Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[vidor]

Husker det var en notorisk aktiv email-spammer som fikk publisert adressen sin på 4chan eller Reddit, og det tok ikke lang tid før han fikk levert flere postsekker daglig med reklame folk bestilte til han. Neppe helt lovlig, men det er det jo ikke å spamme ned folk som ikke har bedt om det heller.

[mobile999]

Hva er det meningen at grunnlaget i et prosessvarsel skal være?

[krikkert]

Et prosessvarsel skal gi den man vurderer å saksøke nok informasjon til å ta stilling til det saksøker mener at han/hun har krav på at saksøkte skal gjøre. 

Etter loven plikter den som skal varsle å opplyse om "det krav som kan bli fremmet" (for pengekrav vil det si beløpet) og "grunnlaget for det". Med "grunnlaget" mener loven primært fakta, men også reglene saksøkeren mener at forplikter saksøkte bør nevnes. 

[Nimrad]

Jeg har prøvd å google, men finner ikke noe spesifikt. Min arbeidsgiver har en såkalt "kjernetid". Hvordan stiller dette seg ift det å ha en "særlig uavhengig stilling"?

[X10anT]

Nimrad skrev (32 minutter siden):

Min arbeidsgiver har en såkalt "kjernetid". Hvordan stiller dette seg ift det å ha en "særlig uavhengig stilling"?

Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Hva er det du _egentlig_ spør om?

[Nimrad]

X10anT skrev (2 minutter siden):

Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Hva er det du _egentlig_ spør om?

Om det ene utelukker det andre egentlig. Å ha "fast kjernetid" som er påkrevd høres ikke umiddelbart særlig uavhengig ut.

[X10anT]

Kjernetid kan i prinsipp være "annenhver onsdag klokken 10-12". Virksomhetens øverste leder har ofte en slik "særlig uavhengig stilling", og han bør så absolutt være tilgjengelig i virksomhetens kjernetid. En slik stillingsbenevnelse handler nok mer om ansvar enn om arbeidstid, selv om den medfører noen unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.

Endret 13. juni 2023 av X10anT

[krikkert]

Begrepet "kjernetid" er en del av mange arbeidsgiveres fleksitidsordninger. 

Arbeidsmiljøloven § 10-2 tredje ledd bestemmer at arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid "dersom dette kan gjennomføres uten vesentlige ulemper for virksomheten". Én slik vesentlig ulempe er det å mangle en forutsigbar tid hvor alle/mange ansatte er på jobb samtidig.

Kjernetid løser denne problemstillingen. Kjernetid innebærer at man skal være til stede en del av arbeidsdagen, men at man styrer plasseringen av sin øvrige arbeidstid selv. 

Begrepet "særlig uavhengig stilling" innebærer at man ikke omfattes av arbeidstidsreglene i kapittel 10, se arbeidsmiljøloven § 10-12 annet ledd. For å ha en særlig uavhengig stilling må det, slik NHO bemerket i høringen av nåværende arbeidsmiljølov (hvor departementet var enige), dreie seg om "arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver. De bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres."

Det betyr naturligvis ikke at man selv bestemmer over alle aspekter av sin egen arbeidsdag, men hvis man har en pålagt kjernetid er dette vanligvis uforenlig med det å ha en særlig uavhengig stilling. 

[Gjest 9ddd4...fa2]

Styrer i sameiet meldet at vi skulle få billigere bredbånd ved å bytte leverandør, prisforskjellen var flere hundre kroner. Det var styret som bestemte bytte av leverandør. Etter det er blitt byttet, får vi fortsatt faktura på tidligere pris. Ifølge boligbyggelaget som sender fakturaene for kostnader, så er det ikke meldt inn endring om at vi har skiftet og det skal være billigere.

Styrer sier nå at de heller bruker prisdifferansen til sparing for fremtidige oppgaver.

Men i januar økte felleskostnadene for å dekke fremtidige oppgaver…

Er dette greit? Skal det ikke stemmes over dette eller iallfall tas opp på møte? Vi ble fortalt at nå blir det billigere felleskostnader, men så velger dem heller å ta disse pengene til kassen, uten å informere?

Anonymous poster hash: 9ddd4...fa2

[Gjest de1bd...324]

Har et spørsmål knyttet til taushetsplikt for helsepersonell. Noen har oppdaget at en helsearbeider har lagt ut detaljerte (men anonymiserte) beskrivelser fra behandling på et nettforum - la oss si Kvinneguiden, og mener dette er brudd på taushetsplikten. Et raskt Google-søk forteller meg at helsepersonells taushetsplikt omfattes av pasient og brukerrettighetsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, spesialisthelsetjenesteloven, og helse og omsorgstjenesteloven, men personen jeg diskuterte med mente det omfattes av forvaltningsloven. Jeg er vel for så vidt enig i at helseforetak kan omfattes av forvaltningsloven, men er dette et forvaltningsmessig lovbrudd? Er det noen spesiell grunn til å argumentere for saken med grunnlag i forvaltningsloven sammenlignet med de helse-spesifikke lovene? Ingen av oss er jurister, hvis ikke det var tydelig.

