Er det noe du ikke forstår ved kristendommen?

[Timeo]

Mitt primære mål er ikke å bli kristen. Mitt primære mål er å finne sannheter. Den eneste måten jeg vil kunne konkludere med at Kristendommen er sann, er dersom jeg observerer noe som peker i retning av Jesu gudommelighet.

 

Jeg selv ble kristen ved å ærlig innrømme at det var ting som jeg ikke kunne forklare ved denne troen. Jeg var egentlig en sterk motstander av kristendommen, men når jeg studerte nærmere og oppdaget for en stor kraft det ligger i denne troen så la jeg til side skepsis og prøvde ting som å lese bibelen, bønn til Gud osv. og merket at dette gav meg noe veldig godt, som jeg ennå i dag ikke har mulighet til å bortforklare. Hvis jeg skulle sagt "Gud eksisterer ikke" så hadde jeg følt meg som en løgner, for jeg har erfart hvor virkelig Han egentlig er ved å søke etter å lære Han bedre å kjenne. Han er levende. Han eksisterer. Dette kan jeg ikke komme utenom.

[thai-mat]

Jeg selv ble kristen ved å ærlig innrømme at det var ting som jeg ikke kunne forklare ved denne troen.

 

Spør du meg, er det en grunn til IKKE å bli kristen.

 

Legg aldri til side skepsisen. Det er en god leveregel.

Endret 8. april 2009 av thai-mat

[Timeo]

Jeg selv ble kristen ved å ærlig innrømme at det var ting som jeg ikke kunne forklare ved denne troen.

 

Spør du meg, er det en grunn til IKKE å bli kristen.

 

Legg aldri til side skepsisen. Det er en god leveregel.

 

Jeg mente ikke at jeg tok for gitt at kristendommen var sann, men jeg la til side skepsisen på en sånn måte at jeg kunne tillate meg å vurdere dette ved hjelp av egne erfaringer, istedenfor å automatisk forkaste det. Jeg tenkte at hvis jeg søkte etter å finne ut hva sannheten er, så kunne jeg ikke bare si at kristendom er feil, uten å selv prøve det.

Endret 8. april 2009 av Bellicus

[geebs]

Jeg også har problemer med å se sammenheng mellom evolusjonsteori og f.eks. 1.mosebok. F.eks. har jeg lurt på om neandertalere kan regnes som mennesker, eller om disse teologisk sett bare var dyr. Dette var jeg ikke. Det er aldri forklart i detalj.

Og inkonsistensen her bekymrer deg ikke? Ikke bare mellom evolusjonsteorien og 1. mosebok, men hele konseptet rundt den bibelske rådigheten over andre arter som mennesker har blitt tildelt. Vi vet jo nå at mennesker ikke har eksistert i all tid, mennesker har faktisk eksistert i latterlig kort tid i forhold til jordens levealder (eller livet på jordens levealder). Vi vet at mennesker er et definisjonsbegrep som ble oppfunnet av oss, men som ikke bærer noen naturlig vekt innenfor biologien, jeg referer da til overgangsfasene mellom f.eks homo rhodesiensis og homo sapiens sapiens, sett at rhodesiensis var forekommeren til sapiens. Når vi vet at menneskearten stammer fra andre mer primitive arter, hvordan kan noen definere, som sagt, generasjon X som menneske, mens generasjon X-1 er dyr? Det er ikke slik evolusjon fungerer, ikke en gang punctuated equilibrium! Hele synet som Bibelen, og mange andre religiøse skrifter for den saks skyld, har på mennesker er rett og slett feil. Det nye synet vi har fått på mennesker, arter og menneskers plass i naturen er ikke kompitabel med bibelske eventyr, verken fra det nye eller gamle testamentet.

 

For å holde meg litt på topic, det som er skrevet ovenfor forstår jeg ikke med kristendommen!

[thai-mat]

Jeg tenkte at hvis jeg søkte etter å finne ut hva sannheten er, så kunne jeg ikke bare si at kristendom er feil, uten å selv prøve det.

