[Løst]Samlivsbrudd, hvordan takle?

[YaegeR]

Oppdatering

 

midt under rengjøringa av leiligheten fikk jeg en sikkelig knekk, jeg sakk sammens på gulvet og begynte å strigråte, desto mer jeg manner meg opp og prøver å komme over dette desto hardere får jeg det tilbake.

Jeg har nå begynt å grue meg til å dra på jobben i morgen, og droppet treningen idag. lovte meg selv å trene imorgen iallefall. Skolen er jeg også usikker på, da jeg går ei linje som ikke akkurat sender deg rett i jobb etter endt utdanning.. henne var nok min livbøye..

[Riot™]

Det du ikke burde gjøre er å droppe jobb, skole og trening! Vet ikke med deg, men etter trening så pleier jeg å ta en dusj og jeg føler meg <-----> så mye bedre enn tidligere, slik at jeg glemmer fortiden (dette var i 'begynnelsen' av singellivet).

 

Å gråte er godt, men å ta fri/skulke EN dag vil føre til en ANNEN dag, så enda en dag, og sånn går det videre. Var uten jobbing i rundt halvannen måned. Heldigvis hadde jeg min far som sjef i bedriften så han godtok at jeg holdt meg hjemme. Kom meg i jobb igjen etter en stund og alt ble så mye bedre!

 

PS: Jeg jobbet ikke på en luksusplass heller. Var i et lager, men med medarbeidere som er sosiale til de grader så blir alt godt igjen.

[YaegeR]

Det du ikke burde gjøre er å droppe jobb, skole og trening! Vet ikke med deg, men etter trening så pleier jeg å ta en dusj og jeg føler meg <-----> så mye bedre enn tidligere, slik at jeg glemmer fortiden (dette var i 'begynnelsen' av singellivet).

 

Å gråte er godt, men å ta fri/skulke EN dag vil føre til en ANNEN dag, så enda en dag, og sånn går det videre. Var uten jobbing i rundt halvannen måned. Heldigvis hadde jeg min far som sjef i bedriften så han godtok at jeg holdt meg hjemme. Kom meg i jobb igjen etter en stund og alt ble så mye bedre!

 

PS: Jeg jobbet ikke på en luksusplass heller. Var i et lager, men med medarbeidere som er sosiale til de grader så blir alt godt igjen.

 

 

ja, sant det. har du nå tips til hvordan jeg skal tenke, altså hvordan hjernen kan fungere greit når hun xn kommer tilbake? hun er borte til ca 20 april nå, etter det skal hun bor her med meg til ca 1 juli tror jeg. vi har begge få venner vi kan bo hos. leiligheten er 50kvm, så vi går nesten på hverandre. og må dele seng.. gruer meg nå sinnsykt.

[Olsenhower]

Det henger seriøst ikke på greip å bo sammen i 3 måneder til når dere har gjort det slutt. Flytt hjem til mor eller far mens du betaler din del av leien frem til 1. juli. Eller eventuelt prøve å snakke med utleier, kanskje vekommende er veldig snill og lar dere flytte ut før oppsigelsestiden er omme. Kan jo si det som det er, håpe på barmhjertighet (selv om dere nok ikke skal forvente det).

[YaegeR]

jeg vet det ikke er sunt eller smart.. men vi leier hos et firma som jeg ikke akkurat kan si er kundevennlige.

Mor og far bor 4t unna, og når jeg nå er i en eksamensperiode og har en deltidsjobb ved siden av, ser jeg ikke helt hvilken andre alternativer vi har. kan hende jeg kan ligge et par netter i mnd hos min søster, men tror også at det er litt vanskelig.

 

rart hvordan humøret er, for 2 timer siden var det helt på bånn, nå er det ganske stabilt..

[brutal_mann]

Mens hun er vekke skaffer du en ekstra seng! Dele seng liksom... *snøfte*

[Xtend]

Nå må du manne deg opp din tøffel! Hu sklia di har deg tvinna rundt lillefingeren, og hun bruker deg helt åpenbart. Nå pakker du sekken og flytter til en kompis eller noe, og så gir du rett og slett faen! Hadde det vært meg hadde jeg latt henne sitte igjen med hele husleia også. Ignorer henne totalt og frys henne ut! Ikke svar på meldinger, og ikke ta telefon hvis hun ringer. Hva faen tror du hun holder på med på studietur? Hun sitter ihvertfall ikke å depper over deg, så hvorfor skal du gjøre det samme.

 

En ting jeg har lært, og som du kan notere bak øret, er at damer er som apekatter. De slipper ikke taket i en gren før de har tak i en annen.

 

Nei, slutt å oppføre deg som et patetisk fjols. Vis at du har litt ryggrad og karakter for faen! Ikke la deg tråkke på gang på gang. Som andre sier her, kom deg ut og pul i vei! Ikke noe som er mer ydmykende for ei dame enn når ex'n puler andre rett etter et brudd.

