Aprilutfordring 2009 - J@cob - Verden rundt meg, hovedsaklig godset.

[carmelita]

Jeg skal være ærlig, og si at jeg er en smule betatt/veldig glad i gamle hus (100 år +). Kanskje spesielt gamle gårdshus. Det passer meg derfor veldig bra ta du kommer med alle disse historiene, og ikke minst bildene.

En gang skal jeg eie en ordentlig gammel gård på Toten med mye (alt?) orginale møbler. Og så skal jeg ha et flygel av god gammel årgang. Dette var en avsporing.

 

Jeg liker bildene dine. Man kan se at de har historie bak seg, og det liker jeg. Men jeg vet ikke helt hva jeg liker best. "Mjød" står definitivt høyt på lista. Hele atmosfæren rundt det er utrolig.

[J@cob]

Jeg skal være ærlig, og si at jeg er en smule betatt/veldig glad i gamle hus (100 år +). Kanskje spesielt gamle gårdshus. Det passer meg derfor veldig bra ta du kommer med alle disse historiene, og ikke minst bildene.

En gang skal jeg eie en ordentlig gammel gård på Toten med mye (alt?) orginale møbler. Og så skal jeg ha et flygel av god gammel årgang. Dette var en avsporing.

 

Jeg liker bildene dine. Man kan se at de har historie bak seg, og det liker jeg. Men jeg vet ikke helt hva jeg liker best. "Mjød" står definitivt høyt på lista. Hele atmosfæren rundt det er utrolig.

 

Phuck Toten, kvinne. Jeg er singel! At jeg er den siste som kom til verden av mine brødre, og derfor ligger bakerst i arverekken er ikke noe problem. Hva kan man ikke fikse med et tungt kamerahus og gaffatape?

 

Edit: Bukker, nikker, neier og dunker hodet i bordet for de varmende ordene. Takker

Endret 14. april 2009 av J@cob

[carmelita]

Jeg skal være ærlig, og si at jeg er en smule betatt/veldig glad i gamle hus (100 år +). Kanskje spesielt gamle gårdshus. Det passer meg derfor veldig bra ta du kommer med alle disse historiene, og ikke minst bildene.

En gang skal jeg eie en ordentlig gammel gård på Toten med mye (alt?) orginale møbler. Og så skal jeg ha et flygel av god gammel årgang. Dette var en avsporing.

 

Jeg liker bildene dine. Man kan se at de har historie bak seg, og det liker jeg. Men jeg vet ikke helt hva jeg liker best. "Mjød" står definitivt høyt på lista. Hele atmosfæren rundt det er utrolig.

 

Phuck Toten, kvinne. Jeg er singel! At jeg er den siste som kom til verden av mine brødre, og derfor ligger bakerst i arverekken er ikke noe problem. Hva kan man ikke fikse med et tungt kamerahus og gaffatape?

 

Edit: Bukker, nikker, neier og dunker hodet i bordet for de varmende ordene. Takker

 

Haha. Og hvor er du ifra?

Pappa var faktisk arvtager til gården til bestefar. Han takket nei. Jeg har alltid vært litt sint på pappa for det. Tenke seg til å takke nei da. Det verste er at det er utrolig fint der (Rissa, utenfor Trondheim).

[J@cob]

Haha. Og hvor er du ifra?

Pappa var faktisk arvtager til gården til bestefar. Han takket nei. Jeg har alltid vært litt sint på pappa for det. Tenke seg til å takke nei da. Det verste er at det er utrolig fint der (Rissa, utenfor Trondheim).

 

Ikke så kjent med de nordligere delene av landet vårt, men gamle gårder pleier å ha en uverderlig sjarm over seg. Håper du slår ham daglig for det. Ting som har vært i familien, bør man prøve å holde i familien.

 

Jeg kommer fra en liten xenofobisk bygd på vestlandet et sted. Gjemt langt vekke inni en dal. Står nevt et par ganger i selve utfordringen min, så du kan få finne ut hvor det er som en liten post-påsken påskenøtt

[J@cob]

Dag 15- Lang og stolt ikke-penibel anakronisme, men akk så adekvat. Nypusset. Ikke nydekorert, med lettere fragmentiske hull til tross for god behandling av sin nylig avdøde eiger: En hoffmarkskalk, navnebror og mann med en diffus og underfundig personlighet.

 

Denne snasne sabelen ble tidligerte bært av "Hoffmarksalk Jakob", så jeg er vel som Jacob den 2. å regne. Denne mannen, som blir min tipp, tipp, tipp, tipp onkel eller noe (broren til min tipp, tipp, tipp, tipp oldefar. Noe slikt.) var, som dere sikkert har resonert dere frem til, en mann som jobbet i kongens hoff for noen få år siden.

