Aprilutfordring 2009 - J@cob - Verden rundt meg, hovedsaklig godset.

[J@cob]

Bruker: J@cob.

Utfordring: Verden rundt meg (Hovedsaklig godset, men forsvinner kansje i påsken.)

Deltakernivå: Entusiast.

Utstyr: Canon 400D det jeg har for hånden. Kansje et bilde med D-Lux 3 bare for the fuck of it.

 

Siden så alt for få skriver lange utføringer om valg av tema, og jeg har intent å ta meg til.Jeg kan gjerne bedrive offentlig oralmasturbasjon i en mer lingvistisk form, men nå har jeg intet å onanere, så jeg får ta det ut via tastaturet.

 

Med verden rundt meg, hovedsaklig godset, mener jeg stedet der jeg bor. Hva er et gods? "My Castle is my home", selvsagt! Hver sitt hus, sin borg. Hver sin hekk, sinn vollgrav og slik kan vi fortsette i det uendelige. Det hele er òg forankret i at jeg lovde en liten bildeserie fra der jeg bor, og fra huset jeg så alt for ofte beærer med min edle og semiadelige kropp.

 

Selve huset er en hovedgård fra ca 1850, fylt opp med en rekke rariteter som vi har samlet sammen etter vår kolonisering av Norge sin vestlige del. Onde tunger vil sågår si at vi har bedrevet en form for imperialisme, men som jeg skrev i en tidligere tråd, så skal disse forbannete SV hodene rulle uansett.

 

Jeg håper at bildene kan bidra til å gi dere et innblikk i en litt annerledes verden, med finurlige former, gjenstander og antikviteter. Kansje en anekdote eller to og et eppletre.

Endret 4. april 2009 av J@cob

[J@cob]

Kaupangertreet - Dag 1

Nå kan dere symbolikkonanister stirre der både gul og blå. Som dere kansje kan resonere dere frem til, er det et aldri så lite Kaupangertre som poserer ganske heftig forran kameraet. Hva slags tre et Kaupangertre er, er jeg litt i tvil om. Foreløbig ser det ganske dødt ut, men det skal visst kunne bære frukter. En gang. (Wahey, der fikk slengt inn en liten metafor om bygden òg.)

 

Som dere kansje kan se, står det en stavkirke i bakgrunnen. Hva vil jeg med den? Hva indikrerer den? Død? Håp? Frelse? Ikke vet jeg, men det er fritt frem å lage sin egen historie om man gidder.

Endret 3. april 2009 av J@cob

[J@cob]

Birøktehuset - Dag 2

 

Min oldermor, nei, vent, steoldemor, faktisk! Var en ganske finurlig kvinne. Hun var en av de første kvinnene i Norge som tok motorsykkellappen, og åpnet aldri ytterdøren uten en hagle. En gang når hun skulle lage en bursdagskake til min far, fikk han klar beskjed om å stikke ut i skogen for å finne noen trosteegg. Snadder! Etter at hun døde var ikke den største arvekrangelen om penger, huset eller den gedigne vinsamlingen hennes. Neida. Det var brennevinsapparaet, en høyteknologisk innretning hun behersket til det fulle. Vi har fortsatt noen flasker med plommebrennevin på Norgesglass fra 1973 i kjøleskapet.

 

Det å drive med birøyking var selvsagt hennes idè en eller annen gang på 1930 tallet. Rytkene sier at planen ble skrinlagt ganske fort, siden det eneste hun fikk var en hel del bitt, og ingen honning, men huset står der nå enda i all sin prakt.

Endret 3. april 2009 av J@cob

[kaian]

Birøktehuset - Dag 2

Herlig bilde, og en herlig historie. De fleste får til den ene, men sjelden uten å forringe den andre. Du gjør begge bedre med den andre. Jeg er imponert. Igjen.

[J@cob]

Lysekronen - Dag 3

 

Denne snodige jævelen svinger seg frem og tilbake som en skrekksinngytende pendulum. Når jeg var liten gikk jeg alltid rundt den i frykt, men nå ser jeg virkelig finurligheten i de små, glisende ansiktene, som om de var fult klar over at de er fastbundet til en lysekrone som er relativt kitch, og i tilegg fremstår som noen parodier på gresk kunst.

