Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[HW1]

Gjest 49231...2a7 skrev (7 timer siden):

Tusen takk for svar dere angående feriepenger. Jeg ble trukket 25 arbeidsdager. Er det 5 uker?

Men jeg har liksom ikke behov for å ta ut de siste dagene mine… Synes det føles så sløsing å ta ut bare for å ta ut, er det mulig å bruke de neste år? Bare tenker siden jeg allerede ble trukket 25 arbeidsdager i lønn i juni om det er noen forskjell i mitt tilfelle?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

har du avtale om 5 uker ferie, eller 4 uker og 1 dag?

Hvis det står på trekk for ferie antall 25 på lønnslippen så kan dette bety begge deler, avhengig av hvordan lønnsprogrammet er bygget opp. 

Den beste måten å se om du er trukket for 4 uker og en dag eller 5 uker er å sammenligne med månedslønnen.  

[Gjest 49231...2a7]

Jeg tjener 44k før skatt, og ble trukket 50k.

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Capitan Fracassa]

Gjest 49231...2a7 skrev (20 timer siden):

Jeg tjener 44k før skatt, og ble trukket 50k.

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Da ble du trukket for 25 dager. Du tjente 2k brutto per dag, hvorav en måned da typisk har 22 arbeidsdager (44k), mens du ble trukket for 25 (50k). Så hvis arbeidsgiver ikke pålegger deg å ta ut all ferie før slutt, skal du få tilbakebetalt for de dagene du har blitt trukket for mye.

[Gjest 49231...2a7]

Har man krav på seg til å ringe inn hver dag man er sykemeldt?

Jeg synes det høres helt latterlig ut at jeg må ringe inn hver dag jeg er sykemeldt i 3 dager, men h*n sier at det må jeg.

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Gjest 1b339...7fb]

Gjest 49231...2a7 skrev (2 timer siden):

Har man krav på seg til å ringe inn hver dag man er sykemeldt?

Jeg synes det høres helt latterlig ut at jeg må ringe inn hver dag jeg er sykemeldt i 3 dager, men h*n sier at det må jeg.

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Nei det må du ikke.

Anonymous poster hash: 1b339...7fb

[Simen1]

Du kan pålegges å ringe for oppdateringer om sykemelding. Man har plikt til å holde kontakt med arbeidsgiver også gjennom sykemeldinga, blant annet for å undersøke om du kan settes til annet arbeid, arbeide redusert tid eller lignende. Er man sykemeldt kan man frivillig redusere sykemeldinga hvis det er mulig F.eks dra på jobb tidligere enn den utløper om man er frisk nok. Men bare for å ha det på det rene, hvis det er helt klart at det ikke er mulig å sette deg til annet arbeid eller noe sånt i løpet av f.eks de tre dagene så er det meningsløst med daglige oppringninger. Det er bare å si klart fra om første dagen så må arbeidsgiver respektere det.

[Gjest 49231...2a7]

to spørsmål:

1) bedriftshelsetjeneste som kommer innom kontor, hva gjør de egentlig? Kan de for eksempel si til ledelsen at denne personen må ha ny pult, dersom de ser det er nødvendig? Eller ser de bare på ergonomien?

 

2) hvis man går tilbake på jobb før sykemeldingen er over, kan man ta feks halv dag eller komme og gå som man vil?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Simen1]

1) De sjekker arbeidsstilling, lys og mye annet og spør arbeiderne om sånne ting for å finne ut om det er noe de kan bidra til å forbedre. Bedrifter bruker å være generøse både fordi det er direkte lønnsomt, via økt produktivitet, mindre sykefravær osv og fordi de har en viss plikt til å påse godt fysisk arbeidsmiljø. Ønsker du noe så noteres det. Jeg har tidligere bedt om bedre solavskjerming, bedre kontroll med temperatur og luft, flytting av lysarmaturer og fått noe av det. Kollegaer har bedt om mer ergonomisk tastatur og mus, fothviler, matte for å stå på ved stående kontorarbeid / høy stilling på pulten.