 

Jeg vet ikke så veldig mye om denne engimatiske mannen, annet enn det som står i slektsboken, og det er fint lite, men noe bra må han ha gjort, for ikke alle ble hoffmarkskalk! Det jeg vet er dog ganske så underholdende. Det er en liten historie innad i familien om denne mannen, eller, kansje ikke historie, men i hvert fall opplysning. Det bllir sagt at det var på grunn av han at det er så store skillevegger på "nye tårnet", det ene av de to tårnene som hører til huset. For. Denne mannen. Til tross for sabelen. Til tross for navnet. Til tross for familien. Til tross for jobben og til tross for barten, var veldig sjenert. Eller kansje bare fisefin? Eller en gutt i manneform med en utrulig lav selvtilitt? For det blir sakt, om denne mannen, Jakob, en slekning jeg er oppkalt etter, at han var flau. Skrekkelig flau. "Se for i helvete å kom til poenget", tenker kansje du, kjære leser. "Ta det med ro!", repliserer jeg. Ta det med ro, finn deg et glass vann, sett på kaffen, for det er mye igjen enda.

Eller.

Nei.

Vent.

Er dette ett poeng jeg kjenner?

Shit.

Her kommer det.

Her kommer det.

Her kommer det!

 

Denne mannen. Jakob. Hoffmarskalken og alt det der, var faktisk så flau over ting og tang, hovedsaklig den menneskelige anatomien, at han ikke turte å se seg selv i speilet. Hæ! Er ikke det fett? En mann av en slik rang, måtte stå forran sitt eget speilbilde med et håndkle forran de eldere deler. Merkelig at han ikke døde barnløs, for så vidt jeg kan erindre så klarte han å spre slekten videre med noen bastarder både her og der.

 

Endret 17. april 2009 av J@cob

[carmelita]

Hvordan har dere klart å bevare alle de historiene egentlig? Jeg har bare hørt om da bestefar byttet en bil mot en hest (han hadde en bil, og fikk en hest for den).

 

Jeg har følelsen av å bli dratt langt inn i bildet, og jeg vil se mer. Virker nesten som om sverdet skjuler en hemmelighet sånn som det skjuler seg (ved hjelp av blenderen). Jeg liker det. Jeg blir oppslukt av det. Jeg blir ... fanget(?) av det.

 

 

OT: Tror jeg har knekt post-påskenøtta. Det er Kaupanger du bor på ikke sant? Det ser ut som et herlig sted. Skog, sjø (vann) og fjell på et og samme sted. Det er ikke verst.

[J@cob]

@ Carm: Det stemmer, du klarte nøtten! Om du har lyst til å vite hemmeligheten bak historiebevaring, så send meg msn adressen din pr PM

[J@cob]

Dag 16- Torbjørn

 

Herregud. I dag slet jeg ordnelit med å velge bilde. Ikke fordi alle var like gode, men fordi jeg følte att alle var like dårlige

 

Uansett. Litt historie om bildet! Idag ble jeg opprindt i fem tiden om at jeg måtte se for å helvete å være klar kl 1800, for da var det Jegerkurs ute med skyting på ballonger. Fjellskoene ble funnet frem, samt en boks med håp om at min lettere forstuete ankel ville klare den strabiøse ferden i skogen vi sikkert måtte gjennom først.

 

De kom selvsagt et kvarter for sent, jeg omtrent kastet meg inn i bilen og vi føyk avgårde i noen kilometer mer enn lensmannen her hadde likt å sett, men phuck that. Vi var sent ute. Sent ute til jegerkurset!

 

Vel fremme ble vi drillet litt i ett eller annet jeg overhode ikke husker, så fikk vi den koselige beskjeden om å gå rett opp skogen. Rett opp. Gjennom lyng. Gjennom kratt. Gjennon hjorteekskrementer. Knall! Vel fremme ved toppen, hørte vi stemmen til instruktøren: "HENG OPP BALLONGADN!", han sto på den andre siden av et gedigent kratt, en delvis dyp elv og gedigen bakke. Mannen hadde sendt oss på en helsikes omveg, bare for at vi skulle henge opp ballongene, samt slik at han rakk å komme frem før oss med riflene. Vi blåste opp rundt 20 gule ballonger med et ironisk smileyfjes (forpulte ballonger, vel vitende om at døden i form av en liten 0.22 kule snart skal penentrere de på flere steder, smiler de like apatisk.)

 

På veien ned presterte jeg selvsagt å tryne slik at ankelen nok en gang ble forverret, men det er vel slikt man fortjener etter å ha snakket alt for varmt om hjorteforing til rundt 30 SV-ere, for å deretter finne ut at man plutselig ligger på bakken med vondt både her og der. Uansett. Tilbake til temaet!

