Hvis Gud spurte deg, ville du ofret din sønn?

[coRnflEks]

Hvis Gud spurte deg, ville du ofret din sønn eller datter? Og hvis ja, hvorfor?

 

Jeg referer til første Mosebok, kapittel 22:

 

En tid etter at dette hadde hendt, ville Gud sette Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og Abraham svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa han: «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!»

 

Morgenen etter stod Abraham tidlig opp, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og sønnen Isak. Han kløvde ved til brennofferet, og så gav han seg på vei til det stedet Gud hadde sagt ham. Den tredje dagen da Abraham så seg omkring, fikk han øye på stedet langt borte. Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: «Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.» Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden; og så gikk de sammen, de to. Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, gutten min.» Isak sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet som vi skal ofre?» Abraham svarte: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min.» Og så gikk de videre sammen, de to.

 

Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa engelen: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin. Og Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Og den dag i dag sier de: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»

 

Enda en gang ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen og sa: «Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene sine. De brøt opp og drog sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende der.

 

 

Sammendrag: Gud tester Abraham ved å be ham om å ofre sin sønn til ham. I siste øyeblikk før Abraham skulle til å drepe, stopper Gud ham. Han er fornøyd med nivået av frykten for Gud Abraham har, og lover å gi ham suksess og mange etterfølgere.

 

Dette er vel først og fremst et spørsmål til de religiøse her på forumet (spesielt IHS), men alle kan si sitt. Hvis jeg viste hvordan det går an å lage en poll, så ville jeg laget en.

 

Noen av mine tanker som ikke er direkte relevant til spørsmålet:

 

Det er litt morro å se at Gud skal gjøre at etterkommerne til Abraham skal bli like mange som det er stjerner. Estimert nummer av stjerner i universet er ca. 10^23, eller 100 000 000 000 000 000 000 000. Det KAN jo skje i fremtiden at det blir så mange, men med tanke på at "i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet" gjør at alle må være på jorden hvis de skal nyte fordelene. Blir det ikke litt trangt til slutt?

 

Hva med den stakkars geita?

 

Det jeg reagerer sterkest på er hvordan Abraham selv lasset på gutten all ofringsveden (det må jo være en god del, må det ikke? Et par vedkubber holder ikke..), men selv tar han kun en fakkel og en kniv. Har han ikke skam!?

 

Og noen som er direkte relevant:

Noen argumenter jeg skal gardere meg imot:

• "Gud ville aldri gi en slik ordre" - Han gjorde, så hvorfor skulle han ikke gjøre det igjen?
  
• "Gud ville aldri gjennomført det" - Var det ikke da en meningsløs forespørsel?
  
• "Vi vet bedre i dag, så vi vet han ikke ville gjennomført det" - Ville du da gjort alle handlingene overbevist om at Gud ville stoppe deg før kniven går igjennom hjertet til din sønn? Hvor er Gudsfrykten?
  
• "Gud er kjærlighet" - Så hvorfor krever han at du er villig til å drepe dine nærmeste?
  

 

[Gavekort]

Hvorfor skal jeg drepe for noe som ikke eksisterer?

 

Hadde du spurt en kristen om dette hadde det vært et dilemma, men kristne er det fint lite av her på forumet.

[Petrvs Romanvs]

Går ut i fra at han hadde sendt en engel, nå spørs det hvilken som hadde blitt sendt, men ja.. det kunne ha blitt sånn at jeg ikke så en annen utvei. Nærværet og trykket fra de som er nærme Gud (serafer og erkeengler) hadde gjort sitt til at valget hadde egentlig vært enkelt.

[coRnflEks]

..men kristne er det fint lite av her på forumet.

 

Hmmm, kanskje. Men igjen, kanskje IKKE.

[Abigor]

Hvorfor ikke ta for seg eksempelet med Jefta som ofrer datteren sin til gud så han skal vinne en krig?

 

 

 

Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han fór gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispa i Gilead. Derfra drog han ut mot ammonittene. 30 Jefta avla et løfte til Herren. «Gir du ammonittene i min vold,» sa han, 31 «skal den første som går ut av døren i mitt hus og kommer imot meg når jeg vender velberget hjem igjen fra striden med ammonittene, høre Herren til. Jeg skal bære ham fram som brennoffer.»

32 Så drog Jefta ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i hans vold. 33 Han slo dem og tok landet fra Aroer bort imot Minnit, med tjue byer, og området helt til Abel-Keramim. Det ble et stort mannefall, og ammonittene måtte gi seg inn under israelittene.

