Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

HW1 skrev (1 time siden):

Vil person på denne typen arbeidsplass få noe betalt for offentlig fridag?

Hvis du har fastlønn, så ja. Da vil man vel jobbe en dag mindre i snitt hvis butikken har stengt men få samme månedslønn.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Lov om 1 og 17 mai § 3 bestemmer at "arbeidsgiver skal betale full lønn for 1 og 17 mai som ikke faller på en søndag eller annen helgedag" (forutsatt at arbeidstaker er ansatt på minst 30 dagers kontrakt). Departementet har regulert hvordan lønn skal beregnes i forskriften: 

  • En timelønnet skal ha sin vanlige timelønn som for vanlig virkedag multiplisert med det antall timer som er ordinær arbeidstid på den hverdagen/lørdagen 1/17 mai faller på. 
  • En akkordlønnet skal ha lønn i henhold til gjennomsnittlig dagsfortjeneste i ordinær arbeidstid de to siste ukene før 1/17 mai.
  • En daglønnet skal ha sin vanlige daglønn
  • En skiftarbeider som har skift den dagen (men som ikke arbeider fordi høytidsdag), skal ha vanlig skiftbetaling uten tillegg. En skiftarbeider som etter skiftplan hadde friskift den dagen skal ikke ha betaling.
  • Fastlønnede skal ha sin faste lønn, men har ikke krav på provisjon.
  • Uke- og månedslønnede som ikke blir trukket i lønn for helgedager/helligdager skal heller ikke ha trekk i lønn for 1/17 mai. 
  • Arbeidstakere som har ferie 1. eller 17. mai skal likevel ha lønn, ikke feriepenger, og har krav på å få godskrevet disse dagene som arbeidsdager, ikke feriedager
  • Arbeidstaker som har fravær siste arbeidsdag før eller første virkedag etter høgtidsdagen har ikke krav på lønn for denne dagen med mindre fraværet skyldes ferie eller sykdom, ombudsplikt, eller annen tvingende grunn. 

 

(Legg merke til at "friskift" ikke betyr "fri", det betyr friskift - altså at det er en del av skiftstrukturen at man hadde fri. Du har f.eks. fri hver mandag, og 1. mai var på en mandag. At bedriften gir alle fri den dagen fordi den er stengt er ikke "friskift".)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hei

Jag fick ett mail om uppsägelse av hyresavtalet från min utleier den 5 juni. Han skrev att han skulle skicka ett rekommenderat brev men jag har inte fått något brev i min brevlåda.

Jag glömde bort att jag skulle svara att jag inte godkänner uppsägelsen då han skrev en massa falska anklagelser.

Jag skickade ett mail om att jag inte godkänner uppsägelsen den 5 juli. Var det försent?

I uppsägelsen stod det att jag hade en månads tid att svara.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Husleieloven § 9-7 setter frist på en måned fra oppsigelsen er mottatt, til å protestere skriftlig. Husleieloven bruker domstollovens kap. 8 for beregning av frister slik jeg forstår forarbeidene, det vil si at en måneds frist går fra dato til og med tilsvarende dato den måneden fristen går til. Så fra femte juni til femte juli i ditt tilfelle. Du har ikke protestert for sent. 

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Leasingselskapet på bilen har i sine fakturaer lagt ved en kostnadspost jeg ikke finner noen ting i avtaledokumentene, og som jeg ikke aner hva er. Denne posten forsvant etter jeg sendte dem mail men jeg har likevel betalt dette. Det er ca 1000kr.

Jeg har prøvd å kontakte dem flere ganger over flere måneder uten å få svar eller pengene tilbake.

Jeg har sendt dem varsel om utleggsbegjæring uten å få svar.

Hva er veien videre nå? 

Endret av Lami
Lenke til kommentar

Har du sendt dem en skriftlig meddelelse på betryggende måte før dette varselet, som oppfyller kravene i tvangsl. §7-2 (f)? Varselet kan selv utgjøre en slik skriftlig meddelelse, men for at dette skal kunne kombineres er det et vilkår at kravet var forfalt da varselet ble sendt, som Frostating slo fast i kjennelse 20.06.2020 (20-055182ASK-FROS). 
 

Dersom svaret er ja, og du har både tvangsgrunnlag jf. §7-2 f og varsel, kan du sende kombinert utleggsbegjæring og forliksklage til stedlig kompetent namsmann (alminnelig verneting, distriktet der selskapet har hovedkontor/forretningsadresse). Slik kombinert begjæring er en snarvei for tvangsgrunnlag der saksøkte ikke motsier kravet- Dersom saksøkte har innvendinger mot kravet når de blir forelagt begjæringen av namsmannen, vil saken bli overført til forliksrådet. Dersom de ikke har innsigelser vil den bli behandlet som en utleggsbegjæring. 

