Få folket mer direkte med på avgjørelser over landet.

[-kga-]

Hvordan hadde det fungert om vi i tilleg til å ha politikere til og gjøre valg så ville vi latt folket være mer aktivt med på de litt større avgjørelsene? Når de stemmer om nye endringer så kunne politikerenes stemme tellt en del, folket en del, og eksperter en del. Fordelingen på disse delene anrer jeg ikke.

 

Folk ville bli plukket ut helt tilfeldig fra folkeregisteret, en stor folke mengde. Så måttede stemme, og være direkte med på avgjørelsen. De måtte sette seg litt inn i det, men i gjengjeld kunne de fått en skatte lette. For å slippe unna måtte de hatt en gyldig grunn. Er vel nesten som jurien i en rettsak, bare de får velikek noe for det.

 

Ekspertenne ville bli tilfeldig trukket fra folk med utdanning og erfaring innen det aktuelle emnet.

[Thlom]

Det høres veldig ... tilfeldig ut.

[Skugga]

Trodde ingeniører var smarte jeg, KGA.

[Bobbylove]

Hvorfor er det så forferdelig dumt sagt? For eksempel i Hijab-saken. Hadde ikke det vært mye lettere å bare tatt en avstemning?

 

Det er jo folket som skal bestemme i teorien uansett?

[reichspöbel]

Hvilke fordeler mener du dette vil gi?

[Imaginary]

Utvidet demokrati er ikke nødvendigvis noe positivt. Hva er så bra med at "lekfolk" burde få enda større direkte påvirkning?

[Bobbylove]

Hvilke fordeler mener du dette vil gi?

 

Jeg hadde likt å kunne stemme over større enkeltsaker.

Når en så stor del av befolkningen er imot noe så blir det litt rart at det blir presset igjennom.

[Laughing Madcap]

Den største utfordringen med demokrati er jo å passe på at ikke minoriteter blir undertrykt. Derfor kan vi ikke i alle saker la flertallet bestemme, fordi hvis majoriteten bestemmer får ikke de mindre grupper noe innflytelse over politikken.

[Hyperio]

Jeg er i utgangspunktet for dette. Men det er en rekke problemer i å slippe folket mer til. For det første er det ganske enkelt mye "mannen i gata" ikke har noe grunnlag for å stemme på. Vi vet mange ganger ikke nok om emnet rett og slett. Jeg ser også for meg mye styr og kostnader med å praktisk gjennomføre avstemmingen. Opprettelse av mange unødvendige "kunstige" stillinger osv.

 

Men som sagt støtter jeg i grunn ideen, men ikke på samme måte som OP fremlegger.

[reichspöbel]

Jeg hadde likt å kunne stemme over større enkeltsaker.

Når en så stor del av befolkningen er imot noe så blir det litt rart at det blir presset igjennom.

Hva du hadde likt er ikke noe argument i seg selv, men det vil vel kanskje være grunnen til at du hadde likt det.

 

Og hijab-saken ble da ikke presset igjennom. Den eksploderte vel heller i ansiktet til Storberget.

 

Spørsmålet var forøvrig ment til TS, ikke deg, om du trodde det. Men du skal selvfølgelig få lov til å svare allikevel

[Irrelevant]

Derfor kan vi ikke i alle saker la flertallet bestemme

Det er jo nettopp det vi gjør i alle saker. Stortinget består av et representativt utvalg av befolkningen. Stortingsrepresentantene er ikke, og bør ikke være, noen elite, og dermed ha andre interesser enn befolkningen. Minoriteter kan bare få gjennomslag for sine interesser om de går sammen mot majoriteten og danner flertall. Men for det meste blir minoriteters interesser ivaretatt av majoritetens velvilje. Selv om det ville rammet de færreste, ville det blitt et ramaskrik om man gikk inn for å forby praktisering av jødedommen.

Endret 1. april 2009 av Irrelevant

[reichspöbel]

Stortingsrepresentantene skal representere folket, ja. Men beslutninger fattes ikke ene og alene av en håndsopprekning i henhold til hva dem som representeres mener. Det politiske systemet har en rekke mekanismer som skal utjevne rene flertallsbeslutninger. Blant annet inngås det en rekke kompromisser, som gjør at representanter ofrer mindre viktige saker for de viktigste sakene, og dermed ofte stemmer motsatt av hva de burde.

 

Dette er jo noe du burde ha lært på miniStortinget.

