Dramatisk helg - Graviditet å abort.

[Gjest Guest_sliten_*]

Hei.

 

Kanskje lite informativ tråd, men føler for og fortelle den til noen eller noe.

 

Har bruker på forumet, men velger å være annonym da jeg vet det er kjentfolk på forumet, og jeg vil ikke dette skal komme ut til alle og enhver.

 

Jeg er en gutt som blir 20 år i høst. Jeg har vært sammen med en jente som blir 17 år i sommer i 6 uker på lørdag som var nå. Dette er vel det som kan kalles en turbulent start på ett forhold.

 

Fredag

Dama sier hun har hatt morgen kvalme siste uken, og mensen er 2 dager forsinket. Hun har gått på penicilin hele uka så vi håper på at dette er grunnen.

 

Lørdag

Kjøper graviditetstest, den er selvfølgelig positiv. Dama gråter en elv i fortvilelse. Vi regner ut at hun er maks 5 uker på vei, det var da vi hadde sex sammen første gang. Bruker mer eller mindre hele dagen på å diskutere hva vi skal gjøre med ungen. Vi er begge enige om at abort vil være det beste på grunn av vår lave alder å livssituasjon, men spesielt hun er veldig usikker på om hun har samvittighet til å gjennomføre en abort. Jeg er meget usikker. Inners inne ønsker vi begge å beholde barnet.

 

Søndag

Vi bestemmer oss for å legge saken fram for foreldrene våre. Hun reiser hjem å forteller sin mor. Blir lovet full støtte øknomisk o.l vist vi velger å beholde barnet. De forteller det til hennes far som er lege. Foreldrene hennes tar det hele meget bra i forhold til hva hun fryktet. Hun var spesielt redd for hva faren kom til å si, men de hadde tatt det med knusende ro.

 

Faren hennes kommer så med dårlige nyheter. Den aktuelle typen penicilin hun har brukt siste uka gir stor sjanse for at fosteret utvikler hjerte og kar sykdommer slik at det kan bli født handicappet eller døfødt. Foreldrene hennes anbefaler på grunnlag av dette å vår livs-situasjon at hun tar abort. Vi blir enige om abort. Hun er helt knust. Begrepet "Søvnløse netter" har fått en definisjon.

 

Mandag

Hos legen å får hjelp til å sette opp time på Gynekologisk Poliklinikk. Mandag 6. April skal vi på sykehuset å hun skal gjennomføre en medisinsk abort. Hun sliter fælt med humøret og sier hun er redd hun kommer til å slite med samvittigheten i tiden etter en abort. Jeg skal legge fram historien til mine foreldre i kveld, er redd jeg kommer til å få en "I-told-you-so!"-tale av min Mor som har gitt meg advarsel om hvor lett det er å bli gravid ved flere anledninger.

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Kan nevne at dette kom som et sjokk på oss begge to siden hun gikk på p-piller. Hun brukte piller også før vi ble sammen for å utsette mensen, så hun trengte ikke være så nøye tidligere på når hun tok pillen. Pillen ble glemt 3 dager (uavhengig av hverandre, ikke sammenhengende) så dette er nokk alt som skulle til for å bli gravid.

 

Nevner livs-situasjon inni der en plass også. Kan nevne at hun ikke har fullført 1. år VGS, og jeg jobber som lærling. Begge to bor fremdeles hjemme hos foreldrene våre.

 

Setter pris på noen 3.parts meninger!

[deum]

hallo.

 

Syns det er utolig synd at slikt skal skje. da mener jeg at barnet hadde store skjangser for at få et handicap eller dødfødt. Spesielt ettersom dere blei ening om å beholde barnet.

 

Men det jeg tror er at dere gjorde det beste valget. Ja , selfølgelig er det tungt å ha abort på sammvitigheten, men tror det var det beste for barnet sin skyld.

du og din kjærste befinner dere nokk i en veldig vanskelig situasjon nå, Men dette er noe dere klarer å komme over sammen!. det er bare å jobbe med det.

 

Angående situasjonen hjemme kan du nokk forvente deg en sånn samtale ja , spesielt fra han far i huset tipper jeg. Men dette er noe de hjemme bare må akseptere mener da jeg. Men kan også skjønne de på et pungt da.

 

Men håper alt løser seg for dere. det kommer det til å gjøre!

Lykke til med alt! hils kjærsten din da.

