Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

"Vedtaket må ikke gå ut på å avhende hele tingen eller en del av [den] eller [en] verdi som [en] sameier trenger ..."

[HW1]

MegaMann2 skrev (13 timer siden):

I borettslag så kan det være ekstratilbud som andelseier kan leie eller betale ekstra for i måneden.
Eksempelvis:

• Motorvarmer på parkeringsplass
• Strøm til fryseboks i bod
• Ladeboks til ELbil

Er det anledning til at disse tjenestene kan koste mer, enn de koster å "produsere" for borettslaget?
Kan de brukes for å hente inn penger til å generelt betale utgifter og kostnader borettslaget har?

Er det ok at strøm til fryseboks koster 100 kr måneden? (Etablering av dette kommer i tillegg)?
Er det ok at strøm til å lade elbil koster 5 kr/kWh?
Er det ok at parkeringsplasser med ladeboks til EL-bil (hvor forbruket går utenfor) kan koste mer enn plass uten ladeboks?

Infrastruktur til ELbillading, motorvarmere og kontakter til frysebokser skal vel være fordelt via felleskostnader, ettersom dette er alle andelseiere kan få nytte av, uavhengig av om de bruker det? Gitt at plassene leies og ikke er knyttet til en spesifikk andel så kan alle få dette tilbudet.

 

I og med at infrastrukturen allerede er fordelt til alle via felleskostnader så må det vel være greit at de som faktisk bruker dette betaler for bruken tilbake til fellesskapet, 

Sånn jeg har sett utkast o.l til en del avtaler angående elbil så virker det ofte som om borettslag ofte gir urimelig stor fordel til elbileiere. Si man får prioritert parkering uten å betale noe annet en direkte kostnader, man ender opp med å bare betale direkte kostnader for strømmen for bruk av elbilladere og ingenting for installasjon.  
De første elbileierne for lov til å sette opp privat anlegg og får dermed fast plass, senere el-bileiere må ta kostnaden for å oppgradere anlegget.  

El-bil plasser er sannsynligvis ett knapphetsgode, jeg synes fordelingen av parkeringsplasser basert på ansenitet o.l er urettferdig, og jeg mener at betalingsvillighet hadde vært en bedre måte å fordele plasser på.  (si man med gjevne mellomrom (si en gang i året, eventult litt sjeldnere) så kunne andelseiere få lov til by på hva de var villig til å betale i leie, også hadde borettslaget satt leieprisen til det den laveste prisen som ble tilbudt i leie,)   (si hvis man har 5 plasser, så var det 3 stk som bød 1500 2 stk som bød 1200 kr, og 3 stk som bød 1000 kr mnd, leieprisen settes til 1200 siden det var det laveste budet som gikk gjennom, de som bød 1500 og 1200 kr for lov til å leie, de som bød 1000 kr får ikke leie) 


 

[X10anT]

@mobile999:

"Vedtaket må ikkje gå ut på å avhenda heile tingen eller stykke eller verde som sameigar treng til den utnyttinga tingen er etla eller vanleg brukt til"

=

"Vedtaket må ikkje gå ut på å "avhenda" (fjerne / selge / overføre eierskapet til noen andre) heile tingen eller "stykke" (deler av tingen) eller "verde" (verdier "av tingens verdi") som sameigar treng til den utnyttinga tingen er "etla" (tiltenkt / ment for) eller vanleg brukt til"

[Gjest a5a1a...51f]

Hvis man anmelder noen til sin lokale politi-stasjon, men anmeldelsen gjelder en temmelig alvorlig sak. For eksempel at noen har bedrevet svindel / bedrageri, eller driver med heleri, og lovbruddene gjelder mange hundre tusen (eller ett par millioner) kroner, over en periode på flere år. 

Er politiet nødt til å innse at "okei, denne saken er nok litt for komplisert for oss" og så kontakte for eksempel Økokrim, eller Kripos? Eller kan etater som Økokrim / kripos få ett slags "varsel" i datasystemene deres at "wow! noen har levert inn en veldig alvorlig anmeldelse, og dette burde vi ta del i" liksom? Sånn at Økokrim kommer til å innvolvere seg selv i en etterforskning, selv om lokalt politi kanskje ikke har bedt om hjelp fra dem enda? 

