Det er også lovens utgangspunkt at vegkontingenter og lignende skal samsvare med den bruk man gjør av vegen. 

[Rune_says]

krikkert skrev (1 time siden):

Avgjørelser om snøbrøyting av felles privatvei reguleres av veglova kapittel VII. Etter veglova § 54 har enhver vegbruker rett til at fellesskapet holder vegen i forsvarlig og brukbar stand. Veglaget er ikke forpliktet til å brøyte det enkelte medlems eiendom, bare veiene. Det er også lovens utgangspunkt at vegkontingenter og lignende skal samsvare med den bruk man gjør av vegen. 

OK, så ingen spesielle regler knyttet til at det her er en Velforening med pliktig medlemsskap for et boligområde fra 2010.

Men kontingenten kan da differensieres utifra at vi er nederst i boligområdet og sjelden/aldri kjører videre opp og inn de andre stikkveiene.  (Kun blindveier til boliger) 

Gårdsplassen minus uteplasser er det som i praksis brøytes om vinteren.  Den tjener delt formål som vei til boliger/carporter. Om den ikke brøytes så vil beboere ha en ubrøytet avstand til carport/bolig-inngang på 10-60 meter.

Endret 22. mars av Rune_says

[krikkert]

Reglene i veglova §§ 53 og 54 gjelder i prinsippet også om ansvaret for vegen er lagt til en velforening. Se veglova § 53 tredje ledd (jordskifteretten er klageinstans, dette gjelder uavhengig av hvordan organiseringen skjer) og § 54 siste ledd (bestemmelsene i § 54 gjelder uavhengig av hvordan ting er organisert). 

[Rune_says]

@krikkert OK, takk, da får vi se om det er noen vilje til differensiering av kontingent basert på bruk og misforholdet det blir  ved at Velforeningen setter av midler til re-asfaltering av veiene med eneboliger og rekkehus, men ikke til vårt sameie med  leilighetsbygg, selv om vi pr leilighet betaler like mye i kontingent som en enebolig. 

Derfor hadde det jo vært kjekt om det var tilsvarende regel som for sameier; Dvs at ikke noen velmedlemmer kan beslutte en urimelig fordel på bekostning av andre velmedlemmer.

Jordskifteretten ser ut til å fungere litt som forliksklage bare 10x dyrere (6R inngangsgebyr + 2R for hver av partene ++)

[HW1]

Jeg så nylig en artikkel om folk som inngår ekteskap i utlandet

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/3ELnOX/ny-rapport-flerkoneri-holder-1400-barn-utenfor-norge 

Og det fikk meg til å tenke på at jeg så vidt jeg kunne huske viste at flerkoneri er forbudt/straffbart i Norge. 

Litt googling gir straffeloven § 262

    Den som inngår et ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Jeg har aldri hørt om noen som har blitt straffet for den bestemmelsen. er det sånn at denne bestemmelsen kun gjelder hvis begge ekteskapene registreres i Norge? Er det registreringen i offentlig registrere som er forbudt eller er det den faktiske seremonien som gjelder for det å gifte seg? 

Vil det eventuelt være forbudt å registrere ekteskap i Norge hvis du allerede er gift med to personer i ett annet land? 

merk, synes det var litt morsomt at det sto 'han' i straffeloven § 262 jeg går utifra at bestemmelsen uansett skal leses kjønnsnøytralt. (og jeg mener å huske at generelt sett for norske lover at ordet 'han' i denne typen sammenhenger skal leses kjønnsnøytralt.) 

Andre del av § 262 nevner jo også ekteskap med barn under 16 år, er dette også kun forbudt hvis det gjøres i Norge? eller gjelder dette også ting norske statsborgere gjør i utlandet?   (det er også nevnt i artikkelen historier om at folk har giftet seg med 15 åringer i utlandet)

[Mannen med ljåen]

Hvorfor er flerkoneri fremdeles forbudt i Norge? Det diskriminerer jo kulturen deres, og er rasistisk. 

