Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Capitan Fracassa]

Aiven skrev (10 minutter siden):

Ok, jeg tror han fikk noen lange sms-er som jeg ikke har sett på ennå, men disse teller muligens ikke som skriftlig info?

Jo, tror nok opplysninger om angrerett i en av disse oppfyller kravet, gitt at opplysningene inneholder det loven krever. 

Men siden de ga ham bedriftsavtale (hvor det ikke er lovpålagt angrerett), vil det vel overraske meg om de har med opplysninger om at han kan benytte angrerett. 

[Aiven]

Capitan Fracassa skrev (11 minutter siden):

Jo, tror nok opplysninger om angrerett i en av disse oppfyller kravet, gitt at opplysningene inneholder det loven krever. 

Men siden de ga ham bedriftsavtale (hvor det ikke er lovpålagt angrerett), vil det vel overraske meg om de har med opplysninger om at han kan benytte angrerett. 

Jeg er usikker på hva slags avtale de har levert, men de påsto at de kontaktet ham på grunnlag av et firma han hadde før i tida, noe jeg ikke tror et ord på. Og andre på nettet snakker om at de kaster bedriftsabonnement etter pensjonister og oldemødre. Jeg skal sjekke de sms-ene de har sendt.

[Aiven]

Capitan Fracassa skrev (3 timer siden):

Jo, tror nok opplysninger om angrerett i en av disse oppfyller kravet, gitt at opplysningene inneholder det loven krever. 

Men siden de ga ham bedriftsavtale (hvor det ikke er lovpålagt angrerett), vil det vel overraske meg om de har med opplysninger om at han kan benytte angrerett. 

Oppdatering, fikk denne eposten fra dem i dag. Unifon er ikke lite frekke.

 

 

Sitat

Ved avtaleinngåelse på bedriftsabonnement er det dessverre ikke angrerett.
Avtalen har blitt inngått med 4 måneder oppsigelse.
 
Ved kansellering, vil du bli fakturert faste kostnader for 4 måneder.

Jeg svarte at siden pappa ikke eier noe firma, så er avtalen uansett juridisk ugyldig. Antar dette er korrekt?

 

Edit: Mulig han har et eldgammelt enkeltmannsforetak, jeg må sjekke nærmere. Jeg trodde slikt ble avviklet om man ikke bruker selskapet. Men forstår forretningsmodellen deres nå, de ringer til småselskaper og enkeltmannsforetak ute av drift og lyver for å lure folk inn i dyre abonnementer, uten angrerett, fordi det er "bedriftsabonnementer".

Endret 15. november 2022 av Aiven

[Capitan Fracassa]

Aiven skrev (51 minutter siden):

Jeg svarte at siden pappa ikke eier noe firma, så er avtalen uansett juridisk ugyldig. Antar dette er korrekt?

Hvis han ikke eier noe firma så er jo det korrekt. 

Sitat

  Edit: Mulig han har et eldgammelt enkeltmannsforetak, jeg må sjekke nærmere.

Jeg er ikke ekspert på dette, men i Angrerettsloven står det:

Sitat

 

I loven menes med:

a.	forbruker: fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet,

 

Jeg hverken jobber med, eller er utdannet innen dette, men tror jeg ville svart dem noe sånt som at det er åpenbart at din far ikke handlet som ledd i næringsvirksomhet, og dermed er forledet av selskapet, og du derfor anser avtalen som ugyldig. 

[nicho_meg]

On 11/14/2022 at 11:59 PM, Simen1 said:

Nå er jeg ingen jurist, men jeg våger meg på en klar nei på det spørsmålet. Jeg vet om et sted der det mangler skilting i overgang fra 50-sone til 30-sone, riktignok bare ett av flere steder å komme inn i sonen på, men uten gyldig skilting kan du ikke få bot for å ha kjørt i 50 der. Så vidt jeg vet har politiet rutiner for å sjekke gyldigheten til skilting i et område de skal ha skiltrelatert kontroll i, før de starter kontrollen. Det sto noe om slike nye rutiner etter en sak i media der de hadde delt ut en rekke bøter uten å ha gyldig skilting og måtte trekke tilbake bøtene.

