Eks som plutselig "bryr seg"..

[Gjest Guest_Unhappy_*]

Det ble slutt mellom meg og eksen min for litt over 1 mnd siden. Vi var sammen i 1.5 år, før vi ble sammen var vi bestevenner. Vi ble sammen bare over natta etter en tur på byen som endte med sex hos han. For et halvt år siden var han utro mot med med eksen sin, de rotet i fylla, men jeg tilga han. Etter det hadde jeg selvølgelig problemer med å stole på han, alt så ut til å gå fint, noen måneder senere lurte han til og med på om jeg ville flytte inn, selv om egentlig bestekompisen skulle flytte inn, men han ville heller at jeg skulle det. 1 mnd etterpå fikk han "kalde føtter", og det ble ikke noe av, han skulle også til militæret i januar og da sa jeg at det er uasnett best å utsette flyttinga.

 

Han dro til militæret, men ble sendt hjem pga en skade samme dag. Etter det var ha annerledes, tok nesten ikke kontakt og jeg følte meg oversett. Jeg vet at det gikk innpå han fordi han endelig hadde begynt å glede seg til militæret så ble han sendt hjem. Jeg støttet han som best jeg kunne og har alltid gjort ting for han når han enten har vært skadet eller lei seg, bare småting som å komme til han for å lage middag, sende han søte meldinger osv.. Poenget er at gjennom hele forholdet er det jeg som har gitt mest av meg selv og jeg har virkelig gjort alt for han, litt for mye når jeg ser tilbake på det nå.

Han har rett og slett hatt med rundt lillefingeren, har han knipset har jeg kommet løpende, og jeg føler jeg er den som har tatt mest kontakt samt at vi så hverandre ganske lite iforhold til hva kjærestepar gjør, 1-2 ganger i uka MAKS. Og i slutten av forholdet ble det hver 2. uke. Plutselig ville han ha pause, jeg visste det kom til å bi slutt da, jeg prøvde og redde forholdet til siste slutt, men fant ut at det ikke går alene. Jeg hadde bært forholdet helt alene så altfor lenge og de siste månedene gråt jeg ofte pga han. Han har vært så altfor opp og ned og fram og tilbake. Han ville være alene, og han visste visst ikke om han elsket meg lenger, så da visste jeg at det beste var å ikke prøve mer for jeg ville ikke være i et forhold med en som var usikker på følelsene sine for meg og som helst ville være alene.

 

Etter bruddet har vi ikke hatt noe kontakt, bare en liten bursdagsmelding jeg sendte 2 uker etterpå fordi han hadde bursdag. Den var helt overfladisk og bare en vennlig melding. Jeg er ganske stolt av meg selv fordi jeg trodde jeg skulle være svakere og kontakte han og si jeg savner han og vil ha han tilbake osv. Men jeg vet det ikke kommer til å få meg til å føle meg noe bedre så jeg har holdt meg unna.

 

Det som er er at han plutselig har begynt å kommentere statusen min på facebook så veldig. Han lurer nok på hvordan det går med meg og hva jeg tenker, for han har spurt søsteren min om hvordan det går med meg for en stund tilbake. Han kommenterte aldri statusen min da vi var sammen og nå er han plutselig så utrolig nysgjerrig. Da han så jeg skulle til Australia skrev han "what?" og trodde jeg skulle flytte dit. Så hadde jeg whatever og han skrev et simpelt spørsmålstegn, og nå har jeg eksamen og skrev at jeg grudde meg og da skrev han "det går helt sikkert bra:)" Jeg skjønne bare ikke hvorfor nå? For i forholdet følte jeg ikke at han så meg eller var der for meg, følte ikke han brydde seg like mye da.. Men nå er det nesten VM i å kommentere statusen min. Jeg syns jo det er litt deilig på en måte for det er digg å tenke at han tenker litt på meg også. Han hadde også vært innom jobben min den dagen han hadde bursdag, jeg jobbet ikke, men en kollega sa det. Han var selvfølgelig drita, hadde vært ute på byen, men hvorfor gå til jobben der du vet eksen din kan være.

 

Dette ble visst litt langt, dette er bare kortversjonen. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, skjønner meg vel ikke helt på han..

[Cyberfrog]

Jeg er ganske stolt av meg selv fordi jeg trodde jeg skulle være svakere og kontakte han og si jeg savner han og vil ha han tilbake osv. Men jeg vet det ikke kommer til å få meg til å føle meg noe bedre så jeg har holdt meg unna.

Bra.

 

Jeg kan bare spekulere. Kanskje han har innsett hvor mye du skjemmet ham bort, og hvor heldig han var. Kanskje han angrer på at bitterheten hans gikk ut over deg. Kanskje han er ensom.

