Psykiater vs Psykolog.

[isaac elric]

Okei...

 

Hvem skal man bli sendt til hvis man har problemer med depresjon og andre ting i livet?

dersom det er ekterne årsaker til depresjon så tror jeg det er en psykolog man skal snakke med, mens hvis det er snakk om mer alvorlige psykiske lidelser og behandling ved hjelp av medisiner og veiledning, så er det nok psykiater. men jeg vet egentlig ikke, so don't take my word for it.

[Candle Jack]

Finner ikke forskjellen mellom en psykolog og en psykiater. Begge er noe dritt.

 

Sliter med depresjon for tiden, har prøvd begge. Ingen av de fungerer.

Hvem prøvde du først? Hva har du fått?

 

prøvde psykiater. nå går jeg til en psykolog. har ikke fått noe som helst hjelp.

[Mirann]

prøvde psykiater. nå går jeg til en psykolog. har ikke fått noe som helst hjelp.

Hva gjør du selv for å bli frisk? Du kan ikke forvente å gå til en person og så skal vedkommende trylle deg frisk.

 

[isaac elric]

jeg får inntrykk av at det er mange som ikke får noe utbytte i det hele tatt av å gå til psykolog eller psykiater... resultatet er som regel intet annet enn en slankere lommebok. nå er selvfølgelig ikke jeg personen til å vite noe som helst om det, men jeg lurer på om det er noe statistikk som kan vise at folk som går til psykolog/psykiater faktisk får resultater? får inntrykk av det koster jævlig mye, og at halvparten ikke får noe igjen for det...

 

overfladisk vurdering, yeah... men opplys meg gjerne dersom jeg tar feil

[Mademoiselle]

Okei...

 

Hvem skal man bli sendt til hvis man har problemer med depresjon og andre ting i livet?

Ta kontakt med helsesøster på skolen og bli videresendt til BUP (om du er elev ved grunnskole eller vgs). Eller du kan gå til fastlegen og få henvisning til psykolog. Aner ikke i hvilke tilfeller det brukes psykiatere og ikke psykologer. Da begynner jeg neimen å lure på hva vi har psykologer til, hvis psykiaterne liksom kan mer enn PSYKOlogene...

[Cyberfrog]

Jeg har ikke resultatene for hånd, men positive resultater av f.eks. kognitiv terapi kan dokumenteres ihvertfall mot angst og depresjon. Innen 8 psykologtimer skal man normalt oppleve en forbedring. Man må selvfølgelig være beredt til å gjøre en innsats selv også - dramatiske forbedringer i livssituasjonen kommer ikke av seg selv.

 

Derimot er ren "snakketerapi" mindre bra mot f.eks. schizofreni (kan i verste fall gjøre vondt verre, som dokumentert for tradisjonell psykoanalyse). Det må nok medikamenter til.

 

Mange tror det viktigste i mange tilfeller ikke er valg av teknikk, men at klienten faktisk får en person det er trygt å ha fortrolige samtaler med. Dessuten kommer depresjon typisk i episoder, og går over av seg selv. Seriøse yrkesutøvere er fullt ut klar over slikt, og følger med på forskningen som utføres rundt effektiviteten av behandling.

 

 

Det er kanskje ingen "krig" gående, men det luktet litt rivalisering når en foreleser i psykologi (for spøk) kalte psykiatere for "hobbypsykologer".

 

 

EDIT: Ett avsnitt er blitt en del mindre bastant.

Endret 25. mars 2009 av Cyberfrog

[dag1234]

Det er ikke lengre noen konflikter mellom psykiatere og psykologer som faggrupper. Det er sammarbeid bygget på gjensidig respekt. I psykiatriske sykehus brukes disse om en annen.

 

Kognitiv terapi er en av flere psykologiske behandlingsmåter som har vist seg effektiv mot flere psykiske lidelser, og aller mest for depresjoner. Åtte timer var dog litt lite for de fleste.