Har ikke noe fasitsvar ennå, men fikk parkeringsboten trukket samme dag som jeg klagde den inn for parkeringsklagenemda. Så da må vel løsningen være å parkere på samme plass en gang til og sjekke om de kommer med en annen begrunnelse. (Jeg kan neppe hevde uvitenhet når de vet jeg er opplyst om reglene, men om jeg får medhold i at det ikke er en sone pga. manglende skilting, så er saken biff)

[FrihetensRegn]

Ganske utrolig at denne saken har kommet helt opp til lagmannsretten. Her må advokatene for de som anket saken fra tingretten ha overbevist dem om at de hadde en sjanse, noe som jo ikke er realistisk. Resultatet er 600 000 kr i dekket saksomkostninger for motparten og sikkert like mye i advokatutgifter. Heldigvis har vi ganske gode og klare regler hva angår rettigheter til å ferdes og ta bilder i offentligheten.

Slik jeg forstår det er det slik at disse som eier denne gården mener at folk ikke har lov å ferdes på deres eiendom, ikke lov å ta bilder av deres eiendom og ikke lov å publisere bilder på sosiale medier eller i andre former for media.

Omtalt i NRK: Retten slår fast på ny: Det er lov å ta bilete av denne garden: Selja forlag har for andre gang fått medhald i spørsmålet om dei kan omtale ein fjellgard i ei turbok.

Endret 2. desember 2022 av FrihetensRegn

[del_diablo]

Vis jeg forstår allemannsretten riktig... vil det ikke holde å sette opp gjerder og port?
Fotograferingen får du ikke bort, men kanskje fotograferingen fra eiendomen.

[d'espresso]

Kan noen peke meg i riktig retning? Dersom et AS som har gått konkurs plutselig får krav på penger basert på avtaler inngått før konkursen... Hvordan stiller det seg? Bo og alt annet er ordnet.

[0laf]

d'espresso skrev (8 minutter siden):

Kan noen peke meg i riktig retning? Dersom et AS som har gått konkurs plutselig får krav på penger basert på avtaler inngått før konkursen... Hvordan stiller det seg? Bo og alt annet er ordnet.

Uksikrede krav mot selskap som er konkurs må normalt rettes innen fire uker etter at konkurs er åpnet.

Konkurs opplyses på vanlig måte, i blader osv. og det er kreditors plikt å følge med på dette.

Senere innkommet krav er dermed i de aller fleste tilfeller ugyldige.

[d'espresso]

49 minutes ago, 0laf said:

Uksikrede krav mot selskap som er konkurs må normalt rettes innen fire uker etter at konkurs er åpnet.

Konkurs opplyses på vanlig måte, i blader osv. og det er kreditors plikt å følge med på dette.

Senere innkommet krav er dermed i de aller fleste tilfeller ugyldige.

Takk.

 

Mulig jeg forklarte litt dårlig, men det er selskapet som er konkurs som har krav på pengene i dette tilfellet.

[0laf]

d'espresso skrev (45 minutter siden):

... det er selskapet som er konkurs som har krav på pengene i dette tilfellet.

Du skriver at selskapet er konkurs. Dersom boet fremdeles er under behandling, kan bobestyrer kreve inn utestående på vegne på boet.
Er boet sluttet, så er det trolig for sent.

[Herr Brun]

d'espresso skrev (5 timer siden):

Kan noen peke meg i riktig retning? Dersom et AS som har gått konkurs plutselig får krav på penger basert på avtaler inngått før konkursen... Hvordan stiller det seg? Bo og alt annet er ordnet.

