Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Nimrad]

BIGG skrev (2 timer siden):

Hvem ellers skulle da betale?

Dødsboet når man dør av naturlige årsaker? De fleste foreldre vil ikke være i live når barnet dør.

Herr Brun skrev (3 timer siden):

Om de ønsker en begravelse så må de det. 

Ja, når man blir drept, men hvor mange foreldre betaler for egne barns begravelse? Var mer det jeg tenkte. Om noen "dreper" et barn så blir det jo noe annet enn en naturlig død og man da gjerne belaster kostnadene til et dødsbo. Et barn har vel ikke noe midler å snakke om.

 

Som sagt, jeg har null peiling på det juridiske, men jeg skjønner godt at kostnader for å begrave eget barn ikke er noe man burde forvente.

Endret 10. november 2022 av Nimrad

[Herr Brun]

Foreldrene er i praksis alltid arving etter barnet. Om barnet har egne livsarvinger er det unaturlig å kalle det et "barn" i dette tilfellet, og testament er sjeldent aktuelt, men det er altså for ordens skyld den som betaler for begravelsen som kan kreve dette erstatning, og siden det bare er aktuelt med én begravelse byr det svært sjeldent på praktiske problemer med å finne ut hvem som skal betales. Poenget er at om du dreper noen skal du betale for begravelsen, og dette da for å slippe at arvingene gjør det. En krone ut av dødsboet er en krone mindre til arvingene. 

Men om du dør naturlig, så er det vanligvis arvingene gjennom dødsboet som betaler for begravelsen. Men om noen kan klandres for dødsfallet, så skal altså regningen dit. 

[Nimrad]

Ja, nettopp. Sånn jeg forstod det opprinnelige spørsmålet så var det om disse kostnadene uansett ville kommet, bare 60 år senere, noe jeg tenker det ikke gjør? Siden det ikke er foreldre som "vanligvis" må betale dette?

 

[Herr Brun]

Nimrad skrev (3 minutter siden):

Ja, nettopp. Sånn jeg forstod det opprinnelige spørsmålet så var det om disse kostnadene uansett ville kommet, bare 60 år senere, noe jeg tenker det ikke gjør? Siden det ikke er foreldre som "vanligvis" må betale dette?

 

Da er vi enige, i mitt innlegg som jeg skrev samtidig med ditt første så konstaterte jeg det samme (om enn ikke på en glassklar måte) - resonnementet stemmer stort sett ikke når det er foreldre som begraver barnet. (Men regelen er generell. Også om min kreftsyke bestemor blir drept vil arvingene kunne kreve erstatning for begravelse, selv om hun kan forventes å ta kvelden aldri så snart. Det tror jeg folk synes er rettferdig, og med den regelen unngår vi krangling i domstolen om "jamen hun ville snart dødd uansett!", som ville være ganske usmakelig)

[Nimrad]

Skjønner!

[Simen1]

* glem det * Jeg svarte på noe som allerede var svart på og mitt svar var dårligere formulert.

 

Endret 10. november 2022 av Simen1

[nicho_meg]

Hvilken praktisk betydning har privatrettslige skilt? Eksempelvis innkjøring forbudt, unntatt varelevering. Kan jeg kjøre inn uansett? Må jeg levere varer til den juridiske enheten som eier veien eller kan jeg kjøre inn med ørten kasser brus til elever ved en skole? 

 

Endret 13. november 2022 av nicho_meg

[vidor]

21 minutes ago, nicho_meg said:

Hvilken praktisk betydning har privatrettslige skilt? Eksempelvis innkjøring forbudt, unntatt varelevering. Kan jeg kjøre inn uansett? Må jeg levere varer til den juridiske enheten som eier veien eller kan jeg kjøre inn med ørten kasser brus til elever ved en skole? 

Er det mulig at skolen også har eierskap til veien og det derfor går under varelevering ?

Du kan vel ta kontakt med kommunen og høre.

[nicho_meg]

57 minutes ago, vidor said:

Er det mulig at skolen også har eierskap til veien og det derfor går under varelevering ?

Du kan vel ta kontakt med kommunen og høre.

