Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Simen1]

Gjest 402b0...b2a skrev (På 29.6.2022 den 16.00):

Når det står "oppvarming ikke inkludert" i leiekontrakten, inkluderer det varmtvann?

 "Oppvarming ikke inkludert" er noe annet enn "strøm ikke inkludert". Jeg forstår ordet oppvarming som romoppvarming. Siden dere har romoppvarming via fjernvarme så bør jo det være enkelt å skille mellom oppvarming og strøm. Står det i kontrakten at strøm er inkludert eller ikke inkludert? Hvis ikke det står i avtalen se husleieloven §3-4

Gjest 402b0...b2a skrev (På 29.6.2022 den 16.00):

Skjønner heller ikke hvordan det kan være større kostnad for varmtvann, regner med at de kun inkluderer varmtvann til dusj, vask og oppvaskmaskin.

Oppvaskmaskinen bruker neppe varmtvann. Den kobles normalt bare til kaldt vann og varmer sitt eget vann med et internt varmeelement.

Kostnad for varmtvann vs romoppvarming avhenger veldig av hvor ofte man dusjer, størrelse og energistandard på boligen, antall husstandsmedlemmer osv. For å ta ytterpunktene: Hvis 5 stykker som trener og dusjer ofte og lenge bor i en 40 kvadratmeter ny og energieffektiv blokkleilighet så blir fort varmtvannet en større kostnad enn romoppvarming. Et annet ytterpunkt er enslig som bor i en stor, eldre og energisløsende enebolig. Da blir fort romoppvarming en større del enn varmtvannsforbruket.

Men tilbake til din sak. Be om dokumentasjon på energikostnadene. Hvis det det ikke er direkte målt forbruk kun tilknyttet din boenhet, spør også om regnestykket for kostnadsfordeling.

[FB.934880505]

Hei, jeg har fått et brev i posten fra Visma som sier at strømselskapet jeg brukte når jeg bodde i Sverige ikke har fått betalt for den siste regningen før jeg flyttet. Dette var i 2011 og nå sender de regning 11 år senere med rente selvsagt.
Er det virkelig lov å sende en purring 11 år etterpå med påfølgende rente?

Jeg har bodd på min nåværende folkeregisterregistrerte adresse i 6 år så det kan ikke være så vanskelig å finne meg.
 

[Ståle Nordlie]

1 hour ago, FB.934880505 said:

Hei, jeg har fått et brev i posten fra Visma som sier at strømselskapet jeg brukte når jeg bodde i Sverige ikke har fått betalt for den siste regningen før jeg flyttet. Dette var i 2011 og nå sender de regning 11 år senere med rente selvsagt.
Er det virkelig lov å sende en purring 11 år etterpå med påfølgende rente?

Jeg har bodd på min nåværende folkeregisterregistrerte adresse i 6 år så det kan ikke være så vanskelig å finne meg.
 

Dette vil sannsynligvis håndteres etter svensk rett. Så det er ikke så mange her på forumet som har detaljkunnskap. Men vi har jo Google, så jeg kan prøve meg... 🙂

Litt jeg fant om svensk foreldelse:

https://www.kronofogden.se/nagon-har-ett-krav-mot-dig/kravet-ar-faststallt---du-ska-betala-eller-gora-nagot/betala-en-skuld/det-har-galler-for-en-preskriberad-skuld

https://www.riksdagen.se/sv/dokument-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/preskriptionslag-1981130_sfs-1981-130

Den alminnelige foreldelsesfristen i Sverige er 10 år. For "konsumentfordringar" er den 3 år. 

Rent umiddelbart høres en privat strømregning ut som en konsumentfordring med 3 års foreldelsesfrist. Og i alle fall er 11 år mer enn 10 år. Så kravet er foreldet hvis ikke selskapet har avbrutt fristen. De svenske foreldelsesreglene gjør det dog enkelt å avbryte fristen. Det holder å sende skriftlig krav/påminnelse. Så her kan det bli spørsmål om hvilke brev strømselskapet har sendt, når, til hvilken adresse, og hvorvidt det holder for å avbryte foreldelse.

[Gjest 402b0...b2a]

Jeg leier ut en leilighet med tidsbestemt avtale på tre år, de har nå bodd der i overkant av et år. Nå ble livet mitt plutselig endret og jeg flytter tilbake til hjemstedete, og vil gjerne bo i leiligheten min igjen. Så lurer jeg på om jeg misforsto tidsbestemt og ubestemt avtale, hva som passet best, da jeg lagde kontrakten - for fra hva jeg leser kan ingen av oss si den opp før tiden har gått ut? Nå skal leietakerne flytte ut om et års tid uansett når deres nye hjem er ferdigbygget, så det er ikke noen god avtale for noen av partene (om dette stemmer kan jeg tvinge dem til å leie/betale for et år de ikke bor der?). 