 

Kanskje burde du snakke med en som sikkert vet mer...familie av ham eller en kamerat - ulempen (?) er at han da ganske sikkert får vite om det.

 

Noen vil sikkert foreslå at du fjerner ham fra Facebook, bryter helt med ham og kommer deg videre i livet. Du vet best selv om dette er det du ønsker.

 

Mange "kanskje" i dette innlegget, men jeg kjenner ikke noen av dere, så...

[brutal_mann]

Drit i eksen din, det finnes ikke håp, og det vil aldri komme noe godt utav det.

[Gjest Guest_Unhappy_*]

Det er lett å si "Drit i han" osv..men er ikke så lett når man sitter midt oppi det. Akkurat den setningen er jeg så drit lei selv om det sikkert er den harde og brutale sannheten, men når det er følelser involvert er det faktisk ikke like enkelt. Jeg "driter" jo i han på en måte, jeg tar ikke kontakt, holder meg unna osv, selv om jeg savner han inni meg, men det skal han ikke få vite. Og jeg vet uansett at han ikke er bra for meg, jeg bare skjønner meg ikke på gutten.

 

Jeg ønsker ivertfall å komme meg videre uten han ja. Det er jo det jeg prøver på, men hvorfor vil jeg fortsatt ha han tilbake? Er det fordi følelsene fortsatt er der? Men på den andre siden vil jeg ikke for et forhold med han igjen hadde ført mer vondt med seg enn godt for og si det sånn. Jeg visste at om vi ble sammen så kom vi til å miste det vennskapet vi hadde før vi ble kjærester, det visste vi begge, men er bare så dritt nå som det har skjedd, har mistet BÅDE bestevennen og kjæresten min. Samtidig angrer jeg ikke på at vi ble sammen, selvfølgelig ikke, jeg har jo vokst på dette og har lært til neste gang...huff, så mange tanker som surrer oppi hodet mitt, klarer jo ikke få han ut av huet!

[brutal_mann]

Du vil ha han tilbake fordi du ikke har funnet en fullgod erstatning for han enda. Kom deg ut og flørt hemningsløst med andre. Det hjelper faktisk...

[Gjest Guest_Unhappy_*]

Du vil ha han tilbake fordi du ikke har funnet en fullgod erstatning for han enda. Kom deg ut og flørt hemningsløst med andre. Det hjelper faktisk...

 

Du har nok rett, men er fortsatt ikke klar for nye gutter, kan flørte, men er ikke klar for noe seriøst, altfor tidlig. Forløpig er han det beste, men jeg vet jo at det finnes gutter der ute som kommer til å behandle med 100 ganger bedre. Men er det vanlig å tenke at jeg aldri kommer til å forelske meg i noen andre? Han var liksom min første kjærlighet, den første jeg har elsket, alt egentlig. Og jeg vil bare ha han, det er helt jævlig å gå rundt å tenke sånn for jeg vet det egentlig ikke er sånn, men jeg klarer likevel ikke komme meg ut av det tankemønsteret..

[Cyberfrog]

Men er det vanlig å tenke at jeg aldri kommer til å forelske meg i noen andre? Han var liksom min første kjærlighet, den første jeg har elsket, alt egentlig.

Ja. Det er derimot også irrasjonelt - noe neste quote viser at du er fullt klar over.

 

Og jeg vil bare ha han, det er helt jævlig å gå rundt å tenke sånn for jeg vet det egentlig ikke er sånn, men jeg klarer likevel ikke komme meg ut av det tankemønsteret..

Du klarer det med tiden. Jeg synes du viser ganske mye selvinnsikt. Derfor, du har kommet til at "et forhold med han igjen hadde ført mer vondt med seg enn godt", og derfor tar du ham ikke tilbake.

 

Så lenge du ikke ønsker å ha et forhold til ham er det bortkastet energi å lure på hva han føler/driver med. Angrer sant og si litt på det første innlegget mitt nå.

[Gjest Unhapy]

Men er det vanlig å tenke at jeg aldri kommer til å forelske meg i noen andre? Han var liksom min første kjærlighet, den første jeg har elsket, alt egentlig.

Ja. Det er derimot også irrasjonelt - noe neste quote viser at du er fullt klar over.

 

Og jeg vil bare ha han, det er helt jævlig å gå rundt å tenke sånn for jeg vet det egentlig ikke er sånn, men jeg klarer likevel ikke komme meg ut av det tankemønsteret..

Du klarer det med tiden. Jeg synes du viser ganske mye selvinnsikt. Derfor, du har kommet til at "et forhold med han igjen hadde ført mer vondt med seg enn godt", og derfor tar du ham ikke tilbake.

 

Så lenge du ikke ønsker å ha et forhold til ham er det bortkastet energi å lure på hva han føler/driver med. Angrer sant og si litt på det første innlegget mitt nå.