I dette tilfellet er det ikke kommunen som eier skolen. Men det var også bare ment som et eksempel. Jeg ønsker meg et generelt svar. Noen ganger er det nyttig å kunne ta en snarvei, andre ganger er det praktisk å kunne kjøre inn for å levere til noen som ikke nødvendigvis tilhører skolen. 

[Simen1]

Det står: Gjelder ikke varelevering

Det står ikke: Gjelder ikke varelevering til de som eier veien, en skole, hans hansen og høne monsen.

Det kan ikke forventes at man skal stå der og gjette på hvilke varer som er nok varete eller hvem som er mottaker. Bare ta skiltet bokstavelig. Skal du levere en pakke sushi så kjør på, det er varelevering. Skal du levere et kjøleskap, samme her. Skal du levere til Bente eller Isak, kjør på - det er varelevering.

Håndheving tror jeg må gjøres privatrettslig og ikke via politi. Dvs. de kan leie et vaktselskap eller parkeringsselskap til å avholde kontroller, levere ut parkeringsgebyr (ikke bot) og evt legge ut for å taue bort bilen. Borttauing vil normalt utløse et krav om betaling, men de har ingen garanti for at bilen faktisk blir hentet og kravet innfridd eller om den blir stående til evig tid og det bare påløper evig parkeringsleie fra taueselskapet, så det er litt gambling å bestille borttauing.

[Aiven]

Min far ble lurt av svindelselskapet Unifon til å tegne abonnement hos dem. Masse folk på nettet som beskriver samme fremgangsmåte som han ble utsatt for. De utgir seg for å være fra Telenor og de selger bedriftsabonnement, antakelig for å komme rundt forbrukerrettigheter. Pappa har ikke noe firma engang, så jeg fatter ikke at avtalen kan være gyldig. Men de kommer garantert til å sende fakturaer.

Hva er beste fremgangsmåte her? Avtalen virker ugyldig på grunnlag av at selger har løyet, men det er jo ikke så lett å bevise. Ser andre skriver at de har to års bindingstid og at det koster minst 3000 å si opp.

Endret 14. november 2022 av Aiven

[nicho_meg]

On 11/13/2022 at 11:28 PM, Simen1 said:

Håndheving tror jeg må gjøres privatrettslig og ikke via politi. 

Har du en kilde på akkurat dette? Er en vei som er meget praktisk å ha som snarvei, men vil helst unngå å få politiet på nakken. Er sjelden varelevering midt på natta, men da er det heller ingen som blir forulempet av min kjøring. 

[Simen1]

nicho_meg skrev (2 minutter siden):

Har du en kilde på akkurat dette?

Nei, det er bare fra hukommelsen. Politiet håndhever offentlige regler og lover på offentlig vei. På en privat vei så kan eier velge å ha regler ut over det som står i loven, f.eks regler angående innkjøring på natta, regler for varekjøring etc. Men for håndhevelse av slike regler som ikke er nedfelt i loven, så må man skaffe seg sine egne private håndhevere, altså vaktselskap.

Det er akkurat samme grunn til at kjøpesentre har vektere som skal påse at senterets regler overholdes. F.eks ingen scateboarding innendørs. Politiet har ikke noe med den saken å gjøre, fordi det står ikke i norsk lov at det ikke er lov å scateboarde innendørs på kjøpesentre. Det er et eget grensesnitt mellom politi, vektere og deres respektive oppgaver.

[nicho_meg]

10 minutes ago, Simen1 said:

Nei, det er bare fra hukommelsen. Politiet håndhever offentlige regler og lover på offentlig vei. På en privat vei så kan eier velge å ha regler ut over det som står i loven, f.eks regler angående innkjøring på natta, regler for varekjøring etc. Men for håndhevelse av slike regler som ikke er nedfelt i loven, så må man skaffe seg sine egne private håndhevere, altså vaktselskap.

Det er akkurat samme grunn til at kjøpesentre har vektere som skal påse at senterets regler overholdes. F.eks ingen scateboarding innendørs. Politiet har ikke noe med den saken å gjøre, fordi det står ikke i norsk lov at det ikke er lov å scateboarde innendørs på kjøpesentre. Det er et eget grensesnitt mellom politi, vektere og deres respektive oppgaver.

