Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[X10anT]

Aiven skrev (5 timer siden):

Hvor skal han henvende seg for å få fødselsattest?

Foreldre som har meldt inn navn på nyfødt barn mottar en bekreftelse på registrering av fødselsnummer og navn. Denne mottas i Altinn.

Kan han logge inn der og se om han finner den et stykke nede i innboksen?

Endret 20. januar 2023 av X10anT

[Aiven]

X10anT skrev (3 timer siden):

Foreldre som har meldt inn navn på nyfødt barn mottar en bekreftelse på registrering av fødselsnummer og navn. Denne mottas i Altinn.

Kan han logge inn der og se om han finner den et stykke nede i innboksen?

Usikker på om han får logget seg inn der, siden han og familien var i Norge som asylsøkere, uten å få opphold.

[X10anT]

Aiven skrev (43 minutter siden):

Usikker på om han får logget seg inn der, siden han og familien var i Norge som asylsøkere, uten å få opphold.

Da er det vel ambassaden i Paris som er stedet å henvende seg.

Tlf. +33 1 53 67 04 00

Endret 21. januar 2023 av X10anT

[Aiven]

X10anT skrev (35 minutter siden):

Da er det vel ambassaden i Paris som er stedet å henvende seg.

Tlf. +33 1 53 67 04 00

Ah, takk for tips.

[HW1]

Hei, jeg har ett spørsmål om sikkerhetsstillelse for sakskostnader jf Tvisteloven § 20-11. 

Jeg ser at her er det brukt begrepet "Bopel i norge"  (eller EØS).  

Det jeg er lurer på er om aksjeselskaper (eller tilsvarende fra EØS) da er innenfor disse reglene, eller om man alltid kan kreve garanti for sakskostnader for AS (eller tilsvarende selskaper i EØS)?

Saken har ikke personlig betydning for meg men jeg så tilfeldigvis en artikkel om RenoNorden ASA Styrerettsaken, hvor det var nevnt at kravet i utgangspunktet kom fra ett selskap utenfor EØS men var blitt solgt/overgitt til ett selskap i Irland som eneste formål var å føre denne rettssaken,  så i praksis når/hvis (jeg vet ikke om saken er endelig avgjort eller om det ble stilt sikkerhet) de taper så har ikke selskapet noe som helst å betale ett eventuelt krav om sakskostnader med.      

 

Sitat

 

§ 20-11.Sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar

(1) Saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen. Sikkerhet kan ikke kreves hvis saksøker har bopel i en EØS-stat, hvis det ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge, eller dersom det ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene for øvrig.1

 

*edit: rettet skrivefeil

Endret 25. januar 2023 av HW1

[krikkert]

Bestemmelsen gjelder også for selskaper, og et selskap har "bopel" på det stedet det formelt er registrert og har forretningsadresse. 

[Minus]

Hvis jeg ser noen har mottatt en dom som ikke enda er rettskraftig, og jeg har opplysninger som kan skjerpe straffen til vedkommende,  er det mulig å tilføre slike opplysninger nå?

[emeritus]

11 minutes ago, Minus said:

Hvis jeg ser noen har mottatt en dom som ikke enda er rettskraftig, og jeg har opplysninger som kan skjerpe straffen til vedkommende,  er det mulig å tilføre slike opplysninger nå?

Opplysningene kan ikke tas høyde for hvis hovedforhandling allerede er avholdt. Da ville man ikke fått kontradiksjon rundt opplysningne. Altså at tiltalte ikke har mulighet til å ettergå dem. 
 

Om opplysningene kan tas høyde for i en eventuell ankesak, spørs vel på tiltalen. Tiltalen kan ikke utvides uten siktedes samtykke, jf. strpl. § 331 (2). Hvis det er opplysninger som er relevante for den tiltale som allerede er tatt ut, bør det vel ikke være noe i veien for at det prosederes på de nye opplysningene i ankeforhandlingen. 

Hvis jeg har forstått deg rett. 

[Minus]

5 minutes ago, emeritus said:

Opplysningene kan ikke tas høyde for hvis hovedforhandling allerede er avholdt. Da ville man ikke fått kontradiksjon rundt opplysningne. Altså at tiltalte ikke har mulighet til å ettergå dem. 
 

