Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[X10anT]

Gjest 7c71e...692 skrev (3 timer siden):

Hva er det rettslige grunnlaget for at det oppstår beslagstid tilgode i tre år etter henleggelsen?

Dette har jeg vel opplyst ganske tydelig:

X10anT skrev (8 timer siden):

jf. https://lovdata.no/forskrift/2003-12-19-1660/§1-4 , første ledd, siste punktum. 

"Har førerkortet vært beslaglagt eller det er innlevert tapsmelding før dommen er rettskraftig, skal denne perioden gå i fradrag.", i kombinasjon med foreldelsesfrist på tre år.

Strpl. § 447 eliminerer muligheten for å tolke strl. § 83 analogisk, der det ellers er forbehold om "i anledning av saken". Ulovfestede motregningsregler er derimot sikker rett.

Mener du eventuelt at tapsforskriften § 1-4 skal tolkes som at da "skal denne perioden IKKE gå i fradrag" må du gjerne argumentere mot. Om det derimot er foreldelsesfristen du stusser på så skal jeg gjerne redegjøre for denne også om du ønsker?

Dette er et diskusjonsforum 🙂

Endret 27. desember 2022 av X10anT

[Gjest 7c71e...692]

Nei, det stemmer nok ikke. Man kan ikke ha beslagstid til gode fra tidligere saker. Det vil du slite med å finne noe praksis på. Beslagstid som er utholdt uten at det var grunn til det blir i utgangspunktet rettet ved økonomisk erstatning. Ifølge din logikk vil man kunne få erstatning og i tillegg ha beslagstid til gode.

Når det i 1-4 første ledd vises til perioden, så vises det til perioden mellom førerkortbeslag og rettskraftig dom i den aktuelle saken. 

Anonymous poster hash: 7c71e...692

[krikkert]

Hvis man leser første ledd og annet ledd i sammenheng er det nokså tydelig at uttrykket "før dommen er rettskraftig" sikter til den samme tidsperioden i første ledd som bestemmelsen beskriver i annet ledd, dvs. perioden "etter handlingstidspunktet" men "før dommen er rettskraftig", selv om det ikke eksplisitt er sagt. 

Å påberope seg motregning gir heller ikke mening. Motregning gjelder på formuerettens område, ikke på strafferettens eller forvaltningsrettens område. Jeg ser for meg en tiltakshaver som erklærer motregning i en annen byggetillatelse når han blir varslet om tilbakekall av en byggetillatelse han gjerne vil beholde. 

Straffeprosessloven § 447 gjelder ikke for beslag i førerkort som ikke ender i forelegg. Årsaken til dette er at vegtrafikkloven § 33 nr. 3 gir uttrykk for en forvaltningsrettslig politimyndighet, ikke en straffeprosessuell politimyndighet. 

[X10anT]

Gjest 7c71e...692 skrev (16 timer siden):

Man kan ikke ha beslagstid til gode fra tidligere saker. Det vil du slite med å finne noe praksis på.

Jeg sliter slett ikke med å finne praksis på dette! Har nemlig selv vunnet frem med argumentet. Påtalemyndigheten ønsket forelegg og tre måneder beslag, jeg aksepterte begge deler med forbehold om at 10 + 77 dager fra tidligere urettmessig beslag (som ble opphevet av tingretten 2 år og 11 måneder tidligere) skulle komme til fradrag. Påtalemyndigheten nektet, mens domstolen, i kjennelse, ga pålegg om tilbakelevering. Dette var eneste argument mot fortsatt beslag.

Da politiet nektet å tilføre "tidligere utholdt inndragning kommer til fradrag" på forelegget (selvsagt bekymret for ny presedens) endte det med at vi inngikk et forlik der politiet trakk hele kravet om inndragning, samt senket forelegget fra kr. 10.500,- til kr. 4.000,- for 77 i 50'n... Så nå sitter jeg med ny praksis på at skjematisk forelegg og inndragning ikke er så skjematisk allikevel. Juss er morsomt 

Gjest 7c71e...692 skrev (16 timer siden):

Beslagstid som er utholdt uten at det var grunn til det blir i utgangspunktet rettet ved økonomisk erstatning

Nei, slik fungerer det slett ikke. Utholdt urettmessig beslagstid blir i utgangspunktet ikke rettet ved økonomisk erstatning (oppreisning). Og i ingen tilfelle dersom du ikke kan dokumentere et rent økonomisk tap. Det kan selvfølgelig settes frem et krav, men du bør virkelig ha ting på stell for å vinne frem. Det er dette som er den store forskjellen på urettmessig FK beslag og varetektsfengsling. Det er slett ikke enkelt å få økonomisk erstatning for beslag, men mer eller mindre automatikk i at oppreisning gis etter fengsling.