2) Man skal jobbe det man er i stand til og som er hensiktsmessig for arbeidsgiver. På meldekortet skal man skrive hvor mange timer man har jobbet effektivt (tilsvarende normalt arbeid). F.eks hvis man har en skade som gjør at man jobber tregere så skal man bare skrive den tiden det normalt ville tatt å gjøre det. Bruker man f.eks 4 timer på en typisk 2-timers jobb så skriver man timer ovenfor bedriften som om man jobbet 2 timer og resten av dagen sykemeldt. Hvis det passer for bedriften at man kommer og går som man vil så er det helt greit. Men man skal altså jobbe så mye man er i stand til og ikke f.eks "bruke opp" sykemeldinga bare fordi man har noen dager igjen, men har blitt frisk "før tida". Bedriften plikter også å prøve å minimere sykemeldinga ved å tilrettelegge arbeid som gjør at arbeidstaker kan jobbe mest mulig. Eksempel: Har man skade som gjør gåing vanskelig så skal arbeidsgiver prøve å finne andre typer arbeid som minimerer sykemeldinga. Noen ganger går det an å bytte oppgaver mellom personalet, andre ganger er sykemeldinga mer definitiv. Hele sykemeldingssystemet bygger på tillit fra alle parter og at alle forsøker å strekke seg for å minimere sykemeldinga.

[Gjest 49231...2a7]

Hei,

 

Kan arbeidsgiver komme med tilretteleggingsoppgaver og be meg komme på jobb for å gjøre de, selv om jeg er 100% sykmeldt?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Simen1]

De har lov til å spørre. Du er bare pliktig å gjøre det dersom det er arbeid du faktisk klarer å gjøre, uten å bli dårligere. Dette er jo basert på en hel del tillit fra alle parter. Hvis arbeidet går ut over din prosess med å bli friskere så er det helt greit å svare nei, eller komme med konstruktive forslag til andre måter å komme i delvis eller helt i arbeid. Du er faktisk pliktig å gå på jobb før sykemeldinga går ut, dersom du er i stand til det.

[krikkert]

Arbeidsgiver har plikt etter arbeidsmiljøloven § 4-6 til å tilrettelegge for at du skal kunne få eller beholde passende arbeid, fortrinnsvis ditt vanlige arbeid.

Arbeidstaker har etter arbeidsavtalen en plikt til å stille arbeidsinnsats til disposisjon for arbeidsgiver. Sykemeldingen er dokumentasjon på at årsaken til at arbeidstaker ikke gjør dette er fordi han ikke fungerer i det arbeidet han har som følge av sykdom. Sykemeldingen rekker ikke lenger enn det -- en 100 % sykemelding vil si 100 % under forutsetning av at du fortsetter med de arbeidsoppgavene du hadde på sykemeldingstidspunktet. Hvis arbeidsgiver forsøker å tilrettelegge med andre arbeidsoppgaver så må legen og du vurdere om forutsetningene for sykemeldingen fortsatt holder, og så må man ha en dialog med arbeidsgiver om dette. 

Svaret på spørsmålet ditt er "Ja, men..."

Ja, arbeidsgiver kan kreve at du gjør det. Men hvis sykmeldingsgrunnlaget også dekker de oppgavene du blir bedt om å gjøre så kan du ikke sies opp for å avslå. 

[Gjest c8eb0...401]

Hei!

Det er i ferd med å bli innført nye regler om mobilbruk på jobb, og vi lurer på om det er noe vi kan gjøre for å hindre at det blir innført eller moderere reglene litt.

Nåværende regler er at det er lov å ha med seg mobil, men at denne ikke skal brukes i produksjonsområdet eller der det er truckkjøring eller andre sikkerhetsmessige årsaker til at man må være oppmerksom. Vi har hatt lov å bruke mobil i pauser selv om vi da samles rundt et bord i vårt produksjonsområde.