 

Det er en rekke psykologiske behandlingsmetoder( også kognitive) overfor schizofrene tilstander. Og det er ikke riktig at disse pasientene bare skal ha medisiner. Pasientene skal ha medisiner for å dempe symptomer, og psykoterapi for å styrke sårbarheten. De fleste med schozofreni må også ham miljøterautiske tiltak.

 

Det er egen etterutdanning for leger og psykologer i psykosepsykoterapi. Dette er en omfattende og grundig opplæring i psykologiske behandlingsmetoder overfor de psykiske sykeste.

 

Både leger og psykologer er forpliktet til å holde seg faglig oppdaterte, og må dokumentere dette for å få beholde sine spesialiteter.

 

At pasienten får tillit til terapeuten er felles for alle teknikker, men er mest vektlagt og utnyttet innen de psykodynamiske terapiene, der nettopp relasjonen mellom behandler og pasient er det som skal hjelpe pasienten.

[Vaio]

Hvis denne krangelen er rundt hvilket yrke som er "tyngst" og "krever mest", så kan jeg fastslå at det er uten tvil Psykiater. Moren min er ett av norges fremste spesialistpsykiatere og er sjef for 2 sykehus i Norge. Hun bruker aldri sin energi til å forhøre seg med andre psykologer, det er derimot de som alltid forhører seg med henne, hvorfor? Fordi selv om retningene er forskjellige er de også litt like i og med at de begge jobber innenfor helse. Å sammenligne en psykolog med en psykiater er som å sammenligne en sykepleier med en lege når det kommer til evner og makt.

Psykiatri er, i min oppfattelse, en advansert form for nervologi.

Psykiatriske lidelser er nervosubstanser og nervosignal betinget. Ta schizofren og dopamin teorien som et eksempel.

Jeg synes psykologi har ingenting med organiske psykiatriske lidelser heller ikke, kvalifisert eller egnet, til å behandle.

 

Erasus, din mor har absolutt rett. Selv om jeg sverger at det var en psykolog som innla en pasient av meg... I et annet syn, så sier det selv om hva psykologer egentlig god for: Ingen hevisning eller innleggelsesrett. Ingen medikamentel rekvisisjonsrett.

 

Derimot er psykologi perfekt for folk som absolutt må slikke et kaltfrosset veiskilt.

Endret 26. mars 2009 av Vaio

[dag1234]

Vaio har jo full frihet til å mene hva han (?) vil om hva psykiatri er. Men det du forfekter er ikke rett og heller ikke up-to-date.

 

Nevrologi er en egen spesialitet, og handler om skader, sykdommer og funksjonsforstyrrelser i sentralnerversystemet og det perifere nervesystem.

 

Psykiatri er en annen spesialitet og handler om sykdommer i sinnet. Ofte ville en ikke finne organsike skader eller dysfunksjoner ut over det som er normalvariasjon.

 

Dopaminhypotesen, er en blant mange om årsakene til schizofreni. Fordi om pasienter responderer på nevroleptika(som går inn i og påvirker dompaninnivået i synapsene), kan en ikke si at sykdommen skyldes mangel på dette stoffet. Det ville være som å si at bipolaritet skyldes mangel på lithium.

 

En har i dag ikke sikker kjenneskap til hva schizofreni skyldes, men man antar at det er et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. jfr sårbarhet-stress-hypotesen.

 

I Norge brukes psykologer som behandlere av alle typer psykiske lidelser, både i det offentlige og i det private helsetilbudet. Det er riktig at kun lege har lov å skrive ut medisiner eller legge inn pasienter i sykehus. Innleggelse og medisnering er kun en del av den helsehjelpen som psykiatriske pasienter trenger.

 

Erasus: Det finnes ikke noen stilling i Norge som heter spesialistpsykater, og ingen kvinnelig lege er sjef for to sykehus i dette landet.

[Mirann]

[....]

Derimot er psykologi perfekt for folk som absolutt må slikke et kaltfrosset veiskilt.