Gjest 7c71e...692 skrev (16 timer siden):

Ifølge din logikk vil man kunne få erstatning og i tillegg ha beslagstid til gode.

Jeg ville kanskje snudd på det og si "Ifølge din logikk kan politiet holde førerkortet grunnløst beslaglagt i månedsvis uten at du skal ha rett på noen som helst form for kompensasjon".

Men ja, begge deler stemmer forsåvidt. Men rett nå ikke baker for smed. For å unngå dette kan jo politiet bare slutte å beslaglegge FK i saker der de ikke kommer til å vinne frem. Men i utgangspunktet bør nok hovedargumentet for å få kreditnota på beslag være at det urettmessige beslaget aldri har blitt erstattet på annen måte. Det var ihvertfall mitt argument.

I en urelatert sak har jeg har også fått seksifret beløp i erstatning (strpl. § 444, tapt arbeidsfortjeneste) etter tre måneder uhjemlet beslag, _i tillegg_ gikk de samme tre månedene også til fradrag i den underliggende saken. Da fikk jeg altså relativt greit betalt for å holde ut tre måneder av den idømte beslagstiden.

Logikken er enkel: mitt gyldige FK ble urettmessig inndratt i tre måneder helt uten antydning til hjemmel i verken lov eller forskrift. Dette er selvsagt erstatningsberettiget. Mitt FK var nødvendigvis indratt i samme periode og dette skal selvsagt komme til fradrag i inndragningstiden selv om det var et ulovlig og uhjemlet beslag.

Det er selvsagt en historie bak dette her, stikkord: udekket markeringsbehov hos offentlig tjenestemann.

Nå får jeg det til å høres litt ut som jeg aldri burde hatt førerkort i utgangspunktet, men det er ikke så dårlig stelt med meg altså 🙂

krikkert skrev (9 timer siden):

Straffeprosessloven § 447 gjelder ikke for beslag i førerkort som ikke ender i forelegg.

Det stemmer selvsagt at strpl. § 447 ikke gjelder for beslag av FK, men den gjelder helt klart for varetektsfengsling sammen med "forskrift om standardsatser...". Og det er jo nettopp derfor jeg mener strl. 83 ikke kan tolkes analogisk dersom noen skulle ønske dette.. I § 83 står det eksplisitt "i anledning av saken". Urettmessig varetektsfengsling gir "ubetinget" rett på oppreisning, dersom fengslingen ikke kommer til fradrag i samme sak. Urettmessig FK beslag gir ingen rett til oppreisning.

Endret 28. desember 2022 av X10anT

[X10anT]

krikkert skrev (På 27.12.2022 den 18.42):

Å påberope seg motregning gir heller ikke mening. (...) Jeg ser for meg en tiltakshaver som erklærer motregning i en annen byggetillatelse når han blir varslet om tilbakekall av en byggetillatelse han gjerne vil beholde. 

Her drar du kanskje sammenliknungen litt vel langt? En byggetillatelse er ikke en byggetillatelse. Bygg A på plass X er på ingen.måte komputabelt med bygg B på plass Y, med nye nabovarsler, herunder vidt forskjellige interessenter og parter. 23 dager førerkortbeslag fra person A i februar 2022 er derimot i alle praktiske former direkte komputabelt med 23 dager førerkortbeslag fra person A i oktober samme år.

Jeg ser heller ikke helt for meg hvordan en kommune skal kunne bli en byggetillatelse skyldig, og når dette kravet eventuelt har forfalt.

Endret 29. desember 2022 av X10anT

[Star Fox]

Man regner ikke med tapstid fra tidligere avgjorte saker når fradrag i aktuell sak skal utregnes. Det ser man også når man leser lagmannsrettsavgjørelser, som f.eks. LB-2019-92503, der følgende fremgår av domsslutningen: "Til fradrag kommer den tid førerkortet har vært beslaglagt i anledning saken, jf. tapsforskriften § 1-4."

Nå har ikke vi de konkrete detaljene i din sak, men siden det midlertidige beslaget ikke ble opprettholdt i retten, tenker jeg at politiadvokaten tenkte at greit, lar vi denne saken gå til hovedforhandling, så vil siktede sannsynligvis ikke miste førerretten likevel pga. tapsforskriften § 1-4 andre ledd. Med tanke på at førerettstapet i din sak allerede var utholdt med +/- 3 uker, og at det følgelig gjenstod kun 2 mnd tapstid, og at det vanligvis tar et par måneder å beramme en foreleggssak, tenker jeg at det er den mest sannsynlige grunnen. Å flikke på bøter og tapsperioder i forelegg ut fra konkrete omstendigheter er ellers vanlig praksis i påtalemyndigheten.

