BANNSKAP! Er det positivt å lære barna opp til å banne?

[Hrodebert]

Snakker vi om banning da i allmenn dagligtale eller på forumet? Jeg synes begge deler er en uting. Jeg grøsser når jeg hører de gloser som kommer ut av dagens ungdom, som perler på en snor (da med visse unntak). Jeg håper i så måte av det blir et banne-forbud på forumet i fremtiden.

 

Endret 1. april 2009 av roberteh

[SpecialForce]

Jeg banner, men får jeg unger som banner så vanker det straff. Problemet er at det er vanskelig å bli kvitt det helt fra språket om man lærer å banne i 2. klasse grunnskole

men banning på internett bruker jeg som regel ikke.

Endret 1. april 2009 av SpecialForce

[After Dark]

Banning er først og fremst blitt godtatt og blitt en del av det norske språket. iallefall for de fleste. Det er kansje noen som foretrekker at folk sier "Samme det" istedefor "Samme faen", men poenget kommer uansett fram og det blir færre og færre som reagerer på det. Slik oppfatter iallefall jeg.

 

Når det er sagt så er det også slik at selv dem som missliker banning (feks. førskole og småskolelærere) pleier å si til elevene sine at de forstår at folk banner når de treffer tommelen med en hammer selvom de pleier å si "kraftuttrykk" istedefor å banne. Dersom noen får et malingspann i hodet, får en kul og får maling utover dressen sin er det helt naturlig å banne uansett om man er på vei til en fest eller ikke. Om man skulle få maling i øynene, noe man fort kan få, er det grunn til å søke hjelp i tillegg. Synes ikke eksemplet om malingspannet holder mål.

Endret 6. april 2009 av Zeph

[Simon Aldra]

Vel, det er vel på sett og vis allerede forbudt, Robert.

 

"#1: Brukere av forumet bes om å holde en høflig tone. Poster kan bli delvis eller fullstendig sensurert av moderatorer hvis de inneholder upassende språk som blant annet banning, flaming og/eller innlegg ment for å skape dårlig stemning. Tråder/poster åpenbart ment for å provosere eller støte andre stenges/slettes med begrunnelse. Dette gjelder også i private meldinger."

 

 

Nå syns jeg det viktigste i dette avsnittet er det første jeg har uthevet, altså "... bes om å holde en høflig tone [...]".

 

Så lenge en holder en høflig tone, er det for det meste et lite problem i mine øyne. Men litt for mye banning kan ofte være upassende; for det meste dreper det egentlig bare brukerens egen troverdighet. Ikke fordi banning nødvendigvis trenger å bety lav troverdighet, men det vil ofte oppfattes slik. Det samme gjelder veldig mange utropstegn og andre slike ting, for ikke å glemme store bokstaver.

 

Jeg vil ikke oppfordre til banning på forumet, og selv pleier jeg å bruke et par * dersom jeg føler det er på sin plass med noe ekstra sterkt, men alle tilfeller bør og må vurderes individuelt i mine øyne.

 

Men hva som er og ikke er tillat på forumet kan vi til syvende og sist ta et annet sted.

 

Når det kommer til samfunnet som sådan må folk selv avgjøre hva de mener om temaet, og de må selv avgjøre hvordan de skal reagere på sverging, spesielt i eget hus og på egen eiendom. Man må alltid vise respekt for den en besøker (for eksempel er det både uklokt og farlig å være drita full i Shatilla, uten sammenligning forøvrig).

 

Men personlig ser jeg virkelig ikke noe problem med banning. I alle fall når det ikke brukes mot noen.

[After Dark]

Simon Aldra

 

Vil ikke nødvendigvis si at banning ødelegger troverdigheten da banning som jeg skrev er godtatt i det norske språket.

[Smaching]

Jeg tenker at banning oppleves ulikt etter hvilken kontekst de befinner seg i, og dermed også sier noe om den som banner.

Banning til hjemmebruk tror jeg er nokså vanlig, og jeg tror også mange foreldre unnskylder seg overfor barna når de blir gamle nok til å kommentere de voksnes ugjerning.

 

At folk banner i uformeller settinger og hjemme, er en form for å understreke det en mener, og man viser på en måte "styrke" ved å ta skikkelig i når man utrykker sin mening med litt saftig banning. Det er ofte en del av personligheten vår, og alle har sine særegne gloser og måter å bruke de på.

