Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Simen1]

krikkert skrev (2 timer siden):

føreren nå er i en slik tilstand at vegtrafikkloven § 21 første ledd forbyr ham å kjøre bil.

Jeg regner med det betyr at et brudd på dette er straffbart med bøter eller fengsel og kan bety avkorting av forsikring.

[mobile999]

Sitat fra https://www.nesslundin.no/ny-arve-og-skiftelov/ :

Sitat

 

Ny arve- og skiftelov trådte i kraft 1. januar 2021.

Med den nye arveloven vil retten til uskifte også falle bort ved inngåelse av samboerskap. Det er et vilkår for bortfall av uskifteretten at det nye samboerforholdet enten må ha vart i to år eller at lengstlevende har, har hatt eller venter barn med samboeren. Til forskjell fra ved nytt ekteskap faller retten til uskifte ved inngåelse av samboerforhold bare bort om en arving tar aktivt grep for å bringe uskiftet til opphør.

 

Er det riktig forstått av meg at arvingene nå kan bringe et uskifte til opphør som gjelder et uskifte fra før 2017 samt samboerforholdet har vart i mer enn 5 år og en måned?

Endret 30. januar av mobile999

[krikkert]

Simen1 skrev (16 timer siden):

Jeg regner med det betyr at et brudd på dette er straffbart med bøter eller fengsel og kan bety avkorting av forsikring.

Ja. 

mobile999 skrev (13 timer siden):

Sitat fra https://www.nesslundin.no/ny-arve-og-skiftelov/ :

Er det riktig forstått av meg at arvingene nå kan bringe et uskifte til opphør som gjelder et uskifte fra før 2017 samt samboerforholdet har vart i mer enn 5 år og en måned?

Det er ikke riktig at dette er en ny regel. En arving har fra 1. juli 2009 kunnet kreve dette (se arvelova 1972 § 24 annet ledd, "Ein arving kan òg krevje skifte av buet når den attlevande ektemaken inngår sambuarskap (jf. § 28a) og sambuarskapet har vart i meir enn to år, eller sambuarane har, har hatt eller ventar barn saman". 

En arving kan etter den nye arveloven § 27 annet ledd kreve skifte av uskifteformuen hvis lengstlevende har hatt samboer i minst to år på tidspunktet for begjæring av skifte (men ikke hvis samboerskapet er etablert før 1. juli 2009, se Eeg i Karnovs kommentarutgave, note 3 til arveloven § 27). 

[mobile999]

krikkert skrev (På 31.1.2024 den 2:37 PM):

 

Takk.

Hva må arvingene gjøre? Begjære offentlig skifte? Søksmål?

[krikkert]

Ja, arvingene sender da begjæring om offentlig skifte til tingretten. 

[mobile999]

Må man da regne med tvangssalg av eiendommer?

[krikkert]

Utgangspunktet er at alle arvinger kan kreve at boets eiendeler blir solgt (arveloven § 104 annet ledd). Retten kan også bestemme det hvis arvingene ikke blir enige om hvem som skal ha hvilke eiendeler (men ingen av dem krever salg). 

Men: 
 - Avdødes ektefelle kan kreve å få overta felles bolig (arveloven § 113 annet ledd), selv om denne er særeie (§ 114 første ledd)
 - Avdødes ektefelle kan kreve å få overta bestemte eiendeler som helt eller i det vesentligste er anskaffet av vedkommende selv (arveloven § 113 første ledd)

Hvis ektefellen ønsker å løse ut eiendeler må de kjøpes ut, dvs. at boet må få innbetalt verdien. 

Tingretten bestemmer hvordan salget skal skje ved offentlig skifte, og kan bestemme at det skal være intern budrunde mellom arvingene, salg via namsmyndighetene, eller på annen måte. Dette reguleres av ekteskapsloven § 71 etter henvisningen i arveloven § 104 tredje ledd. 

[KoKo_]

En i familien er kommet opp i en dårlig situasjon med tanke på samboere og arv:

Mann (ca 45) med 2 egne barn eier familiehuset. Dame (ca 45) med 3 egne barn (disse er ikke så relevante) flytter inn og blir samboere for ca 20-25 år siden.

For ca 10 år siden så signeres en samboerkontrakt, og det lages testamente. Dame er klar over at som samboer så har hun ingen rettighet på arv uten testamente når det ikke finnes felles barn.  Kontrakter i 3 eksemplarer der et lagres hos advokat/tinghus. Der har de hvert sitt testamente der de begge testamenterer 1/3 til den andre.