 

Jeftas datter

34 Da Jefta kom hjem igjen til Mispa, kom hans datter ut imot ham med håndtrommer og dans. Hun var hans eneste barn. Han hadde ingen sønn eller datter utenom henne. 35 Med det samme Jefta fikk se henne, flerret han klærne sine og ropte: «Å, min datter, du volder meg sorg og fører ulykke over meg! Jeg har gitt Herren et løfte, og det kan jeg ikke ta tilbake.» 36 Da sa hun til ham: «Far, har du gitt Herren et løfte, så gjør med meg som du har sagt, siden han har latt deg få hevn over ammonittene, dine fiender. 37 Bare én ting må du gi meg lov til,» sa hun til sin far. «La meg være fri i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene sammen med mine venninner og gråte over at jeg må dø som jomfru.» 38 «Ja, gå du,» sa faren, og lot henne være borte i to måneder. Så gikk hun bortover fjellene med sine venninner og gråt fordi hun skulle dø så ung.

39 Da de to månedene var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde gitt løfte om. Hun hadde aldri hatt forbindelse med noen mann.

 

 

[IHS]

Hvis Gud spurte deg, ville du ofret din sønn eller datter? Og hvis ja, hvorfor?

 

Jeg referer til første Mosebok, kapittel 22:

 

En tid etter at dette hadde hendt, ville Gud sette Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og Abraham svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa han: «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!»

 

Morgenen etter stod Abraham tidlig opp, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og sønnen Isak. Han kløvde ved til brennofferet, og så gav han seg på vei til det stedet Gud hadde sagt ham. Den tredje dagen da Abraham så seg omkring, fikk han øye på stedet langt borte. Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: «Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.» Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden; og så gikk de sammen, de to. Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, gutten min.» Isak sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet som vi skal ofre?» Abraham svarte: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min.» Og så gikk de videre sammen, de to.

 

Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa engelen: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin. Og Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Og den dag i dag sier de: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»

 

Enda en gang ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen og sa: «Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene sine. De brøt opp og drog sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende der.

 

 

Sammendrag: Gud tester Abraham ved å be ham om å ofre sin sønn til ham. I siste øyeblikk før Abraham skulle til å drepe, stopper Gud ham. Han er fornøyd med nivået av frykten for Gud Abraham har, og lover å gi ham suksess og mange etterfølgere.

 

Dette er vel først og fremst et spørsmål til de religiøse her på forumet (spesielt IHS), men alle kan si sitt. Hvis jeg viste hvordan det går an å lage en poll, så ville jeg laget en.

 

Noen av mine tanker som ikke er direkte relevant til spørsmålet:

 

Det er litt morro å se at Gud skal gjøre at etterkommerne til Abraham skal bli like mange som det er stjerner. Estimert nummer av stjerner i universet er ca. 10^23, eller 100 000 000 000 000 000 000 000. Det KAN jo skje i fremtiden at det blir så mange, men med tanke på at "i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet" gjør at alle må være på jorden hvis de skal nyte fordelene. Blir det ikke litt trangt til slutt?

 

Hva med den stakkars geita?

 

Det jeg reagerer sterkest på er hvordan Abraham selv lasset på gutten all ofringsveden (det må jo være en god del, må det ikke? Et par vedkubber holder ikke..), men selv tar han kun en fakkel og en kniv. Har han ikke skam!?

 

Og noen som er direkte relevant:

Noen argumenter jeg skal gardere meg imot:

• "Gud ville aldri gi en slik ordre" - Han gjorde, så hvorfor skulle han ikke gjøre det igjen?
  
• "Gud ville aldri gjennomført det" - Var det ikke da en meningsløs forespørsel?
  
• "Vi vet bedre i dag, så vi vet han ikke ville gjennomført det" - Ville du da gjort alle handlingene overbevist om at Gud ville stoppe deg før kniven går igjennom hjertet til din sønn? Hvor er Gudsfrykten?
  
• "Gud er kjærlighet" - Så hvorfor krever han at du er villig til å drepe dine nærmeste?
  

Hvorfor blander du jødedommen (GT) med kristendommen (NT) ? Jødedommens beskrivelse av Gud er feil, Jesus Kristus har gitt oss den riktige beskrivelsen av Gud.

 

Jesus Kristus og de kristne er kjærlighetsfulle livgivere som ikke ønsker å ta noens liv.

 

Jesus Kristus > Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

Endret 4. april 2009 av IHS

[Lord Britishface]

Hvorfor blander du jødedommen (GT) med kristendommen (NT) ? Jødedommens beskrivelse av Gud er feil, Jesus Kristus har gitt oss den riktige beskrivelsen av Gud.

Hvordan forklarer du så at Jesus selv refererer selv til det gamle testamentet som Guds ord?

