Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

Gjest d72ca...0c0
Minus skrev (3 timer siden):

Fra tariff:

 

"Ordinær arbeidstid 

Den effektive ordinære arbeidstid for dagtidstilsatte skal i gjennomsnitt ikke overstige

37,5 timer pr. uke."

 

 

 

Fra AML:

"§ 10-9.Pauser

 

(1) Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves."

La oss si at en person med ovennevnte forutsetninger starter på jobb kl 08:00 og ikke har tilfredsstillende pauserom, når er denne personen ferdig på jobb?

Som regel 1530.

Anonymous poster hash: d72ca...0c0

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
18 hours ago, mobile999 said:

Det er avhengig av om

 

Gjør det? 

 

Betyr ikke "eller" i teksten at kun ett av vilkårene må være tilstede?

 

 

Uansett, i mitt tilfelle er det ikke noen grunn til å forlate arbeidsplassen, jeg er gjerne en times kjøring unna hjemmet/kontoret/kafé etc.

Endret av Minus
Lenke til kommentar
57 minutes ago, Minus said:

Betyr ikke "eller" i teksten at kun ett av vilkårene må være tilstede?

Uansett, i mitt tilfelle er det ikke noen grunn til å forlate arbeidsplassen, jeg er gjerne en times kjøring unna hjemmet/kontoret/kafé etc.

Hvordan ville du tolket lovteksten om det stod og? Siden det står ikke foran begge, så er det begge som må være oppfylt. Dvs. at du enten må kunne forlate arbeidsplassen eller ha pauserom. Om ikke, så er pausen en del av arbeidstiden.

 

Om du ønsker det er uvesentlig; kravet er at du kan.

Lenke til kommentar
nicho_meg skrev (26 minutter siden):

Hvordan ville du tolket lovteksten om det stod og? Siden det står ikke foran begge, så er det begge som må være oppfylt. Dvs. at du enten må kunne forlate arbeidsplassen eller ha pauserom. Om ikke, så er pausen en del av arbeidstiden.

 

Om du ønsker det er uvesentlig; kravet er at du kan.

Det stemmer ikke. Dette er veldig enkelt og ordlyden levner ingen uklarhet. Det uuttalte utgangspunktet er at pauser ikke er del av arbeidstiden. Ordlyden formulerer unntak fra dette. "Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen" er ett mulig unntak. "Der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom" er et annet mulig unntak. Ordlyden "Eller" innebærer at én av disse må være oppfylt for at den aktuelle rettsvirkningen skal oppstå, nemlig rettsvirkningen "skal pausen regnes som en del av arbeidstiden". 

NHO, som jo vanligvis ikke argumenterer for at lovregler skal tolkes mindre gunstig for arbeidsgiver enn nødvendig, formulerer dette som følger: 

Sitat

Pausen blir en del av arbeidstiden hvis:

  • den ansatte ikke fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen, eller
  • det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom

https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/arbeidstid-ferie-og-permisjoner/innhold/arbeidstid/pauser/

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvordan er praksisen rundt nye og gamle lover?

Det kan tyde på at teksten om varslingsplikt ved gjensidige testamenter er fra en lov som er eldre enn den som gjelder i dag. I den nye så er det visst ikke nevnt noe om dette.  Testamentene ble laget mens den gamle lovteksten var gjeldende. Advokaten mente at den gamle lovteksten kunne gjelde pga av det.

Noen som vet noe om praksisen rundt nye og gamle lover? (Håper at advokaten kan nok om dette, men ønsker ikke nødvendigvis å bruke 2000 i timen og saksutgifter på noe som kanskje kan være et halmstrå)

 

Lenke til kommentar
KoKo_ skrev (3 minutter siden):

Hvordan er praksisen rundt nye og gamle lover?

Det kan tyde på at teksten om varslingsplikt ved gjensidige testamenter er fra en lov som er eldre enn den som gjelder i dag. I den nye så er det visst ikke nevnt noe om dette.  Testamentene ble laget mens den gamle lovteksten var gjeldende. Advokaten mente at den gamle lovteksten kunne gjelde pga av det.

Noen som vet noe om praksisen rundt nye og gamle lover? (Håper at advokaten kan nok om dette, men ønsker ikke nødvendigvis å bruke 2000 i timen og saksutgifter på noe som kanskje kan være et halmstrå)

 

Jeg er usikker på forholdet mellom gammel og ny arvelov generelt, men på dette området er jo kravene mer eller mindre de samme. 