For å oppnå mangfold må vi vel tillate det?

[krikkert]

HW1 skrev (3 timer siden):

Jeg så nylig en artikkel om folk som inngår ekteskap i utlandet

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/3ELnOX/ny-rapport-flerkoneri-holder-1400-barn-utenfor-norge 

Og det fikk meg til å tenke på at jeg så vidt jeg kunne huske viste at flerkoneri er forbudt/straffbart i Norge. 

Litt googling gir straffeloven § 262

    Den som inngår et ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Jeg har aldri hørt om noen som har blitt straffet for den bestemmelsen. er det sånn at denne bestemmelsen kun gjelder hvis begge ekteskapene registreres i Norge? Er det registreringen i offentlig registrere som er forbudt eller er det den faktiske seremonien som gjelder for det å gifte seg? 

Vil det eventuelt være forbudt å registrere ekteskap i Norge hvis du allerede er gift med to personer i ett annet land? 

merk, synes det var litt morsomt at det sto 'han' i straffeloven § 262 jeg går utifra at bestemmelsen uansett skal leses kjønnsnøytralt. (og jeg mener å huske at generelt sett for norske lover at ordet 'han' i denne typen sammenhenger skal leses kjønnsnøytralt.) 

Andre del av § 262 nevner jo også ekteskap med barn under 16 år, er dette også kun forbudt hvis det gjøres i Norge? eller gjelder dette også ting norske statsborgere gjør i utlandet?   (det er også nevnt i artikkelen historier om at folk har giftet seg med 15 åringer i utlandet)

Det er det å "inngå ekteskap" som er straffbart, det vil si selve vigselen etter ekteskapsloven § 11. Bestemmelsen gjelder normalt bare for ekteskap som inngås i Norge, men handlingen kan straffeforfølges i Norge hvis bigami også er forbudt i vigselslandet. Det samme gjelder ekteskap med mindreårige. 

Sivilrettslig sett anerkjenner ikke Norge bigamiske ekteskap eller ekteskap med mindreårige, se ekteskapsloven § 18a. Selv om begge ekteskapene er lovlig inngått i vigselslandet, mellom personer som ikke hadde noen tilknytning til Norge på vigselstidspunktet, vil kun det første ekteskapet bli anerkjent som ekteskap. 

Mannen med ljåen skrev (2 timer siden):

Hvorfor er flerkoneri fremdeles forbudt i Norge? Det diskriminerer jo kulturen deres, og er rasistisk. 

For å oppnå mangfold må vi vel tillate det?

Da spørsmålet sist var på høring i 2005 var det ingen instanser som argumenterte for å oppheve forbudet. I tillegg reiser legalisering av flerkoneri en del problemstillinger opp mot Kvinnediskrimineringskonvensjonen som ikke er helt enkle å løse, for ikke å snakke om ekteskapsrettslige og arverettslige problemstillinger. 

[HW1]

krikkert skrev (1 time siden):

Det er det å "inngå ekteskap" som er straffbart, det vil si selve vigselen etter ekteskapsloven § 11. Bestemmelsen gjelder normalt bare for ekteskap som inngås i Norge, men handlingen kan straffeforfølges i Norge hvis bigami også er forbudt i vigselslandet. Det samme gjelder ekteskap med mindreårige. 

Sivilrettslig sett anerkjenner ikke Norge bigamiske ekteskap eller ekteskap med mindreårige, se ekteskapsloven § 18a. Selv om begge ekteskapene er lovlig inngått i vigselslandet, mellom personer som ikke hadde noen tilknytning til Norge på vigselstidspunktet, vil kun det første ekteskapet bli anerkjent som ekteskap. 

Først tusen takk for svar,

Etter å ha skrevet det første innlegget fant  jeg på straffeloven § 5 ledd 1 punkt 4 hvor barneekteskap var nevnt direkte som en av de tingene som er straffbart for norske statsborgere/personer som er bosatt i Norge. (bigami er så vidt jeg kan se ikke nevnt som straffbart hvis utført i utlandet) 

mens § 5 ledd 1 punkt 1 nevner at alt som er forbudt etter begge lands lover kan straffeforfølges i Norge.

men jeg reagerte på punkt straffeloven § 5 ledd 6.

Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt.

Betyr dette at en handling som er direkte definert i § 5 som straffbar for norsk statsborger i utlandet ikke kan straffes hvis handlingen er lovlig i landet den utføres i. (f.eks barneekteskap eller kjønnslemlestelse)

Hva er i såfall grunnen til at § 5 ledd 1 punkt 2-13 finnes, hvis det uansett må gå inn under §5 ledd 1 punkt 1 for å kunne straffes? 

[krikkert]

Denne begrensningen forutsetter at det er en lovbestemt straff for en tilsvarende handling. Er handlingen ikke straffbar i hjemlandet så gjelder ikke begrensningen - da er det bare de norske strafferammene som er relevante.  

[Skavold]

1 hour ago, krikkert said:

Denne begrensningen forutsetter at det er en lovbestemt straff for en tilsvarende handling. Er handlingen ikke straffbar i hjemlandet så gjelder ikke begrensningen - da er det bare de norske strafferammene som er relevante.  

Apropos dette. Hva er det man kan straffes for å ha gjort i utlandet som nordmann, uten at det er ulovlig i landet man befinner seg i? Tenker paralleller til sexkjøpsloven, hvor man kan straffes i land hvor prostitusjon er lovlig (ref. Hoksrud-saken, eksempelvis).

Finnes det flere eksempler på dette?

[krikkert]

Straffeloven § 5 har en liste: 

"når handlingene:

1.    er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
2.    anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
3.    anses som brudd på krigens folkerett,
4.    anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
5.    anses som kjønnslemlestelse,
6.    er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a, [bære våpen mot norske/allierte styrker]
7.    er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,
8.    anses som omsorgsunndragelse,
9.    rammes av §§ 257 [menneskehandel], 270 [konverteringsterapi], 291–296 [voldtekt, misbruk av makt for å skaffe sex, sex med innsatte/pasienter i institusjon], 299–306 [sex med barn] eller §§ 309–316 [sexkjøp fra mindreårige, produksjon og observasjon av barneporno, incest og incestlignende handlinger, hallikvirksomhet, sexkjøp],
10.    anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 [deltar i rettsstridig militær virksomhet i utlandet] eller 146 [rekruttering til rettsstridig militær virksomhet],
11.    anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185,
12.    anses som korrupsjon eller påvirkningshandel etter §§ 387 til 389, eller
13.    rammes av sanksjonsloven § 4"

[Gjest 9ddd4...fa2]

Jeg var delvis sykmeldt 3 mnd i fjor og sykemeldt fullt resten av året.

Derfor har jeg ikke så mye feriepengegrunnlag. HR viste meg regnestykket som sa hvis jeg tok ut mer enn 4 uker ferie i år så fikk jeg "negativ" lønn eller hva det sto. Og hun mente da vil jeg få trekket dette i lønn. 
Er det slik det fungerer at man kan risikere å få trekk/"skylder" bedriften penger? Vi har opprinnelig 5 ukers ferie. Trodde man kunne ta ut dette uten problem.

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

[Gjest 7e8de...8ae]

Gjest 9ddd4...fa2 skrev (8 minutter siden):

Jeg var delvis sykmeldt 3 mnd i fjor og sykemeldt fullt resten av året.

Derfor har jeg ikke så mye feriepengegrunnlag. HR viste meg regnestykket som sa hvis jeg tok ut mer enn 4 uker ferie i år så fikk jeg "negativ" lønn eller hva det sto. Og hun mente da vil jeg få trekket dette i lønn. 
Er det slik det fungerer at man kan risikere å få trekk/"skylder" bedriften penger? Vi har opprinnelig 5 ukers ferie. Trodde man kunne ta ut dette uten problem.

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

Du kan ta ut full ferie hvis du ønsker det, men hvis du ikke har opptjent alle ukene så må du dekke de selv.

