Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Simen1]

Rettelse: Det er ikke valgloven men straffeloven som regulerer det:

Sitat

28.2 Straffeloven
Valgloven har ikke egne straffebestemmelser. Eventuelle brudd på lovens
bestemmelser blir fanget opp av straffelovens kapittel 19 (om vern av offentlig
myndighet og tilliten til den).
28.2.1 Kjøp og salg av stemmer og utilbørlig stemmepåvirkning
Straffeloven §§ 151 og 152 omhandler det som tradisjonelt kalles kjøp og salg av
stemmer. § 151 rammer det å forsettlig bruke trusler eller yte fordeler til noen for å få disse til å
stemme i en bestemt retning eller å unnlate å stemme. Den straffbare handlingen er
fullbyrdet allerede når trusselen eller fordelen er gitt eller lovet. Det er ikke noe krav at
mottakeren rent faktisk endrer sin stemmegivning eller avstår fra å stemme. § 151 tredje ledd omhandler den som på rettsstridig måte bevirker eller medvirker til at
en stemmeberettiget rent faktisk ikke får stemt eller stemmer annerledes enn tilsiktet.
Eksempler kan være at det gis opplysninger om at valglokalet er åpent til kl. 21.00 mens

137
det faktisk stenger kl. 18.00, eller at gjerningspersonen sørger for at et kjøretøy som
velgerne er avhengig av for å komme til valglokalet, ikke starter eller ikke er
tilgjengelig. § 152 retter seg mot det å forsettlig stemme eller å gi tilsagn om å stemme på en viss
måte eller å avstå fra å stemme som følge av at vedkommende har mottatt eller inngått
avtale om en fordel. Forutsetningen er at gjerningspersonen forholder seg annerledes
enn han eller hun ellers ville ha gjort. Også for «stemmesalg» er handlingen fullbyrdet
ved inngåelsen av avtalen. Det er ikke nødvendig at vedkommende gjerningsperson
overholder avtalen.

Kilde: Valghåndboka

[Nimrad]

Simen1 skrev (7 minutter siden):

Rettelse: Det er ikke valgloven men straffeloven som regulerer det:

Takk! 

[anon_83104]

Nimrad skrev (1 time siden):

Er det lov å selge stemmen sin ved et valg i Norge?

Man gjorde faktisk tilsvarende i romerriket med all slags systemer de hadde der. Morsomt at noen fikk denne ideen for Norge.

[krikkert]

Gjest e4d4b...7fa skrev (21 timer siden):

Hvilken lønn har en rett på ved egenmelding? Dvs, hva skal grunnlaget være?

Alltid grunnlønn, eller kan en ha rett på tillegg også? Dersom en f.eks. vanligvis har noen timer på dagen med risikotillegg, har en rett på det risikotillegget når en er syk også?

Anonymous poster hash: e4d4b...7fa

Reglene for sykelønn bygger på prinsippet om erstatning for historisk lønn du har hatt, ikke erstatning for hypotetisk lønn du ville hatt den dagen om du hadde jobbet. Risikotillegg og andre ubekvemtillegg skal tas med, men da som en gjennomsnittsberegning av risikotillegg i tidligere måneder. 

[FrihetensRegn]

Har vektere som er ansatt til å holde orden i et privat område som feks ved et kjøpesenter eller en bar, lov å følge etter og anholde en person med makt i et annet område? Grunnen til at jeg lurer på dette er at jeg så en bråkmaker som sloss med noen vektere på en bar for så å løpe avgårde med vekterne etter seg. Vekterne jobbet kun som dørvakter på denne baren. Bråkmakeren kom seg ca. 300m før han stoppet og ble anholdt av vekterne med makt. De la ham i bakken og ventet på politiet.

Et annet scenario kan være vektere på et kjøpesenter som er ansatt av kjøpesenteret, men som løper etter en tyv ut på gaten eller et annet område og har et basketak der. Jeg mener å huske at vektere ikke kan bruke mer makt enn det som er ytterst nødvendig og at de ikke har mer rett til å utøve mer fysisk makt enn det en vanlig borger kan, som feks borgerarrest?

Eller hva om en person nekter å forlate et område regulert av vakter/vektere kam de da bruke makt på å kaste den personen ut?

Jeg er klar over at dette går under lov om vaktvirksomhet.