 

Det kan du si om ALLE religioner. Du har bare prøvd én. Spør en muslim, og han vil fortelle deg at han har de samme erfaringene som du, bare at han tror på en annen gud. Spør en ateist, og han har de samme erfaringene som du, bare at han ikke forklarer det med en gud. Faktum er at uansett hvilke personlige opplevelser du har, kan ingen av dem slå fast at Kristendommen er sann. Du kan for eksempel oppleve å bli bønnhørt, men det er ikke et bevis for at guden du ber til eksisterer.

[Timeo]

Jeg også har problemer med å se sammenheng mellom evolusjonsteori og f.eks. 1.mosebok. F.eks. har jeg lurt på om neandertalere kan regnes som mennesker, eller om disse teologisk sett bare var dyr. Dette var jeg ikke. Det er aldri forklart i detalj.

Og inkonsistensen her bekymrer deg ikke? Ikke bare mellom evolusjonsteorien og 1. mosebok, men hele konseptet rundt den bibelske rådigheten over andre arter som mennesker har blitt tildelt. Vi vet jo nå at mennesker ikke har eksistert i all tid, mennesker har faktisk eksistert i latterlig kort tid i forhold til jordens levealder (eller livet på jordens levealder). Vi vet at mennesker er et definisjonsbegrep som ble oppfunnet av oss, men som ikke bærer noen naturlig vekt innenfor biologien, jeg referer da til overgangsfasene mellom f.eks homo rhodesiensis og homo sapiens sapiens, sett at rhodesiensis var forekommeren til sapiens. Når vi vet at menneskearten stammer fra andre mer primitive arter, hvordan kan noen definere, som sagt, generasjon X som menneske, mens generasjon X-1 er dyr? Det er ikke slik evolusjon fungerer, ikke en gang punctuated equilibrium! Hele synet som Bibelen, og mange andre religiøse skrifter for den saks skyld, har på mennesker er rett og slett feil. Det nye synet vi har fått på mennesker, arter og menneskers plass i naturen er ikke kompitabel med bibelske eventyr, verken fra det nye eller gamle testamentet.

 

For å holde meg litt på topic, det som er skrevet ovenfor forstår jeg ikke med kristendommen!

 

Om du mener å finne grunnlag i å forkaste en eller flere verdensreligioner pga forskning så er det jo ditt valg, vil si at du kanskje ikke helt ser at det kan være en vesentlig forskjell mellom biologi og religion, men det er bare min mening.

 

Siden jeg ennå har til gode å ha sett et bibelvers som omhandler evolusjon, så stiller jeg meg nøytral og vil ikke hevde at kristendom som religion hverken er tilhenger eller motstander av evolusjon. Når jeg leser bibelen så møter jeg stadig vekk på ting der jeg kan si "dette forstår jeg ikke", både når det gjelder 1.mosebok og andre bøker i bibelen, men har vansker med å se hvordan man kan få "jeg forstår ikke" til å bli "sånn er det", sånn som det ser ut som du konkluderer med. Dersom jeg har en stein, så blir det ikke en feil av meg å si at "dette er en stein" bare fordi du f.eks. vet at steinsorten kalles granitt. Og om du mener at steinen har kommet som følge av en kosmisk eksplosjon for noen milliarder år siden, eller om jeg mener at den eksiterer som følge at Gud skapte den, så er det ikke godt å vite hvem av oss som har rett før vi kan si sikkert om Gud eksisterer eller ikke, og det kan vi ikke.

[Timeo]

Jeg tenkte at hvis jeg søkte etter å finne ut hva sannheten er, så kunne jeg ikke bare si at kristendom er feil, uten å selv prøve det.

 

Det kan du si om ALLE religioner. Du har bare prøvd én. Spør en muslim, og han vil fortelle deg at han har de samme erfaringene som du, bare at han tror på en annen gud. Spør en ateist, og han har de samme erfaringene som du, bare at han ikke forklarer det med en gud. Faktum er at uansett hvilke personlige opplevelser du har, kan ingen av dem slå fast at Kristendommen er sann. Du kan for eksempel oppleve å bli bønnhørt, men det er ikke et bevis for at guden du ber til eksisterer.

