"redd" for gutter.

[Gjest Guest_gjest_*]

Et tema som jeg har tatt opp med venner men ingen "forstår" meg. Jeg er redd for å få stempel som en lesbe om jeg snakker for mye om det. Bare lurer om det er noen fler der ute som har eller har hatt samme problemet (ikke bare litt, men sånn at det blir ett problem i hverdagen) med at de ikke klarer å ha helt kontakt med gutter. Jeg kan le å snakke ganske normalt, men er kjempe nervøs. I det jeg kommer bort fra situasjonen er det akkurat som at hele jeg blir 100 kg. lettere. Det er noe som irriterer meg fordi jeg er 18 og jeg har virkelig et stort savn noen som er "ekstra" glad i meg.

 

Gjennom hele ungdomsskolen ble jeg mer eller mindre "mobba" av gutter som slengte forskjellige negative kommentarer ( eller positive som jeg skjønte var ment negative) og utsatt for ulike veddemål. Tror det har noe med saken å gjøre.

 

Etterhvert som jeg begynte på VGS hørte og skjønte jeg at det var noen som likte meg. Etterhvert tok en ganske "populær" gutt kontakt, han var kjempegrei. Likte han veldig godt, og han fikk meg til å slappe mere av etterhvert som tiden gikk og kontakten ble bedre. En kveld tok han med meg ut han sa utrolig mye pent til meg, men i det han kom nærmere og jeg skjønte hva som ville skje trakk jeg meg tilbake og ble igjen nervøs. Jeg klarer ikke å tro på at noen kan like meg uten og skulle lure meg, spesielt ikke han siden han er såpass populær, samtidig som jeg ikke tror han er sånn. Han har gitt meg opp nå, såklart.

 

Finnes det flere som har det sånn eller har hatt det sånn?? hva gjør dere for å komme i bedre kontakt med gutter? Når jeg var 14-15 sa søstern min at "det bare er en periode i livet ditt" men nå begynner jeg virkelig å lure, for problemet er fortsatt like stort.

[Nickless]

Jeg er gutt bare for å ha det nevnt.

Virker som om fortiden din har gitt deg litt angst, på den måten at du ikke tror at noen gutter kan mene noe positivt om deg. Hva var ungdomsskolen? Jo, en gjeng med hormonbomber der man enten var populær eller ikke. Når man begynner på VGS har dette skilt seg ut. Den som var mest populær på ungdomsskolen er kanskje bare en arbeidsledig idiot som sosser rundt i byen fordi han/hun ikke hadde brae nok karakterer for å komme seg videre.

 

VGS er annerledes på mange punkter, en gjeng med folk som virker mer ordentlige osv

Tar jeg ikke mye feil tror jeg du bare trenger litt tid til å venne deg til det å faktisk få høre positive ting om deg som en gutt virkelig mener. Og ikke bare sånn likesom positive ting som du skriver du fikk høre på ungdomsskolen.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg forfalt dette til han gutten som ba deg med ut og greier, tror han ville fortstått deg veldig godt, og ville heller derfor ikke "pushe på" så veldig, men heller gi deg tid til å kjenne og føle deg trygg på han =)

 

Lykke til.

Endret 3. april 2009 av Nickless

[РЦП-88]

Etterhvert som jeg begynte på VGS hørte og skjønte jeg at det var noen som likte meg. Etterhvert tok en ganske "populær" gutt kontakt, han var kjempegrei. Likte han veldig godt, og han fikk meg til å slappe mere av etterhvert som tiden gikk og kontakten ble bedre. En kveld tok han med meg ut han sa utrolig mye pent til meg, men i det han kom nærmere og jeg skjønte hva som ville skje trakk jeg meg tilbake og ble igjen nervøs. Jeg klarer ikke å tro på at noen kan like meg uten og skulle lure meg, spesielt ikke han siden han er såpass populær, samtidig som jeg ikke tror han er sånn. Han har gitt meg opp nå, såklart.

 

Hvis du tror gutter bare vil være sammen med deg bare for å sitte å spille kort og se på TV tar du skammelig feil. Eller må ting skje på dine premisser?