Anonymous poster hash: 402b0...b2a

[Simen1]

Gjest 402b0...b2a skrev (1 time siden):

Jeg leier ut en leilighet med tidsbestemt avtale på tre år, de har nå bodd der i overkant av et år. Nå ble livet mitt plutselig endret og jeg flytter tilbake til hjemstedete, og vil gjerne bo i leiligheten min igjen. Så lurer jeg på om jeg misforsto tidsbestemt og ubestemt avtale, hva som passet best, da jeg lagde kontrakten - for fra hva jeg leser kan ingen av oss si den opp før tiden har gått ut? Nå skal leietakerne flytte ut om et års tid uansett når deres nye hjem er ferdigbygget, så det er ikke noen god avtale for noen av partene (om dette stemmer kan jeg tvinge dem til å leie/betale for et år de ikke bor der?). 

Anonymous poster hash: 402b0...b2a

I utgangspunktet (i hht avtalen) skal de bo og betale for 3 år. Tidsbestemte avtaler er fordi begge parter skal ha forutsigbarhet og vern mot oppsigelse. Vil en av partene avbryte avtalen så har altså motparten et vern mot nettopp det.

Men dersom begge parter ønsker avtalen opphevet, så har dere full avtalefrihet til å avtale nettopp det.

Har du én leietaker som så framleier til de andre, eller har du én avtale med hver leietaker? Evt. én avtale der alle leietakerne har underskrevet sammen?

[Gjest 402b0...b2a]

Simen1 skrev (30 minutter siden):

Har du én leietaker som så framleier til de andre, eller har du én avtale med hver leietaker? Evt. én avtale der alle leietakerne har underskrevet sammen?

Leier ut til et par, én avtale for begge to.

Anonymous poster hash: 402b0...b2a

[geir__hk]

Hiver meg utpå her med et spørsmål:
 

Bakgrunn

Spoiler

 

For noen år tilbake oppstod det en skade på avløpsrør som følge av gravearbeid, hvorpå oppdragsgiver/entreprenør ikke ordnet opp etter seg (vi var ikke involvert i dette), og det var vi som måtte ta reprasjonskostnadene.

Etter hvert som det ble klart at skaden skyldtes tredjepart ble det erstatningssak, og motparts forsikringsselskap betalte tilbake. MEN - bare halve beløpet, under påskudd av at arbeidet med reparasjonen medførte verdiheving av eiendom. Dette var naturligvis ingen hold i, men i skrivet som fulgte var det også en formulering om at vedtaket var endelig og ikke kunne påklages (eksakt formulering husker jeg ikke pr nå).

Det ble først tatt kontakt med advokat, som deretter pekte mot finansklagenemnda. Etter å ha skrevet brev til finansklagenemnda, omgjorde motpartens forsikringsselskap på vedtaket, og jeg fikk tilbakebetalt hele beløpet pluss forsinkelsesrenter.

 

Jeg fikk regning fra advokaten - lurer på om det kunne vært rund 3000 kroner eller noe sånt, minimum salær. Jeg ville trolig ikke fått gjennomslag for hele kravet om det ikke hadde vært for svaret fra advokaten. Men i ettertid har jeg følt meg litt naiv for å ikke ha fremsatt krav om å dekke dette beløpet ógså fra motpartens forsikringsselskap.

Spørsmål: Ville det vært riktig av meg å fremsatt krav til motpartens forsikringsselskap om å dekke salær for advokatbistand? Salæret ligger på omkring 1% av totalsummen av erstattinga.

[Simen1]

Gjest 402b0...b2a skrev (2 timer siden):

Leier ut til et par, én avtale for begge to.

Anonymous poster hash: 402b0...b2a

Det gjør det litt lettere - da har du færre avtaler og personer som du må forhandle med om å oppheve avtalen (enn hvis det var flere personer og kontrakter).

Da skjønner jeg det sånn at både du og paret vil avbryte avtalen, bare på ulike tidspunkt, da ingen er tjent med å holde avtalen helt ut. Jeg tror bare du må ta en prat med dem og legge vekt på at du kan kreve avtalen holdt helt ut dersom de ikke går med på å avbryte den nå. Kanskje du får viljen din lettere da, enn hvis du lufter det tredje / deres alternativ som en mulighet. For sånn jeg ser det er de to mest praktiske løsningene at enten du leier et annet sted inntil de frigir leiligheta om et år, eller at leietakerne finner et annet sted å leie det kommende året. Med litt smidighet og kompromisser tipper jeg dere kommer fram til noe.