Om opplysningene kan tas høyde for i en eventuell ankesak, spørs vel på tiltalen. Tiltalen kan ikke utvides uten siktedes samtykke, jf. strpl. § 331 (2). Hvis det er opplysninger som er relevante for den tiltale som allerede er tatt ut, bør det vel ikke være noe i veien for at det prosederes på de nye opplysningene i ankeforhandlingen. 

Hvis jeg har forstått deg rett. 

Hvis tiltalte har betrodd seg til meg og jeg har skriftlige opplysninger med lovnad om at tiltalte kommer til å gjøre opp for seg, har jeg noe slags ansvar om å videreformidle disse nå? Kan han i så fall dømmes i en ny, men svært lik sak? 

 

For ordens skyld er det snakk om bedrageri, der jeg er blitt kontaktet av flere av ofrene, vha søk på tiltaltes navn på nett. 

[emeritus]

17 minutes ago, Minus said:

Hvis tiltalte har betrodd seg til meg og jeg har skriftlige opplysninger med lovnad om at tiltalte kommer til å gjøre opp for seg, har jeg noe slags ansvar om å videreformidle disse nå? Kan han i så fall dømmes i en ny, men svært lik sak? 

 

For ordens skyld er det snakk om bedrageri, der jeg er blitt kontaktet av flere av ofrene, vha søk på tiltaltes navn på nett. 

Kan ikke tenke meg at du har noe ansvar for å videreformidle det til politiet eller andre. En vil kunne ha plikt til å opplyse om forhold som kan hindre en uriktig tiltale eller domfellelse, jf. strl. § 226. Men her er det vel heller tale om å styrke tiltalen. Politet har selv ansvaret for å bevise skyld og bygge straffesaken. 

Det er ikke tilltatt å straffeforfølges to ganger for samme straffbare forhold, se EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 og strpl. § 51 første ledd. Spørsmålet blir da om det er tale om samme straffbare forhold, eller om det er flere selvstendige straffbare handlinger. Dersom vedkommende blir dømt for bedrageri mot A og B, kan det tenkes at han i en senere sak kan dømmes for bedrageri mot C og D. 

 

 

[Minus]

5 hours ago, emeritus said:

Kan ikke tenke meg at du har noe ansvar for å videreformidle det til politiet eller andre. En vil kunne ha plikt til å opplyse om forhold som kan hindre en uriktig tiltale eller domfellelse, jf. strl. § 226. Men her er det vel heller tale om å styrke tiltalen. Politet har selv ansvaret for å bevise skyld og bygge straffesaken. 

Det er ikke tilltatt å straffeforfølges to ganger for samme straffbare forhold, se EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 og strpl. § 51 første ledd. Spørsmålet blir da om det er tale om samme straffbare forhold, eller om det er flere selvstendige straffbare handlinger. Dersom vedkommende blir dømt for bedrageri mot A og B, kan det tenkes at han i en senere sak kan dømmes for bedrageri mot C og D. 

 

 

Ofrene har kontaktet meg, jeg har gitt all informasjon jeg har hatt tilgjengelig om forbryteren videre til de samt oppfordret de til å politianmelde. Jeg vet dog ikke om de har anmeldt, så jeg synes dette er litt vanskelig. Hvis den domfelte nå har fått dom og krav om å betale tilbake ofrene (A og B) for de dokumenterte svindlene vil jo de (forhåpentligvis) få tilbake pengene sine. Hva med de som har kontaktet meg(C og D), som jeg ikke vet noe om..?

 

La oss si at vedkommende har fått betinget fengsel med prøvetid. Vil en bedrageridom mot C og D, som reellt sett i tid har skjedd lenge før handlingen mot A og B kunne utløse betingelsen og dermed gi fengselsstraff?

 

[krikkert]

Betinget fengsel har som vilkår (straffeloven § 34) at "den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden". Forhold som ligger før dommen i tid kan ikke utløse brudd på betingelsen. 