 

 

Anonymous poster hash: 7e8de...8ae

[Nimrad]

Gjest 9ddd4...fa2 skrev (25 minutter siden):

Er det slik det fungerer at man kan risikere å få trekk/"skylder" bedriften penger?

Reglene på feriepenger under sykemelding kan jeg ikke svare på, men gitt at det er korrekt at du knapt nok har feriepenger opptjent, så er det riktig. Den måneden du får utbetalt feriepenger så får du utbetalt følgende:

1. Vanlig lønn, som oftest fast månedslønn.
2. Trekk for ferie, som oftest 5 uker
3. Opptjente feriepenger fra forrige år

Punkt 2 er større enn punkt 1 siden en måned er mindre enn 5 uker. Hvis feriepengebeløpet er lite nok kan du derfor ende opp med å gå i minus.

[krikkert]

Gjest 9ddd4...fa2 skrev (5 timer siden):

Jeg var delvis sykmeldt 3 mnd i fjor og sykemeldt fullt resten av året.

Derfor har jeg ikke så mye feriepengegrunnlag. HR viste meg regnestykket som sa hvis jeg tok ut mer enn 4 uker ferie i år så fikk jeg "negativ" lønn eller hva det sto. Og hun mente da vil jeg få trekket dette i lønn. 
Er det slik det fungerer at man kan risikere å få trekk/"skylder" bedriften penger? Vi har opprinnelig 5 ukers ferie. Trodde man kunne ta ut dette uten problem.

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

Lønn utløser feriepengeopptjening. Sykepenger er ikke lønn, og gir ikke grunnlag for feriepengeopptjening fra arbeidsgiver (men NAV utbetaler vanligvis feriepenger av de første ukenes sykepenger i mai). Mange som har vært sykemeldt over tid vil derfor ikke ha full opptjening av feriepenger. 

Du kan altså kreve fem uker ferie, men dette kan lede til at lønnstrekket blir så høyt (fordi feriepengeopptjeningen er så lav) at du ikke får lønn i juni måned - og redusert lønn i juli måned. 

[Gjest 9ddd4...fa2]

Takk for svar alle.

Så med andre ord så er det ikke lurt da å ta ut maks ferie hvis man ikke har "råd" til det? Jeg kan kun ta ut 22 dager ferie før jeg går i minus, mens jeg egentlig har totalt 39 feriedager i år. Hva skjer med ferien jeg ikke tar ut og ikke har råd til?

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

[krikkert]

Du kan nekte å avvikle feriedager som feriepengene dine ikke dekker. Denne ferien faller bort og blir ikke videreført til neste år. 

[Nimrad]

Gjest 9ddd4...fa2 skrev (1 time siden):

Takk for svar alle.

Så med andre ord så er det ikke lurt da å ta ut maks ferie hvis man ikke har "råd" til det? Jeg kan kun ta ut 22 dager ferie før jeg går i minus, mens jeg egentlig har totalt 39 feriedager i år. Hva skjer med ferien jeg ikke tar ut og ikke har råd til?

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

De dagene du velger å ikke ta får du tilbakebetalt. Rent praktisk blir det trekket på 5 uker som jeg nevnte i min forrige post mindre når du ikke tar ut ferie. 

[MatsVedder]

krikkert skrev (På 28.4.2024 den 6:26 PM):

Du kan nekte å avvikle feriedager som feriepengene dine ikke dekker. Denne ferien faller bort og blir ikke videreført til neste år. 

Jeg siterer deg, fordi lurer på noe om innsyn hos NAV. Men alle kan svare!

NAV sier de har hjulpet meg med å ringe arbeidsgivere etter 3 år som arbeidsledig. De sier de vil i fremtiden også, men at jeg ikke får vite hvem de ringer eller har ringt. Er ikke innsyn for saksforberende dokumenter sier de. 

Føles ikke rett uten dialog/innsyn. Har NAV rett? 

Endret 3. mai av MatsVedder