 

Hehe, jeg har ikke tenkt til å ta kontakt med noen av hans bekjente, det er bare unødvendig. Jeg vil heller ikke at han skal tro at jeg går rundt å tenker på han 24/7, jeg gjør jo det nå, men det trenger ikke han vite=)

Jeg klarer jo å tenke klarere og litt mer med fornuften enn før. Før har jeg bare tenkt med hjertet og det er nok derfor jeg har blitt så mye såret også. Huff, jeg har virkelig krøpet for den gutten.

Men sånn jeg ser det nå er at jeg har ikke noe å si til han for øyeblikket, jeg har gitt nok av meg selv og kommer ikke til å ta kontakt, har han noe han vil si eller lurer på hvordan det går så får han sende en melding eller noe, så tar jeg det derifra.

Når jeg har kommet over han skal jeg vurdere om jeg kan være venner med han, men jeg gidder ikke prøve å være vennen hans nå, for jeg har gjort nok. Det er hans tur til å prøve.

 

Folk har jo gått fra folk de elsker og likevel funnet seg nye de har forelsket seg i, så jeg vet jo det går. Det er bare meg inni min lille boble, jeg tror jeg er redd.

Men på onsdag reiser jeg til Australia for å besøke bestevenninna mi, blir godt å komme seg bort! HATER Oslo, absolutt hvor enn jeg går er det plasser som minner meg om han, derfor blir det deilig å komme seg til et heeelt annet sted der ingenting kan minne meg om han=)

[Narsissisten]

Tror ikke noe godt kan komme av det.. Bare drit i han etter min mening, ikke ha de svake øyeblikkene der du gir han noe tilbake. Greit om du har følelser, men ikke vis det, det går bort.

 

Hater forresten Oslo jeg og .. !

 

Ha det artig i Australia da !

[Gjest Guest_Unhappy_*]

Tror ikke noe godt kan komme av det.. Bare drit i han etter min mening, ikke ha de svake øyeblikkene der du gir han noe tilbake. Greit om du har følelser, men ikke vis det, det går bort.

 

Hater forresten Oslo jeg og .. !

 

Ha det artig i Australia da !

 

Du har rett;) Får bare ha is i magen, har jo klart meg til nå! Tusen takk, skal kooose meg kjempe masse. Det som er positivt med dette bruddet er at nå trenger jeg bare tenke på meg selv og kan gjøre de tingene jeg vil. Selv om jeg skal innrømme at jeg savner tryggheten ved å ha en kjæreste, men samtidig var jeg jo aldri trygg med han! Hver gang jeg savner han tenker jeg på da han var utro mot meg, det hjelper faktisk utrolig mye!!

[Gjest Guest_Unhappy_*]

Han snakket plutselig til meg på chatten. Spurte hvordan det går, jeg sa selvfølgelig det gikk bra (har hørt at den beste "hevnen" er å ha det bra) så spurte jeg hvordan det gikk med han og han sa det gikk greit, jeg sa bare ok. Og da lurte han på om jeg var sur. Syns det var unødvendig..jeg spurte bare hvor han fikk det fra, og da mente han at det var pga måten jeg hadde svart på (ingenting er visst bra nok) Han lurte også på om jeg ikke ville snakke med han, jeg sa jeg hadde trengt å få han på avstand og da sa han at han har villet sende meg melding mange ganger.

Jeg spurte hvorfor, han savnet og snakke med med og lurte på hva jeg drev med.

Sa jeg savnet å snakke med han og, og da spurte han "hvorfor har du ikke sendt melding da" Jeg sa igjen, jeg trengte å få deg på avstand.

Han skjønte fortsatt at jeg trengte tid og han virket trist pga det, kom med et

Men det får bare være, jeg gjør det som er best for meg og gidder ikke løpe etter han lenger, jeg hadde ikke så mye å si til han heller, nå skal jeg først og fremst reise bort for å kose meg.

[Narsissisten]

Bra for deg !

[Gjest Guest_Unhappy_*]

Bra for deg !

 

Er litt stolt over at jeg ikke var svak for han selv om han kom til meg!

[- Slaktarn -]

Kjenner meg litt igjen i hans og din situasjon.

Husker godt hvordan det var etter den første store kjærligheten...

Trodde himmelen skulle ramle i huet på meg og begynte å grine hver gang jeg tenkte på henne og hvor godt vi hadde det..

Men når jeg ser tilbake på det hadde vi det ikke godt i hele tatt,

kranglet hele tiden og var bare uenig, likevel holdt vi sammen i 1.5år som dere.

Det som var godt var å ha NOEN å dele opplevelsene og tiden med,

ikke at det akkurat var henne, men NOEN.