Anonymous poster hash: de1bd...324

[Skandinav]

Gjest de1bd...324 skrev (7 minutter siden):

taushetsplikten

Helsepersonell er først og fremst omfattet av taushetsplikten i Helsepersonelloven.
Denne taushetsplikten er absolutt. Bestemmelsene i lov opplyser om unntak fra taushetsplikten. Taushetsplikten i de andre nevnte lovene, retter seg også mot personell i for eksempel helsetjenestene som ikke er helsepersonell, f.eks renholdere, saksbehandlere, sekretærer, vaktmester, etc.

Spørsmålet om den aktuelle helsearbeideren har brutt taushetsplikten, kan ikke kommenteres da du ikke gir nok opplysninger om hvor anonymisert fremstillingen var.

Jeg er helsepersonell. Jeg kan fortelle om en pasient jeg møtte forleden dag som fortalte meg at vedkommende ble født som kvinne, men nå er en mann. Jeg har med denne uttalelsen ikke gjort brudd på min taushetsplikt som helsepersonell fordi den er anonymisert bortom all gjenkjennbarhet. Se helsepersonelloven § 23 punkt nr. 3

 

[Gjest de1bd...324]

10 hours ago, Skandinav said:

Helsepersonell er først og fremst omfattet av taushetsplikten i Helsepersonelloven.
Denne taushetsplikten er absolutt. Bestemmelsene i lov opplyser om unntak fra taushetsplikten. Taushetsplikten i de andre nevnte lovene, retter seg også mot personell i for eksempel helsetjenestene som ikke er helsepersonell, f.eks renholdere, saksbehandlere, sekretærer, vaktmester, etc.

Spørsmålet om den aktuelle helsearbeideren har brutt taushetsplikten, kan ikke kommenteres da du ikke gir nok opplysninger om hvor anonymisert fremstillingen var.

Jeg er helsepersonell. Jeg kan fortelle om en pasient jeg møtte forleden dag som fortalte meg at vedkommende ble født som kvinne, men nå er en mann. Jeg har med denne uttalelsen ikke gjort brudd på min taushetsplikt som helsepersonell fordi den er anonymisert bortom all gjenkjennbarhet. Se helsepersonelloven § 23 punkt nr. 3

 

Takk for godt svar  Jeg klarer fortsatt ikke å forstå hvorfor noen skulle argumentere for en slik sak, og bruke forvaltningsloven som grunnlag.

Anonymous poster hash: de1bd...324

[krikkert]

Helsepersonell har en yrkesmessig taushetsplikt. Denne rammer alle opplysninger de får i kraft av å være helsepersonell. 

Helsepersonell kan også ha taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg. Det vil da være fordi de (enten i tillegg til eller uavhengig av at de er helsepersonell) "utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan". "Forvaltningsorgan" er definert som "ethvert organ for stat eller kommune". Helseforetakene er f.eks. organer for staten (og at forvaltningsloven gjelder for dem er eksplisitt fastsatt i helseforetaksloven § 5). 

En sykepleier ansatt ved f.eks. Oslo Universitetssykehus HF vil da ha taushetsplikt etter helsepersonelloven (fordi sykepleier), spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 (fordi ansatt i en helseinstitusjon etter denne loven), og forvaltningsloven § 13 (fordi OUS HF er et organ for staten). 

Det er ikke galt å ta utgangspunkt i brudd på spesialisthelsetjenestelovens/forvaltningslovens taushetsplikt. Hvis man ikke er sikker på at den som har brutt taushetsplikten rent faktisk er helsepersonell kan dette være fornuftig. 

[Gjest 8e7a4...d61]

Hvordan defineres "egen bolig" når det gjelder bruk av BSU-midler?

På sikt (4-7 år) skal jeg overta heimgården, men før det ønsker jeg å ta over det som nå er kårbolig, og totalrenovere før jeg flytter inn og blir boende der.

Huset er *ikke* skilt ut, og det er ikke ønskelig å ta bryet + kostnaden med å gjøre det. Er det mulig å få til "noe" som gjør at denne boligen regnes som min, og at jeg fritt kan bruke BSU-midler til oppussning - uten å skille den ut?

Anonymous poster hash: 8e7a4...d61

[krikkert]

Kravet i skatteloven § 16-10 (1) er at innskuddet "skal brukes til erverv av egen bolig", eller til vedlikehold/påkostninger knyttet til egen bolig. For å være "egen bolig" må det være "den boligen som skattyter bruker som sin faste bopel (hjem)" etter skattelovforskriften § 16-10-4. 