Bare fordi at du har lest noen bøker så gjør det deg ikke til verdensmester. På en annen side så skjønner jeg nå hvorfor mange ikke blir tatt på alvor av legene. (Og da tenker jeg ikke på bare psyiske problemer.) Litt av noen holdninger det blir innført på studiet.

Endret 26. mars 2009 av Mirann

[Candle Jack]

prøvde psykiater. nå går jeg til en psykolog. har ikke fått noe som helst hjelp.

Hva gjør du selv for å bli frisk? Du kan ikke forvente å gå til en person og så skal vedkommende trylle deg frisk.

 

 

 

Det er begrenset på hva man kan gjøre hvis man er psykisk syk. hence hvorfor man drar til en psykolog.

 

Jeg har prøvd alt fra å endre tankegang, være mer optimistisk, ha en mer positiv holdning til livet. Har prøvd å gå turer hver dag, komme meg ut oftere, skaffe meg venner. Jeg kan trygt si at jeg har prøvd alt ... nesten alt.

 

Jeg går til psykolog for å få veiledning. Hvordan takle hverdagen, hvordan kontrollere angstanfall osv.

 

Jeg prøvde en del av disse tingene nevnt overfor _før_ jeg ble henvist til psykolog.

 

Du er litt ignorant du, Mirann. Å dra til en psykolog er en av de siste utveiene. Ingen som ber om at psykologen skal utføre magi for å få deg frisk. Tenk på de som sliter med sosial angst? Hvor mye kan vedkommende gjøre selv for å bli frisk? Tror du det bare er å "drite" i problemene og komme seg ut?

 

Det blir samme som å si at en fyr som har brekt foten må prøve å gipse den selv.

[Snublefot]

[....]

Derimot er psykologi perfekt for folk som absolutt må slikke et kaltfrosset veiskilt.

Bare fordi at du har lest noen bøker så gjør det deg ikke til verdensmester. På en annen side så skjønner jeg nå hvorfor mange ikke blir tatt på alvor av legene. (Og da tenker jeg ikke på bare psyiske problemer.) Litt av noen holdninger det blir innført på studiet.

 

Kunne ikke vært mer enig. Er det et yrke hvor det virkelig ikke lønner seg å være trangsynt så er det legeyrket. Det er alltid ubehagelig å gå til legen, de fleste elsker ikke det. Men når man går der fordi livskvaliteten har blitt så dårlig på grunn av psykologiske problemer så burde man få mer enn en dose med piller og bli sendt hjem.

[Vaio]

Det finnes utallige teorier og hypoteser for etiologier. Psykiater vil først og fremst fokusere på de somatiske/organiske abnormalitetene. En annen årsak til feildiagonose av schizofreni er temporal lobe seizure, et velkjent fenomen innen nervologi.

 

Uansett etiologiske årsak til schizofreni, så er behandlingsmåten den samme:

Primært: Nervoleptikum/antipsykotikum. Sekundær: Kognitiv og familie terapi.

 

At pasienter alltid få primærbehandling betyr kun en ting: Den virker! Og den virker på den måte den er bevist til. Derfor, å argumentere etiologiske årsaker er ikke mer enn dårlig retorikk.

 

Vi har heller ikke noe konkret forklaring på hvorfor influensa er sesongbetinget, men vi mister ikke nattesøvn pga. det.

 

Bare fordi at du har lest noen bøker så gjør det deg ikke til verdensmester.

Janteloven eksistere ikke i forskningsmiljøet. Således er alle sammen, som kommer til oss, den sykeste i verden. Pasientens egoisme er legens arroganse.

Endret 26. mars 2009 av Vaio

[Spetz]

Hva er de vanligste symptomene for depresjon?

