Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Frigata]

Kjapt spørsmål om fribeløp ved arveoppgjer. Far min sitt med eit arveoppgjer om dagen, og hadde eit spørsmål eg ikkje veit svaret på.

 

Far hans døydde på 50-talet og mora satt i uskifte til ho døydde i des. 2010. No lurar han på om han fribeløpet kun gjer seg gjeldande for arven etter den lengstlevande av foreldra, eller om han kan dela uskiftebuet i 2 og beregna fribeløp frå begge (om de skjønar).

 

Takk for svar.

 

Edit: eg har merka meg arveavgiftsloven 7 (3) jf. 6 (1), men forstår lite av desse.

Endret 13. mars 2012 av Frigata

[NgZ]

Skatteetaten sier "Dersom arven eller gaven ansees å komme fra flere, får man tilsvarende mange fribeløp." Uten å ha vært borti noe mer arerett enn pensum for to år siden, vil jeg instinktivt innbille meg at dette må gjeld her?

 

Noen avsnitt nedenfor skriver de: "Som nevnt er det avgiftsmessig gunstig å få flest givere og mottakere av arven og gaven. Eksempelvis vil en gave fra ektefeller til felles barn eller barnebarn som hovedregel regnes å komme fra begge ektefeller. Konsekvensen av dette er at det blir beregnet to fribeløp i stedet for ett." Det samme burde jo gjeld arv. Ville sendt dem en mail for sikkerhets skyld jeg. Eller aller hels en telefon, det virker som om det er en annen, hyggligere art som betjener telefonen. Men det er sikkert en fordel å notere navnet og ta opp samtalen for notoritetens skyld.

Endret 13. mars 2012 av NgZ

[Frigata]

Takk for svar NgZ!

 

Du siterer eit avsnitt frå Skatteetaten, og skriv at det samme burde gjelda arv. Det er eg einig i, men problemet her er jo sjølve uskiftet. I all enkelhet er jo uskifte berre ei utsetjing av skiftet, men om gjenlevande ektefelle døyr lenge etter den andre er det jo uråd å flå fast kva delar av buet som stammar frå den eine eller den andre. I realiteten er vel pengane etter faren ikkje råd å spora, men det er jo fast eigedom med i biletet.

 

Merkeleg at det ikkje finnast noko klart svar på dette. Får ringa byråkratane i morgon og spørra!

Endret 13. mars 2012 av Frigata

[Herr Brun]

Skriv her når du har fått svar, da

[Olum]

La oss si man rent hypotetisk har sprøytet cyanid eller en annen dødelig gift inn i alle matvarene i kjøleskapet sitt. En dag kommer en kompis over og han stjeler en matbit uten at jeg vet om det. Kan jeg da bli dømt til uaktsomt drap?

[Simen1]

Hvis dommerne blir overbevist om at du visste at du hadde forgiftet mat i kjøleskapet, ja.

[Herr Brun]

Ja. Det foreligger svært grov uaktsomhet dersom du sprøyter maten i kjøleskapet ditt med gift, selv om andre ikke skal stjele maten din.

 

Dette uten at jeg har hatt strafferett enda.

[krikkert]

Takk for svar NgZ!

 

Du siterer eit avsnitt frå Skatteetaten, og skriv at det samme burde gjelda arv. Det er eg einig i, men problemet her er jo sjølve uskiftet. I all enkelhet er jo uskifte berre ei utsetjing av skiftet, men om gjenlevande ektefelle døyr lenge etter den andre er det jo uråd å flå fast kva delar av buet som stammar frå den eine eller den andre. I realiteten er vel pengane etter faren ikkje råd å spora, men det er jo fast eigedom med i biletet.

 

Merkeleg at det ikkje finnast noko klart svar på dette. Får ringa byråkratane i morgon og spørra!

 

Svaret er ganske klart når man kjenner til hva begrepet uskifte er. Uskifte innebærer at ektefelle/samboer får lov til å utsette arveprosessen. Når uskiftet er over går arveprosessen som vanlig. For at hun skal regnes som én arvelater avgiftsmessig sett måtte hun ha arvet alt selv. Det gjør hun jo ikke.

 

Et uskiftebo deles på midten hvis ikke annet er fastsatt, jfr. arvelova § 26 (men for samboere deles det i forhold til den totale eiendomsbrøken på tidspunktet uskiftet tok til, jfr. arvelova § 28e).

 

La oss si man rent hypotetisk har sprøytet cyanid eller en annen dødelig gift inn i alle matvarene i kjøleskapet sitt. En dag kommer en kompis over og han stjeler en matbit uten at jeg vet om det. Kan jeg da bli dømt til uaktsomt drap?

 

Ja. Det er ikke så uvanlig at venner som er på besøk forsyner seg i kjøleskapet at du kan påberope deg at dette var en risiko du ikke er ansvarlig for.