[Dunsay]

Det første jeg tenker er: faen så monotone råd folk her har en tendens til å gi når det kommer til å gi råd om tida etter brudd med ei dame det henger mye følelser knytta til...

 

Folk er forskjellige, og for min del var det utelukka å pule rundt som en annen playboy etter mitt eget brudd! Årsaken var ikke at eksen hadde meg "tvinna rundt fingern", men rett og slett at jeg ikke får noe ut av et ONS! For meg er det faste forhold som gjelder, og jeg er villig til å risikere å bli såra igjen og igjen for å få oppleve forelskelse og kjærlighet igjen og igjen!

 

Jeg er nå i et nytt forhold, jeg vet ikke om det vil vare og i såfall hvor lenge, men jeg er villig til å ta den sjansen! Forelskelse og kjærlighet er for digg til å la være!

 

Sitat jeg kom på, husker ikke opphavet:

"To win something, you'll always put something at risk in the process!

Of course you won't always win, but you'll never win if you keep playing it too safe!

That's the game of life!"

[Olsenhower]

Det første jeg tenker er: faen så monotone råd folk her har en tendens til å gi når det kommer til å gi råd om tida etter brudd med ei dame det henger mye følelser knytta til...

 

Folk er forskjellige, og for min del var det utelukka å pule rundt som en annen playboy etter mitt eget brudd!

 

Enig. For min del var bare tanken på en annen jente helt uutholdelig, men det kommer vel litt an på hvordan bruddet fortoner seg. Dersom en blir fryktelig såret og er ute etter hevn er det vel kanskje noen som tenker i de baner.

Jeg må få ekser på avstand følelsesmessig før jeg får overskudd til å involvere meg i noe nytt, og ONS er ikke noe mål i seg selv for meg.

 

Men, men. For å være litt mer ontopic, det går sikkert an å kontakte dette kundefiendtlige firmaet, og så bare få et nei. Bedre det enn å ikke prøve. Tenk deg selv; når eksen din kommer hjem etter ferien har du begynt å komme over det verste. Det dummeste du da kan gjøre er å se henne igjen, for å ikke snakke om å bo med henne! Det blir en fryktelig opplevelse, så bruk tiden klokt mtp ny bosituasjon.

Endret 31. mars 2009 av Olsenhower

[Gjest Harley Quinn]

Huff, dette høres grusomt kjent ut, bortsett fra at jeg ikke er der helt enda fordi jeg er pysete, og jeg er den delen som kommer til å gjøre det slutt....

[YaegeR]

ja som noen av dere sier.. så er tanken på ei annen jente uutholdelig.. men jeg må jo det etterhvert. har besøk nesten hver dag av venner som spiller data og ser film med meg, værste tiden på dagen er nok om morgenen og når jeg legger meg, da tankene får fritt spillerom.

 

Var på jobb idag, og på skolen å trente, det var godt.. faktisk begynt å spise litt mer og, selv om jeg er kvalm etter måltidene. muttern tok en biltur og besøkte meg, det var godt =)

 

Jeg vil ikke fjerne meg helt fra xn(dama) da hun har vært min beste venn, og vi har delt alt i livet i 3år. er som om min bedre halvdel er borte snakket med henne på MSN istad, det var godt, men vondt også.. men absolutt værdt det.. en del av meg vil kontakte andre exer, for å få litt tilbakemelding på at jeg er værdt noe enda, men har enda motstått fristelsen

 

til deg som skal slå opp, egentlig så er måten dama(xn) slo opp med meg på, den beste måten, iforhold til hans følelser, selv om det er utrolig vondt. og stol på meg, om du finner deg en gutt/mann iløpet av 1-2 mnd, kommer han nok til å hate deg og få det MYE værre (slik tenker iafall jeg) kanskje ikke hate.. men selvfølelse er viktig..

[Skribenten_]

som de andre som har svart her så har jeg også vært i samme situasjon, og vet akkurat hva du går igjennom.

Hun kommer inn i livet ditt, snur livet ditt opp ned, og når hun så går fra det, så blir livet snudd tilbake, og du sitter deg tom og føler hverdagen meningsløst.

Hun var grunnen til at du ville våkne opp om morgen rett og slett, og det er derfor mange i starten ikke orker å våkne opp, eller bare vil ligge å sove. enten fordi de føler de ikke har noe å våkne opp til, eller fordi de bare vil sove for å slippe å tenke. en måte å rømme fra virkeligheten.

 

Det kan fort komme en del klisjeer fra folk som prøver å støtte deg.

som blant annet, gå og ta deg en pils med gutta, eller finn deg en hobby, ikke sitt hjemme alene, glem henne osv osv.

