Retten til og dø - diskusjon

[MMDH1602]

Morn har fått i oppgave å skrive et innlegg om å få dødshjelp om det skal være tillat eller ikke, drøft hvorfor.

[Dr. Chaos]

Er det riktig å tvinge folk til å leve hvis de lever et liv i smerte og elendighet? Hvis de ikke har noen glede av å leve? Skal de ikke få kunne ende livet sitt etter eget ønske?

 

Hvordan kan vi la noen dø? De trenger hjelp til å forbedre livet sitt, ikke dø.

 

Noen spørsmål som kan få deg til å tenke.

[wûst]

Hvis en person er lam fra nakken og ned og i tillegg ikke kan kommunisere, og vil få dø, da synes jeg det er greit. Ellers, hvis man har store lidelser osv, uhelbredelige sykdommer ... Greit det òg.

[Perrern]

Hvis en person er lam fra nakken og ned og i tillegg ikke kan kommunisere, og vil få dø, da synes jeg det er greit. Ellers, hvis man har store lidelser osv, uhelbredelige sykdommer ... Greit det òg.

 

Enig

 

Men jeg synes det er like fælt å tvinge folk til å leve som det er å ta livet av dem. hvis det ga noen mening.

Endret 11. april 2009 av Perrern

[H.Eye]

Morn har fått i oppgave å skrive et innlegg om å få dødshjelp om det skal være tillat eller ikke, drøft hvorfor.

Nei.

 

 

ok kan du forklare litt hvorfor du ikke syns man skal ha det?

Selv er jeg for dødshjelp, men å diskutere det fordi du har en skoleoppgave appelerer lite : p

[TheMartine]

Jeg er sjef over eget liv, og ser på det som en selvfølge å kunne bestemme om jeg vil leve eller ikke. Selv har jeg sagt til familien min at jeg heller vil dø, enn å ligge i respirator og bli holdt kunstig i live resten av mine dager, og det er jo et tema som er greit å snakke om på forhånd hvis noe eventuelt skulle skje.

[EldarH]

Dersom det kan bli annbefalt av en lege, fordi det er snakk om store fysiske smerter og personen likevel vil dø innen kort tid syns jeg det er greit.

 

Men at deppa ungdum skal få lov å avsluttet livet med profesjonell hjelp fordi alt ser svart ut etter at de har vært gjennom ett eller anna er ikke ok.

 

Samme med folk som blir lam e.l sykdommer/skader og får snudd livet på hodet, det er tungt og urettferdig men de bør heller få hjelp til å lære seg å leve sitt nye liv

Endret 3. april 2009 av EldarH

[kaolla89]

Hvis en person er lam fra nakken og ned og i tillegg ikke kan kommunisere, og vil få dø, da synes jeg det er greit. Ellers, hvis man har store lidelser osv, uhelbredelige sykdommer ... Greit det òg.

 

enig der. så en dokumentar om en som var lam fra nakken og ned, og han kunne ikke snakke heller. bare grynte noen nesten helt uforståelige ord. han reiste til et land og fikk dødshjelp der.

jeg kan skjønne det når noen folk har det så jævlig at de vil dø....

han var jo lam og alt sånt, så ingenting kunne fikse ham.

da er det greit.

 

men om det er en person som fks kommer og sier at han ikke trives på jobben og ikke har noen venner eller noe sånt, så kan man jo faktisk hjelpe ham på en bedre vei...

så man må jo se det an litt... ikke hvem som helst bør få lov liksom..

[EldarH]

Hvis en person er lam fra nakken og ned og i tillegg ikke kan kommunisere, og vil få dø, da synes jeg det er greit. Ellers, hvis man har store lidelser osv, uhelbredelige sykdommer ... Greit det òg.

 

enig der. så en dokumentar om en som var lam fra nakken og ned, og han kunne ikke snakke heller. bare grynte noen nesten helt uforståelige ord. han reiste til et land og fikk dødshjelp der.

jeg kan skjønne det når noen folk har det så jævlig at de vil dø....

han var jo lam og alt sånt, så ingenting kunne fikse ham.

da er det greit.

 

men om det er en person som fks kommer og sier at han ikke trives på jobben og ikke har noen venner eller noe sånt, så kan man jo faktisk hjelpe ham på en bedre vei...

så man må jo se det an litt... ikke hvem som helst bør få lov liksom..

 

Må si meg ganske uenig i det der.

Man kan fortsatt ha en god og innholdsrikt liv selv om man er lam og ikke kan kommunisere. Det er klart det er et annet liv, men det betyr ikke at der er verdiløst liv.

 

Jeg kjenner noen som ble lam fra halsen og ned, i en ulykke. Han måtte lære seg å kommunisere på nytt. Han ga opp alt, ville ikke noe annet enn å dø. Slik var det i ganske mange år.

 

Men i dag gleder han seg til hver eneste dag. Han har lært seg å sette pris på sitt nye liv. Han er aktivt med på mye rart, fått seg kjæreste, og kan ikke forstå hvorfor han ville dø. Så mange løsninger og hjelpemiddel at man fint kan leve et godt liv selv om man er lam.

 

Jeg syns at skulle det være gitt aktiv dødshjelp så må det være til folk som alt er dødende med mye smerte. Der det er snakk om å begrense lidelsene til den dødende. Folk som har vært utsatt for ulykker og fått livet snudd på hode er ikke i stand til å bedømme selv, og greier ikke se mulighetene, bare begrensningene.