 

Endret 28. desember 2022 av Star Fox

[X10anT]

Star Fox skrev (15 timer siden):

Til.eks. LB-2019-92503, der følgende fremgår av domsslutningen: "Til fradrag kommer den tid førerkortet har vært beslaglagt i anledning saken jf. tapsforskriften § 1-4." 

For meg høres dette unektelig ut som en kjapp uttalelse "av gammel vane" med grunnlag i nettopp strl. § 83. Uten å ha lest denne avgjørelsen så mistenker jeg sterkt at vår aktuelle problemstilling ikke ble eksplisitt behandlet, at det rett og slett ikke var et spørsmål i retten om tiltalte hadde utholdt urettmessig beslagstid fra en annen sak?

Star Fox skrev (15 timer siden):

Med tanke på at førerettstapet i din sak allerede var utholdt med +/- 3 uker, og at det følgelig gjenstod kun 2 mnd tapstid

11 dager beslag og det gjenstod følgelig rundt 79 dager. Dette ikke er på ingen måte god nok grunn for å benytte § 1-4, annet ledd, dersom sak berammes for hovedforhandling.

Endret 29. desember 2022 av X10anT

[Star Fox]

Med tanke på at det godt kan ta tre måneder å få saken opp for retten, så vil det fort anses som "lengre tids besittelse" etter bestemmelsen. Hva som anses som lengre tids besittelse avgjøres ut fra en forholdsmessighetsvurdering av besittelsestiden etter handlingstidspunktet og gjenstående tapstid. 

Endret 28. desember 2022 av Star Fox

[X10anT]

Star Fox skrev (På 28.12.2022 den 12.18):

Med tanke på at det godt kan ta tre måneder å få saken opp for retten, så vil det fort anses som "lengre tids besittelse" etter bestemmelsen

Jeg har lyst til å være enig med deg, men har ingen stemmerett her.

Det vil overraske meg stort om du får retten til å anse helt normal saksbehandlingstid (ikke liggetid) som "Lengere tids besittelse" etter handlingstidspunktet, slik at tapstiden fastsettes for et kortere tidsrom. På den annen side har jeg sett mye rart komme fra første instans opp gjennom årene..

Endret 30. desember 2022 av X10anT

[Gjest a5a1a...51f]

Hvis noen vet at en person har løyet på låne-søknaden deres for å få innvilget kredittkort (eller høyere forbrukslån, enn man normalt ville ha fått) så går vel dette under dokument-forfalskning sannsynligvis. 

Dersom noen forsøker å tipse banken (eventuelt politiet?) om sånne ting, kommer de til å kikke nærmere på saken og kanskje kreve umiddelbar tilbakebetaling av forbrukslån? 

Anonymous poster hash: a5a1a...51f

[krikkert]

Det går ikke under dokumentforfalskning, men det kan være bedrageri. Det kan føre til at banken krever umiddelbar tilbakebetaling. 

[HW1]

Hvor bredt rammer egentlig straffeloven §332 (Heleri)

Vil dette f.eks ramme svart arbeid?

Hva med penger fra f.eks kryptovaluta som ikke er beskattet? (eneste som ulovlig er manglende beskatning)

Vil de som mottar penger som de vet, (eller burde vite/forstå) at kommer fra svart arbeid (eller annen ulovlig kilde) kunne bli straffet for Heleri, (altså pengene overlevers for tjenester som blir ytet, f.eks advokat som får penger fra noen advokaten burde vite at ikke har disse pengene fra lovlig kilde)

[FrihetensRegn]

Jeg har en kamerat som er på dagpenger og som reiste til Spania i et par uker på ferie. Jeg påpekte til ham at han egentlig ikke har lov til dette, da man i Norge må være minst et år på dagpenger før man får lov å reise utenlands.

Jeg syns derimot at det er litt rart at det nettopp har blitt avslørt at Norge ikke har lov å begrense bevegelsesfriheten til nordmenn i EU/EØS når de mottar ytelser som arbeidsavklaringspenger (i følge ESA, som Norge må rette seg etter), mens det er annerledes når det kommer til andre ytelser som dagpenger. Det letteste hadde jo vært å ha samme regler uansett ytelse.

