Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

mobile999 skrev (På 11.11.2021 den 11.57):

Skal pensjonsgivende inntekt settes ned tilsvarende det opprinnelige utestående trygdeavgiftsbeløpet eller kompensert for det som allerede er betalt på avdragsbetaling/gjeldsordning eller det som regnes som betalt når gjeldsordningen avsluttes?

Nedsettelse av PGI skal skje "tilsvarende forholdet mellom ubetalt beløp og samlet fastsatt skatt og avgift". 

Det er det ubetalte beløpet på vedtakstidspunktet som gjelder. 

[Nimrad]

Gjest 49231...2a7 skrev (På 12.11.2021 den 8.50):

Takk for svar. Jeg har slutta i to jobber dette året. Jeg fikk feriepenger når jeg sluttet i den første her i mars, og nå i den andre har jeg ikke fått noe feriepenger. Har jeg da fått alle feriepengene? Har jeg ikke krav på noe fra den andre jeg slutta i?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Du hadde jo fått fra den andre du slutta i sa du? Du har ikke krav på dobbelt opp selvfølgelig.

[mobile999]

Gjest 49231...2a7 skrev (På 12.11.2021 den 8.50):

Jeg har slutta i to jobber dette året. Jeg fikk feriepenger når jeg sluttet i den første her i mars, og nå i den andre har jeg ikke fått noe feriepenger.

Opptjente feriepenger fra den andre jobben skulle vært utbetalt. Se ferieloven pgf. 11, 3. ledd.

https://lovdata.no/lov/1988-04-29-21/§11

Endret 14. november 2021 av mobile999

[rivjern-entusiasten]

Hei.

Har et spørsmål ang 5-11 a.Rett til å setje opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i borettslagsloven.

Der står det at man kan kreve at styret setter opp ladepunkter i borettslaget, også når man ikke disponerer egen plass. I borettslaget her er det to ladepunkter, og sikkert ti ganger så mange elbiler. Det betyr at det i praksis nesten er umulig å få ladet bilen, ettersom disse to plassene alltid er opptatt.

Selv om antall elbiler har mangedoblet seg her de siste årene, så har ikke styret satt opp et eneste nytt ladepunkt. Men det finnes jo ladepunkter, synes dere at borettslaget da har etterkommet dette kravet? Kan man kreve at det settes opp flere?

[Ståle Nordlie]

28 minutes ago, rivjern-entusiasten said:

Hei.

Har et spørsmål ang 5-11 a.Rett til å setje opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i borettslagsloven.

Der står det at man kan kreve at styret setter opp ladepunkter i borettslaget, også når man ikke disponerer egen plass. I borettslaget her er det to ladepunkter, og sikkert ti ganger så mange elbiler. Det betyr at det i praksis nesten er umulig å få ladet bilen, ettersom disse to plassene alltid er opptatt.

Selv om antall elbiler har mangedoblet seg her de siste årene, så har ikke styret satt opp et eneste nytt ladepunkt. Men det finnes jo ladepunkter, synes dere at borettslaget da har etterkommet dette kravet? Kan man kreve at det settes opp flere?

I merknaden til paragrafen i forarbeidene, Prop.144 L (2019-2020)  s. 32, står dette:

Quote

Når eit ladepunkt blir etablert på fellesareal, vil i utgangspunktet alle bebuarane ha lik rett til å bruke det. Styret må finne ei formålstenleg ordning dersom det er fleire som ønskjer å lade. Det må likevel organiserast på ein måte som gjer at den enkelte får eit reelt ladetilbod. Den enkelte kan ikkje forvente uavgrensa tilgang til ladepunktet, men tilgangen må vere så hyppig at det er mogleg å få ladd bilen tilstrekkeleg til normal bruk

Ladetilbudet på fellesareal/felles parkering skal altså være "reelt" og det skal være mulig å lade tilstrekkelig til "normal bruk". 

(Det er en liknende uttalelse på s. 22 i forbindelse med hva som er "sakleg grunn" til å nekte enkelte å sette opp ladepunkter.)

 

Så ja, hvis det i praksis er "nesten er umulig å få ladet" kan man antakelig kreve flere ladepunkter.

 

 

[Simen1]

rivjern-entusiasten skrev (51 minutter siden):

Hei.

Har et spørsmål ang 5-11 a.Rett til å setje opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i borettslagsloven.