01.01.2024 så dør Mann (nå 67) etter noen år med kreftsykdom, altså ikke helt uventet. I slutten av januar kaller advokatene til sønnene Dame inn til arveoppgjør (møtet avholdes 05.02.2024). Der blir det presentert at 30.12.2023 så har Mann endret testamentet og testamentert alt til sine sønner uten at (sjokkert) Dame har fått noen beskjed om endring. Attest fra lege at han var ved sine fulle fem og uten påvirkning av andre, og signert av vitner. Levert på tinghuset 04.01.2024 etter sin død.

Dame har fått et "juss-tungt" dokument om å betale husleie i 6 måneder, og må ut innen den tid. Og er nå på ganske bar bakke med tanke på å kjøpe egen leilighet.

Er Dame arveløs og uten rettigheter her?

[mobile999]

KoKo_ skrev (3 timer siden):

Der blir det presentert at 30.12.2023 så har Mann endret testamentet og testamentert alt til sine sønner uten at (sjokkert) Dame har fått noen beskjed om endring.

Dette virker som ugyldig tilbakekall/endring av testament.

Var det umulig eller urimelig vanskelig å varsle Dame om endringen av testamentet?

Endret 6. februar av mobile999

[KoKo_]

mobile999 skrev (37 minutter siden):

Dette virker som ugyldig tilbakekall/endring av testament.

Var det umulig eller urimelig vanskelig å varsle Dame om endringen av testamentet?

Nei, Dame satt ved sykeseng på sykehuset både 30.12 og 31.12. Og ikke vært borte fra Mann de siste månedene før dødsfallet.  På et tidspunkt 30.12 så ba mann om en privat samtale med lege, frem til nå så har Dame trodd at han ba om å ikke bli kunstig holdt i live (eller noe i den gate), fordi man visste på det tidspunktet at det kun var dager/uker igjen å leve.

Endret 6. februar av KoKo_

[Herr Brun]

Så lenge en samboere uten felles barn har opprettet gjensidig testament, kan testament ikke endres uten at den andre parten varsles om dette. Hvorvidt et testament er gjensidig må avgjøres etter en tolkning. Den vanligste måten å opprette gjensidig testament på er å gjøre det som et felles testament, det vil si i samme dokument, men også der hvor to testamenter som er skrevet på hvert sitt dokument viser til hverandre så vil de være gjensidige. Om det opprinnelige testamentet til avdøde ikke viste til samboerens testament, vil det normalt ikke være et gjensidig testament. 

Tilbakekalling eller endring av gjensidig testament må, for å være gyldig, informeres til den andre testatoren. Testament som ikke er gjensidig (eller felles testament) kan endres fritt. 

Endret 6. februar av Herr Brun

[mobile999]

Herr Brun skrev (18 minutter siden):

Så lenge en samboere uten felles barn har opprettet gjensidig testament, kan testament endres uten at den andre parten varsles om dette.

Du har glemt et ord her? Det er jo motsatt.

[KoKo_]

Herr Brun skrev (21 minutter siden):

Så lenge en samboere uten felles barn har opprettet gjensidig testament, kan testament endres uten at den andre parten varsles om dette. Hvorvidt et testament er gjensidig må avgjøres etter en tolkning. Den vanligste måten å opprette gjensidig testament på er å gjøre det som et felles testament, det vil si i samme dokument, men også der hvor to testamenter som er skrevet på hvert sitt dokument viser til hverandre så vil de være gjensidige. Om det opprinnelige testamentet til avdøde ikke viste til samboerens testament, vil det normalt ikke være et gjensidig testament. 

Tilbakekalling eller endring av gjensidig testament må, for å være gyldig, informeres til den andre testatoren. Testament som ikke er gjensidig (eller felles testament) kan endres fritt. 

I samboeravtalen så er det henvist til testamentene: "Partene har i dag opprettet testamenter som følger som vedlegg til denne avtalen hvor hver av partene testamenterer den frie tredjedelen av formuen til den annen."  Er det bra nok henvisning til å kalle det gjensidig testamente, eller må det stå i selve testamentet?

[Herr Brun]

mobile999 skrev (13 minutter siden):

Du har glemt et ord her? Det er jo motsatt.

Det stemmer. 

[Herr Brun]

KoKo_ skrev (10 minutter siden):

I samboeravtalen så er det henvist til testamentene: "Partene har i dag opprettet testamenter som følger som vedlegg til denne avtalen hvor hver av partene testamenterer den frie tredjedelen av formuen til den annen."  Er det bra nok henvisning til å kalle det gjensidig testamente, eller må det stå i selve testamentet?

