[Løst]Å "bomme på oppgaven" i norsk skriftlig

[Deleted__-]

Hei.

 

Jeg har alltid klart meg bra i norsk på skolen og bestandig hatt en karakter rundt fem eller seks fordi jeg klarer å problematisere oppgavene vi får ut. Det vil si drøfte dem og se sakene fra en objektiv synsvinkel. Jeg har alltid hørt at jeg har talent, frem til i år. Min beste karakter er en firer, som var et engangstilfelle. Rent ellers har jeg en haug med toere, et par 2/1, kanskje en 2/3 innimellom. Lærerens begrunnelse er at jeg bommer på oppgavene, mens jeg bestemt mener at jeg ikke gjør det. Jeg vil ikke i denne tråden ha tips som "Ta det opp med rektor/elevinnspektør" da jeg allerede er klar over at dette er en mulighet.

 

Min hensikt med denne tråden er å kartlegge om dere elever ville synes det var urettferdig å få blandt skolesystemets dårligste karakterer på tross av at stilene i seg selv er plettfri for gramatikkfeil, orddelingsfeil, tegnsettingsfeil og stavefeil. Fortjener en person som gang på gang leverer et kvalitetsprodukt* å gå ut fra videregående med skolens dårligste karakter?

 

Jeg vil nødig indoktrinere dere med min mening, men jeg kan klarer ikke la være. Den relativt typiske forklaringen en lærer kommer med når han skal forklare at jeg har bommet på oppgaven, er: "Se for deg at du har matte, så gidder du ikke løse geometrien men tar algebra istedet. Kan du da få toppkarakter?"

 

Jeg mener det blir usaklig all den tid mattefaget har en fasit, mens man i norskfaget lager et helt unikt produkt ved hver eneste innlevering. Rent personlig mener jeg at eneren og toeren i norsk bør gå til personer med mange gramatikkfeil, setningsoppbygningsfeil, orddelingsfeil og lignende. Treeren og fireren bør gå til personer med relativt bra norsk men som ikke klarer å problematisere temaet, på grunn av at dem ikke kan pensum. Karakteren fem bør gå til dem som kan problematisere og har en nesten plettfri norsk. Karakteren seks bør gå til dem som har plettfri norsk og som leverer et produkt av høy kvalitet, hvor man klarer å problematisere både innenfor og utenfor pensum. Jeg mener at det å bomme på oppgavene ikke bør ha avgjørende betydning for ståkarakter eller ikke. Man bør bedømme stilens kvalitet, så kan oppgaven bestemme om man skal trekkes opp eller ned en karakter. Og da snakker jeg ikke om ekstremtilfeller som personer som skriver om fotball, dop og knulling når man skal skrive om norskspråkets utvikling siden 1800-tallet.

 

Og ja, dere forstod rett. Jeg har, ifølge læreren, bommet på oppgaven på samtlige norskinnleveringer hele skoleåret, med et unntak. Jeg er såklart uenig, jeg mener jeg ikke kan gå ned 3-4 karakterer på grunn av at jeg trekker inn eksempler utenfor pensum.

 

Hva synes dere? Er retting av norskstiler det samme som en matteprøve?

 

* Bare for å gjøre ting klart her: Det er ikke meg jeg nødvendigvis skisserer her, men selv min nåværende lærer har sagt at jeg har potensiale.

Endret 3. april 2009 av Insty

[Skugga]

Jeg har opplevd at oppgaver ved heldager og eksamen virker nokså vide etter kunnskapsløftets inntog; det er svært vanskelig å "bomme" på en tolkningsoppgave til eksempel, eller hvis man skal drøfte en litterær periode e.l (med mindre man er HELT på jordet, selvsagt, og kun skriver svada man egentlig ikke har greie på). Har kun opplevd en slik "bom" selv, men den så jeg at i etterkant var helt legitim. Norsk kan selvsagt ikke sammenlignes med matte, som du sier, da løsningspermutasjonene er uendelige for hver eneste oppgave, og hver innlevering er unik, men dårlig arbeid forblir dårlig, og selvsagt skal det trekke ned hvis man ikke klarer å besvare oppgaven innenfor gitte rammer, da vil karakteren falle, selv om både grammatikk, setningsoppbygning und so weiter er ulastelig.

[Lord Britishface]

Det kan kanskje virke noe strengt, men jeg synes det er både rett og rimelig. Jeg antar at du holder på med ditt siste år på videregående, og innen den tid skriver jo uansett de aller fleste så godt som plettfri norsk, og da sier det seg selv at tekstforståelse blir svært viktig.

[Sheasy]

Som allerede konstatert kommer det an på hvor mye du faktisk bommer. Kunne du kommet med et eksempel? Det hadde gjort det mye enklere å svare. Jeg har selv opplevd at lærere kan være altfor strenge/trangsynte i forhold til oppgaven. Et eksempel er på engelsktentamen i 1. klasse på videregående. Jeg fikk da en todelt oppgave, og valgte å prioritere den ene delen tyngre enn del andre (med et forhold på ca 75/25). Resultatet ble at oppgaven min, som rent stilmessig var en sterk femmer, fikk karakteren 3. Hvis det er noe lignende du til stadighet blir utsatt for mener jeg at det er helt feil, og du må for all del klage.

 

Hvis du konsekvent velger å skrive noe annet enn det oppgaven ber om, derimot, er det et klart trekkgrunnlag. Dog synes jeg det virker litt ekstremt at du skal få toere hvis du skriver til en femmer.

[Skugga]

Hvorfor det? Oppbygning og grammatikk har fint lite å si hvis man ikke svarer på det oppgaven spør om. Jeg husker det var mange som strøk nynorskeksamen og ikke fikk vitnemål en sommer for noen år siden, de bomma helt. Når sant skal sies var den oppgaven noe tvetydig, og nesten alle klaget, men det forteller en hvor viktig det er å få med seg oppgaven.

Endret 3. april 2009 av Skugga

[Deleted__-]

Hmm. I mitt tilfelle skulle jeg først lese en artikkel som omhandlet det norske språket, så skrive en tekst hvor jeg sa meg enig eller uenig. Jeg sa meg uenig, og ville ta opp mange problemer som ikke ble nevnt i artikkelen, noe jeg spesifiserte. Dette var ting jeg tok med fordi jeg følte teksten til motsatt part ble mangelfull og forenklet. Læreren mente jeg bommet på oppgaven all den tid jeg ikke forholdt meg til det jeg var uenig med i tekstgrunnlaget, og kun det.

[Thorsen]

Hmm. I mitt tilfelle skulle jeg først lese en artikkel som omhandlet det norske språket, så skrive en tekst hvor jeg sa meg enig eller uenig. Jeg sa meg uenig, og ville ta opp mange problemer som ikke ble nevnt i artikkelen, noe jeg spesifiserte. Dette var ting jeg tok med fordi jeg følte teksten til motsatt part ble mangelfull og forenklet. Læreren mente jeg bommet på oppgaven all den tid jeg ikke forholdt meg til det jeg var uenig med i tekstgrunnlaget, og kun det.

 

Dersom oppgaven spesifikt sa at du skulle ta utgangspunkt i og kommentere argumentene i artikkelen har du bommet. Du må gjerne dra inn flere argumenter i en slik oppgave, men aldri distansere deg fra selve artikkelen.

 

Det blir som om du får en oppgave i sannsynlighet i matematikk, men der du selv velger å omdefinere denne til å handle om integrasjon av funksjoner med flere variabler. Svaret ditt kan være helt rett, men så lenge du ikke svarer på oppgaven er det vanskelig å gi toppkarakterer.

 

Som mange andre nevner, på videregående er det ikke nok å bare skrive "rett". Norskfaget på videregående er ikke et kurs i rettskriving og setningsbygning.

 

Dog dersom oppgaven er noe uklar kan du gjerne bruke dette som argumentasjon i en eventuell klage.

[Deleted__-]

Det blir som om du får en oppgave i sannsynlighet i matematikk, men der du selv velger å omdefinere denne til å handle om integrasjon av funksjoner med flere variabler.

 

Takk for innspillet ditt, Thorsen, men akkuratt der er vi uenige.

 

Takk for dere andres innspill også, jeg anser tråden som løst.

Endret 3. april 2009 av Insty

[Gjest Slettet+89234341]

Må få komme med mitt innspill selv om tråden er "løst"

 

Selv om jeg skjønner lærerens ståsted mtp å bomme på oppgaven, mener jeg det er noe grunnleggende feil med skolesystemet. Er midt i en bachelorgrad nå og merker rundt meg er at mange andre studenter sliter med de mest elementære ting - de stryker i fag som har engelsk læremateriale, de får trekk for grammatiske feil på oppgaver (noe som egentlig ikke skjer på en høyskole, men gjøres unntak fordi nivået er så lavt som det går). Ser også dette i dagliglivet, komplett sin tilbudsgreie i går var full av grammatiske feil. Feil finner man overalt, folk har ikke peiling på orddeling, og/å er ett fett, og det er forsåvidt forskjellen på et/ett også.

 

Poenget er at om man bommer på oppgaven - men skriver plettfritt - så har man der en student med små problemer med å tolk mening i oppgaver men med en enorm fordel videre i livet fordi vedkommende er fysisk i stand til å skrive riktig. Vil si det er lettere å lære seg å lese oppgaven skikkelig enn å ha bommet totalt på de mest elementære grammatiske prinsipper i 15 år og så skal lære seg det. Karakterer man går ut med skal være et speilbilde av en person sine kunnskaper og ferdigheter videre, og derfor vil lav karakter på feiltolkede oppgaver IMO gi feil bilde utad selv om å gi høy karakter ville vært like feil. Problemet, spør du meg, ligger i hva som fokuseres på og hvordan oppgavene er lagt opp.

[Skugga]

Det hjelper faktisk ikke å skrive riktig hvis det du skriver er helt ute av sammenheng. Å kunne tolke er en ferdighet i seg selv.

[Deleted__-]

Takk for ditt innspill, Captain Ødegård.

 

Til den siste her: Det er ikke snakk om å bomme fundamentalt på oppgaven. Det er ikke snakk om å skrive om flyvende giraffer eller sist helgs bytur når du skal skildre Henrik Ibsens "Et Dukkehjem". Det er snakk om minimale forskjeller som tolkes som en bom på oppgaven på grunn av individuell tankegang. Det er snakk om oppgaver hvor det står at man skal gjøre seg opp en mening om man er enig eller uenig, hvor man i blandt graver for dypt. Jeg er av den oppfatning av at stilene mine ikke inneholder faktafeil, og at det å "bomme på oppgaven" er en særdeles lett beskyldning å komme med uten at man trenger å begrunne det noe særlig.

 

En lærer kan si "Nei, du svarer jo ikke på oppgaven. Der står det bare masse om hva som skjedde på 1300-tallet, og det er ikke hva XXX snakker om i intervjuet" selv om man nesten kan skrive med blokkbokstaver i innledningen: "NEI, JEG ER UENIG MED XXX, OG HER ER MIN BEGRUNNELSE:", og fortsatt blir det feil. I akkurat den oppgaven jeg sikter til føler jeg meg tvunget til å måtte si meg "enig", men det ville resultert i en enda verre stil siden jeg virkelig, virkelig mente noe annet.

 

Nå ble det litt whining, men jeg håper noen så budskapet bak sytet.

[Skugga]

At du er frustrert fordi du og læreren ikke deler synspunkt?

[MyName1]

Har du prøvd å få en annen norsk lærer til å rettestilen og se hva den læreren gir som karakter og tilbakemelding? Kan hjelpe å få en annen lærers synspunkt i saken, jeg gikk opp til 5er fordi en annen lærer leste stilen (dette var fra lærerens initiativ)

[Deleted__-]

Det er neste post på agendaen. Jeg vil ikke ta det videre til ledelsen fordi læreren i seg selv er den mest faglig dyktige jeg har hatt i hele min skolekarriere. Jeg er bare veldig uenig i vurderingen, uansett hvor objektivt jeg prøver å se på saken.

[Skugga]

Lyst til å se oppgaven og det du skrev, jeg.

[Besserwisser]

Du virker rimelig stø i språket. Jeg bedømmer dette til 5 (kanskje 6) hvis jeg kun ser på språket. Kanskje litt omstendelig er par steder. Hvis du hadde lagt ved et oppgaveeksempel og ditt svar ville det vært lettere å mene noe om du bommet på oppgaven. Noen lærere liker kanskje ikke fakta utenom pensum, fordi de da selv ikke kan vite om de stemmer eller ikke og synes de må bruke tid på å sjekke dette. Husk at norsk ikke bare handler om å pusle sammen gramatikalsk korrekte setninger uten skrivefeil, men også om å forstå hva andre skriver. Og dette beviser du ved å svare innenfor temaet. Hvis rektor vil kan du (anonymt) be om en vurdering av en annen norsklærer. Hvis du har en seriøst sprø lærer kan dette straffe seg, men du får finne ut selv om det er verdt risikoen. Du kan også sende den til en annen skole på epost. Hvis de er hjelpsomme får du svar. Om du er desperat, prøv også å sende til en lærerhøgskole eller en student der, du finner kanskje noen med Google.

[Deleted__-]

At du er frustrert fordi du og læreren ikke deler synspunkt?

 

Dette er vel rimelig nært sannheten. Det provoserer meg at folk som ifølge han "treffer på oppgaven" men som ikke kan grunnleggende norsk skal få bedre karakter enn meg. Hva vet vel egentlig jeg? Det kan jo faktisk hende at jeg er altfor subjektiv i og med at jeg vurderer min egen oppgave. Jeg blir irritert når jeg leser andre elevers firer- og femmeroppgaver bestående av håpløst mange komma- og orddelingsfeil, blandt annet. Jeg har lest gjennom noen masteroppgaver den siste tiden hvor det var minst like ille. Jeg tror at trenden med å skrive dialekt både på mobil og på nettet tar knekken på språket. Et godt språk er inngangsporten for en god stil.

 

Som alle andre har norsklærere retningslinjer de må følge, så det er muligens systemet som feller meg, og ikke norsklæreren i seg selv. Som tidligere nevnt er dette den mest faglig dyktige læreren jeg har hatt noen gang og det er utenkelig å levere inn en klage uten at jeg har skikkelig klagegrunnlag. Kanskje jeg rett og slett bare må moderere meg. Jeg mener det er en skandale at "å bomme på oppgaven" i en så minimal målestokk vi her snakker om er så godt som diskvalifiserende.

Endret 11. april 2009 av Insty

[Skugga]

Prikkfritt språk er kun interessant når det skiller mellom karakterer egentlig.

[Gjest Slettet+89234341]

Prikkfritt språk er kun interessant når det skiller mellom karakterer egentlig.

 

Noe som vises veldig godt i at halve Norge har dårligere grammatikkunskaper enn en frempå 8-åring Er jo mye viktigere å vite hva Ibsen spiste til frokost de forskjellige dagene enn å vite forskjellen på og/å :!: Go skoleverket

[Gebby]

Jeg skjønner delvis frustrasjonen til OP, og jeg har selv blitt straffet hardt for å bomme på oppgaven med en toer, men det blir veldig lite konstruktivt å kritisere læreren for at hun trekker deg. Det står, muligens indirekte, i fagplanen at man skal kunne svare konkret på oppgaver, man skal følge sjanger slavisk, og man skal alltid være grammatisk korrekt, selv om forfattere ikke bryr seg døyten om det. En novelle _skal_ ha et begrenset persongalleri, og hvis man da skriver om en guttegjeng på 10 som drar på tur så har man faktisk misforstått hva det er man skal skrive.

 

Det er forresten veldig farlig å prøve å vise hvor flink man er ved å dra inn masse kunnskap utenfra. Det gir mer et inntrykk av at man faktisk ikke kan pensum, og at man vrir oppgaven mot noe man selv er interessert i, og det funker sjelden Dette gjorde jeg selv ubevisst, mest fordi jeg aldri gadd å lære meg pensum, og det er utrolig lett å avsløre. Etterhvert skjønte jeg at det er tolkningsoppgavene man må velge, de der du får et dikt som du skal sette i literaturhistorisk sammenheng. Her blir man faktisk bedt om å dra med fakta fra omtiden (når det er relevant for diktet selvfølgelig), og da var det lettere for meg å utforme en god stil med en naturlig flyt uten å dra oppgaven utenfor pensum.

 

En trøst kan være at mange lærere gjerne ser litt mellom fingrene på en stil der du har bommet på oppgaven hvis man ellers viser jevn forståelse, men det virker kanskje ikke som om du har klart å vise det til læreren.

 

Mye dårlige grammatikkunskaper i Norge er det, og i ettertid får man vel mest verdi i å lære seg å skrive riktig enn å lære seg å skrive kåseri, men jeg synes nå i grunn fortsatt at skolen har en ganske grei prioritering av begge.