Spesielt § 12. Bruk av makt

Den som utfører vakttjeneste, har ingen adgang til bruk av fysisk makt utover den enhver har adgang til, jf. straffeloven § 18 og straffeprosessloven § 176 første ledd, jf. § 170 a.

Det virker som at vekterne i mine scenarioer går utenfor denne lovgivningen, hva angår maktbruk.

[Simen1]

Hva er egentlig den juridiske forskjellen på ordene tyveri, bedrageri, ran, underslag og de respektive variantene med prefiksen grov?

[Herr Brun]

Simen1 skrev (1 time siden):

Hva er egentlig den juridiske forskjellen på ordene tyveri, bedrageri, ran, underslag og de respektive variantene med prefiksen grov?

Det er forskjell på både vilkår- og virkningssiden. Forbrytelser anses typisk som grove dersom de gjelder en stor økonomisk verdi (hvis det er økonomisk kriminalitet), hvis de er utført på en mer krenkende måte enn grunnvilkåret for forbrytelsen, eller på andre måter er vesentlig mer straffverdig, og har typisk høyere strafferamme, normalstraff og evt. minstestraff enn "ikke-grove" tilsvarende forbrytelser. 

Bruk tyveri som eksempel. Tyveri straffes med fengsel i inntil 2 år. Vilkåret er at du har tilegnet deg en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe deg eller andre en uberettiget vinning. Grovt tyveri straffes med fengsel i inntil 6 år. Hvorvidt tyveriet er grovt avgjøres etter en konkret vurdering (ikke en rent vilkårsstyrt vurdering) hvor det skal vektlegges om 

a) det gjaldt en betydelig verdi, 

b) gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus, 

c) det har et profesjonelt preg, eller

d) det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art. 

[Simen1]

Takk, det var en god forklaring på grov vs ikke grov. Jeg hadde en formemmelse for at det var rent vilkårsstyrt, men ser jeg antok delvis feil.

Enn innbyrdes forskjell på tyveri, bedrageri, ran og underslag? For meg virker ordene overlappende og delvis synonyme.

Edit: Jeg fant selv ut av forskjellene (i grove trekk):

https://no.wikipedia.org/wiki/Tyveri

https://jusleksikon.no/wiki/Underslag

https://jusleksikon.no/wiki/Bedrageri

https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_3-8#§391a (Naskeri)

 

Endret 23. august 2021 av Simen1

[Herr Brun]

Simen1 skrev (1 time siden):

Takk, det var en god forklaring på grov vs ikke grov. Jeg hadde en formemmelse for at det var rent vilkårsstyrt, men ser jeg antok delvis feil.

Enn innbyrdes forskjell på tyveri, bedrageri, ran og underslag? For meg virker ordene overlappende og delvis synonyme.

Edit: Jeg fant selv ut av forskjellene (i grove trekk):

https://no.wikipedia.org/wiki/Tyveri

https://jusleksikon.no/wiki/Underslag

https://jusleksikon.no/wiki/Bedrageri

https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_3-8#§391a (Naskeri)

 

Her er det rent vilkårsstyrt hva som er hva. Vilkårene er til dels overlappende, og særlig kan det vel argumenteres for at ethvert ran også er et tyveri, men jeg er litt usikker på nyansene i tolkningen der. Anbefaler å lese den "nye" straffeloven (av 2005) kapittel 27, den er rimelig enkel å forstå. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#KAPITTEL_2-12

Naskeri finnes ikke lengre, men heter nå mindre tyveri. Bestemmelsen brukes "når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det". 

[krikkert]

Forskjellen på tyveri, ran, og underslag handler om hvordan du gjennomfører tilegnelsen. 

Tyveri er å ta en ting som ikke er din, og gjøre den din. Veskenapping, butikktyveri, etc. 

Underslag er når du har lov til å ha gjenstanden, men den er ikke din. Du gjør den din. Stjele fra kassaapparatet, selge en lånt gjenstand, eller raide klientkontoen for å betale private regninger - alle eksempler på underslag. Underslag nyanseres fra tyveri ved at underslag også er brudd på et tillitsforhold.

Ran er når du tar noe fra noen ved å bruke vold eller trusler. Det er altså tyveri pluss vold/tvang. Vi kunne i utgangspunktet klart oss uten en ransbestemmelse og heller domfelt for tyveri pluss legemsbeskadigelse (i såkalt idealkonkurrens), men lovgiver ønsker å ha det på denne måten. 