 

I andre settinger vil det å banne bli helt feil, feks i formelle settinger der man forventer en viss anstendighet og riktig språkbruk. I denne settingen vil banning svekke den som banner, og det oppleves på inge måte som en styrke.

 

Min konklusjon er derfor at banning er fargerikt og identitesskapende når det brukes i rette setting, og at min syn på den enkeltes person bannevaner er fullstendig knyttet opp mot om personen bruker det til rett tid, på rett sted. Kulturelle forskjeller og normer spiller selvsagt også en rolle, og det å mestre dette er alfa og omega.

 

Jeg tenker at dette er noe som ungene vil ta etter, men at man som foreldre har lov til å forby visse ord, og eventuelt komme med alternativer tilpasset barnets alder. Dette fordrer selvsagt at foreldrene gjør det samme, og at man blir enige om hvilke ord som er lov i den enkelte families hjem.

[SpecialForce]

Du har rett i at det brukes for å understreke noe, men jeg reagerer når en i min klasse forteller de rundt seg at de er "stokkkjørte".

[Hrodebert]

Vel, det er vel på sett og vis allerede forbudt, Robert.

Ja til en viss grad. Og det er bra.

 

Men personlig ser jeg virkelig ikke noe problem med banning. I alle fall når det ikke brukes mot noen.

Nå er jo dere der i nord kjent for å ha et annet forhold til banning og skjellsord en oss i sør, det til sies Jeg undres om man kan banne for full hals og likevel virke høflig og velartikulert? Jeg tror ikke det. En høflig tone innbefatter og gjensidig respekt og klare ord, da passer ikke banning i min bok. Om jeg kaller en annen bruker for "en jævla hestkuk", blir dette også klassifisert som et personangrep, som igjen strider med retningslinjene for forumet, forumet er derfor sikret på flere måter mot banning. Når det gjelder samfunnet (som jeg tror var intensjonen med tråden), blir det foreldrene som må sette klare grenser. Banning skal ikke inkorporeres i dagligtalen. Jeg har hørt foreldre som har kommet med den ene glosen etter den andre foran sine barn.

 

Endret 1. april 2009 av roberteh

[After Dark]

Jeg har hørt foreldre som har kommet med den ene glosen etter den andre foran sine barn.

 

 

I hvilken sammenheng? Og hvilken aldersgruppe barn? Det spiller gjerne inn.

[Hrodebert]

Barn i ordets forstand. Det har inntruffet ved mange sammenhenger, kjøpesenter, standen, etc. Da små barn (8-12år + -). De har ikke bannet direkte til barna, men ofte til hverandre, altså foreldrene. Ufint.

 

[Smaching]

Du har rett i at det brukes for å understreke noe, men jeg reagerer når en i min klasse forteller de rundt seg at de er "stokkkjørte".

 

Ja, det skjønner jeg, men er det definert som banning? Er navnekalling en egen kategori under banning, eller går det for det samme?

Det er jo en viss forskjell på å bruke banne-utrykk for å understreke en mening man har om noe, og å definere andre på nedlatende måter ved hjelp av banne-utrykk.

Man kan jo sin at noen er j**** dum, for å understreke at vedkommende er mer enn bare dum, men å si at noen er stokkjørte, rævp**** eller andre ting insinuerer jo noe helt annet enn bare å understreke det man sier.

Vi snakker egentlig om to forskjellige typer banning her.

 

For meg er den første typen lettere å akseptere enn den andre.

[SpecialForce]

Ærlig talt: Når du hører " Du er så jævla stokkjørt, du!" Hvordan reagerer du da?

[Simon Aldra]

Simon Aldra

 

Vil ikke nødvendigvis si at banning ødelegger troverdigheten da banning som jeg skrev er godtatt i det norske språket.

Det kommer helt an på konteksten og sammenhengen, men jeg kan garantere at så meget som ett eneste banneord vil gi deg trekk i karakter om du har sosialkunnskapstentamen på Videregående.

 

Det er også litt av cluet, når du skriver seriøst bør du ikke la språket oversvømmes av banneord. Det tar fokus vekk fra den faktiske argumentasjonen, og ikke minst svekker det argumentasjonen.

 

Ikke i mine øyne, men i manges øyne.