Nå er det satt opp låsbare skap i en ganske liten spisesal der de vil at vi skal låse inn mobilene når vi kommer på jobb. Vi vil kunne gå dit i spisepausen for å sjekke mobil, men kan da ikke ta med oss mobilen til vår egen spisesal. Rommet der skapene står brukes til pauserom av en annen avdeling, så det er alltid folk der. Vi skal få vår egen nøkkel, men i tillegg er det fellesnøkkel på teamlederkontoret vegg i vegg med spiserommet. Alle beskjeder må da gå via teamleder, så de som har barn i barnehage osv må gi teamleders private mobilnr som kontaktnr. Teamlederne er selvsagt ikke begeistret for dette, de har nok å gjøre om de ikke må fly rundt og be folk ringe hjem. De sitter også ofte i møter der de ikke kan ta telefonen om det ringer, noe som kan medføre at et anrop fra barnehage om sjukt barn ikke blir sett på over en time. Mange av dem som jobber der har barn i skole eller barnehage, eller syke i familie/nærmeste omgangskrets de må kunne kontaktes av. Så her er det mange som har berettige årsaker til å ha mobil tilgjengelig, som nå vil miste muligheten.

Hva kan vi vise til for å sikre at de som har reelle behov kan fortsette å ha tilgang til mobil, så lenge det brukes fornuftig? 

Ved forrige coronabølge ble det innført pausepuljer for bruk av det aktuelle spiserommet nettopp pga størrelse, for å forhindre at smitte skulle spres fordi mange satt på pause i et for lite rom. Så det vil bli utfordringer dersom det kommer ny bølge.

Anonymous poster hash: c8eb0...401

[Simen1]

Ta det opp med hovedverneombud og fagforening. Utform et skikkelig skriv via de og ta det opp med HR / ledelsen på vegne av de ansatte. Få med deg flere ansatte og lag underskriftskampanje. Lokalavisa (hvis det er et lite sted med stor hjørnestensbedrift) eller bedrift-avisa kan også være steder å ta dette opp. Det høres ut som en større bedrift (flere spisesaler) og da kan merarbeidet for teamledere samlet sett bli så stor at dere bør stille ultimatum om at det enten må opprettes egne stillinger for å fortløpende håndtere innkomne samtaler og meldinger til de ansatte, eller at reglene må liberaliseres kraftig slik at ansatte får anledning til å sjekke det selv, når de er sted og tid det er trygt å gjøre det. Hva som er trygt kan være en løpende vurdering fra de ansatte da det antagelig er svært situasjonsbetinget*.

* Kanskje med unntak av næringsmiddelproduksjon. Mobiler er kjent for å være en av de mest bakteriefulle tingene vi omgir oss med.

Endret 22. oktober 2022 av Simen1

[Lami]

Hei.

Jeg har bestilt energidrikk-pulver fra en utenlandsk nettbutikk som ikke er registrert i VOEC.

Men varen og frakt var tilsammen under 350kr, og jeg antok dette gikk under «sportsartikler» da energidrikk (pulver) kan brukes til så mangt? Og dermed uten toll og moms.

Men nå er pakken stoppet i tollen og Posten ber meg sende inn tolldokumenter relatert til fortolling.

Det første jeg lurer på, er dette riktig at jeg må fortolle varen når verdien er under 350kr?

Det andre er, hva slags skjema skal jeg fylle ut og hvor finner jeg det? Er det denne «tollverdivurdering»; https://www.toll.no/contentassets/272da87e7f7246159d04ba839b481dd6/rd-0006b_tollverdi.pdf

 

tusen takk for svar

[Stimann]

Lami skrev (1 time siden):

Hei.

Jeg har bestilt energidrikk-pulver fra en utenlandsk nettbutikk som ikke er registrert i VOEC.

Men varen og frakt var tilsammen under 350kr, og jeg antok dette gikk under «sportsartikler» da energidrikk (pulver) kan brukes til så mangt? Og dermed uten toll og moms.

Men nå er pakken stoppet i tollen og Posten ber meg sende inn tolldokumenter relatert til fortolling.

Det første jeg lurer på, er dette riktig at jeg må fortolle varen når verdien er under 350kr?

