krikkert Skrevet 6. september Del Skrevet 6. september Det er usikkert. Preskriptionslagen 5 § 2 sier at preskription (foreldelse) avbrytes når gäldenären (skyldner) "får" skriftlig krav eller en skriftlig påminnelse fra borgenären (kreditor), noe som tilsier at det kreves faktisk mottak av en betalingspåminnelse, men Konsumentverket (Sveriges forbrukerinteresseorganisasjon) sier i sin veiledning at det er tilstrekkelig at foretaket sender påminnelser. Svensk lovgivningsspråkpraksis er tvetydig her. Etter alminnelig pengekravsrett er det ikke kreditors ansvar å følge med på at du flytter - det er du som er ansvarlig for å oppdatere dine kreditorer om hvor de kan få tak i deg, fordi det er du som gjør en endring. Du kan imidlertid kreve at kreditor redegjør for hva som er gjort for å avbryte foreldelse. 2 Lenke til kommentar
Gjest 5a2a4...c76 Skrevet 6. september Del Skrevet 6. september krikkert skrev (31 minutter siden): Det er usikkert. Preskriptionslagen 5 § 2 sier at preskription (foreldelse) avbrytes når gäldenären (skyldner) "får" skriftlig krav eller en skriftlig påminnelse fra borgenären (kreditor), noe som tilsier at det kreves faktisk mottak av en betalingspåminnelse, men Konsumentverket (Sveriges forbrukerinteresseorganisasjon) sier i sin veiledning at det er tilstrekkelig at foretaket sender påminnelser. Svensk lovgivningsspråkpraksis er tvetydig her. Etter alminnelig pengekravsrett er det ikke kreditors ansvar å følge med på at du flytter - det er du som er ansvarlig for å oppdatere dine kreditorer om hvor de kan få tak i deg, fordi det er du som gjør en endring. Du kan imidlertid kreve at kreditor redegjør for hva som er gjort for å avbryte foreldelse. Etter 13 år hvorfor ligger saken hos en kreditor og ikke i en domstol e.l? Jeg ville tro at hvis dette var Norge så ville de trukket pengene direkte fra konto før det hadde gått et år. Dette er 13 år siden, hvorfor har de ikke gått til noen andre skritt? Kan dette bare fortsette til evig tid? Har jeg krav på å få se historikken her, se hvor og når de har sendt purringer? Anonymous poster hash: 5a2a4...c76 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 6. september Del Skrevet 6. september Etter norsk rett ville saken vært foreldet etter 13 år (tre år pluss maksimal tilleggsfrist på ti år for utenlandsskyldner etter foreldelsesloven § 10 nr. 3 og 4), og kreditor plikter ikke lete etter deg i utlandet. En norsk kreditor kunne heller ikke gått til namsmannen (i Norge) mot en skyldner i utlandet. Det er en grunn til at hvis man skal rømme fra gjeld så rømmer man til utlandet. Men en norsk kreditor må faktisk gå til domstolene eller namsmyndighetene (eller få en innrømmelse av kravet fra skyldner) for å avbryte foreldelse - det trenger ikke en svensk kreditor. En svensk kreditor kan dermed være mye mer passiv enn en norsk, over flere år. Du har krav på at de underbygger hvorfor kravet ikke er foreldet - både med argumentasjon og dokumentasjon. 2 Lenke til kommentar
Henrik.H Skrevet 14. september Del Skrevet 14. september Gang på gang opplever jeg (særlig gjennom de tre siste årene) at priser jeg får oppgitt for diverse tjenester - det være seg husvask, gartnerhjelp, elektriker, rørlegger - i ettertid viser seg å være uten mva. For eksempel kan jeg spørre (på sms eller e-post) hva det vil koste å vaske vinduene på huset. Jeg får en pris, la oss si 1000kr. På fakturaen jeg får etter jobben er gjort står det riktignok 1000kr, men pluss mva = 1250k. Skal ikke privatpersoner få opplyst pris INKL mva? Eller skal jeg spørre hver eneste gang jeg får et pristilbud om dette er med eller uten mva? Lenke til kommentar