 

Det er ikke riktig at jeg bare har prøvd kristendom. Jeg slapp f.eks. millitærtjeneste pga et buddhistisk livssyn, og jeg var medlem av Nordisk Paganistforbund (wicca, sjamanisme, åsatru) i noen år. Har også lest en del om andre religioner, og syntes at det mye intressant i f.eks. islamsk sufisme, eller de hinduistiske upanishadene og skrifter av Lao Tzu (taoisme) osv. Så personlig mener jeg at jeg har grunnlag til å kunne si at det er en kraft i kristendommen som ikke det finnes noe tilsvarende til i andre religioner. Men det må du selvsagt ikke være enig i

 

Målet mitt hele tiden har hvertfall vært å søke sannheten og jeg har alltid hatt ærlighet som et ideal. Når jeg har studert forskjellige religioner så har holdningen min hele tiden vært å holde fast på det som fungerer og jeg har hatt mindre interesse av ting som mer ser ut som tomme riualer som ikke fører til noe som helst.

[Svankmajer]

Bellicus:

1. Kan du beskrive denne kraften?

2. Kan du beskrive hva Gud er for deg? Sånn vitenskapelig sett, hva er Gud?

 

S,

[geebs]

Om du mener å finne grunnlag i å forkaste en eller flere verdensreligioner pga forskning så er det jo ditt valg, vil si at du kanskje ikke helt ser at det kan være en vesentlig forskjell mellom biologi og religion, men det er bare min mening.

 

Siden jeg ennå har til gode å ha sett et bibelvers som omhandler evolusjon, så stiller jeg meg nøytral og vil ikke hevde at kristendom som religion hverken er tilhenger eller motstander av evolusjon. Når jeg leser bibelen så møter jeg stadig vekk på ting der jeg kan si "dette forstår jeg ikke", både når det gjelder 1.mosebok og andre bøker i bibelen, men har vansker med å se hvordan man kan få "jeg forstår ikke" til å bli "sånn er det", sånn som det ser ut som du konkluderer med. Dersom jeg har en stein, så blir det ikke en feil av meg å si at "dette er en stein" bare fordi du f.eks. vet at steinsorten kalles granitt. Og om du mener at steinen har kommet som følge av en kosmisk eksplosjon for noen milliarder år siden, eller om jeg mener at den eksiterer som følge at Gud skapte den, så er det ikke godt å vite hvem av oss som har rett før vi kan si sikkert om Gud eksisterer eller ikke, og det kan vi ikke.

Kristendommen sier ganske spesifikt at Jesus dro ned til dødsriket for å preike til de som døde før Noahs tid, slik som du påpekte tidligere? Det står ganske tydelig i Bibelen at mennesket er skapt til å råde over dyrene. Jesus var et menneske som sørget for at menneskene fikk syndene sine tilgitt, men vi vet i dag at mennesker ikke er et konkret begrep. Mennesker forandrer seg, hva med, som sagt, rhodesiensis eller overgangen fra rhodesiensis til sapiens? Spoler vi evolusjon tilbake ser vi at vi sakte "devolver" til dyr, dyr har ingen plass i himmelen, det er ingen klare skiller mellom dyr og menneske så hvordan fungerer dette? Begrepet som kristendommen bruker om mennesker i strid med den som blir brukt i moderne biologi! Jeg har vokst opp i et kristent miljø, gikk på søndagsskole da jeg var liten og en stor majoritet av slekta mi er i Smiths venner, de har denne forestillingen om mennesker, dette er ikke noe jeg ikke forstår, dette er hva kristendommen lærer tilhengerene!

 

Jeg refererer til min forrige problemstilling:

Hvordan kan man bestemme at generasjon X er menneske, mens generasjon X-1 er dyr?!

[Timeo]

Elox: At mennesker er dyr er jo ikke noe som er på kollisjonskurs med kristendommen:

 

Fork 3:18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr; 19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet. 20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet. 21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?

 

Fysisk sett så er vi jo bare en del av kretsløpet i naturen. Vi blir til jord på samme måte som en ape. Så på den måten er det ikke noe forskjell på et menneske og en ape.