Der står det at man kan kreve at styret setter opp ladepunkter i borettslaget, også når man ikke disponerer egen plass. I borettslaget her er det to ladepunkter, og sikkert ti ganger så mange elbiler. Det betyr at det i praksis nesten er umulig å få ladet bilen, ettersom disse to plassene alltid er opptatt.

Selv om antall elbiler har mangedoblet seg her de siste årene, så har ikke styret satt opp et eneste nytt ladepunkt. Men det finnes jo ladepunkter, synes dere at borettslaget da har etterkommet dette kravet? Kan man kreve at det settes opp flere?

Anlegget med 2 ladeplasser for 10 biler kan neppe sies å tilfredsstille behovet til disse 10 elbilene når det er urimelig vanskelig å få ladet. Da mener jeg det er på tide å kreve flere ladeplasser og at nåværende antall ikke er en saklig grunn til å avslå dette. Det kan imidlertid være andre saklige grunner for å avslå. F.eks at det ikke er kapasitet i hovedtavla og ville blitt urimelig dyrt å utvide kapasiteten. Men jeg tror det skal være temmelig dyrt før det kan ansees som saklig når det er hele 10 elbiler som må dele på bare 2 ladeplasser. Merk også at kravet gjelder plugin hybrider.

Konkret foreslår jeg at du tar en opptelling av antall elbiler og pluginhybrder, tar en prat med de om ladeforholdene og utformer et skriftlig krav til styret om flere ladeplasser. Et saklig antall med begrunnelse for hva som er riktig antall, gjerne inkludert utvidelsemuligheter for framtida så det blir en helhetlig løsning og ikke bare noe som lappes på for hver ny elbil som kjøpes inn. Det må utformes sånn at det blir vanskelig for styret å finne saklige grunner for å avslå. Be gjerne styret om timesmålt energiforbruk fra hovedtavla for å kunne sjekke hvor mye ledig kapasitet det er, samt sjekk ut leverandører av lastbalanserte ladeanlegg som kan strupe effekten hvis det er høy belastning på hovedtavla. Presenter den gode løsningen i kravet, sammen med dårligere løsninger som vil koste mer og tilfredsstille ladebehovet for færre, slik at styret kan tro de får ta en viktig avgjørelse (selv om du vet resultatet er gitt på forhånd). Sjekk når neste årsmøte skal være og varsle dette som en sak der hvis det ikke er så lenge til.

[rivjern-entusiasten]

Takk for gode svar!

[mobile999]

-

Endret 18. januar 2022 av mobile999

[Gjest 49231...2a7]

Skal kjøpe inn noe til kontoret på jobben, som er nødvendig for meg, så fikk jeg beskjed av jobben å gå ut å finne meg noe.

Så har jeg funnet det jeg skal ha, og personen i butikken fortalte meg prisen. Det sa jeg hørtes bra ut, og nå har jeg fått ordrebekreftelse på varen MED moms.

Så med andre ord så har jeg blitt fortalt prisen uten moms og nå først i ordrebekreftelsen kommer momsen medregnet. Jeg fikk tilbud tilsendt men der sto det ikke moms.

Er det lov? Sende tilbud og oppgi priser uten moms?

Jeg har fortalt sjefen at det ville koste så mye og det tok tid før jeg fikk godkjent det, og nå må jeg tilbake til sjefen å si det var uten moms …

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Simen1]

Gjest 49231...2a7 skrev (17 minutter siden):

Er det lov? Sende tilbud og oppgi priser uten moms?

Dersom butikken hadde grunn til å tro at du skal handle som privatperson så skal pris oppgis med moms, ref. prisopplysningsloven. Men dersom butikken hadde grunn til å tro at du handler på vegne av et selskap, så skal ikke moms være med. Hvilken type butikk du handler i har altså stor betydning. Er det f.eks en butikk hovedsaklig for kunder som handler privat, eller en typisk leverandør til bedrifter, som sjeldent selger til privat bruk?

Så vidt jeg forstår skal du ikke kjøpe inn produkter til privat eie, til bruk på kontoret, men produkter til bedriftens eie*, på vegne av bedriften du jobber i. I så fall skal ikke mva oppgis og ikke betales. Evt. skal moms trekkes fra i regnskapet. Det burde være ett fett for sjefen siden det ikke koster noe ekstra og sjefen burde være inneforstått med at produkter som kjøpes til bedriften har momsfratrekk eller kjøpes uten moms.