 

Nå er jo dere der i nord kjent for å ha et annet forhold til banning og skjellsord en oss i sør, det til sies Jeg undres om man kan banne for full hals og likevel virke høflig og velartikulert? Jeg tror ikke det. En høflig tone innbefatter og gjensidig respekt og klare ord, da passer ikke banning i min bok. Om jeg kaller en annen bruker for "en jævla hestkuk", blir dette også klassifisert som et personangrep, som igjen strider med retningslinjene for forumet, forumet er derfor sikret på flere måter mot banning. Når det gjelder samfunnet (som jeg tror var intensjonen med tråden), blir det foreldrene som må sette klare grenser. Banning skal ikke inkorporeres i dagligtalen. Jeg har hørt foreldre som har kommet med den ene glosen etter den andre foran sine barn.

 

Jeg er for det meste enig i det du sier. Men når du skriver "du er en jævla hæstkuk" (og korrekt antar at det ville blitt slettet, humrende, men slettet like fullt), er det et personangrep, og det har jeg aldri ønsket å sanksjonere eller støtte opp om verken på forumet eller i dagligtale. Men dersom min bestemor spør meg om jeg likte vaffelkakene hun har laget sier jeg "ja, de var jævlig gode". Og hun nikker og smiler, fordi hun ikke oppfatter noe negativt i det. Og det er også her en må sette et viktig skille i mine øyne.

 

Dersom en bruker ordet "jævlig" på samme måte som en bruker "veldig" ser jeg ingen annen vesensforskjell mellom de to ordene enn at det ene virker kunstig, mens det andre virker naturlig. Når jeg snakker i min dagligtale er jeg naturlig. Det hender jeg er kunstig, spesielt om jeg intervjuer den lokale presten, men det er selvfølgelig helt andre føringer for å intervjue industriarbeidere på et skipsverft.

 

Til syvende og sist er det viktigst å se på budskapet, ikke ordene som brukes. Det er det jeg vil frem til.

[Smaching]

Ærlig talt: Når du hører " Du er så jævla stokkjørt, du!" Hvordan reagerer du da?

 

Med sjokk og vantro, og gjerne en liten skvett i trusa.

 

Nei, ærlig talt. Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt, og jeg synes ikke det er greit at barn eller voksne for den saks skyld snakker slik til hverandre til vanlig.

[SpecialForce]

Det er en ting å ha banning innvevd i språket fra tidlig alder(vinke på meg selv), men da må man rett og slett begrense ordbruken. Men det å bare bruke lignende uttrykk for å understreke meninger eller provosere er uakseptabelt.

[Mr_Gyver]

Jeg banner ikke, det faller nemlig ikke naturlig inn for meg. Jeg bannet før, da jeg gikk på barneskolen, men har vokst det fra meg. Folk som sier at det er vanskelig å slutte å banne er patetiske.

 

Er en god norsk borger som ikke banner!

[SpecialForce]

Er de patetiske? Det stemmer da ikke, jeg har vanskelig for å slutte å banne fordi jeg lærte det utrolig tidlig, men det betyr ikke at jeg kan fare rundt med hva jeg vil, men en saftig glose blant gode venner om noe er en helt annen ting.

Generalisering er jeg btw ikke fan av.

Endret 1. april 2009 av SpecialForce

[Simon Aldra]

Jeg banner ikke, det faller nemlig ikke naturlig inn for meg. Jeg bannet før, da jeg gikk på barneskolen, men har vokst det fra meg. Folk som sier at det er vanskelig å slutte å banne er patetiske.

 

Er en god norsk borger som ikke banner!

Nå er det jo ofte litt vanskelig å generalisere uten at noen faller utenfor, men jeg lurer på hvordan du mener jeg, min far, min mor, min bestemor og mine tre tanter er patetiske?

[Mr_Gyver]

Sier du, din far, din mor, din bestemor og dine tre tanter at det er vansklig å slutte å banne?

[Simon Aldra]

De banner definitivt. Men jeg kan forestille meg at folk har vanskelig for å slutte å banne i alle tilfeller.

 

For å ta det til det ekstreme, sluttet min far å røyke over natta. Han bestemte seg, og har ikke røyket siden. Ut fra den slutningen burde min far kunne si at folk som ikke klarer å slutte å røyke er patetiske.

 

Gammel vane er vond å vende, og man skal aldri forutsette at andre har det like lett som en selv for å gjøre noe. Folk er forskjellige, derfor er det ofte litt vanskelig å generalisere med nøyaktighet.