Hvis man blir tiltalt for forhold som kunne vært tatt i en tidligere sak så vil det bli snakk om en etterskuddsdom (straffeloven § 82). Etterskuddsdom kan være tilleggsdom (det vil si at man ilegger straff i tillegg til den straffen som allerede er ilagt) eller en fellesdom (som erstatter den tidligere dommen). 

Man kan da bli idømt ubetinget fengsel som en fellesstraff for de gamle og de nye forholdene. 

[d'espresso]

Om datoen på et brev er 30.01, og det står at «ovennevnte tilbud står 14 dager fra dette brevs dato».

 

Når er svarfrist?

[krikkert]

Brevdato pluss 14 dager. Så aksept må være kommet frem til tilbyderen innen 13. februar kl. 23:59. 

[FrihetensRegn]

Advokat følte seg alene da hun ble dømt for å ha kalt politiet for tullinger

Dette er kanskje mer en prinsippsak enn en ren juridisk sak, men jeg mener at advokater må stå opp for hverandre når det gjelder beskyttelse av taushetsplikt og personopplysninger om klienter. I samme sak kommer det også frem hvor lav terskel det er for politiet å bruke paragraf 156 mot folk de ikke liker, har konfrontasjon eller er uenige med.

[mobile999]

Hva betyr "stykke eller verde"?

Ref: https://lovdata.no/lov/1965-06-18-6/§4

[X10anT]

mobile999 skrev (11 timer siden):

Hva betyr "stykke eller verde"?

"en del av" eller "verdi"

[MegaMann2]

I borettslag så kan det være ekstratilbud som andelseier kan leie eller betale ekstra for i måneden.
Eksempelvis:

• Motorvarmer på parkeringsplass
• Strøm til fryseboks i bod
• Ladeboks til ELbil

Er det anledning til at disse tjenestene kan koste mer, enn de koster å "produsere" for borettslaget?
Kan de brukes for å hente inn penger til å generelt betale utgifter og kostnader borettslaget har?

Er det ok at strøm til fryseboks koster 100 kr måneden? (Etablering av dette kommer i tillegg)?
Er det ok at strøm til å lade elbil koster 5 kr/kWh?
Er det ok at parkeringsplasser med ladeboks til EL-bil (hvor forbruket går utenfor) kan koste mer enn plass uten ladeboks?

Infrastruktur til ELbillading, motorvarmere og kontakter til frysebokser skal vel være fordelt via felleskostnader, ettersom dette er alle andelseiere kan få nytte av, uavhengig av om de bruker det? Gitt at plassene leies og ikke er knyttet til en spesifikk andel så kan alle få dette tilbudet.

 

[krikkert]

Et borettslag skal ha som formål å gi andelseierene bruksrett til egen bolig. Borettslaget kan bare drive virksomhet som henger sammen med dette (burettslagslova § 1-1). Det er også enkelte skattemessige begrensninger - etter skatteloven § 7-3 kan et boligselskap ha maksimalt 15 % inntekter som ikke kommer fra leie/felleskostnader. 

Innenfor dette står boligselskapet rimelig fritt. Det ligger en begrensning i burettslagslova § 7-13 som sier at generalforsamlingen (og dermed heller ingen andre) kan bestemme noe som gir visse andelseiere eller andre en urimelig fordel på andre andelseieres eller lagets bekostning. 

Borettslaget trenger ikke prise tjenester til direkte selvkost. Man kan ta en pris som dekker indirekte kostnader, og man kan også beregne seg en viss fortjeneste, men den kan ikke være høy. I og med at borettslaget ofte er monopoltilbyder av disse tjenestene vil markedspris være en øvre grense med mindre direkte selvkost er høyere. 

Hvis borettslaget krever mer enn markedspris vil det kunne innebære at andelseierne som ikke betaler for tjenesten får en urimelig fordel (gjennom økning av lagets egenkapital eller lavere alminnelige felleskostnader) på bekostning av de som gjør det. 

[mobile999]

On 2/16/2023 at 12:42 PM, X10anT said:

"en del av" eller "verdi"

Vedtaket må ikke gå ut på en del av
Vedtaket må ikke gå ut på verdi (...)

?