Merk at retten til videre BSU-fradrag faller bort fra og med inntektsåret man skaffer primær- eller sekundærbolig. 

"Bolig" omfatter både selveierboliger, andelsleiligheter, aksjeleiligheter, obligasjonsleiligheter, boligdel i næringsbygning, og våningshus på gårdsbruk. 

Du må kunne dokumentere at dette er din bolig, det vil si at du må eie den. I og med at dette er snakk om ganske mye penger bør du be Skatteetaten om en skriftlig uttalelse. 

[Gjest 8e7a4...d61]

I utgangspunktet tenker jeg at dette nesten ikke lar seg løse og at det antageligvis ender med at vi låner opp tilsvarende beløp, for så at jeg heller betaler ned det lånet med BSU-midlene når jeg senere har tatt over om noen år. Men det hadde vært greit om det fantes noe alternativ. Har jo spart og vært fornuftig lenge, og makset BSU-kontoen, og det ville vært snedig å kunne pusset opp uten å ta opp mer gjeld enn nødvendig...

Men hva konkret må til for at det kanskje skal gå an? Har du noen tips til metoder som kan være aktuelle?

Er det eventuelt på tide å se seriøst på mulighetene for å skille ut huset, for å sørge for at det blir ryddig og greit?

Syns det ser litt håpløst ut.

Anonymous poster hash: 8e7a4...d61

[Odaln]

Gjest 8e7a4...d61 skrev (32 minutter siden):

I utgangspunktet tenker jeg at dette nesten ikke lar seg løse og at det antageligvis ender med at vi låner opp tilsvarende beløp, for så at jeg heller betaler ned det lånet med BSU-midlene når jeg senere har tatt over om noen år. Men det hadde vært greit om det fantes noe alternativ. Har jo spart og vært fornuftig lenge, og makset BSU-kontoen, og det ville vært snedig å kunne pusset opp uten å ta opp mer gjeld enn nødvendig...

Men hva konkret må til for at det kanskje skal gå an? Har du noen tips til metoder som kan være aktuelle?

Er det eventuelt på tide å se seriøst på mulighetene for å skille ut huset, for å sørge for at det blir ryddig og greit?

Syns det ser litt håpløst ut.

Anonymous poster hash: 8e7a4...d61

Ligger huset på gårdstunet til hovedhuset er det som regel vanskelig å få godkjent å fra dele kårboligen pga landbruksmessige forhold. 

[Simen1]

Gjest 8e7a4...d61 skrev (4 timer siden):

Huset er *ikke* skilt ut, og det er ikke ønskelig å ta bryet + kostnaden med å gjøre det. Er det mulig å få til "noe" som gjør at denne boligen regnes som min, og at jeg fritt kan bruke BSU-midler til oppussning - uten å skille den ut?

En kommentar fra sidelinja her. Det høres ut som en svært uryddig prosess at du skal pusse opp et hus du ikke eier (ennå). Det høres ut som noen fallgruver der. Har selv en bekjent som brukte veldig mye tid og penger på oppussing av et hus han og kona ble lovet å overta på odel. Lang historie kort, skilsmisse + en kampanje for å skifte odelen over til et annet søsken. Ting blir ikke nødvendigvis slik man tar for gitt at det blir og som det ser lovende ut blir.

Men jeg vil gi deg skryt for å sondere litt i jussdelen av forumet. Håper bare du får gode råd og lager en vanntett avtale om hvordan dette kan gjøres lovlig, trygt og skattemessig gunstig.

[HW1]

spørsmål om lønn røde dager når man har arbeidstid etter skiftplan. 

Eksemplet her er rent teoretisk da det ikke er ett faktisk problem for meg. 

Så vidt jeg vet så er det pliktig å gi lønn for 01. og 17 mai hvis dette faller på en vanlig arbeidsdag. 

Hva skjer i bedrift hvor arbeidsplanen styres av at arbeidsgiver setter opp en vaktplan noen uker i forveien, f.eks dagligvarebutikk, hvor man jobber litt forskjellige skift men 4-5 dager hver uke, (jobber f.eks tirsdag-lørdag). Arbeidsgiver vil jo da aldri sette opp skift på en fridag. 

Vil person på denne typen arbeidsplass få noe betalt for offentlig fridag?

[FB.934880505]

Ifølge NHO.no så får de som har fastlønn betalt på bevegelige helligdager.
De som jobber timebasert får kun betalt om de faktisk jobber den aktuelle dagen.

Fastlønn og timebasert lønn
Fastlønn innebærer at du får en fast månedslønn eller årslønn, mens timebasert lønn betyr at du får lønn ut ifra hvor mange timer du jobber. Timebasert lønn gjelder ofte for deltidsansatte med varierende arbeidstid og arbeidsmengde, mens fastlønn ofte gjelder de som er ansatt heltid eller i en viss stillingsprosent.  (Parat.com)
 

Endret 9. juli 2023 av FB.934880505