Først og fremst, det at man sitter hjemme og gråter litt for seg selv syns jeg bare er sunt. tilbring tid for deg selv, lær deg selv å kjenne deg igjen. og tenk over din livssituasjon.

Du trenger ikke å legge noe planer enda.. det kan være vanskelig, men du må tenke over situasjonen slik at du har 100% kontroll over sorgen du er igjennom.

Det å prøve å glemme x'en din blir også feil. Du glemmer jo henne ikke, med mindre du er veldig senil.

Du vil aldri glemme henne, du vil aldri glemme smilet hennes, eller stemmen hennes..vannene hennes eller tingene dere gjorde sammen.

Du sier du vil glemme henne fordi det gjør vondt, men det man må gjøre er å lære deg å venne deg til at hun ikke lenger er der.

Du kommer hjem, du er kanskje vant til at du ser henne i sofakroken, det vil du aldri glemme. men du må heller lære å venne deg til at hun ikke vil sitte i den sofakroken lenger. og sånn må du bare forsette og forsette. Og etter en lang tid vil alle disse tingene bli minner, minner du vil smile tilbake til senere når du tenker på det.

Det er også veldig lurt at du ikke har gjenstander eller ting rundt deg som kommer fra tiden dere to var sammen. bilder, gamle brev, kort og gaver er greit å legge pent i en sko eske og lagre det et sted langt inne. Slett nettprofiler..msn osv. Du merker at livet ditt går inn en ny fase, og i den fasen så er ikke x'en din en del av det. derfor er det lurt å kvitte seg med disse tingene.

Selv om sorgen ikke vil bli borte, vil du eterhvert på en måte akseptere det, og da blir ing lettere, i hvertfall litt.

Jeg hadde bunnløst kjærlighetsorg i 1 år, men lærte veldig mye av det.

Jeg fant ut at dette var min sorg, og det var kun jeg som kunne bearbeide det.

men du må gi det tid...tid og atter tid.

jeg håper det går bedre med deg. Selv om man føler seg helt alene er i verden og at ingen har hatt det eller har det som deg, så skal jeg fortelle deg det at alle går en gang i løped av livet igjennom det du går igjennom. man føler alltid at sin egen situasjon er unik, og at forholdet dere hadde var spesielt, men det er n noe alle tenker.

håper du får det bedre.

mvh meg.

[Trazor]

Noe av det mest vettuge jeg noensinne har lest Janern21. Har vært igjennom det samme selv, og det er ikke noen annen vei å gå. Ja, det kommer til å ta tid, og ja, det kommer til å gjøre vondt. Men så smått går det lenger og lenger mellom de vonde periodene, og før man vet ordet av det, har man funnet seg selv.

[Smurstafa]

Jeg vil ikke fjerne meg helt fra xn(dama) da hun har vært min beste venn, og vi har delt alt i livet i 3år. er som om min bedre halvdel er borte tongue.gif snakket med henne på MSN istad, det var godt, men vondt også.. men absolutt værdt det.. en del av meg vil kontakte andre exer, for å få litt tilbakemelding på at jeg er værdt noe enda, men har enda motstått fristelsen

Jo det vil du!

Eneste grunnen til at du sier det du sier der, er at hjernen din har relatert eksen din med den gode følelsen. Og nå som det er slutt har hjernen din også relatert kontakten med eksen din som et verktøy som letter på smerten. Men det du ikke får med deg, er at dette også forlenger prosessen du må igjennom for å komme deg videre i livet.

Den vonde delen og savnet er noe du må igjennom. Det er en del av et brudd, og du kan ikke gjøre noe med hvor vondt det er. Eneste du kan gjøre noe med er hvor lenge det skal vare.

Eneste du gjør ved å fortsatt holde kontakten med eksen er å utsette det du må igjennom. Det føles kanskje godt i det du har kontakten, men så blir det desto værre igjen så fort hun er borte igjen.

Og det er akkurat det du må igjennom! (som janern skrev) Akseptere at det er over, og akseptere at ting ikke kommer til å bli som det var.

 

Ja, noen klarer å være venner etterpå, men INGEN klarer det innenfor så kort tid etter bruddet. Du trenger tid for deg selv, uten noen kontakt med henne. Først etter du er helt over henne kan dere prøve å satse på et venneforhold, men å prøve på det før er håpløst.

Prøv alle mulige muligheter for å få sagt opp leiekontrakten. Kom deg ut, og bo hos venner/familie/hvorsomhelst.

 

Eneste måten å faktisk bli kvitt det savnet du føler, er å være fra hverandre. Har vært igjennom samme selv da min daværende ikke fullt så bedre halvdel gjorde det slutt etter 3,5 år.

 

Du er verdt mye mer enn du faktisk er klar over, og du trenger ingen andre enn deg selv til å gi deg den tilbakemeldingen. Ta deg akkurat den tiden du trenger for å komme deg videre i livet, men det vil speede opp prosessen å komme seg vekk fra eksen.

