Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er vanlig at bankene setter en person som låntaker og en person som medlåntaker. Det får ingen betydning for hvem som har ansvar for lånet - både hovedlåntaker og medlåntaker har solidaransvar.

 

Det får heller ingen betydning for eierskap.

Det får så vidt jeg vet heller ingen betydning for skatten.

Lenke til kommentar

 

Hvilken paragraf i produktansvarsloven omfatter "den som bruker et farlig produkt som råvare i et nytt produkt" er produsent? Rettsgrunnlaget er antageligvis § 1-3 nr. 1 bokstav a, eller?

 

Det blir § 1-3 nr. 1 bokstav a, ja. Vedkommende er produsent.

 

Det får så vidt jeg vet heller ingen betydning for skatten.

 

Det kan det, hvis man lever i uvigslet samliv. Hovedsakelig fordi banken vanligvis innberetter på hovedlåntaker, og skattemyndighetene krever dokumentasjon før de vil akseptere en overføring av rentefradrag mellom samboere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei. Det subjektive ansvaret (bestemt form entall) er et ulovfestet personlig ansvar for egne handlinger (og til en viss grad handlinger til personer man kan identifiseres med). Når man snakker om det subjektive ansvaret snakker man om ulovfestet culpaansvar for egne handlinger.

 

Foreldreansvaret etter skadeserstatningsloven § 1-2 er dels et subjektivt ansvar (ubestemt form entall), jfr. § 1-2 nr. 1, dels et objektivt ansvar, jfr. § 1-2 nr. 2.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Satser på at jeg ikke trenger å lage en egen tråd, da det nok i realiteten er en "ikkesak".

 

Jeg bor i et sameie med 4 parkeringsplasser foran huset (disse er ikke tinglyst, så de er i teorien disponibel for hvem som helst), og vi er 6 seksjoner. Jeg har garasje tilknyttet min del, som eneste i huset. Jeg leier i dag ut et rom til en som har bil, så han parkere på den ene parkeringsplassen hvis det er ledig, noe det også alltid er. Parkerer bare 3 biler fast her.

I vedtektene står det at "førstemann til mølla"-prinsippet gjelder for beboerne i sameiet. I forkant av styremøtet vi skal ha har jeg fått beskjed om at det "ikke er greit at min leieboer benytter seg av parkeringsplass utenfor da min seksjon har garasje til det formålet." Dette kan de vel ikke komme noen vei med? Hvis det mot formodning skulle bli tatt opp og vedtatt at min eierseksjon ikke har tilgang på parkeringsplassene er det vel likevel ugyldig så lenge vi ikke har tinglyst parkeringsplassene og de er eid av kommunen? 

Det hører med til historien at jeg kjøpte her i sommer, og at de som "murrer" har bodd her i flere år og sånn sett hatt fritt frem for å bestemme da de andre leilighetene leies ut. 

Lenke til kommentar

Spørsmålet kommer an på hvem som eier parkeringsplassene.

 

Eies parkeringsplassene av sameiet er de som regel useksjonert fellesareal - og fellesareal kan benyttes av enhver sameier så lenge det ikke er til "urimelig eller unødvendig skade eller ulempe" for andre sameiere, jfr. eierseksjonsloven § 19 annet ledd. Sameiet kan lage ordensregler, men disse ordensreglene kan ikke undergrave hovedregelen om fri bruk av fellesarealer, bare realisere formålet om å unngå urimelig/unødvendig skade/ulempe.

 

Eies parkeringsplassene av kommunen er de offentlige tilgjengelige. Sameiet har ikke noe de skulle ha sagt, ut over at de kan be kommunen om regulering.

Lenke til kommentar

Følgende scenario:

 

Jeg er far til Petter på 20 år. Petter bor på

gutterommet hjemme i huset mitt.

 

Petter blir pågrepet på byen, og politiet skal ransake gutterommet til Petter (i mitt hus).

 

Har jeg krav på å få lese/høre grunnlaget for ransakingen? Eller bryter politiet da taushetsplikten ovenfor Petter?

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opplevde noe litt frustrerende på en høyskoleeksamen nå nylig...

 

Eksamen som ble gitt var nesten ordrett lik eksamen som ble gitt for to år siden. Enkelte av studentene hadde adgang på denne på forhånd (men ikke alle.)

 

Er dette noe som kan gi grunnlag for en formell klage?

 

Jeg syns det er for dårlig av faglærer å gjøre det så enkelt, med den konsekvens at alle som har tilgang på tidligere års eksamener stiller mye sterkere enn de som kun hadde tilgang på den ene håndplukkede tidligere eksamenen som faglærer selv la ut.



Anonymous poster hash: f33b9...138
Lenke til kommentar

 

Opplevde noe litt frustrerende på en høyskoleeksamen nå nylig...

 

Eksamen som ble gitt var nesten ordrett lik eksamen som ble gitt for to år siden. Enkelte av studentene hadde adgang på denne på forhånd (men ikke alle.)

 

Er dette noe som kan gi grunnlag for en formell klage?

 

Jeg syns det er for dårlig av faglærer å gjøre det så enkelt, med den konsekvens at alle som har tilgang på tidligere års eksamener stiller mye sterkere enn de som kun hadde tilgang på den ene håndplukkede tidligere eksamenen som faglærer selv la ut.