 

Siden anekdoter er gøy, i hvert fall de korte, må jeg nesten slenge ut en liten en. Når jeg var liten ble jeg tvunget til å spille flygel. Jeg hatet det, men jeg prøvde og prøvde og prøvde. Fikk det faktisk til òg, det var bare det at jeg aldri øvde. En dag klaget jeg over dette til min bestemor, som fortalte om sine futile forsøk for å få min far og hans ett år yngre bror til å lære seg å spille på det samme flygelet. "Til ingen nytte", sa hun. "De mobbet pianolæreren til hun enten gråt eller slo dem, og da lo de bare mer", fortsatte hun, min far og hans bror var ganske diabolske i sine yngre dager. "En dag tok de faktisk nøkkelen til flygelet og låste igjen tagentskuffen. Nøkkelen aner jeg ikke hvor ble av!". Dette slo meg som en ganske god idè, så jeg ringte min onkel og spurte om han kunne huske hvor nøkkelen ble av.

"Neei, faen, den tror jeg vi hev opp i lysekronen"

- Lysekronen?

"Ja"

- Hvilken lysekrone?

"Den i dagligstuen!"

 

Så jeg gikk ned i den ekstremt mørke og uhyggelige kjelleren, fant frem den vaklende og delvis råtne gardintrappen som sikkert er like gammel som huset, dro den opp ved hjelp av kreftene jeg fikk av tanken på å slippe å måtte voldta det jævla flygelet med fingrene mine. Vel inne i stuen, på toppen av stigen, fikk jeg se toppen av kronen for første gang, og hva lå der, omkranset av døde fluger, noen edderkopper, spindelvel, en halvrøykt sigar, noen kronestykker, konfetti, lag på lag med støv, en flaskekork og enda mer støv? Jo. En nøkkel. En liten nøkkel av sølv. Til flygelet.

 

Håper all teksten ikke blir så alt for mye å fordøye, beklager òg de sene bildene. Jeg er fyllesyk av en helt annen verden, og med en skrivekløpe fra helvete. Legger forøvrig ut to bilder, håper det går greit. Jeg vil gjerne vise dere den greske parodimannen fra flere vinkler, om ikke så tar jeg det selvsagt vekk.

 

@Kaian: Tusen takk!

Endret 3. april 2009 av J@cob

[k.n.b]

Når du nå først har fortalt historien om din fargerike steoldemor, så tar jeg meg i å lure på om hun har sendt et velrettet hagleskudd i den døra der også. Høres ikke ut som dere behøver å gå tomme for historier under familiemiddagene akkurat (selv om dere er tomme for honning).

 

Edit: Jeg rakk ikke å trykke på Svar-knappen gang for neste bidrag var lagt til.

 

Nå har du satt deg selv i den situasjonen at anekdotene dine nesten slår i hjel bildene, dvs. bildene blir illustrasjon til anekdotene mer enn omvendt. Så skal du få full cred for bildene må du servere kjedeligere historier heretter.

 

Kan ikke si jeg har sett lysekroner med utskårne ansikter under hvert lys før. Ikke at jeg har sett "døde fluger, noen edderkopper, spindelvel, en halvrøykt sigar, noen kronestykker, konfetti, lag på lag med støv, en flaskekork og enda mer støv?" samt "En liten nøkkel av sølv" oppi noen heller.

Endret 3. april 2009 av k.n.b

[Trondster]

"Ominous." Den lysekronen der tror jeg kunne skremt vettet av hvemsomhelst. Flott historie, glimrende bilde.

Ahem - husk étt bilde pr. dag. Det brede bildet er IMHO klart best - man ser ikke ansiktet på det andre.

Flott og truende - fungerer flott med svart/hvitt.

[kaian]

Ahem - husk étt bilde pr. dag.

Det gjelder når bildet er tatt. Det er ok å legge ut litt i etterkant hvis det passer bedre.

[J@cob]

Tenkte meg at det var noe slik. Fjerner det ene, så får vi se hva som skjer etter det. Takker for oppmerksomheten, det varmer et kaldt og fordrukkent hjerte

[tomsi42]

Ahem - husk étt bilde pr. dag.

Det gjelder når bildet er tatt. Det er ok å legge ut litt i etterkant hvis det passer bedre.

Det "vi" ble enige om sist gang spørsmålet kom opp, var at ekstrabilde som dette kunne plasseres bak hidden tags.

 

Jeg liker hvordan denne tråden utvikler seg, med artige historier og passende bilder. Foreløpig favoritt blandt bildene er Birøktehuset.