Om du skal bruke produktet som et privat frynsegode spiller ingen rolle.

*Regner med at du ikke får ta med deg produktet dersom du bytter jobb.

[Gjest 49231...2a7]

Tusen takk for svar.

Det er kun jeg som skal bruke varen, Men jeg får den nok ikke med meg når jeg bytter jobb.

Jeg nevnte det til min sjef at det er moms i tillegg og da måtte hun drøfte det til sjefen videre opp. 
De leverer til både bedrift og privat. Det er møbel. 
 

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Simen1]

Et møbel til bruk på kontoret. Jeg har aldri hørt om noen arbeidsgivere som må "drøfte det oppover i systemet". Det bruker å være svært lav terskel for nye møbler, særlig hvis det har noe å gjøre med din ergonomi å gjøre, siden arbeidsgivere er pliktige etter arbeidsmiljøloven å tilrettelegge for godt fysisk arbeidsmiljø og forebygge mot skader og sykefravær.

[Gjest 49231...2a7]

Det ordnet seg nå iallfall. Tok noen uker… vet ikke hva for de som er dyrest …hehe.

 

takk for svar

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[brunun]

Hei! Jeg har et forvaltningsrettslig spørsmål jeg lurte på om noen kunne hjelpe med.

Saken er som følge:

1. august: Mottok begrunnelse for klagesensuren på karakteren min på eksamen.

2. august: Jeg sendte mail om at det ikke så ut til at sensor hadde lest oppgaven min nøye da han påpekte feil jeg ikke hadde. (Dette mener jeg burde anses som en klage på formelle feil, jf universitets og høyskoleloven (uhl.) § 5-2

30. august: Fikk beskjed om at jeg ikke kunne klage på en karakter to ganger, jf uhl § 5-3

Det var deretter en del diskusjon

15. november: Fikk beskjed om at jeg kunne sende en klage på formelle feil etter § 5-2

20. november: Sendte klage på formelle feil

7. desember: Vedtak om avvisning av klage pga oversittet klagefrist. De la her til grunn at jeg først klagde den 20. november.

Dette avvisningsvedtaket har en klagefrist på 3 uker.

 

Nå i senere tid har jeg fått tenkt ut at avvisningsvedtaket burde ugyldiggjøres da feil faktum er lagt til grunn og dette har virket inn på vedtakets innhold(tilblivelsesmangel). Vil klagefristen på avvisningsvedtaket avskjære meg fra å kunne si at vedtaket deres er ugyldig og at de plikter å realitetsbehandle klagen min?

Dessuten avviste de klagen min med dato 20. november, og ikke klagen min av 2. august. Jeg har jo allerede påklagd vedtaket rettidig den 2. august..

 

Setter pris på svar!

[Gjest 04a49...566]

Hvis man mister førerkort, hva er reglene for «øvelseskjøring» egentlig? Mister man retten til å øvelseskjøre?

Anonymous poster hash: 04a49...566

[Simen1]

Gjest 04a49...566 skrev (3 timer siden):

Hvis man mister førerkort, hva er reglene for «øvelseskjøring» egentlig? Mister man retten til å øvelseskjøre?

Anonymous poster hash: 04a49...566

Jeg kan bare det ene av de tre svarene.

- Den som har mistet førerkortet og har tenkt til å være kjøreelev: aner ikke

- Den som har mistet førerkortet og har tenkt til å være privat kjørelærer for noen andre: Den retten er mistet. For å være privat kjørelærer så må man for øyeblikket ha gyldig sertifikat og det må man ha hatt sammenhengende i minimum 5 år.

- Den som har mistet førerkortet og har tenkt til å jobbe som kjørelærer: Aner ikke, men går ut fra at det er samme vilkår som for privat kjørelæring.

[Herr Brun]

Gjest 04a49...566 skrev (4 timer siden):

Hvis man mister førerkort, hva er reglene for «øvelseskjøring» egentlig? Mister man retten til å øvelseskjøre?

Anonymous poster hash: 04a49...566

Du kan ikke øvelseskjøre før sperrefristen er utløpt. Se trafikkopplæringsforskriften § 2-1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-10-01-1339/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

[Budeia]

I et program med Stian "Staysman" skulle han sitte i bil med en annen, og han limte da på en L på bilen og sa: "Når den er på, kan jeg kjøre."