 

I begynnelsen, står det i bibelen, ble menneskene skapt I Guds bilde. De levde i Edens hage, og alle som har lest de første kapitlene i bibelen kan se at dette var en eksistens som var svært forskjellig fra slik den er i dag. Så å bruke den eksistensen som et eksempel på mennesker slik vi kjenner mennesker i dag blir jo meningsløst. Bibelsk sett så gikk man rett fra den typen eksistens og videre til en ganske avansert type sivilisasjon slik vi f.eks. ser når det beskrives at Kain bygget en by, og at de drev med husdyr, håndtverk og musikk. Og dette stemmer ikke overrens med moderne forskning. I følge forskningen så har ikke mennesker vært siviliserte på den måten fra begynnelsen av. Så da blir jo spørsmålet om det er noe bibelen ikke forteller om, eller om bibelen bare forteller om det som regnes som mennesker "skapt i Guds bilde". Det står jo i bibelen at Gud brukte jord for å skape Adam. (Fra jord er du kommet til jord skal du atter bli), så kanskje dette kan peke på at Gud tok Adam ut fra det kretsløpet som allerede eksisterte, men også "blåste sin livspust i han"? Det er jo klart for alle at mennesker i dag er noe helt annet enn aper. Uansett hvor mye som stemmer overrens fysisk sett, så er det vesentlige forskjeller mellom mennesker og andre biologiske organismer. Og denne forskjellen stemmer jo ganske godt overrens med det bibelen forklarer: At mennesker vet om godt og ondt.

 

Men nå svarte jeg kanskje ikke på spørsmålet ditt i det hele tatt, ramlet ut av min egen forklaring underveis. Så jeg må bare vende tilbake til min egen påstand om at dette forstår jeg ikke så mye av. Jeg kan gjerne forklare hva jeg selv tenker, men tror ikke dette vil gi noe endelig svar på spørsmålene. Tror det fremdeles vil være mye som står ubesvart selv når man tar for seg alt man vet.

Endret 8. april 2009 av Bellicus

[SirEmanon]

Tror jeg forklarte dette i en annen post lenger bak. Men det står altså:

 

Rom 3:8 Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.

 

Selv om frelsen ikke er gitt av gjerninger, så er det likevel umulig å følge Gud og leve i synd samtidig. Kristne lever etter den Hellige Ånd og ikke etter loven. Tror det er dette som ofte gjør det vanskelig å forstå, siden den Hellige Ånd ikke er noe som ikke-kristne kjenner til.

 

Om drepe, stjele og drive hor osv. er det du har lyst til, så forklarer bibelen at alle høster som de sår. Alle gjerninger mennesker gjør har sine konsekvenser. Jeg vil gå så langt som å si at selv om man dreper noen andre, så kan man likevel komme til himmelen. Men drap er naturligvis noe man ikke bør gjøre, for det vil ha forferdelige konsekvenser.

 

1.Kor 10:23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.

 

Altså alt er lov, men det er ikke alt som er fornuftig å gjøre. Det beste er å gjøre gode ting.

Det er her jeg har problemer med å følge retorikken din (den kristne retorikken).

F. eks. en person som gjennom et helt liv driver på med krimenelle handlinger, er en løgner, stjele, gjør hærverk, drive hor og dreper andre mennesker, han vil på sine siste dager få tilgivelse og komme til himmelen hvis han blir troende.

 

I motsetning til en person som gjennom et langt liv har levd et liv med tanken på å hjelpe andre, vært aktiv med ungdomsarbeid gjennom idrettslag, deltatt med redninger for røde kors (aktuelt nå i påsken), aldri utført noen kriminelle handlinger, er ikke en løgner, er monogam med sin frue og aldri hatt i tankene å drepe, men han tror ikke på Jesus eller guddomlighet. Han dømmer dere på en eller annen måte. Noen mener at denne personen kommer til helvete.

 

Er dette rettferdig?

 

 

Jeg selv ble kristen ved å ærlig innrømme at det var ting som jeg ikke kunne forklare ved denne troen. Jeg var egentlig en sterk motstander av kristendommen, men når jeg studerte nærmere og oppdaget for en stor kraft det ligger i denne troen så la jeg til side skepsis og prøvde ting som å lese bibelen, bønn til Gud osv. og merket at dette gav meg noe veldig godt, som jeg ennå i dag ikke har mulighet til å bortforklare. Hvis jeg skulle sagt "Gud eksisterer ikke" så hadde jeg følt meg som en løgner, for jeg har erfart hvor virkelig Han egentlig er ved å søke etter å lære Han bedre å kjenne. Han er levende. Han eksisterer. Dette kan jeg ikke komme utenom.