[Partlow]

Fra en ekstern kilde uten noen som helst forhold til dere, sier jeg: abort. Det høres ut som dere har handlet svært rasjonelt og smart, og det eneste problemet er deres egen samvittighet. Samvittighet og indre følelser kan være noe dritt, spesielt siden disse ofte overstyrer rasjonell handling og tankegang.

 

I deres livssituasjon ville det ikke vært smart å ha et barn. Når jenta di ikke engang er ferdig med VGS, er det nok grunn i min bok til å abortere. Og du som er lærling har heller ikke i en fast, sikker stilling.

 

Flott at hennes foreldre har tatt det så bra, får håpe dine og gjør det, men du må vite at dette er din og din kjærestes liv, og dine foreldres mening skal ikke ha noe å si hvor dere egentlig vil. Selvfølgelig lurt å høre på råd og erfaringer, men i bunn er dette ditt og jenta di sitt valg.

 

Som jeg ser det er det bare å iverksette en abort snarest mulig, deretter må du stille opp for kjæresten din med trøst og støtte da hun antagelig føler denne situasjonen enda sterkere enn deg. Gå videre i livet, gjør \ting dere ønsker å ha det bra sammen. Deretter, om fremtiden vil det kan dere tenke på barn når hun er ferdig med vgs og dere føler dere klare for det.

 

Lykke til!

[Gjest trådstarter]

Takker for svar

 

Angående situasjonen hjemme kan du nokk forvente deg en sånn samtale ja , spesielt fra han far i huset tipper jeg.

Vet ikke om det ble missforstådt,men det var ikke noe "fientlighet" i fra faren i huset her, faktisk har jeg fått skryt av både moren å faren hennes for måten jeg har håndtert situasjonen (de forventet kanskje at jeg skulle kutte all kontakt å gjemme meg vekk). Som sagt er han lege, å hele samtalen gikk vel mest ut på alt som kan gå galt med barnet, og hans mening om situasjonen vår.

 

Hilsner på vei til henne!

[deum]

Takker for svar

 

Angående situasjonen hjemme kan du nokk forvente deg en sånn samtale ja , spesielt fra han far i huset tipper jeg.

Vet ikke om det ble missforstådt,men det var ikke noe "fientlighet" i fra faren i huset her, faktisk har jeg fått skryt av både moren å faren hennes for måten jeg har håndtert situasjonen (de forventet kanskje at jeg skulle kutte all kontakt å gjemme meg vekk). Som sagt er han lege, å hele samtalen gikk vel mest ut på alt som kan gå galt med barnet, og hans mening om situasjonen vår.

 

Hilsner på vei til henne!

 

 

det jeg mente var hjemme hos deg. for det var hjemme hos kjærsten din faren var lege? eller var det din far?

 

dette skrev du, dette var det jeg svarte på

eg skal legge fram historien til mine foreldre i kveld, er redd jeg kommer til å få en "I-told-you-so!"-tale av min Mor som har gitt meg advarsel om hvor lett det er å bli gravid ved flere anledninger.

[Gjest trådstarter]

Beklager, gikk opp for meg etter postet innlegg, å jeg får ikke redigere anonyme poster. Det er faren hennes som er lege. Har fått fortalt historien til mine foreldre også. Både min mor å far ble meget overrasket men tok det fint.

[deum]

Beklager, gikk opp for meg etter postet innlegg, å jeg får ikke redigere anonyme poster. Det er faren hennes som er lege. Har fått fortalt historien til mine foreldre også. Både min mor å far ble meget overrasket men tok det fint.

 

 

Fint å høre at de tokk det fint

[Tuts]

Jeg vil berømme deg for måten dere har taklet dette på, jeg er på din alder, og kan se for meg hvilken påkjenning dette må være for dere. Å bli gravid så ung er lite hyggelig fordi det betyr at man må ta et grusomt vanskelig valg; skal man beholde barnet, med de konsekvenser det innebærer når man er så ung, eller skal man ta abort - altså ta et liv. En abort kan i ettertid, særlig for den vordrene mor være nokså traumatisk, og er et sår som kan ta lang tid å lege.

 

Dere har riktignok støtt på nok en vanskelig situasjon; altså risikoen for skader på fosteret på grunn av morens pencilinkur, og det gjør meg vondt å lese dette.

 

Jeg ønsker dere lykke til, og velger å se et lyspunkt i partenes håndtering av situasjonen, særlig jentas foreldre. Jeg hadde en gang en kjæreste jeg såvidt turte å ta på, etter at hennes far hadde en svært alvorlig prat med meg om sex og graviditet. Jeg var rett og slett livredd, og det varte ikke lenge, så det er positivt å lese om denne farens totale motstykke

 

Lykke til i tiden fremover, og ta godt vare på din kjære!