Lurer på om en kommune er forpliktet til å ha en større gjenvinningsstasjon/miljøstasjon der folk kan komme med avfall. En jærkommune (Time kommune) hadde en slik søppelplass på begynnelsen av 2000-tallet, men den ble lagt ned noe seinere. Og etterpå blir innbyggerne henvist til Sele som ligger på yttergrensa til nabokommunen. og Forus som er enda lengre unna. Det tilbys henting på privatadresser, dersom en skriver seg opp på ei venteliste. 

[Simen1]

Forurensningsloven Utdrag derfra:

Sitat

§ 30.Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v.

Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås.

Kommunen kan gi forskrifter om at den kommunale innsamling bare skal gjelde i tettbygd strøk, at visse slag husholdningsavfall skal holdes utenfor den kommunale innsamling, og at visse slag avfall skal holdes adskilt. Kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamling.

Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at kommunens samtykke ikke er nødvendig.

 

Avfallsforskriften. Noen utdrag derfra

Sitat

III. Plikter for kommunen

§ 1-7.Plikt til å ta imot EE-avfall

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Kommunen skal vederlagsfritt ta i mot husholdningsavfall. Kommunen skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader.

Sitat

§ 2-3.Kommunens ansvar

Kommunen skal sørge for at mindre fritidsbåter som er avfall kan leveres vederlagsfritt til et mottak i kommunen eller i rimelig nærhet til kommunen.

Sitat

1.	Prosedyrer for karakterisering og mottak av avfall

1.1.	Basiskarakterisering

Avfallsprodusenten skal sørge for at det er gjennomført en basiskarakterisering av avfallet før deponering finner sted. Ved basiskarakteriseringen skal følgende dokumenteres:

Avfallsprodusentens navn og organisasjonsnummer. Kommunen skal regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall.

Sitat

§ 11-10.Kommunenes ansvar

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Plikten er begrenset til mottak av inntil 1000 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter.

Ved mottak av farlig avfall fra husholdninger i henhold til plikten i første ledd, skal det ikke tas vederlag. Kommunens kostnader knyttet til håndtering av farlig avfall fra husholdninger skal dekkes gjennom det kommunale avfallsgebyret, jf. forurensningsloven § 34

Jeg er ikke jurist, men kan ikke finne at kommunen har plikt til å tilby et sånt sorteringsmottak som du beskriver og heller ikke noe plikt til at det må skje innenfor kommunegrensene. Jeg vet derimot at det er noen kommuner på Hadeland og noen på Sunnmøre som samarbeider om slike mottaksanlegg gjennom interkommunale samarbeid. Utdragene bærer preg av at det er kommunens plikt å samle inn avfall på hensiktsmessig måte men gir kommunene frihet til å selv utarbeide hvor og hvordan den plikten skal utøves. Man kan alltids hevde at innsamlingen er uhensiktsmessig og til for stor ulempe for innbyggerne, men jeg tror det er et svakt argument i det tilfellet du beskriver. Det er nok mange distrikter som har lengre kjørevei til sine sorteringsmottak enn selv det mest ytterliggående eksemplet for Time. Fra den sørligste utposten i kommunen til sorteringsstasjonen på/i Sele er det 32 km og helt nord til Forus er det 39 km. Jeg tok en stikkprøve i en kommune jeg vet har store avstander, Kautokeino, og der har de én sorteringsstasjon. Der kan man risikere å måtte kjøre 91 km innad i kommunen for å komme til sorteringsstasjonen. Er man bokstavelig talt på vidda, lengre unna veinettet blir det selvsagt ennå lengre til sorteringsstasjonen.

Endret 5. februar 2022 av Simen1

[Budeia]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Er man bokstavelig talt på vidda, lengre unna veinettet blir det selvsagt ennå lengre til sorteringsstasjonen.

Ja, greit å legge ned videregående skoler og universiteter også da, siden de ikke har slikt i Kautokeino. En kan si det fungerer så lenge ikke alle de andre kommunene legger ned sine tilbud, men forventer nok at kystnære kommuner i Sør-Norge skal tilby visse ting. Som en anekdote, Deniz Bardakci tok med seg familien på seks og flyttet fra Varangerbotn til et sted hvor det er videregående skole og IKEA. Deniz var kjent som den skøyeraktige restaurantbaronen i Varangerbotn, Øst-Finnmark. Nå driver han Il Tempo Trattoria langt syd i landet.