Endret 1. april 2009 av rikspøbel

[Hamnli2]

Jeg lurer på om ikke alle i hele Norge kan være med å stemme på nesten hver eneste sak egentlig. Burde jo gå fint ann å sitte seg ned framfor pc'n noen minutter hver dag og klikke for\imot på et par saker. Gikk ikke ann før tiden selvfølgelig, men jeg synes det er underlig at vi enda har stortingsrepresentanter og lignende når vi kan ha folkeavstemming om (ca) alt?

 

Dere må huske at politikerne er ikke eksperter de heller.

[Bobbylove]

At hele norges befolkning skal sitte å klikke ja/nei på alt høres skremmende ut.

[Hamnli2]

Men er ikke det helt rent demokrati da?

[sosialliberal]

Det du ønsker er en viss form for deliberativ demokrati (se Habermas). Men som mange har nevnt før meg er det visse forutsetninger som bør ligge til grunn før man igangsetter en slik prosess. Samtidig er det en del problemer knyttet til dette.

 

Det første problemet du møter er majoritetens manglende interesse for politikk. Enkelt forklart: ditt ønske å være mer involvert i politiske beslutninger er subjektive ønsker som opptar veldig liten del av befolkningen. Samtidig har vi den samfunnsgruppen som ønsker å delta i beslutningsprosessen av feile preferanser, slik som det å delta i beslutningsprosessen gir en viss følelse av makt, og dermed opptrer de ikke ut i fra kollektive preferanser. Dvs. deres preferanser dannes ikke på bakgrunn av et ønske om å løse eventuelle problemer, men ut i fra subjektive preferanser om å delta.

 

Det neste problemet du møter med en slik ordning er tidsforbruk. Vanlig folk har rett og slett ikke tid til å sette seg i de forskjellige saker som de selv skal være med å bestemme over, i motsetning til heltidspolitikere som praktiserer politikk dag inn dag ut. Dermed kan resultatet være preget av for lite kunnskap av deltakere som ratifiserer forslaget, løsningen eller vedtaket.

 

Det neste problemet du møter ved en slik ordning er feil balanse mellom de forskjellige deltakere som skal bestemme. Ved ”feil balanse” mener jeg ”personlige ressurser” i form av kunnskap, retorikk og evne. Hvis i tillegg beslutningsprosessen er preget av tanken om at den endelige beslutningen skal ende med konsensus så blir dette enda tydeligere. Hvis du derimot mener at beslutningen skal basere seg på en ”hybrid” beslutningstaking, dvs. du ønsker en deliberasjon eller diskurs i forkant av tradisjonell valg eller avstemming, så kan disse variabler tones ned. Dette fordi enkelte aktører er alltid bedre enn andre til å benytte seg av retorikk for å påvirke andre til å stemme i deres favør eller i forhold til deres preferanser. Derfor er det ekstremt viktig at det eksisterer visse rammer rundt dette slik at aktører som deltar i prosessen er likestilt som mulig. Hvis du derimot ønsker ren direkte demokrati i form av folkeavstemning uten en deliberasjon i forkant, så sitter du med et majoritets problem der minoriteten kommer til å lide av demokratisk underskudd. Riktig nok er minoritetens rettigheter beskyttet gjennom konstitusjon men deres demokratiske stemme er neglisjert.

 

Det er visse forutsetninger som bør ligge til grunn hvis du sikter deg inn mot deliberativ demokrati. Som for eksempel: ”Gunstige” kommunikasjonsbetingelser slik at alle deltakere er likestilt. I et slikt tilfellet er det viktig at vi bøyer oss for de bedre argumentene under argumentasjonsutvekslingen. Forutsetninger er at alle deltakerne opptrer ut i fra kollektive preferanser, er åpen for kritiske innvendinger angående eget standpunkt og entrer drøftningsprosessen med formål om å nå konsensus. Ideale for deliberasjon hviler på kriterier om felles overbevisning dvs. prosessen karakteriseres ved rasjonell argumentering og informasjonsutveksling, noe som bidrar til høyere opplysningsfaktor og gjensidig tillitserklæring.

 

Mange vil si at dette er utopisk tenkning ved å henvise til argumenter slik som: det er vanskelig å likestille alle deltakere under diskursen. Argumentet er berettiget men kan løses ved å praktisere ”restorative justice” der samfunnet gjennom denne prosessen lærer seg å vise empati for svakere part, opptre ut i fra kollektive preferanser, og tar beslutninger der alle er i en vinn-vinn situasjon, eller ”absolute gains”. Prinsippet om ”restorative justice” er kompleks derfor vil jeg ikke gå nærmere inn på det i denne omgangen. I tillegge bruker motstandere av deliberativ demokrati argumentet slik som: i samfunnet der det finnes dype konflikter mellom samfunnsgrupper er det vanskelig å oppnå konsensus.