Bedrageri er å lure offeret til å frivillig gjøre gjenstanden til din. Man kan for så vidt si at bedrageri er tyveri gjennomført ved lureri. 

[Dubious]

Hva med når man tar noe, og gir til andre?

- Robin Hood

[Gjest 04a49...566]

Finnes det noe oversikt over hva som opplyses om i de ulike politiattestene? Jeg har trafikkforseelse på rullebladet og lurer på hva slags politiattester dette vil dukke opp på. Listen over typer attester er jo kjempelang.

Anonymous poster hash: 04a49...566

[nirolo]

Gjest 04a49...566 skrev (1 time siden):

Finnes det noe oversikt over hva som opplyses om i de ulike politiattestene? Jeg har trafikkforseelse på rullebladet og lurer på hva slags politiattester dette vil dukke opp på. Listen over typer attester er jo kjempelang.

Anonymous poster hash: 04a49...566

Ja, her https://www.politiet.no/tjenester/politiattest/opplysninger-i-politiattesten/

[Gjest 49231...2a7]

Vil alkohol med 96% ment som hånddesinfeksjon, fortsatt være forbudt når det kommer til reise og ta det inn i Norge?

alkohol over 60% er jo forbudt ved reise til Norge, gjelder det selv om det er flaske med farmasi alkohol på 96%?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[KoKo_]

Jeg skal legge på musikk på en video som skal publiseres på nett.  Hva er reglene for når det må betales/innhentes godkjenning til bruk, og hvilken musikk er det bare å bruke som man vil?

[krikkert]

Gjest 49231...2a7 skrev (6 timer siden):

Vil alkohol med 96% ment som hånddesinfeksjon, fortsatt være forbudt når det kommer til reise og ta det inn i Norge?

alkohol over 60% er jo forbudt ved reise til Norge, gjelder det selv om det er flaske med farmasi alkohol på 96%?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Det følger av alkoholforskriften § 15-4 at det er forbudt å innføre brennevin med over 60 volumprosent alkohol. Å kalle brennevinen håndsprit er ikke nok til å komme utenfor forbudet. I praksis må man, for å komme utenfor forbudet, tilsette giftstoffer eller andre stoffer som gjør den udrikkelig og som ikke lett kan filtreres bort. 

KoKo_ skrev (6 timer siden):

Jeg skal legge på musikk på en video som skal publiseres på nett.  Hva er reglene for når det må betales/innhentes godkjenning til bruk, og hvilken musikk er det bare å bruke som man vil?

Eier du eller har du tillatelse fra eieren av musikken.

[Aiven]

Hvis man skal få arbeidsinnvandre til Norge, kreves det at man har tilbud om en stilling med 520.000 i lønn e.l. (fritt etter hukommelsen). Men hva hvis en som driver eget firma i USA og tjener denne summen eller mer per år via firmadrift på nett, som like gjerne kunne drives fra Norge. Har man noe rettigheter? Kan dette løses på en  ålreit måte i praksis?

Endret 5. september 2021 av Aiven

[krikkert]

Se UDIs nettside om arbeidsinnvandring for faglærte, seksjonene om selvstendig næringsdrivende: https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/faglart/

[Gjest 49231...2a7]

Hei,

 

En arbeidsgiver jeg har søkt jobb hos hadde ringt nåværende arbeidsgiver og fortalt at jeg søkte jobb hos dem.

nåværende arbeidsgiver likte ikke dette og valgte å ikke gi meg kontrakt på grunn av dette.

jeg vet hvilken arbeidsgiver som ringte min nåværende, til og med tidligere kollega i bedriften, er dette noe man sier i fra om eller skal det ikke ha noen betydning at man søker andre jobber?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Lami]

Går det fint å kjøpe bolig av familiemedlem, uten å bruke megler og advokat?

Ser forbrukerrådet har en 15 siders lang kontrakt ved kjøp av fast eiendom (https://www.forbrukerradet.no/kontrakter/eiendom/kjop-av-fast-eiendom/)

Kan vi benytte denne og ordne alt selv? Eller må vi/jeg ha advokat inn i bildet? For hva eventuelt?