Anonymous poster hash: a5a1a...51f

[X10anT]

Gjest a5a1a...51f skrev (4 timer siden):

Er politiet nødt til å innse at "okei, denne saken er nok litt for komplisert for oss" og så kontakte for eksempel Økokrim, eller Kripos? Eller kan etater som Økokrim / kripos få ett slags "varsel" i datasystemene deres at "wow! noen har levert inn en veldig alvorlig anmeldelse, og dette burde vi ta del i" liksom?

Dersom du lurer på om Økokrim eller Kripos får automatisk varsel når du tipser politiet om et mulig straffbart forhold, så er svaret på spørsmålet at det får de selvfølgelig ikke. Politiet vurderer tipset opp mot en del kriterier, slik som: er det faktisk et lovbrudd, eventuell alvorlighetsgrad, lovbruddets type, lovbruddets prioriteringsgrad, ressurskrav, hvem tipser, hvem er skadelidende, er det pågående, osv. så tar de det derfra...

Gode svar får du ved å stille gode spørsmål. Her mangler det nok noe før du får svaret du egentlig søker.

[krikkert]

Etterforskning gjøres normalt av den lokale påtalemyndigheten/politiet. Dette er hovedregelen og følger av påtaleinstruksen § 1-1. Det er altså politidistriktet som bestemmer hvem som skal involveres på etterforskningsstadiet. 

Økokrim kan overta en sak fra lokalt polidistrikt. Lokalt politi skal informere Økokrim om "større saker om økonomisk kriminalitet eller miljøkriminalitet som etterforskes lokalt", men det er lokal påtalemyndighet (statsadvokaten) som bestemmer om Økokrim skal overta saken (påtaleinstruksen § 35-5). Det samme gjelder for organisert kriminalitet (påtaleinstruksen § 37-4). 

Lokalt politi vurderer anmeldelsen først. 

[Gjest 65fd7...6ae]

Dersom man har mistet lappen og må ta ny oppkjøring, men ikke får tatt denne før en stund etter pga saksbehandlingstid og kø på oppkjøringstime: Kan man da øvelseskjøre i etterkant av at tiden for beslag er over?

Anonymous poster hash: 65fd7...6ae

[X10anT]

Gjest 65fd7...6ae skrev (4 timer siden):

Kan man da øvelseskjøre i etterkant av at tiden for beslag er over?

Etter at sperrefrist er over eller tapsperiodens utløp kan du øvelseskjøre. Du trenger ikke nytt trafikalt grunnkurs, men må medbringe akseptabel legitimasjon med bilde.

Endret 2. mars 2023 av X10anT

[Simen1]

Kan en høyesterettsdom tilsidesettes av en ny høyesterettsdom? Tenker da på Fosen-saken. Eller er høyesterettsdommer "skrevet i stein" og ikke mulig å overprøve eller endre til evig tid? I så fall så må det jo finnes mange eldgamle dommer som har skapt presedens for generasjoner siden, som ikke lengre harmonerer med dagens samfunn. Bør det ikke være en eller annen mekanisme for å rydde opp i eldgammelt juridisk avfall?

[Odaln]

Simen1 skrev (5 minutter siden):

Kan en høyesterettsdom tilsidesettes av en ny høyesterettsdom? Tenker da på Fosen-saken. Eller er høyesterettsdommer "skrevet i stein" og ikke mulig å overprøve eller endre til evig tid? I så fall så må det jo finnes mange eldgamle dommer som har skapt presedens for generasjoner siden, som ikke lengre harmonerer med dagens samfunn. Bør det ikke være en eller annen mekanisme for å rydde opp i eldgammelt juridisk avfall?

Det er derfor politikere vedtar nye lover... 

[krikkert]

En høyesterettsdom binder kun Høyesterett i den utstrekning Høyesterett selv ønsker å være bundet av den. 

[Herr Brun]

Simen1 skrev (På 4.3.2023 den 10.28):

Kan en høyesterettsdom tilsidesettes av en ny høyesterettsdom? Tenker da på Fosen-saken. Eller er høyesterettsdommer "skrevet i stein" og ikke mulig å overprøve eller endre til evig tid? I så fall så må det jo finnes mange eldgamle dommer som har skapt presedens for generasjoner siden, som ikke lengre harmonerer med dagens samfunn. Bør det ikke være en eller annen mekanisme for å rydde opp i eldgammelt juridisk avfall?