Det andre er, hva slags skjema skal jeg fylle ut og hvor finner jeg det? Er det denne «tollverdivurdering»; https://www.toll.no/contentassets/272da87e7f7246159d04ba839b481dd6/rd-0006b_tollverdi.pdf

 

tusen takk for svar

Energidrikk-pulver blir nok klassifisert hos Tolletaten som næringsmidler. Jeg tror i dette tilfellet at varen ble tariffert i dette varenummeret og da er det blant annet 19 % toll. 

I tillegg er mat og næringsmidler fjernet fra 350-kronersgrensen, (se nederst på denne siden).

[The Avatar]

Spørsmål om sivile erstatningskrav.

Les i dommen angåande råkøyring der ein 18 åring omkom. https://lovdata.no/dokument/TRSTR/avgjorelse/thod-2022-66065
Diskusjonstråd her: https://www.diskusjon.no/topic/1930396-lena-maria-18-døde-på-osterøy-–-venninnen-frikjent-for-uaktsomt-drap/

Der står det:

Sitat

De etterlatte har fremsatt krav om erstatning for begravelseskostnader i medhold av skadeserstatningsloven § 3-4 tredje ledd og oppreisningserstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 tredje ledd, jf. første ledd.

På dette punktet blir tiltalte frifunnet fordi retten ikkje finn det bevist at tiltalte har opptrådd grovt uaktsomt til tross for høg fart.

 

Spørsmålet mitt; kva er grunnlaget for at ein legg kostnadane til gravferda som grunn for eit oppreisingskrav av ikkje økonomisk art? Er det berre for å kunne sette ein kronesum at ein samsvarar kravet med gravferdskostnadane?
Det vil vel være grunnlag for å hevde at kostnadar ved gravferd er kostnadar som familien uansett vil ha den dagen ein person døyr, og at ein død i ung alder berre framskundar gravferdskostnadane som ein uansett ville fått om ca 60 år?
Oppreisinga skal dekke tort og svie, så erstatningssummen burde være lik uavhengig av om gravferdskostnadane blir store eller små?

I andre saker som husleigesaker der ein leigetakar må kastast ut så vil utleigar vanlegvis ikkje få gjennomslag om erstatningskrav knytt til kostnadar med å annonsere og halde visningar, nettopp på grunnlag at dette er kostnadar som utleiger uansett ville fått om leigetakaren hadde sagt opp leigeavtalen på vanleg måte.
Så kva skil dette frå erstatningssøksmål etter dødsfall? Er det at i eit leigeforhold så er kostnadane med å leige ut på nytt mykje nærmare kvarandre i tid?

[Nimrad]

The Avatar skrev (5 minutter siden):

og at ein død i ung alder berre framskundar gravferdskostnadane som ein uansett ville fått om ca 60 år?

Jeg vet ikke noe om det juridiske, men det er vel ikke sånn at foreldre uansett må betale for begravelse av eget barn.

[Herr Brun]

Det er ikke krav om grov uaktsomhet for begravelseskostnadene? Tvert imot sondres det mellom begravelseskostnader og oppreisningserstatning. I dommen står jo følgende rett ut: 

Sitat

Når det gjelder krav om erstatning for begravelseskostnader, er det et spørsmål om tiltalte har handlet uaktsomt. Når det gjelder krav om oppreisningserstatning, er det et spørsmål om tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt

Bakgrunnen for at man får erstattet begravelseskostnader til tross for resonnementet ditt er at loven sier rett ut at man skal få erstattet begravelseskostnader, fordi resonnementet ditt selv om det er (eller i alle fall etter omstendighetene kan være) logisk korrekt antageligvis strider mot folks rettsfølelse. 

Når barn dør så er ikke resonnementet korrekt heller, fordi foreldrene ikke ville få disse kostnadene, men noen andre. 

[Herr Brun]

Nimrad skrev (4 minutter siden):

Jeg vet ikke noe om det juridiske, men det er vel ikke sånn at foreldre uansett må betale for begravelse av eget barn.

Om de ønsker en begravelse så må de det. 

[BIGG]

Nimrad skrev (52 minutter siden):

Jeg vet ikke noe om det juridiske, men det er vel ikke sånn at foreldre uansett må betale for begravelse av eget barn.

Hvem ellers skulle da betale?