[Simen1]

geir__hk skrev (43 minutter siden):

Spørsmål: Ville det vært riktig av meg å fremsatt krav til motpartens forsikringsselskap om å dekke salær for advokatbistand? Salæret ligger på omkring 1% av totalsummen av erstattinga.

Jeg er ikke jurist, men det høres ut som en forglemmelse fra din advokat at det ikke ble krevd salæret til h*n i samme slengen. Nå i etterpåklokskapens lys så virker det litt rart å komme med det kravet etterpå, i et oppfølgingsbrev der sikkert advokaten skal ha ytterligere minstefakturering for å sende brevet.

[Gjest 04a49...566]

Hvordan vet man hva man må ta igjen etter at man har mistet billappen? Jeg har mistet den, men står ingenting i selve dommen om hva jeg eventuelt må ta opp igjen.

Anonymous poster hash: 04a49...566

[krikkert]

Det skal følge av dom/forelegg om det kreves ny førerprøve. 

Generelt sett kreves ingen førerprøve når førerretten inndras for mindre enn seks måneder, bare praktisk prøve ved mellom seks måneder og ett år, og full teoretisk og praktisk prøve ved over ett år. Ved tap i prøvetiden skal det alltid avlegges full ny prøve. 

Står det ingenting, og førerretten ble inndratt i mindre enn seks måneder, er det i utgangspunktet slik at du ikke trenger å gjøre noe som helst ut over å be om å få tilsendt førerkortet (eller installere førerkort-appen) når fristen er utløpt. 

[Gjest 49231...2a7]

Hei.

Jeg jobbet fulltid i hele fjor før jeg fikk ny jobb i november.

Her i sommer ble jeg trukket 25 arbeidsdager i lønn på lønnsslippen, selv om jeg bare skulle ha 3 uker ferie

Det første jeg lurer på, er dette korrekt? 
 

Det andre jeg lurer på er, kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut resten av feriedagene mine? Jeg har 9 dager igjen. Men hvordan kan arbeidsgiver kreve det når det blir for meg fri uten lønn?

 

tusen takk for svar

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[krikkert]

I medhold av ferieloven § 11 nr. 1 annet ledd følger mange arbeidsgivere den praksis at man utbetaler vanlig arbeidslønn i ferien, og gjennomfører et generaloppgjør av ferietid og feriepenger i juni måned. Det vil si at du trekkes 25 feriedager i juni samtidig som alle opptjente feriepenger utbetales da. Til gjengjeld får du vanlig lønn når du avvikler ferien, uavhengig av når den avvikles. 

Arbeidsgiver kan pålegge deg å ta ut resten av ferien din. Siden du allerede er trukket i lønn for den blir det ikke "fri uten lønn" for deg. 

[HW1]

Gjest 49231...2a7 skrev (4 timer siden):

Hei.

Jeg jobbet fulltid i hele fjor før jeg fikk ny jobb i november.

Her i sommer ble jeg trukket 25 arbeidsdager i lønn på lønnsslippen, selv om jeg bare skulle ha 3 uker ferie

Det første jeg lurer på, er dette korrekt? 
 

Det andre jeg lurer på er, kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut resten av feriedagene mine? Jeg har 9 dager igjen. Men hvordan kan arbeidsgiver kreve det når det blir for meg fri uten lønn?

 

tusen takk for svar

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Ja du har opptjent feriepenger i din gamle jobb. Så selv om du kanskje fikk utbetalt disse pengene i november når du sluttet så har du fått feriepenger.  Og du plikter å ta ut ferie. 

Det er ett unntak for personer som ikke har feriepengeopptjening i det hele tatt. (Eller begrenset feriepengeopptjening) f.eks nyansatt som tidligere har vært student. 

[FB.934880505]

Jeg jobber i staten og det er jo et par av oss i Norge.
Hos oss kan ansatte som ikke har full feriepengeopptjening sende inn et digitalt skjema med hvor mye ferie de skal ta ut og bli trukket for dette, ikke nødvendigvis 5 uker. Dette er så vanlig at det pleier å komme ut en påminnelse på intranett eller på mail hvert år.
Dette må derimot gjøres innen en frist og man må ta initiativ til å gjøre dette selv. 
Det du opplever er helt normalt når man ikke har blitt enig om noe annet på forhånd.

Endret 2. september 2022 av FB.934880505

[Capitan Fracassa]

HW1 skrev (14 timer siden):

Ja du har opptjent feriepenger i din gamle jobb. Så selv om du kanskje fikk utbetalt disse pengene i november når du sluttet så har du fått feriepenger.  

Feriepengar er kun en etterbetaling av lønn opptjent året før, og har ingenting med om du skal få betalt for jobben du gjør i år. 

