Har ytringsfriheten noe grense?

[Eloise]

Har man lov til å si/mene hva man vil om religioner eller har ytringsfriheten noe grense?

[Svankmajer]

Har man lov til å si/mene hva man vil om religioner eller har ytringsfriheten noe grense?

 

Du har lov til å si hva du vil i praksis. Om det alltid er moralsk er et annet spørsmål. Jeg tenker mer på det slik at hvis de bruker religionen sin som et slags utløp til hat og fordømming(noe de kan gjøre både bevisst og ubevisst), så har jeg rett til å gi dem et svar tilbake.

 

S,

[Gunfreak]

Så lenge du ikke oppfordrer til vold kan du si hva du vill

[coRnflEks]

Ytringsfrihet er litt tricky. Man har flere situasjoner hvor det er andre rettigheter som kommer i konflikt med retten til ytringsfrihet. La meg gi noen eksempler:

1. Noen har lyst til å si noe fælt på et diskusjonsforum. Diskusjonsforumet er eid av noen som ikke har lyst til at den personen skal kunne bruke det diskusjonsforumet for slikt.
   
2. Noen har lyst til å si noe høyt og i ansiktet på alle som går forbi. De som blir utsatt for dette har ikke lyst til å høre på.
   
3. Noen har lyst til å si noe. Noen andre mener at den handlingen direkte eller indirekte fører til skadevirkninger på seg selv eller andre.
   

Så, hovedsakelig, så er det to ønsker som står imot hverandre:

Rettigheten til å si hva du vil.

Rettigheten til å høre på hva de vil, og unngå å måtte høre på hva de ikke vil.

 

Slik jeg tolker det burde folk få lov til å si hva de har lyst til, selv om dette involverer hat, rasisme - kort sagt alt du ikke har lyst at noen skal si.

 

Men på den andre siden så mener jeg at aviser, diskusjonsforum og alle andre aktører som driver og eier det kommunikasjonsmedium de gjør har lov til å sette akkurat de grensene de selv vil. Hvis folk ikke er enige i reglene som praktiseres i de mediumene, så kan de godt opprette et konkurrerende eller alternativ.

Endret 4. april 2009 av coRnflEks

[KVTL]

Denne tråden var feilpostet og er blitt flyttet til riktig kategori.

[noob11]

Så lenge du ikke oppfordrer til vold kan du si hva du vill

 

Man kan vel heller ikke oppfordre til lovbrudd av noe slag. Også kan man vel ikke si noe ærekrenkende hvis personen man sier det om ikke har mulighet til å gi tilsvar elns... Muligens den siste er en rettningslinje for presse elns.

[klilleng]

Har man lov til å si/mene hva man vil om religioner eller har ytringsfriheten noe grense?

 

Du spør egentlig om to forskjellige ting.

 

I Norge kan du nok pr idag gå ganske langt i hvordan du omtaler religion. Merk forskjell på religionen som sådan, og dens utøvere.

 

Om det er noen grense for ytringsfriheten generelt; ja, det spørs jo hva man legger i begrepet ytringsfrihet.

[Radial]

Ytringsfriheten er i utgangspunktet ganske ukomplisert. Men når man begynner å grave mer i ytringsfrihetens rekkevidde og begrensninger, så kan det bli ganske komplisert. Det er i alle fall umulig å gi noen uttømmende redegjørelse for dette her. Jeg kan nevne noen eksempler, men det kommer jeg tilbake til.

 

Ytringsfriheten er grunnlovsfestet. Grunnloven § 100 formulerer ytringsfriheten på følgende måte:

 

§ 100.

 

Ytringsfrihed bør finde Sted.

 

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

 

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

 

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

 

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

 

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

 

For det første: Det heter at "ytringsfrihet bør finne sted". Dette skal forstås slik at ytringsfrihet "skal" finne sted. Grunnloven benytter et gammelt språk, der "bør" betyr "skal".