En høyesterettsdom kan fravikes av en senere høyesterettsdom ja. Det er noen normer her, bl.a. vil Høyesterett forsøke å unngå det ("distinguish the case"), og om de ser det er vanskelig å unngå en ren konflikt vil de typisk sette Høyesterett i storkammer (flere dommere) osv. Men her er det unntak, og rent "gammelt grums" vil nok Høyesterett i liten grad se seg bundet av om de mener rettssetningene ikke lengre passer i dagens samfunn. 

Høyesterett er bundet av loven, og Stortinget er den lovgivende myndigheten innenfor rammene av Grunnloven. Når det gjelder Fosen-saken spesifikt, så problematiseres dette av at urfolksrettigheter er grunnleggende rettigheter som Stortinget ikke nødvendigvis kan innskrenke.

Dels har vi vedtatt lover som sier at enkelte menneskerettigheter går foran andre lover dersom det er konflikt, men disse lovene kan Stortinget strengt tatt fravike ved lov ved f. eks. å i lovs form vedta "selv om menneskerettsloven sier at menneskerettighetene skal gå foran, så gjelder det ikke i dette tilfellet" (eller en smartere formulering av dette. Det vil nok være politisk uspiselig. I tillegg så kompliseres det av at enkelte menneskerettigheter er nedfestet i Grunnloven, og da går de foran ordinær lov, slik at det kreves grunnlovsendring for å evt. fravike dem. Det er mer eller mindre utenkelig for de rettighetene som er grunnlovsfestet.

Jeg kan ikke nok om menneskerettigheter til å mene noe om trinnhøyden til det urfolksvernet som var tema i Fosen-saken spesifikt. 

[mobile999]

Går arv inn i uskiftet bo eller til barnebarna?

[Herr Brun]

mobile999 skrev (Akkurat nå):

Går arv inn i uskiftet bo eller til barnebarna?

Hvor lang er et tau? 

Hvis barnebarna er felles for den avdøde og den gjenlevende, så kan den gjenlevende sitte i uskiftet bo uavhengig av hva barnebarna måtte mene, og da går alle verdier (for gifte, for samboere noen verdier men ikke alle) inn i uskifteboet og blir dermed ikke arv. 

Hvis barnebarna er barn til særkullsbarn så kan særkullsbarnebarna kreve skifte for sin andel av boet. 

[mobile999]

Jeg tror ikke jeg skjønte hva du skrev.

Endret 13. mars 2023 av mobile999

[HW1]

mobile999 skrev (15 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg skjønte hva du skrev.

Mente du at person x er død og har arvinger, ektefellen sitter i uskifte,  person X arver penger. skal pengene gå inn i uskifteboet eller skal de pengene x arver ikke inn i uskifteboet men bare rett videre til x sine arvinger? (som er de samme som skal arve uskifteboet til slutt)

Endret 13. mars 2023 av HW1

[RookieNO]

mobile999 skrev (16 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg skjønte hva du skrev.

Han sier vel;

Hvis gjenlevende ektefelle/samboer ikke er i familie med barnebarna, så kan de kreve skifte. Hvis de ikke er særkullsbarn så kan man sitte uskiftet til man selv dør.

Eller?

[mobile999]

5 minutes ago, HW1 said:

Mente du

Det er ganske bra forstått, men kan fort bli mer komplisert.

 

2 minutes ago, RookieNO said:

Eller?

Jo, tror det var det jeg først ikke plukket opp.

 

La oss si at person B er død. B er livsarving av person A, men ikke livsarving etter person C.

Ektefellen til B sitter i uskiftet bo.

Hva skjer med livsarv fra A og B's testamentsarv fra C? Inn i det uskiftede boet eller rett til B's barn?

[krikkert]

En som er død arver ikke. Arv går altså bare inn i uskifteboet hvis det er den gjenlevende ektefelle som arver. 

I eksempelet ditt vil livsarv fra A gå videre til Bs barn. Dette følger av arvelova § 4 annet ledd - "Hvis et barn er død, går dette barnets del av arven til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren."

Testamentsarv fra C går til Bs livsarvinger med mindre det er grunn til å tro at C mente noe annet, arvelova § 58 bokstav b. 

[d'espresso]

Holder det i samme gata:

Ved en eiendom er det inntatt en tinglyst heftelse om at ved salg deles fortjeneste mellom A, B og C. C faller fra, og etterlater seg ektefelle D og barn E.

D faller også fra. Eiendommen selges. Er E i samme posisjon som C?