[Gjest Gjest]

Etterhvert som jeg begynte på VGS hørte og skjønte jeg at det var noen som likte meg. Etterhvert tok en ganske "populær" gutt kontakt, han var kjempegrei. Likte han veldig godt, og han fikk meg til å slappe mere av etterhvert som tiden gikk og kontakten ble bedre. En kveld tok han med meg ut han sa utrolig mye pent til meg, men i det han kom nærmere og jeg skjønte hva som ville skje trakk jeg meg tilbake og ble igjen nervøs. Jeg klarer ikke å tro på at noen kan like meg uten og skulle lure meg, spesielt ikke han siden han er såpass populær, samtidig som jeg ikke tror han er sånn. Han har gitt meg opp nå, såklart.

 

Hvis du tror gutter bare vil være sammen med deg bare for å sitte å spille kort og se på TV tar du skammelig feil. Eller må ting skje på dine premisser?

Såklart ikke! Skulle gjerne vært sammen med han, men i det han bøyde seg over meg fikk jeg en slags "panikk" for at det var et slags veddemål eller etteller annet fra han sin side.

[РЦП-88]

Etterhvert som jeg begynte på VGS hørte og skjønte jeg at det var noen som likte meg. Etterhvert tok en ganske "populær" gutt kontakt, han var kjempegrei. Likte han veldig godt, og han fikk meg til å slappe mere av etterhvert som tiden gikk og kontakten ble bedre. En kveld tok han med meg ut han sa utrolig mye pent til meg, men i det han kom nærmere og jeg skjønte hva som ville skje trakk jeg meg tilbake og ble igjen nervøs. Jeg klarer ikke å tro på at noen kan like meg uten og skulle lure meg, spesielt ikke han siden han er såpass populær, samtidig som jeg ikke tror han er sånn. Han har gitt meg opp nå, såklart.

 

Hvis du tror gutter bare vil være sammen med deg bare for å sitte å spille kort og se på TV tar du skammelig feil. Eller må ting skje på dine premisser?

Såklart ikke! Skulle gjerne vært sammen med han, men i det han bøyde seg over meg fikk jeg en slags "panikk" for at det var et slags veddemål eller etteller annet fra han sin side.

 

Den sjansen må du nesten ta. er det "for godt til å være sant", eller har du noen annen grunn til å tro no sånt?

[Gjest Guest_gjest_*]

Etterhvert som jeg begynte på VGS hørte og skjønte jeg at det var noen som likte meg. Etterhvert tok en ganske "populær" gutt kontakt, han var kjempegrei. Likte han veldig godt, og han fikk meg til å slappe mere av etterhvert som tiden gikk og kontakten ble bedre. En kveld tok han med meg ut han sa utrolig mye pent til meg, men i det han kom nærmere og jeg skjønte hva som ville skje trakk jeg meg tilbake og ble igjen nervøs. Jeg klarer ikke å tro på at noen kan like meg uten og skulle lure meg, spesielt ikke han siden han er såpass populær, samtidig som jeg ikke tror han er sånn. Han har gitt meg opp nå, såklart.

 

Hvis du tror gutter bare vil være sammen med deg bare for å sitte å spille kort og se på TV tar du skammelig feil. Eller må ting skje på dine premisser?

Såklart ikke! Skulle gjerne vært sammen med han, men i det han bøyde seg over meg fikk jeg en slags "panikk" for at det var et slags veddemål eller etteller annet fra han sin side.

 

Den sjansen må du nesten ta. er det "for godt til å være sant", eller har du noen annen grunn til å tro no sånt?

 

Les innlegget så skjønner du det sikker:) for godt til å være sant må vel være mere riktig. Men han er ikke så veldig viktig lenger egentlig, problemet er nervøsiteten jeg har ovenfor gutter generelt. Men takk for svarene dine:)

[Nickless]

Les innlegget så skjønner du det sikker:) for godt til å være sant må vel være mere riktig. Men han er ikke så veldig viktig lenger egentlig, problemet er nervøsiteten jeg har ovenfor gutter generelt. Men takk for svarene dine:)

 

Nervøsiteten kommer nok av fortiden din. Noe som nok vennes av deg etterhvert.

[toy_man]

Høres ut som du har blitt skremt. Og det har ført til at du har blitt nervøs

 

Det du burde gjøre er å skaffe deg gutte venn/venner. Ikke tenk på at de kan bli noe "mer". Men bare venner. Kanskje noen som dine venniner kjenner godt fra før. For det vil være lettere for deg om du har ei vennine å støtte seg til mens du blir bedre kjent.

 

Nå vet jeg ikke hvor lett dette er for deg. Men jeg har vært på flere vors hvor det er bare jeg + en kompis og 7-8 jenter (venniner alle sammen). Så det var i en sånn setting som hadde vært noe for deg.

 

Bare for å hjelpe deg litt på vei.

[Gjest Gjest]

Les innlegget så skjønner du det sikker:) for godt til å være sant må vel være mere riktig. Men han er ikke så veldig viktig lenger egentlig, problemet er nervøsiteten jeg har ovenfor gutter generelt. Men takk for svarene dine:)

 

Nervøsiteten kommer nok av fortiden din. Noe som nok vennes av deg etterhvert.

Får håpe på det, ganske flaut og slitsomt sånn som det er nå egentlig. Ender med at jeg i de verste periodene er i kontakt med gutter på internett/telefon (som jeg føler som en jævla skam å skrive her enda ingen hvet hvem jeg er, i tilegg til at jeg angrer utrolig mye etterpå.). Jeg er 18 og ett visst behov med fysisk kontakt/oppmerksomhetsbehov som jeg aldri har fått dekka(ikke som i sex...)

[Gjest Gjest]

Høres ut som du har blitt skremt. Og det har ført til at du har blitt nervøs

 

Det du burde gjøre er å skaffe deg gutte venn/venner. Ikke tenk på at de kan bli noe "mer". Men bare venner. Kanskje noen som dine venniner kjenner godt fra før. For det vil være lettere for deg om du har ei vennine å støtte seg til mens du blir bedre kjent.

 

Nå vet jeg ikke hvor lett dette er for deg. Men jeg har vært på flere vors hvor det er bare jeg + en kompis og 7-8 jenter (venniner alle sammen). Så det var i en sånn setting som hadde vært noe for deg.

 

Bare for å hjelpe deg litt på vei.

 

Jeg har to gode kamerater som jeg har hatt siden barndommen. Besteveninna mi sier hele tiden til meg(som deg) "snakk med han som at dere bare skal bli venner" men det bare er en slags "panikk" som jeg får om jeg er med fremmede gutter. Uansett om jeg later som de er jenter eller hva jeg gjør.

[Hamnli2]

Machofobi? Det har jeg ikke hørt om før...

[Gjest Gjest]

Machofobi? Det har jeg ikke hørt om før...

Hehe, nei kan jo si det sånn også kanskje.... x)

[brutal_mann]

Slutt å vente på at gutta skal komme til deg, jakt heller på gutta. Begynn gjerne med noen som er til bruk og kast og jobb deg videre derfra.

[Squinty]

Etterhvert som jeg begynte på VGS hørte og skjønte jeg at det var noen som likte meg. Etterhvert tok en ganske "populær" gutt kontakt, han var kjempegrei. Likte han veldig godt, og han fikk meg til å slappe mere av etterhvert som tiden gikk og kontakten ble bedre. En kveld tok han med meg ut han sa utrolig mye pent til meg, men i det han kom nærmere og jeg skjønte hva som ville skje trakk jeg meg tilbake og ble igjen nervøs. Jeg klarer ikke å tro på at noen kan like meg uten og skulle lure meg, spesielt ikke han siden han er såpass populær, samtidig som jeg ikke tror han er sånn. Han har gitt meg opp nå, såklart.

 

Hvis du tror gutter bare vil være sammen med deg bare for å sitte å spille kort og se på TV tar du skammelig feil. Eller må ting skje på dine premisser?

Såklart ikke! Skulle gjerne vært sammen med han, men i det han bøyde seg over meg fikk jeg en slags "panikk" for at det var et slags veddemål eller etteller annet fra han sin side.

Så du er redd for at en approach skal bli helt annerledes enn du skulle håpe på?

Det er lite hyggelig å feile, å ikke oppnå det man ønsker, men den sjansen må man bare ta. Alt blir mye enklere når du plutselig innser at du ikke har noe å tape likevel.

[Vizzy]

Teknikken er å fjerne frykten , fjerne tanken med at man har noen å tape. Slippe seg løs og ikke tenke konsekvenser. Tenk at du lærer , du blir bedre for hver utfordring, hver motbakke og vegg. Du må bare kjøre på få deg gutte venner og ikke tenk så mye. Problemet er ofte at man tenker for mye. Man tenker tilbake i fortiden og fram mot framtiden. Men hold deg i nåtiden , for er her det skjer !