Mista dama, sliter veldig nå

[Gjest Langt nede]

Hei.

 

Ja...mista dama for en uke siden nå, hun gikk fra meg etter tre år sammen.

Eg skal ikke si noe om grunnen til det som skjedde for det har ingenting med denne saken å gjøre.

 

Eg er langt nede nå, eg er så ufattelig glad i henne, savner henne...eg måtte flytte ut og hjem til foreldrene mine. Eg er 24 år nå og eg kjenner at det å flytte hjem nå ikke er så kjekt.

 

Eg klarer ikke tanken på livet uten henne...har mange ganger vært inne på tanken på å ta mitt eget liv for det virker som det beste, da slipper eg denne jævlige smerten eg har. Eg vet eg ikke har lov til å "bestemme" over henne lenger, men nå skal hun på en fest der ett band skal spille på Fredag og nachspill etterpå..eg er redd for at hun drikker seg fra sann og samling og ender opp med å gjøre noe som eg ikke klarer å tenke på, er dette galt av meg å tenke slik? Å være redd for henne, har sagt det til henne og hun sier at eg kan slappe av for hun har ingen planer om å finne på noe slikt.

 

Hun er ingen stordrikker heller, men eg er uansett livredd for hva som kan skje.

 

Eg har prøvd å glemme henne...men eg klarer det ikke, eg bryter sammen hver eneste kveld eg legger meg alene..eg griner så lenge at det virker som eg går tom for tårer enkelte ganger...Dette er det jævligste eg har vært med på....Eg klarer ikke glemme henne, eg VIL ikke glemme henne...eg vil ha henne tilbake men det sier hun at det kan hun ikke...sukk.......

 

Ingenting er verdt noe lenger når eg ikke får dele det med henne...eg er ingenting uten henne...

[klxm]

Når jeg leser dette er det som tatt ut av boken "kjærlighetsorg", om det finnes en slik bok da.

 

Det er som oftes tungt når et forhold brytes opp. Selv om det virker veldig tungt og mørkt nå, vil det bli lettere med tiden. Ser du skriver at du har prøvd å glemme henne... men det er nok litt tidlig viss det bare er en uke siden forholdet ble slutt. Dere var jo i lag i 3 år ser jeg, så det tar nok litt lenger enn en uke å "glemme" henne, selv man ikke glemmer en person helt uansett.

Synest det er litt skremmende at du skriver du har selvmordstanker. Dersom de tankene er reelle, bør du prate med noen du stoler på i ditt nærmiljø. Men kjærlighetsorg kan man merke godt også fysisk på kroppen, som kvalme/oppkast, vond mage, ingen matlyst etc etc.

Men jeg kan betrygge deg med at med tid og stunder vil kjærlighetsorgen forsvinne litt etter litt. Det er nok disse ordene du kommer til å høre, og kanskje de virker urealistiske for deg nå, men etter hvert kommer du til å se at det faktisk vil gå over.

Det er ikke noe gale i å tenke slik du beskriver her...... dere har jo vert i lag en stund, så det vil nok ikke bli lett å se henne med noen andre. Men det verste man kan gjøre er å prøve å hindre henne i å leve sitt liv videre.

[Olsenhower]

Hei, du!

 

Jeg gikk gjennom et brudd i januar etter å ha vært i forholdet nesten like lenge som deg, og følte omtrent som du gjør nå de første ukene, men sann mine ord; det vil gå bedre og bedre for hver dag. Som han over meg sier, det høres ut som floksler og klisjéer, men tiden leger faktisk de fleste sår. En liten trøst kan vel være at så grusomt mange andre mennesker har gått, og går, gjennom de samme tingene, det er en del av livet for de aller fleste.

 

Prøv å kom deg litt ut, gå turer, ikke sitt inne og grav deg ned i sofaen. Etterhvert vil du klare å tenke på eks-kjæresten din uten å bli trist. Jeg klarer ikke alltid det, men tristheten dominerer ikke hverdagen min lenger. Hjernen trenger tid til å tilpasse seg, sorgprosessen din må gå sin gang. Jeg garanterer deg at du kommer til å få en kjekk sommer!

[theresaaa]

Jeg var i et forhold ikke fullt så lenge, men var veldig forelsket. Det tok lang tid før jeg slutta å være konstant lei meg. I tillegg gikk jeg nesten bananas og ble helt gal da han fikk seg ny dame etter tre uker. Jeg var så sint og aggresiv at jeg ikke forstår det i dag. Jeg var rett og slett litt dysfunksjonell en stund.

 

 

Senere har jeg innsett at forholdet ikke var bra for meg og at det var helt feil. Nå lever jeg i et mye bedre forhold hvor jeg trives kjempegodt og tenker knapt på denne fyren. Det tar nok en stund før det kjennes ut som alt er ok igjen, men tro det eller ei, man lærer mye om seg selv i en sånn periode. Og det går over, det kan jeg love deg.

[jlek]

*Snip*

Uten at jeg kan forklare hvorfor er det godt å høre at kvinner også kan føle det slik.