En merkelig ettertanke å ha, men sånn er det bare.

Etter bruddet fylte jeg all tiden jeg hadde til overs med venner og arbeid og dataspilling (ja, er en nerd ) når det ble tid for det.

På den tida jobba jeg som kokk, så kunne ta på meg ekstra vakter og da var liksom hele den dagen borte.. jobba 10-15 timer i gangen, så det var greit sånn egentlig.

 

Men..nå skriver jeg meg bort..

 

Poenget mitt er at du må fylle den tomme tiden du nå har til overs med ting DU har lyst til å finne på..

Finn på ting med venner, besøk familien din som er en god støtte i en tid framover nå.. Ha det gøy så ofte du får det til og kjenn hvor godt du egentlig kan ha det alene.

Gjør som meg.. legg føttene på bordet, sjenk deg et svært glass cognac og se en action film...(eller kanskje det ikke passer..:!

Hold deg unna romantiske komedier iværtfall..

 

Lykke til !

 

God tur til Australia.. hils Skippy fra meg..

Endret 30. mars 2009 av XanderZ

[Gjest Guest_Unhappy_*]

Kjenner meg litt igjen i hans og din situasjon.

Husker godt hvordan det var etter den første store kjærligheten...

Trodde himmelen skulle ramle i huet på meg og begynte å grine hver gang jeg tenkte på henne og hvor godt vi hadde det..

Men når jeg ser tilbake på det hadde vi det ikke godt i hele tatt,

kranglet hele tiden og var bare uenig, likevel holdt vi sammen i 1.5år som dere.

Det som var godt var å ha NOEN å dele opplevelsene og tiden med,

ikke at det akkurat var henne, men NOEN.

En merkelig ettertanke å ha, men sånn er det bare.

Etter bruddet fylte jeg all tiden jeg hadde til overs med venner og arbeid og dataspilling (ja, er en nerd ) når det ble tid for det.

På den tida jobba jeg som kokk, så kunne ta på meg ekstra vakter og da var liksom hele den dagen borte.. jobba 10-15 timer i gangen, så det var greit sånn egentlig.

 

Men..nå skriver jeg meg bort..

 

Poenget mitt er at du må fylle den tomme tiden du nå har til overs med ting DU har lyst til å finne på..

Finn på ting med venner, besøk familien din som er en god støtte i en tid framover nå.. Ha det gøy så ofte du får det til og kjenn hvor godt du egentlig kan ha det alene.

Gjør som meg.. legg føttene på bordet, sjenk deg et svært glass cognac og se en action film...(eller kanskje det ikke passer..:!

Hold deg unna romantiske komedier iværtfall..

 

Lykke til !

 

God tur til Australia.. hils Skippy fra meg..

 

Du har nok rett, jeg savner en person, men ikke nødvendigvis han. Da han snakket med med igår savnet jeg han faktisk ikke like mye som jeg skulle trodd, men selvfølgelig, savnet er der fortsatt.

Ja for nå kan jeg jo tenke på meg selv og hva JEG vil, trenger ikke ta hensyn til noen andre, og den turen til Australia var litt på impulsen fordi jeg trengte å komme meg bort og dette er et bra tidspunkt, så da var det jo ganske positivt at jeg har en bestevenninne som er der for øyeblikket:)

[brutal_mann]

Bra for deg !

 

Er litt stolt over at jeg ikke var svak for han selv om han kom til meg!

Sigh... slett han på chatten... Total ignorering og blokering er det eneste som nytter. Utover det, bra jobbet!

[Gjest Guest_Unhappy_*]

Bra for deg !

 

Er litt stolt over at jeg ikke var svak for han selv om han kom til meg!

Sigh... slett han på chatten... Total ignorering og blokering er det eneste som nytter. Utover det, bra jobbet!

 

Hehe..tror ikke jeg klarer det=S Men bare den lille "praten" igår gjorde at jeg begynte å savne han litt..ikke bra. Men jeg tenkte at når jeg holdt meg unna han såpass lenge så kom han til å begynne å savne meg etterhvert..mas funker ikke, og endelig er det han som maser litt og ikke jeg.

[Narsissisten]

Er enig med brutal_mann, men det er vel ikke sånn jenter funker

 

Syns du er urettferdig mot deg selv.

[Gjest Guest_Unhappy_*]

Er enig med brutal_mann, men det er vel ikke sånn jenter funker

 

Syns du er urettferdig mot deg selv.

 

På hvilken måte da?

[Narsissisten]

Å tillate deg selv å vise han at du enda har følelser. Vi er da alle mennesker, og det er forståelig at du enda har følelser, men om du skal gi han akkurat det han leter etter, som er selv den minste respons, vil han fortsette akkurat som før, antakeligvis uten noen lærdom.