Endret 26. mars 2009 av Spetz

[dag1234]

Depresjon er en sekkebetegnelse på en rekke tilstander som varierer i styrke og varighet, men som har det til felles at personen føler seg nedfor eller har mistet interessen for gjøremål en tidligere satte pris på. Ofte får en søvnproblem, mister matlysten eller trøstespiser, en kan bli urolig og irritabel, få konsentrajonsvansker og tankene kan kretse rundt håpløshet og mange strever med å se verdien av livet. Noen har tanker om å ta sitt liv og noen forsøker også å gjøre slutt på livet. Noen klarer det.'

 

De fleste av oss har kjent på likende følelser nå livet har gitt oss motgang eller når vi har mistet noen somn sto oss nær. Det er når tilstanden varer for lenge, eller reaksjonene blir for sterke at vi snakekr om depresjon som diagnose.

 

Det er god hjelp å få for depresjoner. De fleste går over av seg selv uten spesiell behandling. Hvis det ikke har gitt seg etter ett par måneder, bør en prøve samtalebahendling, gjerne i kombinasjon med medisiner. De aller fleste som får diagnostisert en depresjon blir helt friske igjen, like vel er det mange som vegrer å oppsøke hjelp. Ofte skyldes dette fordommer og gamle tabu, ettr mitt syn.

[Mademoiselle]

Bare fordi at du har lest noen bøker så gjør det deg ikke til verdensmester.

Janteloven eksistere ikke i forskningsmiljøet. Således er alle sammen, som kommer til oss, den sykeste i verden. Pasientens egoisme er legens arroganse.

Nå virker det ganske opplagt da at du tror du kan alt og har rett i alt! Du er ikke akkurat den mest ydmyke. En lege bør absolutt ikke bagatellisere noe så dystert som depresjon. Selv om du ikke har hatt det selv, må det være snev av empatiske evner hos deg, siden du nå har valgt legeyrket. Håper så inderlig du er klar over at alle tenker ulikt, og at noen påvirkes i mye større grad enn andre av depresjoner og andre psykiske lidelser. En lege må greie å kunne sette seg inn i andres posisjon og ikke bare tenke nettopp lunge- og nyreanatomi og denslags.

[Vaio]

Nå virker det ganske opplagt da at du tror du kan alt og har rett i alt! Du er ikke akkurat den mest ydmyke. En lege bør absolutt ikke bagatellisere noe så dystert som depresjon. Selv om du ikke har hatt det selv, må det være snev av empatiske evner hos deg, siden du nå har valgt legeyrket. Håper så inderlig du er klar over at alle tenker ulikt, og at noen påvirkes i mye større grad enn andre av depresjoner og andre psykiske lidelser. En lege må greie å kunne sette seg inn i andres posisjon og ikke bare tenke nettopp lunge- og nyreanatomi og denslags.

Jeg er faktisk veldig lite arrogant, med forbeholde min fulle rett å yte meninger.

Jeg har ikke bagatellisert depresjon, det er bare du som har fargelagt den.

 

Min innstilling er at pasiente fortjener den rette behandlingen og ikke hva som populært. i dette tilfellet tenker ikke alle ulikt, men alle har en og samme innstilling. En innstilling som er absolutt galt.

 

Se filmen hos Youtube

Endret 26. mars 2009 av Vaio

[Snublefot]

Absolutt. Er ikke uvanlig å oppleve kortere perioder i livet med angst og depresjon. Det skjønner de fleste av oss. Men når folk går til legen for å få hjelp så har det som oftest vært et problem i lang tid. Så stigmatiserende det er i dag å ha psykologiske problemer så er ikke gå til legen og få hjelp til medisiner eller henvisning til psykolog noe man gjør lett. Da gjør man det fordi livskvaliteten er blitt så dårlig at man ikke vet hva man skal gjøre lengre.

[Fredrik]

Setter igjen bøtta mi med kaldt vann her jeg, i tilfelle. Har fjernet et innlegg som gikk på person. Flere enn det vil jeg helst ikke ha.

 

Ikke kommenter dette innlegget.

[Gjest Slettet+5132]

Vil bare ha denne i mine innlegg.