[Timeo]

Hvis Gud spurte deg, ville du ofret din sønn eller datter? Og hvis ja, hvorfor?

 

Jeg ville sagt nei.

 

I NT forklares det at grunnen til at Abraham sa ja var at han var sikker på at selv om han ofret sønnen sin, så ville Gud vekke han opp fra de døde.

[Heradon]

Hvis Gud spurte deg, ville du ofret din sønn eller datter? Og hvis ja, hvorfor?

 

Jeg referer til første Mosebok, kapittel 22:

 

En tid etter at dette hadde hendt, ville Gud sette Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og Abraham svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa han: «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!»

 

Morgenen etter stod Abraham tidlig opp, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og sønnen Isak. Han kløvde ved til brennofferet, og så gav han seg på vei til det stedet Gud hadde sagt ham. Den tredje dagen da Abraham så seg omkring, fikk han øye på stedet langt borte. Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: «Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.» Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden; og så gikk de sammen, de to. Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, gutten min.» Isak sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet som vi skal ofre?» Abraham svarte: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min.» Og så gikk de videre sammen, de to.

 

Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa engelen: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin. Og Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Og den dag i dag sier de: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»

 

Enda en gang ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen og sa: «Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene sine. De brøt opp og drog sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende der.

 

 

Sammendrag: Gud tester Abraham ved å be ham om å ofre sin sønn til ham. I siste øyeblikk før Abraham skulle til å drepe, stopper Gud ham. Han er fornøyd med nivået av frykten for Gud Abraham har, og lover å gi ham suksess og mange etterfølgere.

 

Dette er vel først og fremst et spørsmål til de religiøse her på forumet (spesielt IHS), men alle kan si sitt. Hvis jeg viste hvordan det går an å lage en poll, så ville jeg laget en.

 

Noen av mine tanker som ikke er direkte relevant til spørsmålet:

 

Det er litt morro å se at Gud skal gjøre at etterkommerne til Abraham skal bli like mange som det er stjerner. Estimert nummer av stjerner i universet er ca. 10^23, eller 100 000 000 000 000 000 000 000. Det KAN jo skje i fremtiden at det blir så mange, men med tanke på at "i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet" gjør at alle må være på jorden hvis de skal nyte fordelene. Blir det ikke litt trangt til slutt?

 

Hva med den stakkars geita?

 

Det jeg reagerer sterkest på er hvordan Abraham selv lasset på gutten all ofringsveden (det må jo være en god del, må det ikke? Et par vedkubber holder ikke..), men selv tar han kun en fakkel og en kniv. Har han ikke skam!?

 

Og noen som er direkte relevant:

Noen argumenter jeg skal gardere meg imot:

• "Gud ville aldri gi en slik ordre" - Han gjorde, så hvorfor skulle han ikke gjøre det igjen?
  
• "Gud ville aldri gjennomført det" - Var det ikke da en meningsløs forespørsel?
  
• "Vi vet bedre i dag, så vi vet han ikke ville gjennomført det" - Ville du da gjort alle handlingene overbevist om at Gud ville stoppe deg før kniven går igjennom hjertet til din sønn? Hvor er Gudsfrykten?
  
• "Gud er kjærlighet" - Så hvorfor krever han at du er villig til å drepe dine nærmeste?
  

Hvorfor blander du jødedommen (GT) med kristendommen (NT) ? Jødedommens beskrivelse av Gud er feil, Jesus Kristus har gitt oss den riktige beskrivelsen av Gud.

 

Jesus Kristus og de kristne er kjærlighetsfulle livgivere som ikke ønsker å ta noens liv.

 

Jesus Kristus > Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

 

Okey, hvorfor tror så da mange kristne på at jorden bare er 6000 år gammel? Se Genesis (1. Mosebok) som er etter det jeg vet finnes (GT). Faktumet er at kristendommen består av (GT) og (NT) .

 

EDIT: Beklager noen har missbrukt min profil, men var forsåvidt enig noe av det.

Endret 4. april 2009 av Lubben

[Abigor]

Jesus Kristus og de kristne er kjærlighetsfulle livgivere som ikke ønsker å ta noens liv.

 

Jesus Kristus > Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

 

Jesus Kristus > Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.

 

I NT forklares det at grunnen til at Abraham sa ja var at han var sikker på at selv om han ofret sønnen sin, så ville Gud vekke han opp fra de døde.

Hva var grunnen til at Jefta sa ja da? Datteren hans ble ikke vekket opp fra de døde.

Endret 4. april 2009 av Abigor

[coRnflEks]

Jeg ville sagt nei.

 

I NT forklares det at grunnen til at Abraham sa ja var at han var sikker på at selv om han ofret sønnen sin, så ville Gud vekke han opp fra de døde.