Nåværende arvelov § 61: 

Sitat

Et tilbakekall eller en endring av et felles testament eller gjensidig testament er gyldig bare hvis den andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallet eller endringen før arvelaterens død. Tilbakekallet eller endringen er likevel gyldig hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den andre testatoren, eller hvis denne som følge av tilbakekallet eller endringen får minst like god rett til arv som det som fulgte av testamentet

Gammel arvelov § 57: 

Sitat

I tillegg til reglane i første og andre ledd gjeld for gjensidig testament at tilbakekalling eller endring berre er gyldig når den andre testator har fått kunnskap om det før arvelataren døydde, med mindre det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle den andre testator.

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Posten min over er referert fra Dame som var hos advokat, gjennom mellomledd, så er jo med forbehold om misforståelser. Men må innrømme at jeg ikke skjønner hva advokaten har ment, om det er så klart som det du skriver.  Du er sikker på at §61 er fra gjeldende lov, og at det ikke er kommet noe annet som har tatt over denne teksten?

 

Edit: Advokaten leste seg nok opp på loven i løpet av møtet, og leste sannsynligvis gammel §57 uten å finne tilsvarende i §57 i ny lov (gjetter jeg på).  Sendte info om §61 til han, og da var han enig i at det var en videreføring av den gamle.  Håper han får kontroll på den nye loven hvis det blir konflikt på et senere tidspunkt.

Håper det går gjennom uten rettssak, er det sannsynlig?

Endret av KoKo_
Lenke til kommentar

Har en sak vi vurderer noe reklamasjon på ifbm at vi har kjøpt et nytt (nybygg) hus. Helt siden vi flyttet inn har det tatt det som føles som veeldig lang tid å få kaldt og varmt vann. Vi ga beskjed om det etter ca et års tid, men da litt sånn i forbifarten under en befaring. Svaret da var at "sånn er det i nye hus". 

Vi har irritert oss litt sånn i ny og ne, og ender stort sett opp med å aldri bruke varmt eller kaldt vann. Nå har vi fått noen små i hus og med stell og alt som følger med så er det blitt et enda større irritasjonsmoment. Etter litt googling fant vi dette

Sitat

Vær ellers klar over at VVS-bransjen opererer med en anbefalt ventetid på maksimalt 20 sekunder for å få vann på 38,5 grader frem til tappestedet, så noe ventetid må du påregne uavhengig av rørtekniske forhold og plassering av bereder.

Vi tok to stikkprøver på kjøkkenet (for øvrig plassert rett ovenfor varmtvanns"berederen", vi har kun en knøttliten varmtvannsbereder da vi får varmt vann i rør inn til huset) og målte da 40+ sekunder før det ble varmt.

Vi tenkte derfor å fremme dette litt mer formelt at vi ikke er fornøyd, og lurer på å komme med et forslag til løsning i form av en Quooker så vi hvertfall får varmt vann med en gang ett sted. Noen som vet hvordan jeg burde fremme dette? Finnes det noe juss å henvise til? Eller noen som har noen andre tips? 

Lenke til kommentar
Nimrad skrev (2 timer siden):

Vi tok to stikkprøver på kjøkkenet (for øvrig plassert rett ovenfor varmtvanns"berederen", vi har kun en knøttliten varmtvannsbereder da vi får varmt vann i rør inn til huset) og målte da 40+ sekunder før det ble varmt.

Jeg forstår ikke hvordan det er teknisk mulig å bruke 40+ sekunder fra berederen til en kran som står rett over den. Jeg tenker det må være noe alvorlig feilkobling slik at berederen ikke virker som buffer. Evt at sikringa til den har gått eller noe sånt. Ikke at det er din sak å være teknisk etterforsker, men jeg tipper det er forholdsvis lav terskel for å ta det som reklamasjonssak ovenfor byggherre, som i sin tur beordrer underentreprenør rørlegger for å feilsøke. I beste fall ordner det seg der og da, men det er fare for at deler må bestilles så rørlegger må tilbake senere.

Reklamasjon rettes mot den part som er kontraktsmessig selger av huset, vanligvis et byggefirma. Det er vedkommendes ansvar å ta reklamasjonen videre i systemet, f.eks mot rørlegger.

Endret av Simen1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 5a05e...ada

Hvis man skal skrive under på et testamente, og ikke kan bruke noen man kjenner hvis de har blitt nevnt i testamentet. 

Kan et advokat-kontor, eller noen fra Tingretten hvor testamentet skal oppbevares, stille med folk som kan fungere som vitner til at testamentet blir underskrevet? 