 

Som vi ellers ser av bestemmelsen, så er såkalte "frimodige ytringer" særlig vernet. Kort sagt innebærer dette at du som hovedregel fritt kan ytre din mening og fremsette kritikk om f.eks. politiske spørmsål, offentlige myndigheter osv.

 

Videre ser vi at forhåndssensur som hovedregel er forbudt. Dette innebærer kort sagt at du kan ytre hva som helst på hvilken måte du vil. Du kan imidlertid bli holdt ansvarlig for de ytringer som går utover ytringsfrihetens grenser. Videre er det uttrykkelig bestemt at forhåndssensur likevel er tillatt hvis det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot "skadelig påvirkning" fra levende bilder - altså typisk film- og spillsensur.

 

Hvilke begrensninger som gjelder fra hovedregelen om ytringsfrihet, er som sagt ganske komplisert å redegjøre for. Men jeg kan nevne noen eksempler:

 

- straffeloven § 130, som kort fortalt innebærer at den som mot bedre vitende sprer villenende opplysninger om offentlige myndigheter mv., kan straffes med fengsel inntil 1 år.

 

- straffeloven § 135, som kort fortalt innebærer at den som utsetter den alminnelige fred for fare ved å offentlig forhåne eller opphisse til hat mot offentlige myndigheter, kan straffes med fengsel inntil 1 år.

 

- den såkalte "rasismeparagrafen" i straffeloven § 135a, som innebærer at den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.

 

- forbudet mot såkalt "oppvigleri" i straffeloven § 140, som innebærer at den som offentlig oppfordrer eller tilskynder til iverksettelsen af en straffbar handling kan straffes med fengsel inntil 8 år.

 

- den såkalte "blasfemiparagrafen" i straffeloven § 142, som innebærer at den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for noen trosbekjennelse kan straffes med fengsel inntil 6 måneder.

 

- straffelovens bestemmelser om forbud mot ærekrenkelser. For eksempel kan nevnes straffeloven § 246 som innebærer at den som rettsstridig ved ord eller handling krenker en annens æresfølelse, kan straffes med fengsel inntil 6 måneder.

 

- foruten reglene i straffeloven, finnes det andre eksempler hvor det gjelder visse grenser for ytringsfriheten. F.eks. kan man nevne arbeidstakeres ytringsfrihet som begrenses av reglene om arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver.

 

Foruten grunnlovens regler om ytringsfrihet kan man også vise til EMK (Den Europeiske Mennesekerettighetskonvensjon) artikkel 10, som både uttrykker hovedregelen om "freedom of expression", samt lister opp en rekke legitime formål for begrensninger i ytringsfriheten:

 

Art 10. Freedom of expression

 

1. Everyone has the right to freedom of expression. This right shall include freedom to hold opinions and to receive and impart information and ideas without interference by public authority and regardless of frontiers. This article shall not prevent States from requiring the licensing of broadcasting, television or cinema enterprises.

 

2. The exercise of these freedoms, since it carries with it duties and responsibilities, may be subject to such formalities, conditions, restrictions or penalties as are prescribed by law and are necessary in a democratic society, in the interests of national security, territorial integrity or public safety, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, for the protection of the reputation or rights of others, for preventing the disclosure of information received in confidence, or for maintaining the authority and impartiality of the judiciary.

 

For orden skyld: EMK art. 10 er gjort til norsk lov gjennom vedtakelsen av den såkalte "menneskerettsloven".

[KVTL]

Du glemte å ta med ØSK og SP, FN setter faktisk strengere stengsler enn det vår Grunnlov gjør (eller gjorde).

 

Godt eksempel her er Boot Boys dommen, i dag ville vedkommende blitt dømt for sine ytringer.

[Radial]

Du glemte å ta med ØSK og SP, FN setter faktisk strengere stengsler enn det vår Grunnlov gjør (eller gjorde).