 

Tom

[J@cob]

Dag 4 - Knut Rumohr

 

"Eg må heim til Sogn for å hente inspirasjonen til bileta mine - Det er ein sogning i alt eg gjer!".

 

Jeg regner med at de færreste av dere har hørt om denne mannen, en mann jeg vil påstå var et aldri så lite geni innenfor sin kunst. Abstrakt eller figurativ malerkunst har aldri vært noe som har fortjent min helt store oppmerksomhet, men hver gang jeg ser et bilde med "Knuth Rumorh", skriblet på nederst i høyre hjørne, blir jeg oppriktig glad.

 

Det kan kansje være fordi at jeg vokste opp med kunsten hans. Knut var en nær venn av mine besteforeldre, og mange av hans bilder pryder veggene våre. I tilegg har samtlige av mine tanter og onkler minst ett bilde hengende ett eller annet sted, som de har fått av han. Selv har jeg ett hengende over sofaen som jeg fikk til konfirmasjonen. Der og da ble jeg litt irritert: "Jammen, 3000kr og et maleri? Er det alt? *Sett inn klassekammerat her* fikk jo 10-30k!", hah! Så dum jeg var! Det maleriet har brakt meg så uendelig mye mer glede enn en skarve sum med penger ville gjort. Det henger på veggen nå, og det skal henge på veggen til mitt neste soverom, og det etter det, og det etter det. Om jeg noen gang får meg en kjerring som ikke liker bildet, en skikkelig bitch, en av de som liker ultimatium og som godt kan finne på å si: "BILDET ELLER MEG!", så skal jeg sparke henne sporenstreks ut av huset.

 

Nå tenker du sikkert, kjære leser (personlige henvendelser i en tekst er gøy, siden vi først er inne på det så stikk og heng meg noe snus): "Hva faen har dette med bildet å gjøre?", vel, en hel del! Knut kommer i fra Frønningen, et knøttlite sted i Sognefjorden som du trenger båt for å besøke. Det er 2 fastboende på Frønningen pr. dags dato. Knut sin kone og sønn. Rett bak en av de små avstikkerdalene som renner ned fra fjellet, finner man Frønningen med Knut sit hus, atelier, kone og barn. Forran alt dette henger følgende avbildete ting: Det dere ser er Knut sin eneste uteinstallasjon av tre. Den eneste dekoren man finner på den slitne Kaien vi har her på Kaupanger. Jeg sier ikke at det er noe ubetaleing mesterverk, men alikevel, det er fortsatt Knut, mannen fra Sogn som brøt med sine særdeles lite kummerlige kår og familietradisjoner for å leve av kunsten, nei, leve for kunsten.

 

På samme måte som at jeg blir oppriktelig glad av å se et maleri med Knut sine skriblerier som bekreftelse på den følesesmessige oppstandelsen det skaper i meg, blir jeg trist av å se at Sogndal Kommune kan behandle hans stående momentum på slikt et elendig vis. Du finner ikke en eneste byste av Knut, ikke en eneste plate av tinn, sølv eller bæsj med hans navn inngravert. Dette er det eneste, og ikke en gang der finner du navnet, men til hvilken nytte? Det bare svaier lett i vinden på en ellers bedriten og stygg Kai til noen få sommerturister sin beskuelse, som sikkert sier til seg selv, mannen, konen, ungen eller bobilen: "What the hell is that?", før de pruter på fergeprisen slik at de kan beskue den eneste kunsten Sogn sier jeg fornøyd med; Naturen.

 

------------------------------------------

 

Dette ble litt lenger enn tenkt, og litt annerledes, men pytt pytt. Det er ikke jeg som bestemmer hva som skal stå her. Det er fingrene mine.

Bildet av bildet med flygel er slengt opp for å gi dere en smakebit av hva han har produsert samt vise hvor høyt vi ærer og akter det han lagde ved bildets plassering.

Endret 4. april 2009 av J@cob

[k.n.b]

Du er jammen ustoppelig når du setter i gang. Men nok en gang interessant, forsett med disse skribleriene.

 

Dagens bilde er vel fotografisk sett det beste så langt. Flott silhuett mot storslagen natur. Den kjøligblå tonen passer fint som bakgrunn. Samtidig får du jo hedret din families kunstnervenn.

[iamluka]

Liker det siste bildet best. Vanvittige fjell i bakgrunnen. Må være en utrolig utsikt derfra.