[Sybaritt]

Mulig noen her kan gi et svar om stiftelse av aksjeselskap?

 

Jeg ønsker å starte et AS som kan fungere som et holding-selskap for å eie aksjer i andre firmaer (av skattegunstige årsaker). Vil gjerne også benytte samme AS til å drive konsulenttjenester innen markedsføring og grafisk design. Noen som vet hvordan jeg får til dette mtp. valg av NACE-bransje o.l.? Kan jeg f. eks. ha et selskap som er knyttet til bransjen "visuell kommunikasjon" og likevel bruke det til investering i andre selskaper? Hvordan er reglene på dette?

[krikkert]

Hva selskapet ditt gjør bestemmes av selskapets vedtekter. NACE-koden er et statistikkverktøy som er av deskriptiv natur, ikke normativ -- det vil si, koden sier noe om selskapet ditt, den bestemmer ikke hva selskapet ditt skal gjøre.

[Zric]

Finansavtaleloven § 38 slår jo fast at "En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren". Sentralbankloven § 14 bestemmer at sedler og mynter er tvunget betalingsmiddel. Derfor kan de vel faktisk ikke kreve at Cashless er eneste betalingsmåte?

 

Posten er fra forrige side, men den er bare litt over en uke gammel, så jeg svarer likevel =)

 

Direkte gir bestemmelsen i finansavtl bare en forbruker rett til å gå utenom en betalingsformidler, og betale direkte til kreditor, ved oppgjør av en fordring som allerede er oppstått. Festivalen vil ikke komme i kreditorposisjon overfor deg før du evt. kjøper noe.

 

Å gi kreditt er frivillig. Uten at jeg kan vise til noe grunnlag utover avtalefriheten, vil jeg anta at festivalen står fritt til å kreve forhåndsbetaling på avtalemessig grunnlag (Cashless-systemet gjør deg til kreditor).

 

Du kan mao. ikke slippe unna gebyret ved å vise til finansavtalel. § 38.

[Frigata]

http://www.dagbladet.no/2012/04/09/nyheter/utenriks/dna/21035494/

 

Hadde blitt eit helvetes arveoppgjer her på berget!

[NgZ]

SÅ ille er det nå ikke. Navnet må donorbabyene kunne få utlevert, men arverett har de ikke - heldigvis.

[KVTL]

Barneloven §1 tar utgangspunkt i hvem som er de juridiske foreldrene. Hvis barnet ønsket å arve i nevnte tilfelle, måtte de ha skiftet juridisk far etter reglene i barneloven. De ville da eventuelt miste retten til å arve vedkommende som før endringen hadde stått som juridisk far.

Endret 9. april 2012 av KVTL

[Frigata]

Haha ja eg tenkte på dei jussgreiene etterpå, blei berre rive med at fyren kunne vera far til 1000x kids.

[NgZ]

Det gjelder jo å spre genene sine.

[LtdEdFred]

Heisann.

 

Jeg lurte på om noen kunne hjelpe til med en forklaring på et begrep.

 

I dekningsloven §5-7 står det følgende:

Pantsettelse eller annen sikkerhetsstillelse som skyldneren har foretatt senere enn tre måneder før fristdagen, kan omstøtes dersom:

a) pantet eller sikkerheten er stilt for gjeld som skyldneren har pådratt seg før sikkerhetsretten ble avtalt, eller...

 

Hva menes med sikkerhetsretten?

[Simen1]

Jeg tror de mener pantsetterens rett til pant i panteobjektet. Hele setningen etter a) tror jeg kan illustreres med et bilkjøp:

 

Banken har pant i bilen du skal kjøpe fra kjøpstidspunktet, men selve avtalen om at de skal ha en slik pant kan gjøres i forkant av kjøpet. Det er denne avtaledatoen som gjelder, ikke datoen panten trer i kraft. Bilen du skal kjøpe kan ha pant (heftelse) hengende igjen fra forrige eier. Punkt a snakker om den delen av bankens panterett (rett til å håndheve sin eierdel av bilen i tilfelle mislighold av lånet) som skyldes heftelsene på bilen og ikke selve kjøpesummen.

 

Hmm, dette ble noe klønete formulert, men jeg håper du får noe ut av det likevel.

[LtdEdFred]

Tusen takk for svar. Tror jeg forstod det bedre nå.

[NgZ]

Jeg tror ikke bilkjøpsanalogien er helt treffende her. Unntaket i a) er vel først og fremst beregnet på de tilfeller der skyldner A allerede hade gjeld til B, men avtaler (når konkursspøkelset nærmer seg) at B skal ha pant i noe som sikkerhet for lånet. Meningen er å sikre seg mot at skyldneren forfordeler enkelte kreditorer slik at de andre kreditorene får en mindre andel enn det de skulle hatt.