 

 

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Den straffbare handlingen er fullbyrdet når ekteskapet er inngått, dvs. (etter norsk rett) når vigsleren erklærer partene for ektefolk. For å straffes for forsøk må man ha foretatt noe "som leder direkte mot utføringen" av det å inngå ekteskap. 

Ekteskap inngås etter ekteskapsloven § 11 "ved at brudefolkene møter for en vigsler", som så erklærer dem for rette ektefolk. Før man har møtt opp hos vigsleren har man ikke egentlig gjort noe mer enn å forberede seg, og de uskyldige forberedelser er normalt ikke straffbare som forsøk. 

Et annet aspekt er at prøvingsattesten normalt vil vise at man er gift. Det er i seg selv ingen barriere for bruk av forsøksbestemmelsen, fordi også utjenlige forsøk er straffbare, men jeg ville nok trukket linjen nærmere vigselslokalet.

Endret av krikkert
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest ebbcd...996 skrev (8 minutter siden):

Arver halvsøsken mindre enn (hel-)søsken?

Anonymous poster hash: ebbcd...996

Kommer an på hvem som var mest heldige i foreldre-lotteriet :p

Barn er livsarvinger fra begge sine foreldre uavhengig av om de har halvsøsken eller helsøsken. Det som spiller noen rolle er hvor heldige de er med foreldre, hvor mange som må dele og eventuelt testamente.

Lenke til kommentar
Gjest ebbcd...996

Foreldrene er døde. Det dreier seg om arv fra avdød søsken uten barn og uten testament. Er ikke da halvsøsken og (hel-)søsken likestilt?

Anonymous poster hash: ebbcd...996

Lenke til kommentar

Barna arver sine respektive foreldre. Det er ikke noe vanskeligere enn det. Eksempel:

A og B får barn X sammen. X arver fra A og B

A og C får barn Y sammen, Y arver fra A og C

Arven etter A fordeles på X og Y

B har kun én arving, X

C har kun én arving, Y

Hvis for eksempel A og C eier et hus sammen (50/50), så vil Y være eneste arving til C sine 50% av huset, mens A sine 50% skal fordeles på X og Y. X får da 25% eierandel i huset, mens Y for 75%. Det kan med første øyekast virke som Y får mer enn X, men husk at B også har en arv som kun X får.

Hvem av X og Y som arver mest kommer altså an på om det er B eller C som etterlater mest arv. Arven etter A fordeles jo som nevnt likt.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Gjest ebbcd...996 skrev (27 minutter siden):

Foreldrene er døde. Det dreier seg om arv fra avdød søsken uten barn og uten testament. Er ikke da halvsøsken og (hel-)søsken likestilt?

Anonymous poster hash: ebbcd...996

Arv går opp til foreldre og fordeles ned igjen på barn. 

Ja helsøsken arver mer. 

Hvis vi antar 2 millioner i arv. 

Far har 5 barn inkludert avdød mor har to barn inkludert avdød. 

Far og mors linje arver 1 million hver. Så i mors linje så arver det gjenværende barnet 1 million mens fra fars linje så arver hvert av de gjenlevende barna 250 000 hver. 

Så det ene helsøskenet arver 1 250 000 mens hvert av halvsøsknene arver 250 000 hver. 

Lenke til kommentar

Person A har vært gift med B og C. Med B har han barna D og E, og med C har han barnet F. A, B, og C er alle døde. 

Når A dør er D, E, og F likestilte arvinger i As dødsbo. 

Når E dør er arvinger etter ham/henne A og B. A er allerede død, slik at As del av arven går til D og F. B er også allerede død, og Bs del av arven går til D. 

I dette tilfellet arver D hele Bs andel (50 %) og i tillegg halve As andel (25 %), til sammen 75 %. F arver kun halve As andel (25 %). 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest ebbcd...996

Takk for oppklaringene.

Jeg bommet visst på at arvelovens § 5. (Andre arvegangsklasse) gjelder i dette tilfellet:
 

Sitat

 

§ 5. Andre arvegangsklasse

Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, går arven til foreldrene.

Foreldrene arver likt. Hvis en forelder er død, går denne forelderens del av arven til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren.

 

 

Anonymous poster hash: ebbcd...996

Lenke til kommentar

Hvis en holder stor fart som "fotgjenger" over et gangfelt er det urimelig å straffe bilføreren da "fotgjengeren" er den som har holdt urimelig høy fart over fotgjenger-overgangen ved hjelp av en elsparkesykkel. Det samme gjelder om vedkommende hadde syklet i høy hastighet på en vanlig sykkel. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...