1. Hvorfor ble Gud så imponert hvis Abraham trodde dette? Var ikke poenget at han gjorde en handlig han normalt ikke ville gjort, på grunn av frykten av Gud?
   
2. Hvis det var sant at Gud ville gjenoppreist sønnen, hva var så seriøst med handlingen hans? Hvis du døde men ble gjenoppreist etterpå, er det så ille? Sønnen ville i denne situasjonen hengt ut i himmelen i mellomtida..
   

Ødelegges ikke hele poenget med denne historen?

[O3K]

IHS, du tar kraftig feil, slutt å spre vranglære.

GT hører ikke til jødedommen. Jødedommens hellige skrifter er Torah, de fem mosebøkene.

 

GT derimot er mye mer enn kun mosebøkene. GT er de fem mosebøkene, Josva, Dommerne, Rut, første og andre Samuelsbok, første og andre Kongebok, første og andre Krønikebok, Esra, Nehemja, Ester, Job, Salmenes bok, Salomos ordspråk, Forkynnere, Høysangen, Jesaja, Jeremia, Klagesangene, Esekiel, Daniel, Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika og til slutt, Nahum.

 

Kristendommens hellige skrifter derimot er Bibelen som består av både GT & NT.

Og mosebøkene er jo en del av GT. Så hvis du skal forkaste de fem mosebøkene fordi de stammer fra Torah, hvorfor forkaster du da også hele GT som også består av Josva, Dommerne, Rut, første og andre Samuelsbok, første og andre Kongebok, første og andre Krønikebok, Esra, Nehemja, Ester, Job, Salmenes bok, Salomos ordspråk, Forkynnere, Høysangen, Jesaja, Jeremia, Klagesangene, Esekiel, Daniel, Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika og Nahum også?

 

Til topic:

 

Nei. Hvis Gud spurte meg om jeg ville ha ofret min sønn så hadde jeg oppsøkt en lege. Stemmer i hodet er ikke et godt tegn, og siden jeg er ateist så hadde jeg ikke tolket det som at den kristne gud snakket til meg.

Endret 4. april 2009 av O3K

[IHS]

Hvorfor blander du jødedommen (GT) med kristendommen (NT) ? Jødedommens beskrivelse av Gud er feil, Jesus Kristus har gitt oss den riktige beskrivelsen av Gud.

Hvordan forklarer du så at Jesus selv refererer selv til det gamle testamentet som Guds ord?

Hvor sier Jesus Kristus at GT er "Guds ord" ?

Jesu Kristi ord er Guds ord. GT er en profetisk (forutsigelses) bok.

 

NT > Hans (Guds) røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett, og hans ord lar dere ikke bli værende i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.

[2ball_]

nei. han ville ikke fortjent det..

[dredg]

Hvis din sønn spurte deg, ville du ofret gud?

[IHS]

Hvorfor blander du jødedommen (GT) med kristendommen (NT) ? Jødedommens beskrivelse av Gud er feil, Jesus Kristus har gitt oss den riktige beskrivelsen av Gud.

 

Jesus Kristus og de kristne er kjærlighetsfulle livgivere som ikke ønsker å ta noens liv.

 

Jesus Kristus > Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

 

Okey, hvorfor tror så mange kristne at jorden bare er 6000 år gammel da? Se Genesis (1. Mosebok) som er etter det jeg vet finnes (GT).

Ingen kristne tror jorden er "6000 år gammel"

[wûst]

Hvordan skal en fiktiv person kunne spørre meg?

[Lord Britishface]

Hvor sier Jesus Kristus at GT er "Guds ord" ?

Jesu Kristi ord er Guds ord. GT er en profetisk (forutsigelses) bok.

http://www.bethinking.org/bible-jesus/intr...d-testament.htm

[2ball_]

Hvis din sønn spurte deg, ville du ofret gud?

 

vist det stod mellom han og gud.. ja. han måtte selfølgelig hatt en god grunn. jeg ville ikke ofret noen bare ved å tro/stole blindt på\ noen andre. samme hvem det skulle være.

 

Sattern @ nå snakker vi "tenk om". hva som stemmer/ikke stemmer er ikke relevant.(angående guds eksistens)

Endret 4. april 2009 av 2ball(s)

[Frexxia]

Ingen kristne tror jorden er "6000 år gammel"

Om de faktisk tror det eller ikke vet jeg ikke, men det er da vitterlig mange kristne (og da spesielt fundamentalistiske kristne) som hevder at jorda er bare 6000 år gammel.

 

Edit: Forøvrig så er denne tråden skremmende.

Endret 4. april 2009 av Frexxia