Hvis du slutter i en jobb etter å ha blitt trukket for 25 feriedager, men bare har tatt ut 15 feriedager fra denne arbeidsgiveren, skal du selvsagt ha etrerbetalt for de 10 dagene du har jobbet men ikke fått betalt - helt uavhengig av feriepenger. 

Til gjengjeld blir du jo trukket i lønn hos ny arbeidsgiver når du tar ferie der samme år. 

[HW1]

Capitan Fracassa skrev (40 minutter siden):

Feriepengar er kun en etterbetaling av lønn opptjent året før, og har ingenting med om du skal få betalt for jobben du gjør i år. 

Hvis du slutter i en jobb etter å ha blitt trukket for 25 feriedager, men bare har tatt ut 15 feriedager fra denne arbeidsgiveren, skal du selvsagt ha etrerbetalt for de 10 dagene du har jobbet men ikke fått betalt - helt uavhengig av feriepenger. 

Til gjengjeld blir du jo trukket i lønn hos ny arbeidsgiver når du tar ferie der samme år. 

Det jeg skrev var i referanse til Ferieloven §5 femte ledd, skrev innlegg fra mobil, så deler av det var nok dårlig forklart. 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-04-29-21#KAPITTEL_2

Sitat

(5) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

 

 

Som man ser av Ferieloven § 5  femte ledd så kan arbeidstaker som ikke har feriepenger til å dekke lønnsbortfallet i ferien motsette seg å få ferie.  

Det jeg mente å si var at opptjening av feriepenger gjelder også for tidligere jobber, så hvis du kommer fra en annen jobb og du har full opptjening av feriepenger der, så har du sannsynligvis opptjent nok feriepenger til å dekke lønnsbortfallet i ferien, det er bare at du har fått disse feriepengene tidligere.  

Hvis du f.eks har vært student eller i permisjon og bare har jobbet i 5 mnd i 2021 så kan du si at du ikke ønsker mer enn 3 uker ferie, fordi du ikke har nok feriepenger til å dekke 5 uker.  

Gjest 49231...2a7 skrev (19 timer siden):

Hei.

Jeg jobbet fulltid i hele fjor før jeg fikk ny jobb i november.

Her i sommer ble jeg trukket 25 arbeidsdager i lønn på lønnsslippen, selv om jeg bare skulle ha 3 uker ferie

Det første jeg lurer på, er dette korrekt? 
 

Det andre jeg lurer på er, kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut resten av feriedagene mine? Jeg har 9 dager igjen. Men hvordan kan arbeidsgiver kreve det når det blir for meg fri uten lønn?

 

tusen takk for svar

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Jeg vil også påpeke at når det står 25 dager på lønnsslippen så kan dette være fordi lønnsprogrammet er basert på 6 dagers arbeidsuker, og du er i praksis kun trukket i lønn for 4 uker og 1 dag, (her må du kontrollregne mot månedslønn, månedslønn pleier å være basert på 21,67 dager i arbeid per 5 dagers uke. så hvis du er trukket i lønn for 5 uker så burde du være trukket litt mer enn en månedslønn)

Endret 3. september 2022 av HW1

[Gjest 49231...2a7]

Tusen takk for svar dere angående feriepenger. Jeg ble trukket 25 arbeidsdager. Er det 5 uker?

Men jeg har liksom ikke behov for å ta ut de siste dagene mine… Synes det føles så sløsing å ta ut bare for å ta ut, er det mulig å bruke de neste år? Bare tenker siden jeg allerede ble trukket 25 arbeidsdager i lønn i juni om det er noen forskjell i mitt tilfelle?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Nimrad]

Ja, det er 5 uker. Du kan sikkert overføre, eller så kan du få de utbetalt.

[Capitan Fracassa]

Gjest 49231...2a7 skrev (5 timer siden):

Tusen takk for svar dere angående feriepenger. Jeg ble trukket 25 arbeidsdager. Er det 5 uker?

Men jeg har liksom ikke behov for å ta ut de siste dagene mine… Synes det føles så sløsing å ta ut bare for å ta ut, er det mulig å bruke de neste år? Bare tenker siden jeg allerede ble trukket 25 arbeidsdager i lønn i juni om det er noen forskjell i mitt tilfelle?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Jeg begynte i ny jobb nå 1. september, og hadde bare tatt ut 15 av de 25 dagene jeg ble trukket for av forrige arbeidsgiver. Hverken de eller jeg ønsket at jeg skulle ta ut denne ferien, så de 10 dagene jeg ble trukket for mye i juni, får jeg tilbakebetalt i sluttoppgjøret nå i september.

Så hør med arbeidsgiver. Jeg antar de som skrev at arbeidsgiver kan pålegge deg å ta dem som ferie har rett, men hvis ikke kan du jobbe og få betalt.