Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

Det hadde kanskje vært lettere å svare om jeg la med oppgaveteksten, men den var ganske lang så jeg ville spare dere for den. Jeg tror NgZ traff det rimelig spot on og det var sånn jeg tolka det med hjelp fra lovsamlinga, fasiten og svaret til Simen1 :-)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei, jeg har en kompis som idag ble spylt litt vann på av noen russ. Han og jeg satt ute i solen og gjorde lekser når de trillet forbi, vi satt da med våre MacBook Pros i fanget og hans ble klissvåt, så han kastet den fra seg, løpte bort til bilen og slo noen feite bulker i siden på den. Hvordan kan han gå frem her? Har begge parter rett på erstatning? Kan kompisen min si at det var som selvforsvar?

Lenke til kommentar

Han kastet den fra seg? Som i kastet macbooken på bakken? For en idiot. Hadde han latt være å gjøre det, ville den som sprutet vært erstatningsansvarlig, jeg vil tro det vil anses som uaktsomt å sprute vann på en datamaskin. Når han nå selv har ødelagt den, vil det bli svært vanskelig å vite hvilken skade vannet gjorde. Han er selvfølgelig erstatningsansvarlig for den skaden han gjorde på bilen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kastet den raskt av fanget, bortover benken. Jeg må si at jeg ble overrasket over hvordan han handlet, men, men.

Kan ikke han si at det var i selvforsvar, og en handling ment for å verne maskinen? Han slo bilen i selvforsvar, fordi han ikke kunne nå de som sprutet vann og måtte dermed prøve å stoppe dem slik.

Lenke til kommentar

Selvforsvar kan han vel strengt bare påberope seg om bilen av egen fri vilje slo etter han med et balltre. Først da vil det å bulke en bil kunne kalles selvforsvar. Det kameraten din gjorde var en hevnaksjon. Selv om det sikkert ikke er lett å forholde seg rolig i en slik situasjon hadde den beste løsningen i etterpåklokskapens lys vært å ta registreringsnummeret og deretter finne eieren.

 

Når det kommer til det rettslige spørsmålet i denne saken skal ikke jeg utgi meg for å være en med peiling, men jeg vet ca hva en Macbook koster og også at det er veldig dyrt å reparere skader på en bil. Legg til saksomkostninger i regnestykket og det kan fort ende opp med at kameraten din totalt sett må ut med flere kroner enn om han kjøpte en ny (evt brukt MBP).

Lenke til kommentar

Dette er en samletråd for hjelp til definisjon av paragrafer i Norges Lover.

 

Spørsmål:

Ved næringskjøp, går risikoen over på kjøper idet tingen mottas av ekstern fraktleverandør, jf. Kjl. § 13. Hvordan er det når det kommer til forbrukerkjøp? Jeg blir ikke helt klok på Fkj. § 14... Ut av 1.ledd, tolker jeg det som at risikoen for varen går over på kjøper, først når tingen er mottatt (ikke avlevert). Men, hva sier egentlig 3.ledd? "Risikoen går ikke over på forbrukeren før det ved merking, transportdokument eller på annen måte er gjort klart at tingen er tiltenkt forbukeren." Betyr det at risikoen går over på kjøper når den blir avlevert til fraktleverandøren? (Da er den jo merket med kjøpers navn).

Lenke til kommentar

§ 14 tredje ledd sier noe om når risikoen ikke går over på kjøperen, selv om den etter de ordinære regler skulle gjort det.

 

Hvis tingen er "stilt til kjøperens rådighet", jfr. § 14 annet ledd, er hovedregelen at risiko går over på kjøper. Men etter tredje ledd kan tingen være stilt til kjøperens rådighet alt selger bare vil -- hvis den ikke er utskilt og merket med at den er tiltenkt forbrukeren er det selgers risiko.

Lenke til kommentar

Spørsmål:

Er det noen måte, ut fra Norges Lover, å se hva som er en spesiell/generell lov, eller hva som er en fravikelig/ufravikelig lov?

 

Nyere lover vil selv si om de er fravikelige eller ikke, enten i en innledende paragraf eller i den enkelte bestemmelse. For eldre lover må loven og den enkelte bestemmelse tolkes.

 

Hva som er en generell lov og hva som er en spesiell lov (eller snarere generell og spesiell regel) er mer basert på kontekst- og konseptforståelse. Du kan ikke lese dette ut av den enkelte lov isolert, bare ved å se flere lover i sammenheng.

 

Lover med et stort virkeområde, som forvaltningsloven (§ 1: "den virksomhet som drives av forvaltningsorganer") er gjerne generelle lover, motsatt for lover med et smalt virkeområde. Hvis en lov henviser til en annen lov og gjør unntak fra denne (eks. folketrygdloven § 21-1: "Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet") er dette et moment i favør av at loven er spesiallov.

 

Krikkert, kan du ikke skille dette ut i rettslæretråden på lavt nivå i stedet?

 

Done. Jeg trodde nivået lå an til å være høyere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...