Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

[Løst]Samlivsbrudd, hvordan takle?


Anbefalte innlegg

Ville selv ikke ha hjulpet noen som slo opp, med å flytte. Det vil være et dårlig minne for ettertida når du igjen og igjen ser deg selv bære ut hennes ting, laste dem inn i bilen og bære dem ut igjen på et nytt sted. Må da være andre som kan hjelpe henne med en så viktig handling.

Dessuten ville jeg nok ha sovet i bilen en del, sovet i telt eller campingvogn i en måned for å slippe unna alt følelsesmaset i leiligheten. Tingene kunne du ha kjørt til foreldrene dine. På denne tida av året går det faktisk an å bo i telt, selvsagt med sovepose og liggeunderlag. Mener ikke at du skal bli som den evige studenten som var kjent for sin kroppslukt og bodde bak en blokk :-)

 

Tenker ellers at livet virker unødvendig vanskelig og tragisk. Hvis samboerskap mellom unge folk fører til så vonde brudd at folk blir helt psyko, er det egentlig for tidlig å flytte sammen. Det hadde vært bedre å bo hver for seg, og deretter ta det ordentlig med forlovelse og bryllup. I sånne samboerskap blir hver dag en slags kjenne etter-orgie, der man driver og kjenner inni seg om det føles riktig å være sammen med samboeren. Ofte blir svaret nei, og vi får historier som i denne tråden.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja, jeg har vel aldri vært nå ONSer på byen. så det tviler jeg på at jeg begynner med nå.

 

heh, ja kan tenke meg du ler godt :p.

 

du spurte om hvordan det ble slutt? nei hun dumpet meg pga hun ikke lengre følte noe for meg, dvs kjærestefølelser. hun er fortsatt veldig glad i meg men ikke på samme måte. teit som jeg var leste jeg også msn loggen hennes (selvpining) for ei stund siden. morsomt å se guttene hoppe over henne som noen sultne ulver så fort de så hun hadde forandra status på facebook. Hun flørtet knapt tilbake, noe som overaska meg, tanke på hvor pågående de var, leste ikke alle loggene, så er ikke en helt fortapt mann men. det jeg merket meg var at hun skrev til en fyr at hun fant ut for sent at vi ikke passet sammen.

vi har samme humor, tankegang og alt slikt, men ingen felles hobbyer. hun liker hester og ville ha meg med på hobbyen sin.. jeg var med endel ganger men bare for å gjøre henneg glad. så det var kanskje det da, at vi ikke gjorde mye felles forruten sitte hjemme om kveldene og dra ut å spise/kino.

 

ja, synes selv det er spennende å se meg selv litt utenfra for å merke meg hvordan jeg tenker, derfor er denne posten både hjelpsom for meg selv, og kanskje for andre.

 

jeg skal faktisk på en liten date om jeg ikke tar helt feil med hun jenta jeg møtte sist.. gruer meg sykt :p

 

og gleder meg =)

Lenke til kommentar
Kan du be eksen din opprette en konto her og send meg en PM? For en liten alvorsprat. <- No kidding!

 

Menne... Stilig at du dater :) De fleste menn i din situasjon er nok grisemissunelig på deg nå ;)

 

hehe ja, hun har sikkert godt av det.

 

ja, jeg føler at jeg har noe som er på min side her i livet, uansett hvordan dette går.

Lenke til kommentar

Hm, idag hjalp jeg xn med sine nye bopell, rydda og bar ut gamle møbler, gikk helt fint istarten, helt til en del av meg oppfattet at det kanskje er enda et steg vekk fra meg, selv om jeg er glad for det så kom det endel tårer gitt. klarte å skjule dem heldigvis :) ble nok trigget litt iogmed at en del sanger kom på radioen som jeg og xn har gjort "vår". skulle ønske jeg hadde en indre stemme som kunne kontrollere meg bedre en jeg har gjort så langt, etter det jeg hører har jeg gjort det meste galt som dumpet part.

 

dreit meg også ut med xn istad, løyg om at jeg ikke hadde motatt bilder av ei jente, når hun etterpå hadde fortalt meg at hun hadde snoka litt selv.. løyg a rett opp i ansiktet og ble tatt på fersken. bør jo ikke føle noe som helst anger men det er rett å slett umulig.

 

kan noen gi meg ei pille som gjør meg litt normal ? føler jeg er på topp og rett etterpå på bunn hver eneste dag..

Lenke til kommentar

Hvorfor kunne du ikke bare innrømme å si det?

