Gå til innhold

Organdonasjon - En plikt? Hvordan stiller du deg?


Organdonasjon - En plikt?  

157 stemmer

  1. 1. Støtter du dette forslaget?

    • ja
      78
    • nei
      79
  2. 2. Vil du donere egne organ?

    • ja
      124
    • nei
      33


Anbefalte innlegg

Jeg ser ingen grunn til at familien skal få bestemme. Da er det ikke lenger snakk om rettigheter engang, men sære prinsipper de egentlig ikke har noen realt grunnlag for å stå på, som itillegg kommer andre til skade. For ikke å snakke om at de arver et lik, noe jeg allerede har gitt uttrykk for at er litt vell funky for den tiden vi lever i nå.

 

Blir dette innført, så vil folket få vite om det (VG, Dagbladet) og da har man bare seg selv å skylde om man ikke sa ifra om at man er en kynisk gjerrigknark

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kan man ikke bare ordne det sånn at alle over 18 år får et følgebrev med selvangivelsen hvor de må registrere om de vil eller ikke vil være organdonor? Da må de ta et valg. Om de av en eller annen grunn nekter å ta et valg så vil avgjørelsen bli tatt av pårørende ved dødsfall. Eventuelt så kan fastlegen spørre pasientene sine om de vil være eller ikke vil være organdonor.

Lenke til kommentar

Sånn jeg ser det, er SV's forslag velfungerende som en døråpner for en skikkelig omfattende og inkluderende diskusjon om organdonasjon. Jeg har min tvil om dette forslaget kommer til å bli satt ut i live, ikke at det hadde gjort meg noe, men jeg vet med meg selv og folk flest, at de setter seg på bakbeina når de blir tvunget til å gjøre noe. Her vil de bli tvunget til å ta et aktivt valg, og da kan reaksjonen på dette presset heller bli at man sier nei i protest mot å bli tvunget til noe.

 

Det er dessverre også en tendens til at det går opp et lys for mennesker først når vi har vært i samme situasjon selv. Altså vil mange bli positive til organdonasjon først etter de har vært i en situasjon hvor de selv eller en av deres nærmeste har hatt behov for en donor. Det er ganske forbausende, da, at man virkelig ikke klarer å forstå viktigheten av dette før man har kjent det på kroppen selv.

 

Organdonasjon og døden er to temaer som går hånd i hånd, og jeg kan selvsagt forstå at dette er noe man kvier seg for å ta stilling til mens man ennå er i full vigør. Likevel må man prøve å se forbi de ubehagelige tankene, og ikke minst se forbi byråkratiet som vil at du skal gi fra deg organene dine, og heller fokusere på alt det gode man kan gjøre for andre mennesker. Vi har syv organer i kroppen som vi kan donere. Det er litt av en ressurs, det.

Lenke til kommentar

Jeg tror det ligger mye i det du sier om folks generelle innstilling til organdonasjon, TheMartine. Jeg frykter at dersom man tvinger hele befolkningen til å ta et aktivt valg, vil man ikke se en nevneverdig økning i frivillige organdonorer fordi det et en viss skepsis til å binde seg til organdonasjon blant folk flest. Som beskrevet i artikkelen jeg postet tidligere viste det seg at 78% av 200 spurte spanske familier endret standpunkt fra nei til ja angående organdonasjon av sine etterlatte etter at de ble opplyst om prosessen i regi av ONT. Jeg tror derfor det vil være en mye bedre strategi å ha et organ i regi av Helse- og omsorgsdepartementet som har som oppgave å kontakte og informere den gruppen mennesker som er i en situasjon hvor de har mulighet til organdonasjon (overvåking av akuttmottak o.l) og fokusere innsatsen her fremfor å pålegge samtlige norske borgere (som helst ikke ønsker å forplikte seg til noe så alvorlig som fremtidig donasjon av egne organer) til å gjøre seg opp en mening på kort sikt. Spania har hatt en suksesshistorie uten like med ONT så hvorfor man ikke vurderer å innføre deres metoder, som tross alt har gjort dem til det ledende lander i Europa når det gjelder organdonasjoner per innbygger, er for meg helt uforståelig.