[citronen]

Jeg har en god venn som ble pappa til et "skadet" barn. I det forholdet, har jeg i ettertid blitt fortalt, at også hun "skulle ønske" at barnet aldri hadde kommet til verden. Det er jo leit, men du velger plunder og heft til dagen du dør.

 

Hvis du virkelig er glad i henne, så kan du jo si noe om at du "gjerne vil ha barn med henne" - en gang i fremtiden.

 

Ser også at det er lenge siden siste oppdatering her. Hva ble resultatet?

[Gjest Trådstarter]

Beklager manglende oppfølgning!

 

Vi har etter mye om å menn bestemt oss for og beholde barnet. Det viste seg at det likevel ikke var så stor sjanse for hjerte og karsykdommer pga penicilin kuren hennes som først antatt (Faren hennes som er lege sjekket mer i saken, å det vist ikke snakk om mer en 0,1% sjanse eller lignende for å utvikle skader.). Fra besøk hos fastlege har vi fått en midlertidig termin 1. Desember.

 

Siden hun gikk på penicilinkuren vil vi antageligvis ha noe bedre oppfølgning og hyppigere ultralydkontroller en det som er normalt i ett svangerskap, dette pga at dersom noe skulle skje pga penicilinkuren. Hun er ca 10 uker på vei, og vi skal på vår første ultralyd på mandag 18. mai :-)

 

Alle foreldre, søsken og besteforeldre på begge sider vet hva som skjer, men vi holder det hemmelig for resten av verden (og jeg holder meg anonym på forum) til vi har vært på ultralyden 18. mai og fått vite att alt er i orden :-P

 

Siden jeg nå skal bli far, må jeg også ha større bil, Audi A3 med 3 dører blir nokk for liten. Selger derfor min 2000-modell Audi A3. 1,6 liters motor på 100 hester, kun kjørt 55.000 kilometer. Legg igjen en kommentar dersom du er interessert :-D

 

-Trådstarter.

[sandydandy]

Gratulerer, da!

Håper alt ordner seg for dere:)

[Gjest Trådstarter]

Kan også nevne at jeg har fagprøve kommende om ca 1 måned, så jeg vil gå over til fast stilling og full lønn før barnet kommer til verden, noe som hjelper oss mye :-)

[Pivotal]

Til en annen gang så kan du jo vite at hvis man glemmer ppillen en dag er man ikke sikker før 7 dager senere.

 

Ellers så får dere ha lykke til, selv ville jeg absolutt ha foretrukket abort i en slik livssituasjon. edit: Men ja, fult lønnet jobb hjelper absolutt mye

Endret 8. mai 2009 av Pivotal

[Gjest Trådstarter]

Praktisk så viste både jeg, henne, foreldrene til oss begge å alle på dette forumet at abort er det som hadde vært "best", men det er desverre mer en det praktiske som angår denne saken. Er tross alt snakk om ett liv

[lolidude]

Abort? Ååååååh Men dere har vell ikke noe valg.

[Skjelvgråt]

Gratulerer så mye! Blir nok et spesiellt øyeblikk når du får se det lille nurket for første gang. Da kan du være glad at dere aldri valgte abort!

[Budeia]

Litt forvirret her... Trodde først at dere hadde tatt abort og at løpet var kjørt, men så blir fosteret plutselig gjenopplivet noen innlegg senere. Men det er kanskje jeg som ikke har lest nøye nok. Uansett så er det et mirakel at det likevel blir barn! (forhåpentligvis).

[lolidude]

w00t? Jeg er også forvirret

[Traya]

Praktisk så viste både jeg, henne, foreldrene til oss begge å alle på dette forumet at abort er det som hadde vært "best", men det er desverre mer en det praktiske som angår denne saken. Er tross alt snakk om ett liv

 

 

Jo man vet jo det at abort er praktisk for alle parter, likevel ønsker jeg dere lykke til! Du er på min alder (20 selv ) men for min del tror jeg at jeg aldri kunne ha båret frem et barn nå som jeg er så ung. Jeg håper dere klarer dere fint i fremtiden og det er flott at du viser ansvar

håper du på gutt eller jente? :!:

[Gjest Trådstarter.]

Beklager at valget vårt ble noe uklart her; men vi har IKKE tatt abort, og barnet skal beholdes :-)