Når du lyger er det bare enda mindre sjangs hun vil ha deg, hehe. :hmm:

 

Men ellers ser det ut som du klarer deg bra. Du skal jo på date allerede :p Jeg tror jeg hadde fått hetta om min type hadde begynt å datet så fort etter det ble slutt. :ph34r: hehe

Lenke til kommentar

hm, vet ikke helt hvorfor jeg ikke ville innrømme det, var vel litt pga jeg ikke ville såre henne, og heller la de bildene forsvinne i historien. var ikke noe jeg spurte om eller noe heller.

 

ja, jeg skjønner at du kanskje hadde fått hetta, men har man lov til å få hetta når man har dumpet? skjønner om det er omvendt, men de som dumper bør vel ikke ha rett til noe som helst:P ? forruten kanskje forståelse

Lenke til kommentar

Eksen din hadde mange av de samme grunnene for å gjøre det slutt som min eks, dvs få felles interesser, lite å snakke om (i mitt tilfelle pga annerledes grunnverdier og livssyn) og tja, vi satt oftest bare og så på hver vår serie på laptoper eller på TV det siste året. Men! Såklart hadde min eks (og din, hehe) hatt lov til å få hetta dersom jeg begynte å date etter 3-4 uker. Selv om man gjør det slutt av rasjonelle årsaker - bedre nå enn siden? - så er man jo fremdeles glad i personen, og jeg vet hvertfall at dersom jeg var den som gjorde det slutt (var for feig) ville jeg blitt knust dersom eksen min begynte å date andre menn etter knapt en måned. Hadde ikke sagt noe eller vist det, men innerst inne ville jeg råtnet. Jeg har ingen kontakt med min eks, så henne sist den dagen hun flyttet ut, som var samme dag hun gjorde det slutt, så foreløpig lever jeg i ignorant bliss (ble slutt i januar).

 

Uansett bra at hun flytter ut, for dere begge.

Lenke til kommentar
kan noen gi meg ei pille som gjør meg litt normal ? føler jeg er på topp og rett etterpå på bunn hver eneste dag..

Den har du tydeligvis tatt :) For som jeg kan se det, så reagerer du helt normalt på bruddet, og det er bare noe som må gå sin gang.

Heldigvis er du allerede ute og dater, noe som gjør at du hever deg over normalen, og er noe du burde være stolt av, og nyte! :)

 

Og som brutal sier, hun dumpet deg. Du har ingen grunn til å skjule for henne at du er ute å dater og snakker med andre jenter. Det er en selvfølge at du jakter etter ny partner, når den du hadde ikke vil ha deg mer.

Og hvis hun ikke liker det.. vel.. Though luck. Hun dumpet deg, hun får ta konsekvensene av det. :)

Lenke til kommentar

Knall! Eneste jeg har som tips til shoppingen er å ha et åpent sinn.. Ikke avslå det venninnen din foreslår før du i hvert fall har prøvd det på, og sett deg selv med det. :)

 

Når det gjelder daten, så er den ikke mer skummel enn det du gjør den til selv. :) Bare senk skuldrene, ikke ta det så altfor høytidelig, og nyt livet. :)

Lenke til kommentar

Hei. Jeg er en jente på 20 som har det helt forferdelig akkurat nå. Kjæresten min gjennom ett år slo opp med meg i går. Og jeg hadde ikke forventet det. Vi har kranglet litt om småting, men at han slo opp kom som et sjokk på meg.

 

Han sa han ikke har de samme følelsene for meg lengre. Han har alltid sagt at jeg er den eneste jenta han noen gang har likt, og at han kommer til å elske meg for alltid. At da han ble sammen med meg innså han at han også kunne elske noen. Og vi har hatt det veldig fint sammen.

 

Dessverre har jeg vært litt smådeppa siden jeg var 15, men etter jeg møtte han så var han lyspunktet. Jeg hater skolen og jobben, men jeg har kommet meg gjennom det ved tanken på at jeg snart ser han igjen. Så nå vet jeg virkelig ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg har fysisk vondt i hjertet og i magen, og er kvalm og spiser ingenting. Jeg drømte om det i hele natt. Det skjedde jo i går. Jeg er glad denne tråden finnes, men alt føles så utrolig håpløst. Han var helt perfekt. Han er den snilleste, kjekkeste, beste gutten i hele verden. Jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal klare dette :(

 

Jeg støtter meg til alle jeg kan. Bestekompisen min skal komme hit og bo hos meg, det er jeg utrolig glad for. Jeg sov til og med i samme seng som mamma i natt, men vekket henne i dag tidlig fordi jeg gråt. Jeg har gråtet konstant siden det skjedde, og jeg kommer nok til å fortsette med det i mange dager.

