Hva tenker du om unge par som får barn?

[Skugga]

Mange eksterne faktorer som også skal klaffe for at egne ønsker samsvarer med virkeligheten senere. Men du har helt rett i at man må selv forandre seg skal man få til det en vil.

[J@cob]

Jeg tenker: "Hva faen?". En tidligere flamme av meg fortalte for litt siden at hun er i sjette måned, og det er, slik jeg ser det, alt for tidlig, men skjer det så skjer det. Unge foreldre kan bli gode foreldre de òg, barn av sin tid og alt det der, men ideelt sett så er det nok best å vente.

[BeFs]

Jeg er pappa til en jente på 3.5 år og en gutt på 9 mnd. Selv er jeg 20 og min samboer er 21.

 

Kan ikke føle at vi er eller var en byrde hverken for samfunnet eller familie rundt oss.

 

Ungene har det dem trenger. Ikke fester vi mye, sambo er avholds, men det hender at jeg tar en pils med gutta.

Vi har grei nok leilighet, bil og ungene får ordentlig mat på bordet hver dag.

[Chad Thundercock]

Jeg har ingen problemer med å respekterer slike mennesker. Vi ser allerede at det er et stort underskudd av antall barn som blir født her til lands av norsk opprinnelse, hovedsakelig fordi folk har blitt langt mer egosentriske og tenker på seg selv og framtidig karriere. Jeg synes derfor at unge par som for barn så tidlig skal få langt mer i økonomisk støtte da de faktisk sørger for at den norske befolkningen lever videre. Kudos!

[thomassit0]

Vel, personlig så ser jeg ikke poenget med å få barn så tidlig, men de som vil skal for all del få lov til det.

[simenss]

Som ung blir mulighetene for høyere utdannelse svekket av det å få barn. Samtidig er det nok mange unge foreldre som ikke er klare for det ansvaret det faktisk er. Mye må ofres, og er man en festløve som ikke klarer å sitte hjemme en fredagskveld, vil overgangen sannsynlig vis bli stor.

 

Selv tror jeg dette henger sammen med oppdragelse. Norske barn er generelt barn mye lenger enn tidligere. Jeg kjenner personer midt i 20-årene som må få hjelp av mamma med å fylle ut selvangivelsen. Selv fylte jeg ut min første selvangivelse for næringsdrivende da jeg var 14 år.

 

Sønnen min vil være fem år den dagen jeg er ferdig med mastergraden min. Med tanke på karriere får man ikke de øverste topplederjobbene eller de mest ansvarsfulle diplomatpostene før man er rundt 40-50 år. Da er jeg glad jeg kan ringe sønnen min på 20 år for å høre hvordan det går med studiene hans, isteden for å glede meg til å høre hans første ord via satellittelefon fra hjemlandet

[Gamlemor]

Hva tenker du om unge par som får barn?

"Lol, lykke til."

[Keylar]

om unge par og ikke par i 18, 19, 20 årene som får barn?

"Takk gud at det ikke er meg" er hva som først popper inn i hodet mitt .

[Frohman]

Skillsmissebarn.

[zirkaye]

Tror det kommer helt an på paret. Har de vært sammen en stund, er "stabile" med tanke på bolig, økonomi og sånn, så er det jo greit hvis de er klare for å få barn

[panzerwolf]

Lol. Man gjør kort prosess på ganske mange potensielle liv ufrivillig gjennom livet, det er så utrolig teit å ha samvittighet for en abort.

 

 

Jeg er sjokkert over svaret ditt, og når jeg leser det, så lurer jeg vel egentlig mest på hvor gammel du er..

Jeg vil si at du har ingen rett til å uttale deg slik om en sak du tydligvis ikke har noe som helst peiling på.

Ja, det finnes mange jenter der ute som pruker abort som en prevasjonsmåte, men det er absolutt ikke alle!

Å påstå at det er utrolig teit å ha dårlig samvittighet for å ta en abort gjør meg rett og slett forbanna.

I løpet av få ord har du vist hvor ufattelig umoden du er, og hvor lite kunnskap om dette temaet du har innabords!

 

Jeg kjenner selv ei jente som er 17 år, og er snart mamma til to. Hvorfor hun ikke har tatt abort? Jo, fordi faren er _meget_ stor for at hun ikke kan bli gravid senere dersom hun hadde utført en abort. Hvis dette var deg, ville du opplevd å bli ung forelder, eller å risikere å ikke få dine egne barn i det hele tatt i løpet av livet?

 

Det finnes også mange jenter som ser på abort som drap, at de tar livet av et menneske. Det skal jo bli et menneske etterhvert, og ni mnd etter en abort er det ikke bare, bare å gå å tenke på at du nå skulle fått en unge!

Det gnager på samvittigheten..

 

Og alle er ikke like. Noen er absolutt ikke klare for å få barn, mens andre klarer det helt utmerket. Jeg kjenner flere jenter som har blitt unge mødre, og de er like mye en god mor som det ei jente på over 20 kan være. Det byr selvsagt på mange utfordringer, men det er slettes ikke umulig med hjelp!

 

Så jeg tror du skal lære litt mer om dette temaet og ikke være så trangsynt før du uttaler deg noe mer...

Er enig med deg her, synes Skuggas innlegg var rett og slett usmakelig Jeg husker da sønnen min var bare et 5 uker gammelt foster. Da jeg på ultralyd (for å bekrefte om fruen var gravid) så det lille hjertet slå allerede da, så gjorde det noe med meg. En annen gang, lenge etter at han var født, var vi på gynekologisk fordi fruen skulle ha en utskrapning av vev pga blødninger. Der var det et par hvorpå hun i paret brøt sammen da hun så guttungen vår. Det var garantert noe annet den jenta/ kvinnen skulle skrape ut... Så slike kommentarer synes jeg man kan holde for seg selv!

 

Tilbake til saken:

Generelt mener jeg at er man gammel nok til å ha sex, får man ta konsekvensene av det også. Hvis noen velger å få barn tidlig, får det være deres valg, men jeg personlig tror jeg det beste er uansett å vente til man er litt mer etablert og har litt mer livserfaring først (noen er dette tidlig også....). Fikk selv uventet barn og var den første i vennegjengen. Aldersmessig var jeg vel ikke så veldig ung, men merker at det er en del ting jeg helst skulle ha gjort først og kanskje "rast" fra meg. Men samtidig ville jeg aldri ha bytta bort han jeg har fått og jeg kommer jo heller ikke til å være kjempegammel når han blir ungdom/ voksen.

 

Jeg tror det også er litt kulturbetinga om man får barn tidlig eller ikke. Der jeg kommer fra, er det vanlig å ta utdannelse og gjerne komme seg i jobb først, men der fruen er i fra, var det visst mer vanlig å få barn tidlig.

[MVR]

For et par dager siden fikk jeg beskjeden om at ei på trinnet skal ha barn. Hun er 15 år og 5 måneder på vei. Jeg blei helt paff da jeg fikk beskjeden, forsto virkelig ikke at dette kunne skje. Hun selv har begynt å glede seg til barnet kommer, men sier at noen utfordringer vil hun nok møte. Hun er positivt innstilt på at dette er noe hun vil klare.

Selv synes jeg dette virker som en tregedie. Barn skal liksom være et under, en helt fantastisk ting. Føles helt feil i denne situasjonen. Er svært skeptisk til hvordan dette skal gå. Faren vil hun ikke skal røre barnet. Familien hennes er vel heller ikke helt stabil etter det jeg har forstått. Jeg er bekymret for hvordan dette barnet vil få det.