Hvis du føler det samme ang vennskap når du er over henne, kan dere prøve på venneforholdet. Jeg prøvde også å få til et venneforhold rett etterpå, men da jeg kom over eksen viste det seg at jeg ikke ville ha et venneforhold til henne alikevel.. Det var bare savnet etter nærheten, og etter henne som ga meg illusjonen av at jeg ville ha et venneforhold.

 

Jenter har som regel, som en annen her skrev, tenkt nøye igjennom det når de gjør det slutt med en kar. Så hun har sikkert allerede vært igjennom prosessen, og er nok desverre over deg allerede. Nå er det på tide at du tar tak i deg selv, og får begynnt på den samme prosessen.

Det er sinnsykt hardt, men dess tidligere du begynner på det, dess fortere blir du ferdig.

[YaegeR]

wow.. for nå fine og lange svar dere har gitt meg setter så utrolig stor pris på dette..

 

jeg har nå ikke grått på 2-3 dager, og savnet er der selv om det har blitt flyttet litt til bakgrunnen.

tyngst er nok morgenene og kveldene ja.. har fjernet det meste av det som hører henne til. bilder, hennes puter osv. gråt veldig mye og de kom ofte de gråtetoktene. håper ikke jeg har bare gjemt de unna helt nå, og de kommer ut i full blomst når hun kommer tilbake.

 

skal prøve å kjøpe seng å ha på stugolvet. gruer meg som et helvete til hun er tilbake. hun sender meg meldinger og jeg logrer som ei bikkje. MEN det går bedre tror jeg !

[jevel]

I slike tilfeller så finnes det et ekstremt oppbrukt ordtak, men som samtidig viser seg å være riktig i alle saker jeg har vært borti:

 

"Tiden leger alle sår."

 

Så er det opp til deg hvordan du skal få denne tiden til å gå. Du har fått mange gode råd lenger opp i tråden, og jeg synes du viser rimelig OK selvinnsikt ved å betegne deg selv som en litt for snill, logrende bikkje.

 

Jeg har sett dette alt for ofte. Det som starter som en rimelig selvstendig og utadvendt gutt forvandles til en dumsnill siklende lapdog som gjør alt for å tekkes dama som allerede har sagt at det er slutt. For å si det sånn så har jeg aldri opplevd at det har fungert slik at noen har blitt sammen igjen.

 

Siden du virker rimelig oppegående så tror jeg kanskje du bør stikke fingeren i jorda og prioritere deg selv over henne nå. Du vet at det å skulle bo med henne vil skape kaos i normaliseringsprosessen din. Er dette noe du vil utsette deg for? I hvilken grad vil du gjøre det? Er det verdt det å skulle dele seng med henne når du vet hvordan det vil bli?

 

Tenk ego, vær ego og ta vare på deg selv!

 

-KJ

[Trazor]

...og for guds skyld, flytt ut asap! Du har en gylden mulighet til å gjøre dette mens hun er borte. La penger være penger, flytt ut og betal hvis du har råd eller hør med utleier om du kan få bryte kontrakten din hvis du finner en annen leieboer eller noe lignende. Det du gjør nå kommer til å ødelegge den healingsprosessen du nå går inn i når hun kommer tilbake om 3 uker. Som sagt mange ganger før i tråden, det må gjøres fort, som å rive av et plaster.

 

Det er tross alt damen her som har tatt valget, hun vil ikke være med deg lenger på samme måte som du vil være med henne desverre. Da må du ta ansvar for deg selv, og KUN deg selv. Hun må følgelig ta konsekvensene av sine valg, og innse at det innebærer endringer i hennes liv også, i dette tilfellet å måtte finne seg et nytt sted å bo. Som du sier selv blir det litt for mye logring fra deg her

[Nickless]

Man vet ikke hva man har før man mister det, er du heldig går det opp for henne.

Hvis ikke er det ikke så mye annet du kan gjøre enn å gå videre (ja, det er utrolig vanskelig, men man må bare bite i seg det sure eplet av og til, livet er ikke alltid lett) :-/

 

Dummeste du gjør nå er å gi faen i alt, fortsett å stå på med ditt! Mange av oss her inne som har opplevd å få hjertet sitt totalt knust, vi føler med deg!

Endret 3. april 2009 av Nickless

[brutal_mann]

Pakk sammen alt ditt, skaff deg en annen seng og slutt å svare på meldinger for svarte! Slett henne på MSN og ignorer henne, legg deg solid i selen for å komme deg ut av leiligheten og livet hennes _før_ hun er tilbake.

[YaegeR]

hvordan kan man være så kald og slem mot noen som har betydd alt i livet i over 3år, det skjønner jeg ikke.. men jeg ser at det kanskje har en fordel for meg å være slik..