[Løst]Samlivsbrudd, hvordan takle?

[YaegeR]

Hei.

 

 

Det finnes sikkert utallige mennesker her inne som har hatt dette, og er nok mang en post som har blitt opprettet.. jeg orker rett å slett ikke å lete, fordi jeg er helt nedbrutt..

 

jeg er 25 år og henne er 23. vi har bodd sammens snart i 3 år, og har hatt et helt utrolig godt forhold. Hun fortalte meg mandag at hun ikke lengre var glad i meg på samme måte som jeg er i henne, og derfor ville hun at forholdet skulle ende, vi lå begge å gråt oss i søvn, og har fortsatt dette helt fram til her jeg sitter og strigriner..

Alt ser mørkt ut, den jenta som jeg elsker over alt på jord, ja ville gitt noe så banalt å si som livet mitt for henne, sklir ut av livet mitt.

Vi møttes på en periode i livet mitt der jeg var permitert fra jobb, hadde sluttet på vgs pga alkoholisert stefar(nok om det) og hadde også hatt en lengre periode med kjærlighetssorg som hadde vart i ca 1 år. jeg var da rundt 22 år.

kort sagt så ble hennes inntreden i mitt liv sjelesettende. jeg forandret tankegang, og tok opp fagene slik at jeg nå går på universitet. jobb har jeg også så vidt ved siden av.. alt dette føles ut som har blitt revet opp og jeg frykter at denne følelsen som jeg hadde før jeg møtte henne har nå krypt tilbake til meg..

 

Vi bor sammens enda pga oppsigelsestid og jeg vet rett slett ikke hvordan jeg kan takle dette. jeg har guttevenner som jeg har fortalt dette til, og familie. men jeg er livredd for at jeg blir en alene og tilbaketrukken gutt/mann igjen..

 

Denne posten ble svært lang, og jeg håper dere har ork til å lese den, og kanskje hjelpe en skikkelig fortvilt gutt..

 

denne jenta er alt jeg har drømt om i mitt liv, vi snakket litt tidligere i forholdet om barn og alt slikt(selv om dette var mest kosesnakk).. så jeg føler meg helt borte.

[Gjest ::::::-.-::::::]

Hei.

 

Eg føler med deg..har det på akuratt samme måte som deg nå..

 

Titt innom tråden min..regner med de samme tipsene eg har fått gjelder for deg også

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1090539

[YaegeR]

hei, ja svarer litt der, men fortsatt litt som ingen har svart på..

 

og jeg driver med selvfornektelse føles det ut som, jeg VIL ikke miste henne. og matlysten er helt borte, fryser og er helt jævlig..

[Gjest Langt nede]

hei, ja svarer litt der, men fortsatt litt som ingen har svart på..

 

og jeg driver med selvfornektelse føles det ut som, jeg VIL ikke miste henne. og matlysten er helt borte, fryser og er helt jævlig..

 

Er akuratt sånn eg har det også, lite/ingen matlyst, konstant vondt i magen og generelt drittlei alt...

[Olsenhower]

I tillegg til det jeg svarte gjesten oppfor her, så vil jeg anbefale å flytte ut, om så er til slekt eller venn med husrom. Med mindre det er helt umulig å gjennomføre, i såfall føler jeg med deg. Å få overnatte en uke eller to hos en venn kan imidlertid ikke være helt utenkelig. Bare det alene ville hjulpet deg veldig. Kan tenke meg hvor grusomt det må være å dele bolig med ei som har gjort det slutt.. Det kan kun føre med seg destruktivitet og ingenting positivt overhodet.

[Tøffe-Tetra]

veit det ikke hjelper å kanskje er litt ot. men grunner som "Hun fortalte meg mandag at hun ikke lengre var glad i meg på samme måte som jeg er i henne, og derfor ville hun at forholdet skulle ende" virker for meg veldig rart. Forhold kan være beinhard å holde igang, og man er ikke alltid forelska og kjempeglad i hverandre, og noen ganger er man bare drittlei hverandre, men det er da man må begynne å jobbe. Jeg og kjæresten min er enige i dette, noe jeg er kjempeglad for

 

Så jeg synts det er synd at hu gir opp et antagaelig fint og fungerende forhold bare fordi hu har mista gnisten.