Lenke til kommentar
Kan man ikke bare ordne det sånn at alle over 18 år får et følgebrev med selvangivelsen hvor de må registrere om de vil eller ikke vil være organdonor? Da må de ta et valg. Om de av en eller annen grunn nekter å ta et valg så vil avgjørelsen bli tatt av pårørende ved dødsfall. Eventuelt så kan fastlegen spørre pasientene sine om de vil være eller ikke vil være organdonor.

 

Ja dette hadde vært en mye bedre løsning.

 

Men man må selvsagt ha mulighet til å kunne ombestemme seg på en lett måte. Kansje svare på dette hvert år på selvangivelsen istedenfor bare en gang.

Lenke til kommentar
Dette handler ikke om å gi staten styring over organene dine, men å hjelpe andre mennesker som trenger nye organer for å leve.

 

Dårlig resonnert. Forslaget medfører utvilsomt en større statlig styring. Staten vil hjelpe dem som trenger organer ved å utvide adgangen til å ta organer fra lik. Det er statlig styring uansett om formålet er å hjelpe andre mennesker.

 

Anyways: Det er ikke nødvendig å snu opp-ned på samtykkereglene slik Solhjell foreslår. Det er veldig lett å få folk til å ta standpunkt til hva de ønsker (se f.eks. Thloms forslag). Per i dag må man så vidt jeg vet be om å få donorkort tilsendt.

Lenke til kommentar
Hvorfor ikke donere? Jeg ser ikke problemet... Når organene dine uansett enten blir brent i kremering eller blir begravd og råtner, What's the problem?

 

Er du donor?

 

Donorkort finner du her: http://organdonasjon.no/nedlastninger/donorkortet.pdf

 

Det er faktisk ganske lett å gjøre seg til donor:

 

* Skriv ut DONORKORTET (se ovenfor)

* Fyll ut kortet som angitt – husk å påføre ditt navn med tydelig skrift på forsiden

* Informer (muntlig) de to pårørende du har påført kortet om din beslutning (Det er meget viktig!)

* Legg kortet i lommeboken/vesken.

Lenke til kommentar
Donasjonsordningen slik den er i dag burde vært invertert. Det burde vært slik at med mindre man uttrykkelig reserverer seg mot å donere kan sykehusene ta hva de vil fra kroppen din etter din død.

 

100% enig! Heldigvis er det akkurat dette SV har gått inn for! :D

Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Kan vi ikke få en poll da? Med alternativer for om man er donor eller ikke og hvordan man mener systemet burde være.

Lenke til kommentar
Det er faktisk ganske lett å gjøre seg til donor:

 

* Skriv ut DONORKORTET (se ovenfor)

* Fyll ut kortet som angitt – husk å påføre ditt navn med tydelig skrift på forsiden

* Informer (muntlig) de to pårørende du har påført kortet om din beslutning (Det er meget viktig!)

* Legg kortet i lommeboken/vesken.

Dette gjør deg, som nevnt tidligere, ikke til donor.

 

Dine pårørende avgjør om du blir donor eller ikke.

Lenke til kommentar

Jeg kunne i grunnn tenkt meg å donere bort et organ eller tre om jeg skulle gå bort i ung alder. Men om min familie hadde stilt seg negativ til dette, så ville jeg også hatt forståelse for det. Om det var noen i min familie som hadde gått bort, ville jeg kanskje ikke ha vært like åpen.

Lenke til kommentar

Jeg liker ikke at jeg må reservere meg mot å bli oppringt av telefonselgere. Jeg liker ikke at jeg selv må gå til anskaffelse av "Nei takk, ingen uadressert reklame her!"-klistremerket. Jeg likte ikke at jeg måtte melde meg ut av statskirken.

 

Jeg donerer gjerne organene mine, men jeg foretrekker å føle meg som en helt ved å melde meg frivillig enn å føle meg som en skurk hvis jeg evt nekter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...