Konkursloven § 129 om etterutlodning og § 139 om fortsettelse av bobehandlingen regulerer dette. Dersom det er regningssvarende (og enkelte andre vilkår er oppfylt) kan bobehandlingen gjenopptas for å drive inn kravet og fordele midlene. Dersom dette ikke er regningssvarende ville jeg som debitor bare ventet til kravet ble foreldet. 

I utgangspunktet skal man så vidt jeg vet helst innstille bobehandlingen og ikke avslutte den om det foreligger fremtidige betingede krav. Har man først avsluttet den krever § 139 at boet ikke kan bebreides for at eiendel er holdt utenfor behandlingen. Men var man ikke kjent med kravet er nok dette kravet fort oppfylt. 

Endret 7. desember 2022 av Herr Brun

[d'espresso]

15 hours ago, Herr Brun said:

Konkursloven § 129 om etterutlodning og § 139 om fortsettelse av bobehandlingen regulerer dette. Dersom det er regningssvarende (og enkelte andre vilkår er oppfylt) kan bobehandlingen gjenopptas for å drive inn kravet og fordele midlene. Dersom dette ikke er regningssvarende ville jeg som debitor bare ventet til kravet ble foreldet. 

I utgangspunktet skal man så vidt jeg vet helst innstille bobehandlingen og ikke avslutte den om det foreligger fremtidige betingede krav. Har man først avsluttet den krever § 139 at boet ikke kan bebreides for at eiendel er holdt utenfor behandlingen. Men var man ikke kjent med kravet er nok dette kravet fort oppfylt. 

Skjønner. Takk.

Man var ikke kjent med kravet på bakgrunn av at det skriver seg fra en vare som viste seg å ha en mangel først etter bobehandlingen var ferdig. Varen ble holdt utenfor boet i sin tid.

[Herr Brun]

Skjønner. Om jeg var debitor for kravet man diskuterer ville jeg bare sittet stille i båten. 

[Gjest a5a1a...51f]

Hvis man melder inn en sak til for eksempel ØKOKRIM eller til Skatteetaten. 

Hvor lang tid pleier det vanligvis å ta, før dem eventuelt går til aksjon mot de man har sendt inn tips om? 

Anonymous poster hash: a5a1a...51f

[Simen1]

.. og ikke minst, hvor alvorlige må saker være før økokrim eller skatteetaten tar seg bryet med å etterforske de? 4 sifrede? 5? mer?

[Gjest 49231...2a7]

Hei,

Skal overføre noen feriedager til neste år. Men sjefen sier at disse må da tas ut før påsken, og det skal være en plan på dem.

Kan sjefen virkelig kreve at jeg må ta disse ut før påsken neste år? Jeg håpte på å ta ut en dag eller to i sommerferien…

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Herr Brun]

Gjest 49231...2a7 skrev (1 time siden):

Hei,

Skal overføre noen feriedager til neste år. Men sjefen sier at disse må da tas ut før påsken, og det skal være en plan på dem.

Kan sjefen virkelig kreve at jeg må ta disse ut før påsken neste år? Jeg håpte på å ta ut en dag eller to i sommerferien…

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Ja, sjefen kan kreve det. Det er til syvende og sist arbeidsgiver som bestemmer når du tar ut ferie, jf. ferieloven § 6 (1): 

§ 6.Feriefastsetting, endring og erstatning

(1) (Hvem som bestemmer tiden for ferie)

Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av §§ 7-9.

 

[mobile999]

1 hour ago, Guest 49231...2a7 said:

Kan sjefen virkelig kreve at jeg må ta disse ut før påsken neste år?

Det kan være avhengig av hvilke feriedager det dreier seg om. Dersom det er hovedferiedager som ikke er avviklet kan du kreve at de legges til hovedferien (1 juni – 30 september).

[krikkert]

Da kunne han krevd at de ble lagt til hovedferien i år. Feriedager som ikke avvikles innen det året de er opptjent regnes som restferie i året etter.