[YaegeR]

skal oppdatere litt..

 

fortsatt utrolig vondt i meg, heldigvis har jeg endel kompiser jeg deler tankene mine med, men desto mer jeg legger ut om mine tanker, desto vondere får jeg det etterpå.. for da ser enda engang hvor mye jeg elsker henne..

 

idag fikk jeg høre at vi ikke skal vente til hun er tilbake fra sin 3 uker prosjekttur, med å slå opp. idag er det offisielt. borte er mitt navn på facebook og msn(noe som høres sikkert trivielt ut, men som stikker dypt inn i meg)

Jeg prøver å innse at dette er over, men det er så vondt og vanskelig.. føler ikke at jeg fortjener en ny sjanse på ei jente, da jeg har fått en slik en, og skuslet bort den.. uten å selv vite hva jeg har gjort galt..

 

resten av livet føles nummen, eneste jeg klarer å gjøre er å trene, trene for å styrke selvbilde, og kanskje få litt av selvtilitten tilbake.

 

godt at dere tar dere tid til å hjelpe slike sjeler som oss her inne som har det tungt.. jeg setter utrolig stor pris på disse ordene dere kommer med.

[Gjest Langt nede]

Uff...eg føler sånn med deg....

 

Det med treningen har eg også begynt med, er godt å holde på med noe å ikke tenke på det som har skjedd..men tankene kommer alltid tilbake...Og eg vet vha du mener med at hun har fjernet deg fra msn, facern osv..det stikker langt inni sjelen å se at du er borte derfra, eg vet hvordan du har det...

 

Men det kommer til å bli bedre..men det er ikke kjekt når det er sånn som nå..eg prøver å se opp og frem eg også, men det er ikke lett. Bryter ofte sammen i tårer enda....

[YaegeR]

hvor lenge er det siden det ble slutt til deg? bodde du sammens med den personen etter at det var slutt? slik som vi må?

 

mye fint dere sier, men selv om det bare har gått 4-5 dager siden jeg fikk vite dette, så føles det som evigheter og tårene triller enda. Dette er uvanlig til meg, selv da min søskenbarn tok selvmord og min gudmor(hans mor) døde av kreft 2 uker senere så gråt jeg ikke, eller lot meg trøste av venner eller familie.

 

det føles ut nå som om all sorgen jeg har opplevd og ikke bearbeidet har kommet til overflaten. jeg føler meg verdiløs og stygg som helvete.

 

hver eneste ting i hverdagen er jo knyttet opp mot jenta jeg elsker, alt fra frokost til bussruter til jobb( hun jobber på samme senter som meg)

 

beklager at jeg sikkert repeterer det jeg har sagt flere ganger.. men dette er faktisk det beste jeg kan gjøre for å lette på følelsene.. gråter jeg fyller det seg opp enda mer sorg en det gjorde før gråt. og når jeg snakker med venner så er det bare midlertidig stopp i gråtingen.

[Notfree]

Først og frems, det kommer til og følest HELT jævlig. Tankene svimler oppi hodet ditt og alt er bare helvete. Men du må gi slipp på henne, uansett hvor vanskelig det blir.

Tanken "Om hun ikke vil ha meg, så fortjener hun meg ikke, om hun bare VISTE hva hun har gitt slipp på så tror jeg hun hadde hatt en annen tone" funker jevla bra.

 

Skal liste opp eit par ting som hjalp meg.

 

-Vær med venner og kompiser, og prøv og finn på noe gøy.

-Gråting er bare bra, utrykke litt følelser skader ingen.

-Enkleste måten og glemme og og blokkere helt, men det kan være litt vanskelig.

-Selv om det gikk sjeis nå, så må du ikke prøve og finne ut hva "du gjorde galt" det kan og vil drive deg til vannvid.

 

Kunne sikkert skrevet mer men føler det ble litt rart. Uansett lykke til, eit brudd er jævlig.