 

Vel fremme ved skyteplassen, fikk vi utdelt en rekke gevær. Den mest entusiastiske av oss, Torbjørn, min venn og sjåfør, fikk æren av det første skuddet. Hvordan det gikk, aner jeg ikke. Geværet smalt slik et salonggevær skal, lyden av en ballong som penentres og poppes var noe jeg så vidt kunne høre i bakgrunnen, men jeg var alt for fokuserte på å tenke ut en plan for å ta et lettere machoistisk portrett av min venn med sitt rosa pannebånd (han lager de forøvrig selv. Klipper opp gamle 80-talls gensere han finner på loftet)

 

Jeg håper jeg lyktes. Uskarpheten kommer av litt knudder med lukkertiden, samt at jeg var delvis opptatt med å slå den helvetes ankelen for å få den til å holde kjeft. Blikket er fylt av morderisk lyst. En slem trang. Et instinkt om å poppe ballonger med et salonggevær. Strået er selvsagt autentisk, og ingen pose er beordret.

 

Jeg bommet forøvrig på samtlige av ballongene, men var den eneste som klarte å treffe en av de små elglignende blinkene. Go me!

 

Endret 17. april 2009 av J@cob

[carmelita]

Vet du ... jeg syns ikke det ble så dumt med fargeversjonen. Han er mørk i blikket, geværet over skuldra, og tidenes morskeste ansiktsuttrykk - og har rosa pannebånd. Jeg antar at dette er beviset på at gutter kan gå med rosa, bare de er macho nok.

[tomsi42]

Vet du ... jeg syns ikke det ble så dumt med fargeversjonen. Han er mørk i blikket, geværet over skuldra, og tidenes morskeste ansiktsuttrykk - og har rosa pannebånd. Jeg antar at dette er beviset på at gutter kan gå med rosa, bare de er macho nok.

Right on. Selv Rambo hadde tørt å gå med den der.

 

Tom

[kaian]

Tsk. På åttitallet hadde alle menn rosa angoragenser. Fint portrett, tipper han blir glad for det!

[J@cob]

Dag 17- Den eldre damen.

 

Jeg sier ikke mer enn at den eldre, men ikke fult så elegante damen er en etterlevning av min oldemor. Ja. Den gale. Hun med haglen og biene. En litt mer utførlig historie kommer en annen gang når jeg presenterer motivet mer i sin helhet, for det er mer enn det man ser der, men dere kan jo gjøre dere opp en liten mening selv

Endret 17. april 2009 av J@cob

[Kenneth Solfjeld]

Bra portrett, fine kontraster og farger, bra uttrykk, stilig pannebånd. Ingenting utsette på dette. Nice!

[kaian]

Fin presentasjon av en artig figur! Er det Knut Rumohr igjen?

[J@cob]

Bra portrett, fine kontraster og farger, bra uttrykk, stilig pannebånd. Ingenting utsette på dette. Nice!

 

Takker!

 

Fin presentasjon av en artig figur! Er det Knut Rumohr igjen?

 

Haha, nei, det er det desverre ikke. Er nok en ikkenavngitt kunstner som står bak, men når jeg kreperer skal jeg høre med min oldemor og så videreformidle det til deg på ett eller annet vis.

[kaian]

Hehe, ok. Jeg venter spent i tålmodighet, ikke noe stress!

[Trondster]

Likte blikket på Torbjørn veldig godt.

 

..Og mann - for et øye for linjer vedkommende som har skåret ut den eldre damen har hatt!!

Gleder meg til å se mer av henne! ..Flott bilde også, forresten.

[J@cob]

Dag 18 - Bleia og et i retrospektiv opp-ned snudd bilde mtp. på å illustrere de urolige og urovekkende kreftene som kan befinne seg i et 19 år gammelt delvis postpubertalt sinn på halveis inn i en eksistensiell krise, men som han, nok en gang, kom seg helskinnet ut fra.

 

Noen gang sett opp på et høyt fjell, for å så å bevege blikket noen få cm lenger opp (her snakker vi ekstrem tilting av hodet) for å så å tenke: "Fy faen. Tenkt å falle opp ned. Det hadde vært gøy!"? Det har jeg.

Endret 18. april 2009 av J@cob

[kaian]

Hehe, jeg tror du bare har juksa. Det her er sikkert fra New Zealand!

[carmelita]

Hehe, jeg tror du bare har juksa. Det her er sikkert fra New Zealand!

 

Det er ikke enkelt å være 19 år gammel gutt. Man vet ikke sine arme råd.