Dubious Skrevet 14. september Del Skrevet 14. september Henrik.H skrev (47 minutter siden): Gang på gang opplever jeg (særlig gjennom de tre siste årene) at priser jeg får oppgitt for diverse tjenester - det være seg husvask, gartnerhjelp, elektriker, rørlegger - i ettertid viser seg å være uten mva. For eksempel kan jeg spørre (på sms eller e-post) hva det vil koste å vaske vinduene på huset. Jeg får en pris, la oss si 1000kr. På fakturaen jeg får etter jobben er gjort står det riktignok 1000kr, men pluss mva = 1250k. Skal ikke privatpersoner få opplyst pris INKL mva? Eller skal jeg spørre hver eneste gang jeg får et pristilbud om dette er med eller uten mva? Du skal betale 1000 kroner. Prisen skal være opgitt inkludert moms. Lenke til kommentar
Capitan Fracassa Skrevet 14. september Del Skrevet 14. september Henrik.H skrev (1 time siden): Gang på gang opplever jeg (særlig gjennom de tre siste årene) at priser jeg får oppgitt for diverse tjenester - det være seg husvask, gartnerhjelp, elektriker, rørlegger - i ettertid viser seg å være uten mva. For eksempel kan jeg spørre (på sms eller e-post) hva det vil koste å vaske vinduene på huset. Jeg får en pris, la oss si 1000kr. På fakturaen jeg får etter jobben er gjort står det riktignok 1000kr, men pluss mva = 1250k. Skal ikke privatpersoner få opplyst pris INKL mva? Eller skal jeg spørre hver eneste gang jeg får et pristilbud om dette er med eller uten mva? Privatpersoner skal få pris inkl. mva. Sist dette skjedde meg, hadde jeg fått oppgitt pris av Ford for bytte av lys mm. til rundt 17.000, men da jeg skulle betale, var prisen lagt på med mva. Etter et par runder på telefonen gikk de med på å trekke fra mva igjen, selv om jeg ikke hadde noe skriftlig bevis. Dårlig av personen på verksted å oppgi pris uten mva, men bra av hans sjefer å tro meg på det. Lenke til kommentar
Nimrad Skrevet 20. september Del Skrevet 20. september Et nytt lovforslag er på bordet for å gjøre det lettere for politiet å beslaglegge utbytte fra kriminelle handlinger: https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/GyBXGx/nytt-lovforslag-naa-skal-det-blir-lettere-aa-ta-beslag-i-utbytte-fra-kriminelle-handlinger Hva gjør egentlig politiet med disse eiendelene? Jeg forstår at narkotika destrueres, men av eksemplene så er det jo en isolert sett helt lovlig vinkjeller, en bil o.l. Selger de det? Og hvor går pengene? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 20. september Del Skrevet 20. september Auksjonssalg til fordel for statskassen. 1 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 20. september Del Skrevet 20. september https://www.nrk.no/sorlandet/lensmann-henta-bil-pa-tvangssalg-_-kjopte-den-til-seg-selv-1.16644894 1 1 Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 1. oktober Del Skrevet 1. oktober Kan et nedlagt aksjeselskap eie eiendom? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 1. oktober Del Skrevet 1. oktober Aksjeselskapet slutter å eksistere som juridisk person ved oppløsningen, på samme måte som at en død person ikke kan eie eiendom. Eierskapet går over til aksjeeierne som gruppe på en lignende måte som at eierskapet til den avdødes eiendeler går over på arvingene. 1 Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 1. oktober Del Skrevet 1. oktober d'espresso skrev (19 minutter siden): Kan et nedlagt aksjeselskap eie eiendom? Nei, på samme måte som en død person ikke kan eie eiendom kan heller ikke et oppløst aksjeselskap gjøre det. Aksjeeierne eier det, men det er vel en form for betinget eller svært begrenset form for eierrett som de ikke kan utøve uten at prosedyren i aksjeloven kap. 16 følges (om det er en ordinær avvikling. Se særlig § 16-11. 2 Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 1. oktober Del Skrevet 1. oktober 2 hours ago, Herr Brun said: Nei, på samme måte som en død person ikke kan eie eiendom kan heller ikke et oppløst aksjeselskap gjøre det. Aksjeeierne eier det, men det er vel en form for betinget eller svært begrenset form for eierrett som de ikke kan utøve uten at prosedyren i aksjeloven kap. 16 følges (om det er en ordinær avvikling. Se særlig § 16-11. Skjønner. Ser bare i grunnboka at et oppløst selskap eier en eiendom. Stått som eier hele tiden etter at selskapet ble oppløst, rundt ett års tid. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 1. oktober Del Skrevet 1. oktober d'espresso skrev (37 minutter siden): Skjønner. Ser bare i grunnboka at et oppløst selskap eier en eiendom. Stått som eier hele tiden etter at selskapet ble oppløst, rundt ett års tid. Eierskap er ikke det samme som grunnbokshjemmel. Men her er det noe advokatmat en gang i fremtiden. 1 Lenke til kommentar