 

Anonymous poster hash: f33b9...138

 

http://www.universitetsavisa.no/student/article39082.ece?device=pc 

Lenke til kommentar
Det tilfellet er vel ikke 100% sammenlignbart? Siden det på ntnu er vanlig at tidligere eksamensoppgaver i sånne fag er fritt tilgjengelig på nett. Er ikke sikker, men regner med at samtlige som opplevde det der sannsynligvis hadde like forutsetninger for å ha sett oppgavene før.

 

I mitt tilfelle så må man ha fått overlevert eksamensoppgaven fra noen som tidligere hadde eksamen i faget. Jeg vet at minst 4 av 40 hadde tilgang på de, og at ikke alle hadde tilgang på den aktuelle så og si identiske eksamensoppgaven. Det skal vel ikke være sånn at flaks og bekjentskaper avgjør hvor godt grunnlag man har for å ha sett eksamensoppgavene på forhånd? Anonymous poster hash: f33b9...138

Lenke til kommentar

Følgende scenario:

 

Jeg er far til Petter på 20 år. Petter bor på

gutterommet hjemme i huset mitt.

 

Petter blir pågrepet på byen, og politiet skal ransake gutterommet til Petter (i mitt hus).

 

Har jeg krav på å få lese/høre grunnlaget for ransakingen? Eller bryter politiet da taushetsplikten ovenfor Petter?

 

En ransakingsbeslutning skal være skriftlig (med noen få unntak), og den skal forevises, og kan den ikke forevises (f.eks. fordi beslutningen er muntlig) skal det opplyses om hva saken gjelder og hvorfor man vil ransake. Det er ikke brudd på taushetsplikten. Men politiet kan ikke redegjøre i detalj for saken overfor deg. Noe mer informasjon enn det som følger av straffeprosessloven § 197 tredje ledd har du ikke krav på (hva saken gjelder, formålet med ransakingen, og hva ransakingen skal omfatte). 

 

 

Opplevde noe litt frustrerende på en høyskoleeksamen nå nylig...

 

Eksamen som ble gitt var nesten ordrett lik eksamen som ble gitt for to år siden. Enkelte av studentene hadde adgang på denne på forhånd (men ikke alle.)

 

Er dette noe som kan gi grunnlag for en formell klage?

 

Jeg syns det er for dårlig av faglærer å gjøre det så enkelt, med den konsekvens at alle som har tilgang på tidligere års eksamener stiller mye sterkere enn de som kun hadde tilgang på den ene håndplukkede tidligere eksamenen som faglærer selv la ut.

 

Ja, det vil kunne være grunnlag for klage, særlig hvis det innebærer forskjellsbehandling av kandidatmassen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Et ektepar kjøper en bolig. Mannen tar opp lånet i hans navn og huset blir tinglyst på han. Konen betaler lånet, mens mannen betaler forbruksutgifter. Hvordan blir eierforholdet da? Si at de ikke har avtalt på forhånd at boligen skal være noens eneeie eller sameie.

Er det ekteskapsloven paragraf 31 annet ledd som blir gjeldene da? Samt sameieloven paragraf 2?

Lenke til kommentar

§1.

...

Jordgrave gods og annan lausøyre som har lege gøymd lenge på fast eigedom eller i ein lausøyreting, skal ikkje reknast for hittegods, når det synest klårt etter tilhøva at det ikkje lenger er rimeleg von å finna ut kven som er eigar.

Hva er "lausøyreting"?

Jordgrave, betyr det nedgravd?

Hvordan skal man vite om det har ligget lenge?

Lenke til kommentar

 

§1.

...

Jordgrave gods og annan lausøyre som har lege gøymd lenge på fast eigedom eller i ein lausøyreting, skal ikkje reknast for hittegods, når det synest klårt etter tilhøva at det ikkje lenger er rimeleg von å finna ut kven som er eigar.

Hva er "lausøyreting"?

Jordgrave, betyr det nedgravd?

Hvordan skal man vite om det har ligget lenge?

 

1: Fysiske ting som ikke er fast eiendom.

2: Ja.

3: Det blir en skjønnsmessig vurdering. Lenge nok til at bestemmelsens formål slår til. Andre leddsetning gir jo tolkningsmomenter og "lenge"-vilkåret må leses i sammenheng med det: Det må være lenge nok til at det ikke praktisk lar seg gjøre å finne eieren.

Lenke til kommentar

Et ektepar kjøper en bolig. Mannen tar opp lånet i hans navn og huset blir tinglyst på han. Konen betaler lånet, mens mannen betaler forbruksutgifter. Hvordan blir eierforholdet da? Si at de ikke har avtalt på forhånd at boligen skal være noens eneeie eller sameie.

Er det ekteskapsloven paragraf 31 annet ledd som blir gjeldene da? Samt sameieloven paragraf 2?

Jeg antar det er likegyldig hvem som betaler hva ettersom de som ektepar per definisjon har felles økonomi. Hvis huset er kjøpt etter ekteskapet ble inngått og egenkapitalen er opparbeidet i ekteskapet eller at de gikk inn med like mye egenkapital opparbeidet før ekteskapet, samt at ikke den ene har arvet nevneverdige summer i ekteskapet, så tror jeg at de skal ha samme eierandel.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...