[tomsi42]

Fine kontraster mellom fjell og kunst i det siste bildet ditt.

 

Tom

[J@cob]

Dag 5 - Ringeklokke

 

Et litt bedre bilde med tekst kommer i morgen. Dette er bare som en prolog å regne, jeg trenger en dag til, en hel dag, med en blank side som jeg kan fylle med et bilde, til å få den ferdig. Jeg regner med at dere kan vente i spenning uten å implodere.

 

(Som dere kan se, så er ikke 50 1.4'en helt i form. Den sliter ofte med fokus, men jeg har ikke anledning til å ta et nytt bilde idag.)

Endret 5. april 2009 av J@cob

[arnold_layne]

4. april var glimrende! Fin komposisjon og nydelig bakgrunn. Den kalde blå disen skaper en fin stemning og gjør at det føles som om det er en uendelig dyp dal mellom siluetten og fjellet.

[J@cob]

Disen er faktisk lys. Massevis av lys, men takker! Varme ord på en kald dag

[Bruker-88036]

Kult. Liker det du leverer. Kunstverket på kaien.. er plasseringen en del av det?

[J@cob]

Kult. Liker det du leverer. Kunstverket på kaien.. er plasseringen en del av det?

 

Man kan lage seg en rekke teorier om plasseringen, om det var det du mente. Skulle ikke forrundre meg om Knut tenkte på å shaine opp kaien litt, i tilegg må jo båter ha betydd en del iom. at han ikke kunne komme seg hjem uten dem. (Tenk på sitatet: "Eg må heim til Sogn for å hente inspirrasjonen min - det er ein Sogning i alt eg gjer!". Over halvparten av maleriene hans forestiller jo Sognefjorden. Sist men ikke minst: Man kan skimte hjemstedet hans, Frønningen, om man står sinn ca midt under "installasjonen".

[J@cob]

Dag 6- "KOM, FOR FAEN!".

 

bildet litt på overtid. Tekst i morgen. Bli edru. Julen varer helt til påske. Rydde. Ut. Den. Helvetes. Akevitten.

 

God natt.

 

Og her kommer teksten! Eventuelle skrivefeil kommer av den ukontrolerte skjelvingen som kroppen min stadig foretar seg. Regner med at det avtar i løpet av noen timer.

 

Som dere kansje har ressonert dere frem til, er bilde fra dag 5 og 6 ganske "closed related". Man kan nesten si at de er fettre! Avbildet på dag 5, ser dere en søt liten oval sak. Trykker man på den indre ovale dingsen i midten av den litt større orale tingen, vil en ringelyd bli hørt på kjøkkenet i huset, etterfulgt av en lost-aktig "flipp", lyd idet en av platene på maskinen fra dag 6 snur rundt. Et nr vil komme frem.

 

En gang for lenge siden når det fremdels var tjestemennesker på godset, visste de på kjøkkenet hvilket tall som sto for hvilket rom. En rungende sjuer, og man kunne sikkert høre: "Faen, gamlingen skal ha et nytt glass med XXX i dagligstuen, LØP!".

 

Maskinen fungerer desverre ikke helt som den skal lenger, ei vet jeg hvor alle ringeklokkene er, men jeg husker fra min egen barndom at det å løpe rundt i rommet på jakt etter ringeklokker var stas. I hvert fall siden vi har en bastardpuddel som omtrent eksploderer i en sky av krøllete hår, hundeslim og bjeffing med en gang man hører ringelyden. Alle klokkene er helt like, og delvis anonyme. Noen har blitt fjernet under mangt et resteureringsforsøk, andre er tappetsert inne.

(Bare sånn, for å nevne det, hadde fest her om dagen og en venn av fant ut at det var knall å lene seg inntil veggen mens han prøvde å sjekke opp forbipasserende nyutsprungde jenter. Hver gang han lente seg bakover, ringte det på døren og folk løp frem som en sildestim for å se hvem, eller hva, det kunne være.)

 

Men. Den tøffeste av disse ringeklokkene, er en som ser ut som et faberche egg. Det lille grønne egget henger i en lang snor over langbordet i spisestuen. Man må ha følt seg ganske stor, og aldri så lite dekadent, når man kunne lene seg delvis over bordet, gripende etter egget, med ett øye på den og det andre øyet på damen visa vi deg sin utringning.

Endret 7. april 2009 av J@cob