[Dubious]

 

Sitat

 

https://www.nav.no/soknader/nb/person/arbeid/soke-jobb-i-utlandet

Dersom du allerede mottar dagpenger, kan du søke om å få beholde dagpengene i inntil tre måneder mens du søker arbeid i et annet eøs-land. Du må ha mottatt dagpenger i Norge i minst fire uker før du søker.

 

Aner ikke hvordan dette fungerer om man kun skal være borte i 2 uker, men en trenger jo egentlig ikke mer tid for å søke på jobber.

Det letteste er uansett å ikke si noe om det, og kun lese e-post daglig, itilfelle NAV tar kontakt, og ikk post på Facebook at du er i Spania..

 

[FrihetensRegn]

Han sa at han skulle ta kontakt med fastlegen for å sykemelde seg pga psykisk helseproblemer. Jeg tror det er lov å være utenlands med dagpenger så lenge man er sykemeldt.

[Leatherass]

FrihetensRegn skrev (18 minutter siden):

Han sa at han skulle ta kontakt med fastlegen for å sykemelde seg pga psykisk helseproblemer. Jeg tror det er lov å være utenlands med dagpenger så lenge man er sykemeldt.

Tidligere måtte man ha godkjennelse av lege, dvs en skriftlig notat fra legen. Nå er regelen at man plikter å sjekke at oppholdet ikke vil være til hinder for at du skal bli frisk. Dvs om du går til f.eks fysio eller lignende, og reisen fører til opphold i disse besøkene, så kan det hevdes fra NAV sin side at du bryter med folketrygdloven. 

Jeg reiste utenlands, spurte legen, legen sa kos deg. 
Og da har jeg gjort mitt 🙂 

[Dubious]

Sykepenger og dagpenger er ikke det samme. 

[krikkert]

HW1 skrev (5 timer siden):

Hvor bredt rammer egentlig straffeloven §332 (Heleri)

Vil dette f.eks ramme svart arbeid?

Hva med penger fra f.eks kryptovaluta som ikke er beskattet? (eneste som ulovlig er manglende beskatning)

Vil de som mottar penger som de vet, (eller burde vite/forstå) at kommer fra svart arbeid (eller annen ulovlig kilde) kunne bli straffet for Heleri, (altså pengene overlevers for tjenester som blir ytet, f.eks advokat som får penger fra noen advokaten burde vite at ikke har disse pengene fra lovlig kilde)

Heleri er det å "motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling". Grunnvilkåret er at det er begått en straffbar handling (kalt primærforbrytelsen), og at denne primærforbrytelsen har gitt en økonomisk gevinst ("utbyttet"). 

Heleribestemmelsen kan ikke brukes mot den som selv har begått primærforbrytelsen. Den kan altså ikke brukes mot skattyter selv i en sak om skattesvik (svart arbeid eller ubeskattede kryptogevinster). For å straffeforfølge denne personen må man forfølge primærforbrytelsen. 

At en advokat kan bli anklaget for heleri er ikke noen ukjent tanke, se artikkelen fra Håkon Brækhus i Rett24 fra fem års tid siden. Og advokater har blitt domfelt for det - artikkelen nevner to advokater som bisto med å inndrive utlånte penger som var anskaffet via straffbare handlinger, og som ble domfelt for heleri. 

Legg dog merke til at for de eksemplene du nevner om skattesvik så er ikke hele verdien utbytte av en straffbar handling. Det er kun det beløpet som er unndratt i skatt som er utbyttet. 

FrihetensRegn skrev (3 timer siden):

Jeg har en kamerat som er på dagpenger og som reiste til Spania i et par uker på ferie. Jeg påpekte til ham at han egentlig ikke har lov til dette, da man i Norge må være minst et år på dagpenger før man får lov å reise utenlands.

Jeg syns derimot at det er litt rart at det nettopp har blitt avslørt at Norge ikke har lov å begrense bevegelsesfriheten til nordmenn i EU/EØS når de mottar ytelser som arbeidsavklaringspenger (i følge ESA, som Norge må rette seg etter), mens det er annerledes når det kommer til andre ytelser som dagpenger. Det letteste hadde jo vært å ha samme regler uansett ytelse.

Reglene er ikke like for disse ytelsene - EFTA-domstolen har sagt nei for dagpenger. Men spørsmålet er om Høyesterett er enige med EFTA-domstolen, da. 

[Aiven]

Har en kompis i Frankrike som er bosatt der med familien. Hans yngste sønn ble født her i Norge. Hvor skal han henvende seg for å få fødselsattest?

 

[krikkert]

Norske myndigheter utsteder fødselsattest for barn født i Norge.