Jeg og kan ærlig innrømme at det var mye jeg ikke tidligere forsto med kristendommen. Jeg definerte meg som kristen, men på grunn av en tragisk hendelse prøvde jeg også ting som å lese bibelen, bønn til Gud osv. (til og med bibeltur i Israel). Men forskjellen er vel at det gav meg ingen ting åndelig. For å bruke din skrivemåte; hadde jeg sagt at ”Gud eksisterer” så hadde jeg følt meg som en løgner. Jeg fant i alle fall fort ut at dette kun var historier med liten sannhet, eller at det kan defineres som eventyr. Så egentlig er din opplevelse noe som skjer i dine tanker og ikke noe annet. Noen har behov for å tro og det skal vi akseptere, men jeg har vanskelig med å forstå hvorfor det er noen som tror på bakgrunn av det som står i bibelen. Men som jeg har nevnt tidligere, så er jeg av den formening at kristne verdier gradvis går over til humanistiske verdier og syn. De fleste blir tradisjonskristne. Edit: Og godt er det!

Endret 8. april 2009 av SirEmanon

[IHS]

F. eks. en person som gjennom et helt liv driver på med krimenelle handlinger, er en løgner, stjele, gjør hærverk, drive hor og dreper andre mennesker, han vil på sine siste dager få tilgivelse og komme til himmelen hvis han blir troende.

Hvis han vedkjenner seg sin skyld, angrer og vender om, SirEmanon !

Det er veldig vanskelig for en slik person.

 

Jesus Kristus > Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.

 

Ingen kan gjøre seg fortjent til himmelen i kristendommen.

Endret 8. april 2009 av IHS

[Timeo]

Det er her jeg har problemer med å følge retorikken din (den kristne retorikken).

F. eks. en person som gjennom et helt liv driver på med krimenelle handlinger, er en løgner, stjele, gjør hærverk, drive hor og dreper andre mennesker, han vil på sine siste dager få tilgivelse og komme til himmelen hvis han blir troende.

 

I motsetning til en person som gjennom et langt liv har levd et liv med tanken på å hjelpe andre, vært aktiv med ungdomsarbeid gjennom idrettslag, deltatt med redninger for røde kors (aktuelt nå i påsken), aldri utført noen kriminelle handlinger, er ikke en løgner, er monogam med sin frue og aldri hatt i tankene å drepe, men han tror ikke på Jesus eller guddomlighet. Han dømmer dere på en eller annen måte. Noen mener at denne personen kommer til helvete.

 

Er dette rettferdig?

Bibelsk sett er det bare ikke mulig å oppnå frelse ved hjelp av gjerninger. Du mener kanskje at det finnes mange gode mennesker, men dette står i skarp kontrast til hva bibelen mener.

 

Jeg og kan ærlig innrømme at det var mye jeg ikke tidligere forsto med kristendommen. Jeg definerte meg som kristen, men på grunn av en tragisk hendelse prøvde jeg også ting som å lese bibelen, bønn til Gud osv. (til og med bibeltur i Israel). Men forskjellen er vel at det gav meg ingen ting åndelig. For å bruke din skrivemåte; hadde jeg sagt at ”Gud eksisterer” så hadde jeg følt meg som en løgner. Jeg fant i alle fall fort ut at dette kun var historier med liten sannhet, eller at det kan defineres som eventyr. Så egentlig er din opplevelse noe som skjer i dine tanker og ikke noe annet. Noen har behov for å tro og det skal vi akseptere, men jeg har vanskelig med å forstå hvorfor det er noen som tror på bakgrunn av det som står i bibelen. Men som jeg har nevnt tidligere, så er jeg av den formening at kristne verdier gradvis går over til humanistiske verdier og syn. De fleste blir tradisjonskristne. Edit: Og godt er det!

Hvis du leser lignelsen om såmannen så var det jo ikke alle frøene som vokste opp til å bli noe. Jesus sa og:

 

Matt 7:13 Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

 

Slik som du snakker så virker du jo som en person som tror på gode ting, og det er jo bra og en god ting, men kanskje du da riskerer å gjøre det samme som mange av jødene gjorde:

 

Rom 10:2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet; 3 for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

 

Det er ingen frelse å finne i oss selv og selv om vi gir en mynt til en tigger (og selv om dette er en god ting) så finner vi ikke nødvendigvis Guds rike for det.