Nimrad Skrevet 17. oktober Del Skrevet 17. oktober Har en kone som er statlig ansatt hvor lønnsoppgjøret fra i vår av ulike grunner lar vente på seg. Dette gjelder for samtlige arbeidstakere sånn jeg har forstått det(i det minste for alle i samme fagorganisasjon). Får man ikke noe helst renter på slike forsinkelser? Jeg blir hvert år overrasket over hvor komplisert dette skal være i staten da det alltid har kommet flere måneder etter det egentlig er landet. Lenke til kommentar
Llandari Skrevet 17. oktober Del Skrevet 17. oktober Lønnsoppgjøret i staten er ikke ferdig for i år. Det skal til Riksmekleren for lønnsnemd i slutten av november. Avhengig av hva som skjer der, så kan det deretter være det går til lokale forhandlinger, noe som også tar sin tid. Jeg har selv jobbet i staten i en del år, og det har aldri vært noe spesiell forsinkelse på utbetalingen etter at lønnsoppgjøret er ferdig. Vi har fått det på første lønn etter at oppgjøre et er over. Du tenker kanskje på de sentrale forhandlingene på vårparten. Ofte er det som jeg nevnte over også lokale forhandlinger (alt etter hvilken fagforening man tilhører), og disse er en gang på høsten. Gjerne september/oktober. I år er det altså enda senere på grunn av lønnsnemd. Jeg forventer ikke å få etterbetalt årets lønnsøkning før tidligst i januar. 1 Lenke til kommentar
Nimrad Skrevet 17. oktober Del Skrevet 17. oktober Llandari skrev (35 minutter siden): Jeg forventer ikke å få etterbetalt årets lønnsøkning før tidligst i januar. Og da med null kompensasjon for forsinkelse? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 17. oktober Del Skrevet 17. oktober (endret) Man har ikke rettskrav på lønnsøkning, og kravet anses ikke forfalt før partene er enige om oppgjøret (eller kjennelse er avsagt som spesifiserer hva oppgjøret skal gå ut på) så det vil ikke være snakk om noen forsinkelsesrente eller annen kompensasjon for at oppgjøret tar lengre tid. Endret 17. oktober av krikkert 2 Lenke til kommentar
mobile999 Skrevet 31. oktober Del Skrevet 31. oktober Hva skjer når en person dør i etterperioden av en gjeldsordning? Skal kreditorene ha alt? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 31. oktober Del Skrevet 31. oktober Når gjeldsordningsperioden er over er den fullført, det vil si at alle de materielle virkningene av en gjeldsordning (bortfall av gjeld mv) inntrer. I gjeldsordningsloven § 6-2 fjerde ledd er det tatt inn en to års "etterperiode", som går ut på at hvis skyldneren får arv, gevinst eller lignende av betydelig omfang kan gjeldsordningen settes til side hvis skyldnerens økonomi og hensynet til fordringshaverne tilsier det. Hvis skyldneren dør under gjeldsordningen (det vil si mellom oppstart og slutt) vil dødsboet tre inn i skyldnerens stilling. Med mindre det er en "nullordning" (null til kreditorene) vil dødsboet nokså raskt misligholde gjeldsordningen og den kan bli opphevet, men det skjer ikke automatisk. Det sier seg selv at her er intet å hente. Hvis skyldneren dør i etterperioden er ikke dette i seg selv et forhold som forsvarer å sette til side gjeldsordningen. Eget dødsfall er ikke noen tilfeldig formuesøkning som ligner på arv eller gave. Men det kan tenkes at skyldneren dør 1.1.2025 og det etter hans død kommer frem at han var arveberettiget etter noen. I så fall kan kreditorene begjære gjeldsordningen tilsidesatt hvis de følger fristene for dette. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå