Føler meg så sviktet

[bollizz]

Hello,

Er ei jente på 17 år. Blir 18 senere i år. Går 2.klasse på videregående og sliter veldig med ensomhet selv om jeg egentlig ikke er det. Jeg har alltid vert ei populær jente med mange gode venner og bekjente. Har aldri hatt en skikkelig BESTEVENN som jeg kan snakke med om alt. Eneste jeg har hatt er kjærsten min som jeg nå har vert ilag med i 4 år. Har aldri brydd meg noe særlig med å skaffe meg en bestevenninne heller når jeg gikk på ungdomsskolen, har liksom tatt det veldig rolig når det kommer til venner. De har liksom bare alltid vert der. Nå når jeg begyndte på videregående fikk jeg meg noen nye venner da. Og jeg innser ikke før nå at det er viktig med venner. I 1.klassen ble jeg venn med ei jente som var ganske så kjekk med meg. Hun går i klassen min og folk ser på henne som ei veldig oppmerksomhetssyk jente og kontrollfreak. Hun er litt falsk da får man si. Baksnakker alt som går på to bein.

 

Ja, så ble vi gode venner. I fjor høst ble vi uvenner fordi hun hadde hørt at jeg baksnakket henne da, noe jeg ikke hadde gjort. Dette sa jeg til henne at det var feil, men hun ville ikke høre. Jeg måtte til og med si unnskyld for viss det var noe jeg hadde sagt som hadde såret henne. Hun spredde da rykter om meg til hele skolen og sa at jeg var en stor drittsekk og at det gikk ikke and å stole på meg og jeg mistet alle vennene mine når jeg og hun ble uvenner. Dette er ikke sant, og jeg hadde venner etter at vi ble uvenner med. Folk støttet jo meg! Men dette knuste selvtilliten min og jeg ble paranoid av å tro at alle hater meg. Hun sa private ting om meg som jeg hadde sagt til henne og har betrodd meg til henne med. Baksnakket både meg og kjærsten min. Har aldri blitt så tråkket på før i hele mitt liv. Nå har jeg sperret meg totalt ute av vennekretsen jeg var i og føler jeg ikke kan bli med på samme vorsene som hun er på å slike lignende ting. Jeg har såvidt lyst å vere sammen med venner. Nå føler jeg at vennene mine svikter meg når de er sammen med henne, selv om det ikke er sånn. Jeg er helt ødelagt inni meg og har bare lyst å råttne bort. Jeg har søkt en annen linje neste år for å sleppe å gå i klassen hennes lengre. Tingen nå er at jeg innser hvor lite venner jeg har, eller FÅ gode venner liksom, bare tre stykker og jeg føler det er for lite, og alle er splittet fra ungdomsskolen og ja, føler at ingen bryr seg. Eneste jeg føler bryr seg er kjærsten min. Jeg går til psykiater. Tillegg til dette har jeg bulimi, noe ingen andre veit om. Jeg vil egentlig bare dø. Jeg føler ingen bryr seg! Jeg tenker BARE negativt om meg selv og verden. Hjelp meg!

[Smurstafa]

For det første må du sette deg et mål til hva du ønsker å oppnå. Hva ønsker du å forandre med den livssituasjonen du er i nå, og hvordan skal du komme deg dit. Ha konkrete mål, så du har noe å sikte etter.

 

Det andre du skal gjøre, er å lære deg å ignorere denne "venninna" di. Ikke gi henne noen stygge blikk, ikke snakk til henne, ikke kommuniser med henne i det hele tatt. Slike personer lever for den responsen de kan få ut av de personene de tråkker på. Hun forventer når hun baksnakker, at hun først og fremst skal få en respons fra de hun snakker med, og en respons fra den hun snakker om.

Ved å lære deg til å late som at hun ikke eksisterer, og ikke gi henne noen respons i det hele tatt, vil hun føle seg oversett. Hun kommer til å prøve enda hardere til å få oppmerksomheten etter det, men hvis du fortsetter ignoreringen riktig da, så vil hun gå lei og gi opp til slutt.

Det er ikke lett, men det er veldig verdt det hvis du får det til.

 

Når det gjelder antall venner du trenger, så må du basere det på hva du har behov for. Hvis de tre vennene du har klarer å fylle opp den tiden du vil tilbringe med venner, så trenger du ikke flere. Husk! Kvalitet foran kvantitet.

 

Når det gjelder de andre problemene dine, så har jeg ikke så mye erfaring med bulemi, så det skal jeg ikke si så mye om. Men der er det viktig at du prater med noen om det. Snakk om det med kjæresten din, og snakk om det med foreldrene dine. Det vil bare gjøre vondt værre om du går og lar det gnage på deg uten å få det ut.

Det første steget har du tatt allerede. Du innrømmer for deg selv at det er et problem, og da har du kommet langt allerede. Nå må du ta det neste steget og innrømme det for de andre som står deg nær.

Støtten demmes vil være unværlig i prosessen med å komme seg ut av det.

 

Verden er absolutt ikke et negativt sted, og hvis du bare fighter deg igjennom denne perioden så kommer du til å komme MYE sterkere ut i andre enden! Jeg er 110% sikker på at du klarer det!

 

Lykke til!

[Christeven]

Hun høres ut som en skikkelig bitch, rett og slett. Sånne mennesker som lever av å forpeste tillværelsen for andre finner du desverre over alt. De er sleipe som rotter. Problemet er at de ofte er veldig flinke til å manipulere andre, og vet hva de skal spille på for å såre andre og gjøre dem usikre.

 

Du får prøve å holde deg unna henne. Kansje litt drastisk å bytte linje? Kan man ikke feks bare bytte klasse? Om du føler dette tar knekken på deg er nok det å bytte skole kansje det greieste. Selv om det å flykte fra problemene kan virke som det enklsest er det ikke sikkert det er det beste i lengden.

 

Dette minner meg om The Hills Lauren og heidi (eller hva det var) anyone? sorry, måtte bare. De har nesten samme problem i serien. Å ja.. har veninner som prater mye om dette.

Endret 2. april 2009 av Christeven