I så fall har jeg et oppfølgingsspørsmål. Dersom denne snarveien tillater meg f.eks. å kjøre inn i en 30-sone eller parkering-forbudt-sone uten å passere et soneskilt; kan jeg da stilles ansvarlig for å ikke ha visst at denne sonen eksisterer? 

[nicho_meg]

3 hours ago, Aiven said:

Min far ble lurt av svindelselskapet Unifon til å tegne abonnement hos dem. Masse folk på nettet som beskriver samme fremgangsmåte som han ble utsatt for. De utgir seg for å være fra Telenor og de selger bedriftsabonnement, antakelig for å komme rundt forbrukerrettigheter. Pappa har ikke noe firma engang, så jeg fatter ikke at avtalen kan være gyldig. Men de kommer garantert til å sende fakturaer.

Hva er beste fremgangsmåte her? Avtalen virker ugyldig på grunnlag av at selger har løyet, men det er jo ikke så lett å bevise. Ser andre skriver at de har to års bindingstid og at det koster minst 3000 å si opp.

Han har i hvert fall rett til å vite hvem avtalen gjelder. Så om de oppgir et firma han ikke eier, så er det ikke hans problem. Oppgir de ham som privatperson, så gjelder fkjl. 

[Simen1]

nicho_meg skrev (1 minutt siden):

I så fall har jeg et oppfølgingsspørsmål. Dersom denne snarveien tillater meg f.eks. å kjøre inn i en 30-sone eller parkering-forbudt-sone uten å passere et soneskilt; kan jeg da stilles ansvarlig for å ikke ha visst at denne sonen eksisterer? 

Nå er jeg ingen jurist, men jeg våger meg på en klar nei på det spørsmålet. Jeg vet om et sted der det mangler skilting i overgang fra 50-sone til 30-sone, riktignok bare ett av flere steder å komme inn i sonen på, men uten gyldig skilting kan du ikke få bot for å ha kjørt i 50 der. Så vidt jeg vet har politiet rutiner for å sjekke gyldigheten til skilting i et område de skal ha skiltrelatert kontroll i, før de starter kontrollen. Det sto noe om slike nye rutiner etter en sak i media der de hadde delt ut en rekke bøter uten å ha gyldig skilting og måtte trekke tilbake bøtene.

[Aiven]

nicho_meg skrev (9 minutter siden):

Han har i hvert fall rett til å vite hvem avtalen gjelder. Så om de oppgir et firma han ikke eier, så er det ikke hans problem. Oppgir de ham som privatperson, så gjelder fkjl. 

Sant, godt poeng!

[Aiven]

nicho_meg skrev (7 timer siden):

Han har i hvert fall rett til å vite hvem avtalen gjelder. Så om de oppgir et firma han ikke eier, så er det ikke hans problem. Oppgir de ham som privatperson, så gjelder fkjl. 

Da bare sender jeg en epost der jeg sier: Han sier opp kjøpet på angrefrist? Usikker på når han bestilte det, men verdt å prøve først?

[Capitan Fracassa]

Aiven skrev (3 timer siden):

Da bare sender jeg en epost der jeg sier: Han sier opp kjøpet på angrefrist?

Ja, det skulle holde. 

Sitat

Usikker på når han bestilte det, men verdt å prøve først?

Hvis han ikke har fått noe skriftlig informasjon om angrefrist, så er jo fristen utvidet fra 14 dager til 12 måneder https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2014-06-20-27/KAPITTEL_6#KAPITTEL_6

[Aiven]

Capitan Fracassa skrev (7 minutter siden):

Ja, det skulle holde. 

Hvis han ikke har fått noe skriftlig informasjon om angrefrist, så er jo fristen utvidet fra 14 dager til 12 måneder https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2014-06-20-27/KAPITTEL_6#KAPITTEL_6

Ok, jeg tror han fikk noen lange sms-er som jeg ikke har sett på ennå, men disse teller muligens ikke som skriftlig info?