 

Mitt besteråd er å gi det tid. Var igjennom noe liknende ifjor vår, da dama fant seg ny type mindre enn en måned etter vi slo opp. Selve bruddet var ikke så ille, men det at det gikk så kort tid før hun fant en ny var det som såret meg. Stort sett ville jeg bare ikke gjøre noe som helst. Var som kvinnedømme sier helt dysfunksjonell. La gang på gang planer om å dra å besøke familie andre steder i landet bare for å komme meg vekk.

 

Tror det er viktig å få det daglige tilbake til normalen så raskt som mulig. Isolasjon og passivitet lammer deg. Å tenke rasjonelt og ikke grave seg ned i tanker er nok nøkkelpunkter.

 

Alt dette er jo selvfølgelig plent umulig å gjennomføre uten ekstrem selvkontroll og viljestyrke når man er i en slik situasjon.

[Smurstafa]

Det er hardt å plutselig ende opp singel etter et så langt forhold, og det er det mange før deg som vet også. Der i blandt undertegnede.

Og det er en helt normal reaksjon, og du skal være glad for at du faktisk føler det du føler, noe som viser at du ikke tar andre mennesker for gitt, og det skal du være stolt av!

 

Jeg veit det ikke er mye jeg kan si for å forbedre situasjonen din akkurat nå, etter som det bare har gått en uke og følelsene overstyrer de rasjonelle tankene.

Det eneste jeg kan si til deg er at du nå er på bunnen. Det kan kun gå oppover igjen nå. Se opp og frem og fokuser på alle de positive delene av livet ditt. Venner, familie, hobbyer, og alle rundt deg som er glade i deg. Det du føler nå kommer til å gå over til slutt, det er bare snakk om å ta tiden til hjelp og gjøre det beste ut av en sugen situasjon.

Kom deg ut med venner, finn på noe å gjøre hele tiden, fokuser på skole/jobb, hopp i fallskjerm, gjør ALT det du vil. Det vil gjøre prosessen mye enklere og kjappere. Det dummeste du kan gjøre er å sitte inne og tenke og stagnere hele komme-seg-videre-prosessen.

 

Tro meg, det finnes VELDIG mange flere fisker i havet. Og det der er vel kanskje definisjonen på en klisje, men det har rett og slett blitt en klisje fordi det stemmer! Det virker kanskje ikke akkurat nå som at du noen gang kommer til å møte en så spesiell jente noen gang igjen, men det kan jeg si med en gang er FEIL. Det kommer til å dukke opp flere som blir "den ene jenta" for deg.

 

Så opp med hodet, og se frem og opp! Fortid er fortid, det er ikke noe du kan gjøre med den uansett hvor hardt du prøver. However, du har all makt til å gjøre noe med den absolutte nåtid og fremtiden! Du kan gjøre AKKURAT hva du vil!

 

Vær sterk og kjemp deg igjennom dette! Du kommer til å komme MYE sterkere ut i andre enden når denne værste perioden er over.

 

Lykke til!

[Gjest Lang nede]

Takker for alle gode ord...

 

Er veldig tungt nå...prøver å holde motet oppe men det er vanskelig syns eg.

 

Livet går nok videre, men det virker absolutt ikke som det akuratt nå...har liksom lurt på om eg skal finne meg ei ny dame som kan hjelpe meg over dette og som eg kan være glad i eller eg skal være singel nå i LAAAAAAAANG tid fremover og bare passe på meg selv...

[Tøffe-Tetra]

vær singel en stund du, kan være dumt å bli sammen med ei ny dame med en gang, for du kommer sikekrt til å savne exen din en del ganger, og da er det skkert ikke så enkelt å opprettholde et forhold. Blir sikkert masse krøll av det. Vær singel til du får orddna opp i tankene dine og savnet av exen. Men det rodner seg sikkert. Blir sikkert huslån, 3 unger og bikje på deg også til slutt.

[theresaaa]

vær singel en stund du, kan være dumt å bli sammen med ei ny dame med en gang, for du kommer sikekrt til å savne exen din en del ganger, og da er det skkert ikke så enkelt å opprettholde et forhold. Blir sikkert masse krøll av det. Vær singel til du får orddna opp i tankene dine og savnet av exen. Men det rodner seg sikkert. Blir sikkert huslån, 3 unger og bikje på deg også til slutt.

 

Dette sier jeg meg veldig enig i. Jeg skulle absolutt "hevne" meg på eksen hele tiden og endte opp med å gjøre ting jeg rett og slett skammer meg over den dag i dag. Så som det er sagt over her, vent med å finne noen nye til tankene dine er nogen lunde i orden igjen.

[thermos]

Det går over. Nå er det snart 4 måneder siden jeg ble singel. Jeg slo opp med eksen min som var utro. I tillegg fant hun seg ny type to uker etterpå. Og alle oss 3 bor like i nærheten av hverandre, så jeg er nødt til å se de to sammen hver jævla dag.

 

Men jeg føler jeg begynner komme over henne nå, og det gjør du også etterhvert. Jeg har bare kuttet all kontakt med hun, og datet nye jenter og besøkt gamle venner og venninner. Du må bare holde deg opptatt og sosial. Det er når du sitter alene hjemme foran tven du virkelig depper.