Det er jeg usikker på, og det høres ut som advokatmat. 

[Ståle Nordlie]

Arveloven §§ 60 og 61:

Quote

 

§ 60.Felles testament og gjensidig testament
Bestemmelsene i §§ 61 og 62 gjelder når to eller flere personer har opprettet testament i samme dokument (felles testament), og når to eller flere personer har opprettet testament til fordel for hverandre (gjensidig testament).

§ 61.Tilbakekall og endring av felles testament og gjensidig testament
Et tilbakekall eller en endring av et felles testament eller gjensidig testament er gyldig bare hvis den andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallet eller endringen før arvelaterens død. Tilbakekallet eller endringen er likevel gyldig hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den andre testatoren, eller hvis denne som følge av tilbakekallet eller endringen får minst like god rett til arv som det som fulgte av testamentet.

Hvis et felles testament eller gjensidig testament sier noe om fordelingen av arven når begge testatorene er døde, gjelder følgende regler for den lengstlevendes adgang til å endre testamentet når han eller hun har overtatt arven etter testamentet:

a.    Den lengstlevende testatoren kan endre bare det som er bestemt om arv til den lengstlevendes egne arvinger etter loven eller til noen som er, eller må antas å være, innsatt som arving etter særskilt ønske fra den lengstlevende. Første punktum gjelder ikke hvis det er grunn til å tro at testatorene har ment å gi den lengstlevende en snevrere eller videre adgang til å endre testamentet.
b.    Hvis den lengstlevende uten testamentet ville ha arvet alt etter den førstavdøde etter reglene i § 9 annet ledd, kan den lengstlevende endre testamentet hvis ikke noe annet klart fremgår av testamentet.

https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/§60

 

Etter § 60 er det et gjensidig testament "når to eller flere personer har opprettet testament til fordel for hverandre". Her har A opprettet testament til fordel for B og B har opprettet testament til fordel for A. I tillegg er testamentene opprettet samtidig, i forbindelse med samboerkontrakt, og begge parter visste om den andres testament. Både lovens ordlyd og omstendighetene ellers tilsier at dette er et gjensidig testament. Etter min mening er dette ikke uklart.

(En eventuell uklarhet måtte være om det er en arvepakt, jf. al. § 49.)

Hvis en advokat har vært involvert bør mannens arvinger vurdere erstatningskrav. 

Endret 6. februar av Ståle Nordlie

[krikkert]

I tillegg til at dette antagelig er et gjensidig testament (og jeg er enig med Ståle i at det virker slik), har Dame også rett til, etter husstandsfellesskapsloven § 2, å få overta boligeiendommen uavhengig av om og hvor mye hun arver. Etter nevnte § 2 kreves det særlige grunner for å få overta, men det mener jeg det er grunnlag for å si. 20+ års samboerskap, eldre dame, svake muligheter til å etablere seg på annet hold; mot arvinger som primært virker å ha en økonomisk interesse i boligen. 

Legg merke til at husstandsfellesskapsloven § 2 viser til arveloven § 107 om oppgjør. Denne bestemmelsen sier at de øvrige arvingene ikke har krav på å bli kjøpt ut direkte, de har kun krav på skifteutlegg i eiendommen. 

[KoKo_]

Takk for gode innspill. Dame har nok som intensjon å kjøpe en mindre leilighet uansett utfall, men det ble en helt annen inngang og premisser i overgangen enn planlagt.  Advokat er kontaktet i dag, så blir det spennende å se om hun har en god nok sak.   

Er dette en sak som kan ende opp i retten, eller avgjøres den mellom advokater og rettssystemet utenfor?

Pleier slike saker å avgjøres relativt raskt, eller kan det drøye i månedsvis?  (Tenker på hastesituasjonen med dyr husleie, usikkerhet på tilgjengelig egenkapital, i kombinasjon med kort tidshorisont på å finne en leilighet, om det ikke går veien)

[krikkert]

Arvekrangler ender veldig fort opp i retten, og noe kortere tid enn 4-6 måneder er vanskelig å se for seg. Med advokater på begge sider må man regne med 60-80k i regninger på hver side. 

[Minus]

Fra tariff:

 

"Ordinær arbeidstid 

Den effektive ordinære arbeidstid for dagtidstilsatte skal i gjennomsnitt ikke overstige

37,5 timer pr. uke."

 

 

 

Fra AML:

"§ 10-9.Pauser

(1) Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves."

La oss si at en person med ovennevnte forutsetninger starter på jobb kl 08:00 og ikke har tilfredsstillende pauserom, når er denne personen ferdig på jobb?