 

Det som hadde vært ”fruktbart” forslag, og som du har vært inne på, er at beslutningstakingen er forbeholdt aktører i samfunnet som besitter mest ekspertise i forhold til beslutningen som skal tas. Dvs. står vi fremfor en beslutning i forbindelse med helsesektor for eksempel så er det aktører slik som leger og sykepleiere som skal deliberere og fatte beslutningen. Det som er problematisk med dette er at disse aktører ofte mister det totale bildet i forbindelse med for eksempel landets totale økonomi. Disse aktører kommer til å fatte beslutningen i forhold til sine preferanser uten å ta hensyn til landets totale pengeforbruk. Du kan kanskje tone ned denne problematikken ved å involvere politikere i diskursen, men da blir det enda vanskeligere å komme frem til konsensus. Hvis diskursen avsluttes med tradisjonell avstemming så bør du ha klare rammer for hvordan stemmer skal i vektlegges. Det kan by på visse problemer.

Endret 1. april 2009 av statsviter

[Hyperio]

Statsviter vet.

[Hamnli2]

Men er ikke alle disse problemene problemer som vi har i dag allerede, når vi velger politiske parti og dermed representanter? Jeg ser bare ikke forskjellen egentlig, bortsett fra at ola nordmann må bruke litt tid på et spørreskjema en gang i uka eller så. Vi har jo bare ett ledd mer i dag...

 

Når det kommer til kunnskap om sakene, går det ikke ann å bruke skolevesenet til å lage en objektiv brosjyre eller noe for hver sak som man kan lese seg gjennom før man stemmer?

[Thlom]

Et steg på veien mot mer demokrati er å avlive partiveldet. I dag er ikke stortingsrepresentantene representanter for folket, de er representanter for partiet. Representanter til valg blir valgt i mer eller mindre lukkede rom, politikken til partiene blir avgjort av en bitteliten del av befolkningen, partiene pisker representantene sine på geledd og i det hele tatt. Representantene står til ansvar overfor partiet og blir kastet ved neste korsvei om de ikke gjør som partiet sier, selv om folket har tillit til representanten.

[sosialliberal]

Men er ikke alle disse problemene problemer som vi har i dag allerede, når vi velger politiske parti og dermed representanter? Jeg ser bare ikke forskjellen egentlig, bortsett fra at ola nordmann må bruke litt tid på et spørreskjema en gang i uka eller så. Vi har jo bare ett ledd mer i dag...

 

Ja i høyeste grad. Men (det er alltid en men i politikken) med dagens ordning er samfunnsaktører, eller ola nordmann som du sier, begrenset til å delta aktivt i det politiske livet kun hvert annet år dvs. når det er lokal kommunevalg og stortingsvalg. Mange er tilfredsstilt med en slik ordning fordi de verken har interesse eller tid til å delta mer aktivt i forhold til politiske beslutninger. De overlater dette til politikerer som ”selger” partiprogrammer i håp om å vinne valget. Det er dette som Schumpeter, Down og Dahl kaller for ”økonomi demokrati”. Dvs. partier har ”varen” (partiprogramer) og velgere er ”konsumere". Dermed er folket redusert til passive samfunnsaktøre. Dette kan defineres som demokratisk underskudd. Dagens demokrati, sier Dahl, er polyarki dvs. elitedemokrati der flere eliter (dvs. partier) kjemper om folkets gunst. Noen av disse teoretikere ønsker mer deltakelse fra folket men er inneforstått at majoriteten av folket ikke ønsker dette på bakgrunn av bla. begrenset tid i dagens post moderne verden der begge foreldre jobber i tillegg til at de må ta seg av hus og hjem. Schumpeter mener det motsatte: folk flest har ikke peiling på politikk dermed er dagens representative demokrati den beste måten å fatte beslutningene på, siden politikere er de som er best egnet og som har mest kunnskap i forhold til beslutninger som skal tas. Det opp til deg å finne ut hvem av disse har rett.

 

Når det kommer til kunnskap om sakene, går det ikke ann å bruke skolevesenet til å lage en objektiv brosjyre eller noe for hver sak som man kan lese seg gjennom før man stemmer?

 

Det hadde sikkert vært positivt i forhold opplysningsfaktor men mange av disse saker som det skal fattes en beslutning på er meget komplekse, dermed bør de fleste har bredere og generell kunnskap i forhold til politikk. Mange saker trenger nøye økonomisk analyse før de fattes. Politikere har daglig tilgang til slik ekspertise mens ole nordmann ikke kan nyte slike goder.

Endret 2. april 2009 av statsviter