[fargoth]

Jeg er så heldig at jeg enda ikke har kommet i en situasjon hvor aktiv dødshjelp har vert et tema, men jeg er allikevel prinsipielt for en slik ordning. Jeg har sett flere dokumenterer som skildrer den fortvilte situasjonen til mennesker som opplever store uhelbredelige lidelser, og jeg har stor forståelse for deres ønske om å ende sitt liv. Det eneste argumentet jeg ser som kan støtte motstand av full kontroll over ens eget liv, er spørsmålet om hvorvidt man vet ens eget beste i en situasjon hvor man lider fysisk og/eller mentalt. Slik jeg ser det kommer problemene først og fremst i forbindelse med debatten rundt en legalisering av aktiv dødshjelp, for hvordan formulerer man en lov som godtar dette uten at det kan gi seg uheldige utslag? Skal dette utelukkende være et personlig valg som individet selv har full kontroll over, eller bør en ytre instans evaluere situasjonen og eventuelt gi en godkjenning før man utleverer "dødspillen"?

 

Her står man ovenfor potensielle utfordringer enten man velger det ene eller andre. Full kontroll impliserer at man alltid vet sitt eget beste, noe som ikke alltid er riktig, og en ytre kontrollinstans kan ta avgjørelser basert på mangelfull eller i verste fall feilaktig informasjon. Man er heller ikke garantert en rettferdig eller <riktig> avgjørelse som sådan fra en ytre instans, da det ønskelige utfallet av situasjonen er relativt til observatøren. Og hva om det oppstår uenighet mellom personen som vil dø og den ytre instansen som skal gi "tillatelse"?

 

Og hva gjør man dersom det skulle vise seg at en ytre bedømmelse ble gjort feil og prognosene for helbredelse var gode, eller personer ønsker å ta sitt liv selv om muligheten for å bli frisk er til stede. Og hva med psykisk syke som ønsker å ta sitt eget liv, skal disse nektes å komme inn under denne ordningen? Slike dilemmaer gir seg betydelige utslag i den prinsipielle debatten og vanskeliggjør hele spørsmålet om aktiv dødshjelp.

 

Nå kom det jo klart frem at dersom man ønsker å ende sitt liv og er kapabel til å gjøre det selv, har man naturligvis mulighetene tilstede for å gjøre dette. At det blir gjort til tross for at det ikke støttes offisielt, er bare enda en grunn til at man bør debattere dette nok en gang. Personer som av forskjellige årsaker ikke har mulighet til å ta sitt eget liv, byr på et enda større moralsk dilemma fordi det krever at noen andre indirekte eller direkte må utføre handlingen, en handling som klassifiseres som mord. Hvilken grad av samtykke fra en person i en slik situasjon vil være holdbart for å overbevise en ytre instans om at handlingen ble utført utelukkende etter personens eget ønske, og hvordan kan man være helt sikre på at dette er et genuint ønske fra et sinnsfriskt og oppegående individ? Dette kan potensielt by på gråsoner og muligheten for missbruk er utvilsomt til stede. Slike utfordringer vanskeliggjør en legaliseringsprosess og jeg er svært nysgjerrig på hvordan land som har legalisert dette har løst disse problemene. Jeg forstår at svaret må virke opplagt i mange tilfeller, men man må ikke glemme alle utfordringene som potensielt kan følge med en slik lov, spesielt når man skal ta et prinsipielt og objektivt standpunkt til debatten.

[Arne]

Noe det også er verdt å skrive om (jeg vet ikke om fargoth hadde det med i teksten sin), er hvorvidt man skal kunne bare la seg dø uten noe om og men? Vi kommer alle i vanskelige perioder som kan virke helt forjævlige å komme gjennom. VIl det da være rett å ta minste motstands vei og dø?

 

Men så kan man jo ikke skjære miserable fjortisser og dødende, kreftsyke eldre under samme kammen heller.

 

Moralen ved aktiv dødshjelp er også problematisk. Vil vi ha et samfunn der man mer eller mindre blir forventet å ta selvmord ved f.eks. alvorlige sykdommer?

[Erlend85]

Jeg skal få bestemme 100 % over meg selv.

Ønsker jeg å dø så skal jeg få lov å dø.

Tillater vi dette så vil også sleppe å bruke masse penger på psykolog etc.

[Besserwisser]

Et helsesystem med dødshjelp er problematisk fordi syke og svake som synger på siste verset med dyre behandlinger kan føle det som et press å ta i mot "tilbudet" selv om de ønsker å (over)leve så lenge som mulig. I noens øyne har de meningsløse liv, men ser det anderledes selv. Det at dødshjelp finnes legger da nok en sten til byrden de har. På den annen side så kan det være noen som faktisk ønsker å ta selvmord uten å være fysisk i stand til det. Bør det være forbudt å hjelpe noen til selvmord? F.eks. ved å legge en giftpille på tunga slik at de selv må utføre selve handlingen med å svelge? På den annen side, kanskje man i øyeblikket føler seg presset til å svelge når noen har risikert såpass mye og kanskje jobbet lenge med å skaffe pillen. Og skal leger være forpliktet til å hjelpe med sånt? Er ikke det i mot den hippokratiske ed? Man kan få psykiske problemer av mindre. Jeg tror det er noe mange bare sier at de ikke kunne tenke seg å leve "sånn", men når det kommer til stykket skifter de syn.

[cyclo]

Off-topic fjernet.

 

(Og som vanlig skal ikke denne posten kommenteres, send evt. en PM)

[RainbowLady]

Jeg synes til en viss grad at et menneske bør kunne få be om hjelp til dette, om de lider av en uhelbredelig sykdom, har kort tid igjen og leve, samt at eventuell smerte ikke kan lindres.

 

Å velge å dø, er noe vi alle kan. Er ingen som kan stoppe noen som velger å hoppe utfor et stup. Derfor synes jeg at de som er for svake til å utføre det selv, men som er klar nok i hodet til å be om det, samt vite hva det innebærer, bør kunne be om hjelp til det.

 

Men synes at leger bør kunne reservere seg mot å utføre noe slikt.