 

Det er nødvendig å innse at frelse aldri kan oppnås gjennom å gjøre gode gjerninger. Dette er jo det de prøver å gjøre i de fleste religioner, men jeg tror ikke noen vil våge å si at det finnes fullkomne mennesker, men at selv om man prøver, så vil det alltid være feil i det vi gjør. Dersom noen leter etter en skatt så nytter det ikke å si at man har krav på denne skatten fordi man graver i bakken. Det eneste som nytter er å lete til man finner den. Hvis man bare sier "det finnes ingen skatt" uten å lete, så finner man den ikke.

Endret 8. april 2009 av Bellicus

[Serjiously]

Hvordan føles det for de fleste kristne å leve med vissheten om at mange av deres venner, og ofte familie kommer til å brenne i Helvete i all evighet? Er ikke det en ganske jævlig følelse?

 

Beklager om spørsmålet ikke passer helt inn i emnet, siden det ikke går direkte på kristendommen i seg selv, men er noe jeg har lurt på en stund nå.

 

Forøvrig en del interessante svar fra kristenfolket her til tider, selv om jeg ikke føler jeg får sånn veldig mye ut av det.

[Timeo]

Bellicus:

1. Kan du beskrive denne kraften?

2. Kan du beskrive hva Gud er for deg? Sånn vitenskapelig sett, hva er Gud?

 

S,

 

Svaret på begge spørsmålene er: Nei, dette er ikke noe jeg kan beskrive. Det er noe som er over min fatteevne. Men jeg kan jo prøve. Det blir litt sånn som det er nå for tiden. Det har vært en lang og kald vinter, men nå kommer våren. Kan du beskrive hvor godt det føles at det er vår, på den måten slik det virkelig er? Det er livgivende. Når man ser blomstrene som gror opp, hører fuglesangen, kjenner at solen virkelig begynner å varme, så blir man euforisk på en måte. Man føler seg lett som luft, bekymringer faller fra hverandre og blir til ingenting. Det blir som en følelse av fred og frihet, som når man sitter en sen sommernatt rundt et bål med gode venner, pene jenter og noen kalde pils. Før jeg ble kristen så jeg på kristendommen som en tragisk, tom og deprimerende religion og jeg kunne ikke fatte hvordan noen av fri vilje kunne finne på å kalle seg kristne, jeg var bombesikker på at de bare løy når de fortalte om Jesus, for noen mer tragikomiske mennesker enn de hadde jeg aldri sett maken til. Men det å være en kristen, og kjenne Gud, er altså helt annerledes enn hvordan man forestiller seg at det vil være. Fra utsiden ser det ut som død, fra innsiden er det livgivende, som noe kaldt å drikke når man er virkelig tørst. Man skulle jo tro at det var svært kjedelig å sitte her å sitere bibelvers på en nettside, men jeg synes at det er helt supert, ærlig talt, det gir meg noe utrolig godt. Jeg har prøvd de aller fleste typer narkotika tidligere i livet (ikke noe å skryte av) og hasj, amfetamin, valium, rohypnol, morfin osv. kan ikke måle seg med den dype følelsen av fred jeg ofte har av å bruke tid på f.eks. lese bibelen eller å be. Har opplevd å føle meg så nær Gud at jeg går meg vill i tid og rom, det blir noe så dyptgående at alt annet slutter å ha betydning, og i sånne situasjoner når jeg føler meg velsignet så vil jeg bare ha mer og mer av det, vil bare at det skal gå dypere og dypere,og jeg bare håper at når døden kommer så kan jeg gi slipp på alt og fortsette uendelig inn i det.

[Timeo]

Hvordan føles det for de fleste kristne å leve med vissheten om at mange av deres venner, og ofte familie kommer til å brenne i Helvete i all evighet? Er ikke det en ganske jævlig følelse?