 

Jeg kan ikke forstå hvordan han plutselig kan miste alle følelser for meg. Han sa det ikke var plutselig, men at han har tenkt "hvorfor klarer jeg ikke å føle det samme lenger?". Men at han samtidig ikke helt har innsett at han ikke føler noe. Jeg har forsåvidt merket det den siste tiden, for jeg har følt meg veldig innpåsliten, mens han har vært mer avvisende. Han har sagt at det ikke er noe, og jeg har tenkt at det bare er en slik forskjell på gutter og jenter. Og da han sa at han ikke elsket meg lenger, trodde jeg ikke på det.

 

Han slo opp på en litt merkelig måte. Vi ringte og hadde igjen en liten krangel. Så fikk han nok og sa at han ikke orket mer. Jeg sa at vi kunne ordne det (og det mener jeg at vi kunne, vi har akkurat hatt en samtale om at kranglene må slutte, og det har blitt bedre, har aldri vært alvorlige krangler). Jeg dro til han for å snakke, og han hadde plutselig bestemt seg, og det virket som han innså akkurat i går at han ikke hadde følelser for meg lengre. Tidligere på dagen i går skrev han jo at han elsket meg.

 

Hva tror dere? Kan det være noen sjans for at han ombestemmer seg, selv om han var sikker? Vet vi er litt yngre enn TS, og ikke har vært sammen like lenge, men det er faktisk helt forjævli og jeg føler dette kommer til å ende dårlig. Tror dere jeg kan begynne på sånne happypiller? :( Holder ikke ut tanken på å ha det slik.

Endret av Mushroom89
Lenke til kommentar

tror du bør vente med å tenke på happypiller. De værste dagene har du forran deg, men etter et par uker så kommer ting til å bli litt bedre, sakte men sikkert. gråt så mye du kan, og hør på deppemusikk for å klemme ut litt ekstra tårer. det skader ingen. les igjenom tråden her et par ganger, masse gode råd.

og om dere skal komme tilbake igjen, så er det han som skal gå ned på kne og tigge deg om tilgivelse. du må IKKE legge deg etter han for å prøve å få han tilbake, det gjør deg bare enda ulykkeligere og fører han enda lengre unna deg. ta tiden med ro.

 

over til meg ; så er jeg ekstremt nervøs idag, skal møte ei jente. tenkt å ta henne med på bowling, og så kanskje kino etterpå. blir spennende og se hva som skjer ikveld. gruer meg :p

Lenke til kommentar

Mushroom89: vi er ca like gamle, så jeg kan kanskje sammenliknes bedre. Jeg tror egentlig ikke alder har så mye å si mellom 18-19 år og 25-26 år, men for alt jeg vet kan du ha lettere for å relatere deg til meg likevel.

 

Som Yaeger sier, du har den tøffeste tiden foran deg i de første ukene, deretter vil det bli lettere. Ikke hold igjen grininga, den er en viktig del av prosessen og må få lov til å komme. Gi deg selv lov til å gråte og ikke hold igjen noe når det presser på.

 

Med det sagt, du må også gi deg selv lov til å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over, være med venner og ha det moro med dem! Fokusér på de gode tingene mens du lar de vonde komme når behovet kommer og "glemmer" dem når de er vekk.

 

Jeg kan fortelle mer om min historie, mine erfaringer, lytte til din og gi råd på PM om du ønsker det. Jeg har lang erfaring med å låne bort en hånd eller skulder til de som trenger det og får mye skryt for det i ettertid.

 

Til sist vil jeg legge til: du bør ligge unna lykkepiller om du ikke får dem anbefalt spesielt av psykolog uten at du selv har bedt om dem. Brukes de ikke riktig, skaper de mer problemer enn de løser, og de brukes alt for ofte feil...

Lenke til kommentar

hehe :)

 

møte med jenta gikk vel helt greit. vi dro på bowling, og gikk rundt i byen en time. satte oss ned på en cafe og satt å snakket.. vel jeg snakket og hun hørte på, prøvde å få henne til å snakke, men det var ganske hardt :p ikke at hun ikke hadde lyst til å snakke men hun er ganske sjenert av seg. så det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...