[thermos]

Føler med deg mann. Vi har vel alle vært der.

 

Det som funker best for meg er å få ekser mest mulig ut av livet. Ivertfall den første tiden etter et brudd.

[G2Petter]

Det er sagt mye bra her,og jeg må si meg enig i dem som anbefaler deg å komme deg vekk fra henne. Kanskje dere klarer å fortsette å være venner etter dette, men akkurat nå er den viktigste personen deg, og du trenger litt tid for å finne ut av hva du egentlig føler nå. Flytt inn hos en kompis/foreldre/få henne til å gjøre det. Se på om du har råd til å betale dobbel husleie i en periode for å få deg noe eget hvis ikke det er mulig å bo et annet sted.

 

Lykke til.

[Riot™]

Har gjennomgått 100% det samme som deg (og gjerne litt til). Skal ikke begynne å prate om mitt gamle problem, men det å være venner med henne vil IKKE være foruten smerte!

 

Du vil kunne være med henne og snakke med henne, men får du kysse henne? Får du leie henne som før? Nei. Du vil gjerne få klemmer og kyss på kinnet, that's it. Du vil få vite om hennes nyeste horeri og gjerne nye flørter.

 

Det sårer meget når man har mistet noe som har vært en fysisk del av seg selv i lengre tid. Samme prinsipp kan man finne; få beina avkappet og man beholder de... men du får aldri brukt de igjen. Samme greia, dog annen hendelse. Det vil såre deg mangfoldig mye å fortsette å være venner. En dag vil du komme over det, og jeg regner med at du vil det fortest mulig, så da er det best å være fra hverandre helt. Den dagen du vil klare å snakke om henne uten å bli kvalm i mage, kan du ta kontakt igjen, om det fortsatt er mulig.

 

Det verste er folk som hele tiden skal bringe det opp på et eller annet tidspunkt og ødelegger stemingen der og da.

[weak]

Jeg føler nesten jeg er pliktet til å svare på denne tråden, da jeg nettopp har vært/er i samme situasjon.

Var ikke akkurat samme situasjon som deg og hu du var sammen med; bodde sammen og hadde framtidsplaner sammen. Vi var forlovet, og hadde også planlagt konkrete ting for fremtiden (bestilt ferie i sommer, osv osv).

 

Jeg var helt knust, og jeg hadde også gjort en stor tabbe; fokusert for mye på kjæresten min, og mistet mye omgangskrets.

Satt der helt alene, helt utmattet, ikke matlyst, og hadde ikke lyst til noenting.. Ingenting så lyst ut, og ALT som skjedde rundt meg minnet meg om eksen på en eller annen måte, da vi hadde gjort/opplevd mye sammen.

 

Jeg søkte mye hjelp i andre etterhvert, noe jeg vegret meg for først. Jeg åpnet meg mye for et par venninner, og de støttet meg veldig mye. De fikk selvtilliten min på topp igjen, og dro meg med ut, og fikk tankene mine bort på noe annet. Det eneste som hjalp for meg var å ha noe å gjøre, noe å se frem til, og IKKE bli sittende inne med mine egne tanker. Finn på noe som er GØY, og hvis du ikke tror noe kommer til å bli gøy, så bare sleng deg uti det likevel, så lenge du har tankene på noe annet er det bra

Det beste "tipset" jeg fikk i den tunge tiden var: "Du lever bare en gang, du kan ikke kaste bort dyrebar tid på å ikke ha det bra!" Det fikk satt ting i andre perspektiv, hva hjelper det å sitte å tenke på denne "flammen" over lang tid, det kommer man ingen vei med?

 

Jeg tenkte hele veien at dette kom til å ordne seg, og at vi kom til å bli sammen igjen, osv. Det var det verste jeg gjorde, for da klarte jeg ikke å gi slipp så fort som jeg burde.

 

Tenk at HUN er ikke verdt DEG, du har jo andre muligheter i livet ditt! Hvis hun ikke vil ha deg, er det HUN som taper på det.. Tenk positivt, finn på noe du syns er gøy, gjerne sammen med andre.