 

Den kortfattede oversikten jeg ga er selvsagt langt fra uttømmende, som jeg har presisert.

 

Men du har jo rett i at FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter også kan nevnes i denne forbindelse.

 

Art 19.

 

1. Enhver skal ha rett til meningsfrihet uten inngrep.

 

2. Enhver skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, uten hensyn til landegrenser, enten i muntlig, skriftlig eller trykt form, eller ved kunstneriske eller andre uttrykksmidler etter eget valg.

 

3. Utøvelsen av de rettigheter som er fastsatt i denne artikkels paragraf 2 medfører særlige forpliktelser og et særlig ansvar. Den kan derfor gjøres til gjenstand for visse begrensninger, som dog må være fastsatt ved lov, og være nødvendige av hensyn til:

 

a) Respekten for andres rettigheter eller omdømme.

 

b) Beskyttelsen av den nasjonale sikkerhet, den alminnelige samfunnsorden (ordre public), eller den offentlige helse eller moral.

 

Art. 19 nr. 3 fastslår altså at ytringsfriheten kan være gjenstand for visse begrensninger.

[krikkert]

Ytringsfriheten kan ikke brukes til å forsvare å skrike "BRANN!" i en full kinosal, for eksempel...

[frevild]

Som så ofte ellers vil det være noen hensyn som taler for ytringsfrihet mens andre taler imot. Avgrensningen av ytringsfrihetens rekkevidde må skje ved en avveining av de ulike hensynene. Man legger lodder i vektskålene og ser hva som til slutt veier tyngst.

 

Det er derfor uheldig å skulle betrakte ytringsfriheten som et slags absolutt gode. Hvor viktig ytringsfrihet er i et bestemt tilfelle, beror på de relevante underliggende hensyn, f.eks. hensynet til å sikre offentlig debatt eller hensynet til å avdekke kritikkverdige forhold. Disse hensynene må så avveies mot de relevante mothensyn, som f.eks. kan gjelde personvern, ærefølelse, rikets sikkerhet, arbeidstagers lojalitetsplikt m.v.

[Gjest Slettet+432]

Ytringsfriheten har visse begrensninger;

 

- Sensitive personopplysninger

- Diskriminering

- Ting som er en trussel for rikets sikkerhet

 

Ellers er du relativt fri til å si hva du vil

[Eloise]

Ytringsfriheten har visse begrensninger;

 

- Sensitive personopplysninger

- Diskriminering

- Ting som er en trussel for rikets sikkerhet

 

Ellers er du relativt fri til å si hva du vil

 

 

Er da ytringsfrihet som er begrenset virkelig ytringsfrihet?

[klilleng]

Ytringsfriheten har visse begrensninger;

- Sensitive personopplysninger

- Diskriminering

- Ting som er en trussel for rikets sikkerhet

Ellers er du relativt fri til å si hva du vil

Er da ytringsfrihet som er begrenset virkelig ytringsfrihet?

Man kan heller si at å offentliggjøre sensitive personopplysninger ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre i det hele tatt, og derfor ikke begrenser den.

[frevild]

Hvis man definerer ytringsfriheten som en frihet til å si hva man vil når man vil og til hvem man vil, er det klart nok at ytringsfriheten er begrenset på mange ulike vis. Det kanskje klareste eksemplet er reglene om taushetsplikt. Disse reglene viser også at ytringsfriheten slett ikke bør gå foran i alle sammenhenger.

[Data-Geir]

Har man lov til å si/mene hva man vil om religioner eller har ytringsfriheten noe grense?

 

Inntil videre kan du si stort sett hva du vil om religion, dette går inn under ytringsfriheten, begrensingene er utdypet ovenfor.

 

Denne ytringsfriheten er under press. Se f.eks. på UNHRC, et FN-organ for forsvar av ytringsfrihet, som nå er misbrukt av muslimske nasjoner som ønsker å forby all religionskritikk på global basis gjennom FN.

 

Fra Journalisten.no