 

Hva kan man svare på et sånt spørsmål? Det er jo forferdelig å tenke på, så helst tenker man ikke så mye på det i det hele tatt. Det er antagelig brutalt, men "hva kan jeg gjøre med det?" blir vel gjerne tanken man får. Jeg ber for mennesker og hvis noen spør meg om kristendommen så forklarer jeg meningen min med glede. Men å dunke folk i hodet med bibelen og rope de i øret med en ropert fungerer jo bare ikke. Jeg må bare slå meg til ro med at Gud er rettferdig og at han er god, så ingenting kommer til å skje som vil være urettferdig eller ondt.

[Petrvs Romanvs]

Urk.. igjen denne diketomien, tro er ganske så flytende som følelser og ikke noe definitivt, men stadig i forandring, en stadig kamp uten at en egentlig ser en ende m.m. man hviler på laurbærene og dør( sovner i snøen. Kristne blir satt i en bås som har skriften sau, men det da mange forgreininger og enda flere meninger om hva som utgjør nettopp det å være kristen.

 

Det meste her på denne delen av forumet er veldig polarisert, mye p.g.a. gjennomsnittsalderen og at dette primært er et tech-forum, en ting er å forstå, men det handler ikke om det... det handler om å se, ha medfølelse og ikke.. ja.. nesten demonisere ting som en selv ikke erkjenner, kanskje ikke vil akseptere ved ens egen personlighet.

 

Mye går vel på "jeg kan ikke fatte hvordan" bla bla, hva har det med saken å gjøre? Slike ulyder bør en holde for seg selv, ettersom det er temmelig uinteressant, ureflektert og mer som en utlagt tarm.

 

Jeg ser det, men forstår jeg det?

[IHS]

Hvordan føles det for de fleste kristne å leve med vissheten om at mange av deres venner, og ofte familie kommer til å brenne i Helvete i all evighet? Er ikke det en ganske jævlig følelse?

 

Beklager om spørsmålet ikke passer helt inn i emnet, siden det ikke går direkte på kristendommen i seg selv, men er noe jeg har lurt på en stund nå.

 

Forøvrig en del interessante svar fra kristenfolket her til tider, selv om jeg ikke føler jeg får sånn veldig mye ut av det.

En kristen kan ikke vite hvem som vil "brenne i Helvete i all evighet".

Det er kristent å håpe i det lengst at dette ikke skjer med noen som helst.

[Gronko]

Kan ikke kristne lese?

Det står ganske tydelig i NT at de som ikke tror på Jesus kommer til helvete.

[Timeo]

Det står ganske tydelig i NT at de som ikke tror på Jesus kommer til helvete.

 

Det er sant. Det står f.eks. nevnt at helvete vil være et sted med gråt, der folk "gnisser tennene" (den delen har jeg aldri skjønt), de skal bite seg i tungen av frykt og ønske at fjell skal falle over dem for å skjule dem for Guds vrede og tæres bort av frykt ved synet av Han de har syndet mot, de skal kastes i en sjø av ild og pines natt og dag, der røyken fra deres pine skal stige opp i all evighet. De skal adskilles fra Guds rike med en kløft ingen kan krysse. De vil havne i et mørke og en avgrunn der Satan og hans onde ånder skal bo. Alt de hadde i dette livet vil ikke lenger være der, de skal ønske at noen bare kunne dyppet fingeren i vann og kjølt ned det ytterste av deres tunge for pinen vil være så forferdelig. De kan gjerne tenke i dette livet at de kan slippe unna, men plutselig kan døden ramme oss alle, plutselig kan dommens dag komme, da elementene vil stå i brann og alt vi kjenner vil forsvinne på et øyeblikk, og de som ikke har vendt om fra synden innen da vil ikke lenger ha noen utvei. Dersom man dør som en synder er det gjort og det finnes ikke lenger noen utvei, men man vil bli holdt i forvaring inntil dommens dag. Sparte ikke Gud sine egne engler når de syndet mot Han, så vil han heller ikke spare deg, står det. Heller ikke de som sier "Herre! Herre!" vil han spare dersom de ikke gjør etter Hans vilje. De som tror om seg selv at de er gode mennesker og gjør gode gjerninger og tror at det er nok, vil møte en stengt dør og ordene "Jeg kjenner ikke deg!" Dette er sannheten slik bibelen forklarer det.

 

Men de som vender om, og setter sin lit til Han vil aldri bli skuffet. De vil leve velsignet både i dette livet og i all evighet.