Anonymous poster hash: 5a05e...ada

Lenke til kommentar
Gjest 9ddd4...fa2

Når man har vært sykemeldt en stund og går på AAP, og har tenkt seg tilbake i jobb, primært 50%. Kan arbeidsgiver bestemme når man skal være 100% tilbake? Arbeidsgiver har fortalt meg jeg må være 100% arbeidsfør innen en måned.

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

Lenke til kommentar
Gjest 9ddd4...fa2 skrev (25 minutter siden):

Når man har vært sykemeldt en stund og går på AAP, og har tenkt seg tilbake i jobb, primært 50%. Kan arbeidsgiver bestemme når man skal være 100% tilbake? Arbeidsgiver har fortalt meg jeg må være 100% arbeidsfør innen en måned.

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

Fastlege avgjør grad av arbeids(u)førhet, ikke arbeidsgiver eller deg, (men tipper du og fastlegen er enige om 50%).

Lenke til kommentar

Du må regne med at arbeidsgiver kommer til å presse deg til å yte så nært 100% som vedkommende klarer. Det er sånn næringslivet fungerer, selv om de skal tilrettelegge arbeidsoppgavene til de som har begrenset kapasitet og sånn sett bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Hvis arbeidsgiver gir deg 1 mnd til å yte 100% igjen, så er det vel i praksis for å gi deg tid til å søke på andre jobber. Arbeidsgiver må juridisk forholde seg til kontrakten, så om du har som intensjon å jobbe der lengst mulig så bør du undersøke rettighetene dine med noen som jobber med arbeidsrett.

Rettighetene dine er sterke i Norge. I andre land risikerer man derimot svært korte oppsigelser, noe arbeidsgivere ofte benytter seg av (og selvfølgelig hater at ansatte gjør mot dem).

Endret av vidor
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Gjest 8e7a4...d61

Hvor lenge blir tegninger for hus og sånt lagret hos kommunen?

Hva må til for å få sett på de? Må man ha noen spesiell grunn, eller er det mulig å få sett på tegningene for noen hus helt uten videre?

Et familiemedlem har tegnet flere hus her i kommunen, men jeg har kun tegningene for det ene han tegnet for seg selv, og som jeg etterhvert skal overta. Hadde vært trivelig å se de andre husene han har tegnet. Kan nøste frem hvilke hus det gjelder, er det da bare å spørre kommunen eller?

Anonymous poster hash: 8e7a4...d61

Lenke til kommentar
  • Uderzo avklistret og klistret denne emne
On 1.3.2024 at 4:17 PM, Guest 8e7a4...d61 said:

Hvor lenge blir tegninger for hus og sånt lagret hos kommunen?

Hva må til for å få sett på de? Må man ha noen spesiell grunn, eller er det mulig å få sett på tegningene for noen hus helt uten videre?

Et familiemedlem har tegnet flere hus her i kommunen, men jeg har kun tegningene for det ene han tegnet for seg selv, og som jeg etterhvert skal overta. Hadde vært trivelig å se de andre husene han har tegnet. Kan nøste frem hvilke hus det gjelder, er det da bare å spørre kommunen eller?

Anonymous poster hash: 8e7a4...d61

Mange kommuner har også digitale løsninger for dette. Da kan du søke opp via adresse eller gårds- og bruksnummer. Alternativt ber du om innsyn, slik innlegget over her er inne på. Du trenger ingen spesiell grunn. Om tegningene eksisterer blir de i praksis lagret i evig tid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 9ddd4...fa2

Kan arbedsgiver bestemme sykemeldingsprosent? Altså sette krav til når du skal være 100% arbeidsfør, etter å ha begynt i jobben igjen med 50%?

Synes det er sært at arbeidsgiver har satt en maksdato om at jeg må være tilbake 100% innen 2 mnd når jeg skal tilbake i arbeid som 50% sykmeldt.

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

Lenke til kommentar

Det er leger som skriver sykemeldinger.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan komme med sine synspunkter, forklare situasjonen, arbeidsoppgaver, tilpasningsmuligheter osv, men det er til syvende og sist legen som bestemmer sykemeldingsgrad og varighet.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er til syvende og sist NAV som avgjør hvor mye sykepenger du får og hvor lenge du får det. Arbeidsgiver skal legge en plan for hvordan de skal tilrettelegge for at du skal kunne komme tilbake i full jobb, og da ligger det i dette at de må kunne anslå hvordan opptrapping skal skje. 

Din plikt er å medvirke til dette så langt du kan. Får du ikke til er det ikke noe du kan sanksjoneres for, men hvis du nekter kan konsekvensene bli at sykepengene faller bort. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...