Bare enkle ting som jeg gjorde når jeg hadde det som verst, og bare hadde lyst til å legge meg ned og gråte igjen var å sette på mp3-spilleren, skru på full lyd på en sang du syns er bra, og gjør noe! Funket faktisk utrolig bra for meg,selv om d høres for enkelt ut ; )

 

Det siste jeg har å si i dette litt for lange innlegget, er at du på tenke at du lever bare en gang! ikke la dyrebar tid bli kastet bort, kom deg ut og LEV!

 

Håper det hjalp litt hvertfall, lykke til! Gjerne send meg en PM eller noe hvis det er noe du vil snakke om/lurer på

[YaegeR]

Takker for lange flotte svar folkens, uansett så føles det ut som dere hjelper meg.

 

Dama/exn ligger nå på sofaen mens jeg skriver dette.. hun sover. vi satt istad og så tv. jeg innbilte meg at alt var ok.. hvor patetisk er ikke det? etterhvert ble hun litt grinete, jeg gikk på datan og hun sovnet på sofaen.

 

sukk, gikk forbi henne istad. jeg prøvde det dere sa, om å tenke at hun ikke fortjener meg osv. men det eneste som hørtes fornuftig ut i mitt hode var tanken på å kjenne hennes varme kinn inntill meg..

 

og selvtillitten er helt borte

[anon12234]

kom deg bort er mitt råd. skader bare deg selv å være så tett innpå henne

[Olsenhower]

Absolutt. Et brudd må være raskt og "brutalt", som i å pakke sakene og ta med kofferten til nærmeste husly. Det er selvpining det du holder på med nå. Kjæresten min hadde tenkt lenge på å gjøre det slutt, men planla det slik at det ikke ødela verken jul eller nyttår i nevneverdig grad. Hun hadde pakket alle tingene sine og alt sto klart da jeg kom hjem fra jobb på en fredag. Da fikk jeg i tillegg helgen til å døyve det verste sjokket, kunne gå på jobb igjen på mandagen, dog sterkt redusert, både fysisk og psykisk. Vi omfavnet hverandre og sa adjø for siste gang den fredagskvelden mens en venninne bar esker og kofferter inn i en varebil, har ikke sett henne siden. Og det er bare bra, i grunnen. For begge parter.

 

Så igjen, kom deg ut av leiligheten! Hvis ikke hun gjør det først, noe hun tydeligvis ikke gjør.

[weak]

Virker som eneste mulighet er å komme deg ut, og bort fra henne.. Bo hos en venn eller noe? Det får deg til å tenke på noe annet også..

[YaegeR]

Virker som eneste mulighet er å komme deg ut, og bort fra henne.. Bo hos en venn eller noe? Det får deg til å tenke på noe annet også..

 

Ja, jeg har ligget 2 av 4 dager hos min søster, men trangen til å komme tilbake og være med henne er så utrolig stor.. lå over her hjemme inatt, vi spiste taco og på tv2 hele fredagskvelden. hun la seg først og ba om at jeg kunne vente 30 min. det gjorde jeg, snakket med en kompis som skal lære meg å spille gitar. tenkte jeg skulle få meg en ny hobby.. tankene går mye nå rundt hva jeg har gjort galt, for det sikkert jeg har gjort. spilt for mye data, vært for lite ute med henne(på byen) og sånt.

Så i mitt hode har jeg funnet ut at det er halveis hennes feil og resten mitt.. og det gjør me deppa men humøret har blitt litt bedre, om det er pga jeg er hjemme med henne vet jeg ikke. hun drar bort i 3 uker fra imorgen tidlig av.

 

ber om at det blir lettere da, men tør ikke håpe for mye.

 

er så godt at dere her inne svarer, både selvopplevde opplevelser og veier ut av dette er godt å høre.

 

gleder meg faktisk litt til å se fotball kamp idag ! og det er ikke værst..

[Riot™]

Siden dere bor hos hverandre så vil det jo være vanskelig å komme fra hverandre i begynnelsen. Noen må jo flytte ut? Hvordan gør dere dette?