Salg av bolig innad i familien

[NoWiSee]

Hei. Det jeg lurer på er hvordan loven er med tanke på salg av bolig innad i en familie, og da spesielt med tanke på salg av bolig til en pris langt under takst. Hvis det ikke er noe i loven som sier at boliger skal selges til en minimumsverdi så er dette en glimrende måte å unngå arveavgift på. Foreldre kjøper leiligheter/boliger som er like i verdi og selger til sine barn for en symbolsk sum. Alle tjener på dette bortsette fra staten og meglere.

[frevild]

??

 

Hvis et hus selges til lav pris fra foreldre til barn, vil verdidifferansen kunne betraktes som en gave som det antagelig kan beregnes arveavgift av.

 

De som lager reglene, er som regel smartere enn de som prøver å omgå dem.

 

Hvordan reglene for arveavgift er, kan du sikkert sjekke selv hvis du leter litt.

[klilleng]

Hei. Det jeg lurer på er hvordan loven er med tanke på salg av bolig innad i en familie, og da spesielt med tanke på salg av bolig til en pris langt under takst. Hvis det ikke er noe i loven som sier at boliger skal selges til en minimumsverdi så er dette en glimrende måte å unngå arveavgift på. Foreldre kjøper leiligheter/boliger som er like i verdi og selger til sine barn for en symbolsk sum. Alle tjener på dette bortsette fra staten og meglere.

Du er nok ikke den første som tenker på dette. Og det er nok slik at dette ikke nytter. Staten vil kunne kreve avgift på differansen mellom det man betaler og vanlig pris.

 

Det er nok litt slack på dette, slik at man f.eks. sannsynligvis vil kunne selge den noe rimeligere enn markedspris uten å få problemer.

 

Et alternativ er at foreldre overdrar sin bolig til barna med en heftelse om at de skal kunne bo der i resten av sin levetid. En slik klausul vil sette ned verdien betydelig, og således medføre lavere avgift.

[NgZ]

De fleste takstmenn jeg har hørt om, gir pris "på forespørsel", så lenge den ikke er alt for langt fra antatt reell verdi.

[krikkert]

Det er alltid mange morsomme løsninger på dette. For det første er det ikke salget som utløser arveavgiften, det er overdragelsen (arveavgiftsloven § 9). Heller ikke er det den reelle salgsverdi som er gjeldende, det er 'alminnelig salgsverdi' (lovens § 11 første ledd). Salg, gave, eller gavesalg spiller altså ingen rolle.

 

klillengs forslag kunne ha virket, hvis det ikke var for lovens § 11 annet ledd, der det spesifikt står at hvis ikke særlige grunner taler for det skal man se bort fra slike klausuler. Det å ønske å unndra midler fra beskatning er ikke en slik særlig grunn. ;-)

[NoWiSee]

Ja. Det er problemet med Norge, alt skal skattes av minst 2-3 ganger.. og så skal det legges moms og avgift på det. Men det er hvertfall en mulighet for å unndra noen hundre tusen på den måten. Så er det bare å komme på noen andre måter å slippe å betale arveavgift og skatt på resten

[klilleng]

klillengs forslag kunne ha virket, hvis det ikke var for lovens § 11 annet ledd, der det spesifikt står at hvis ikke særlige grunner taler for det skal man se bort fra slike klausuler. Det å ønske å unndra midler fra beskatning er ikke en slik særlig grunn. ;-)

Hm.. kan ikke sånn umiddelbart se hvordan den omfatter en slik klausul/heftelse?

En eiendom med en slik heftelse har jo faktisk en mye lavere reell markedsverdi, det er ikke bare teoretisk.

[krikkert]

klillengs forslag kunne ha virket, hvis det ikke var for lovens § 11 annet ledd, der det spesifikt står at hvis ikke særlige grunner taler for det skal man se bort fra slike klausuler. Det å ønske å unndra midler fra beskatning er ikke en slik særlig grunn. ;-)

Hm.. kan ikke sånn umiddelbart se hvordan den omfatter en slik klausul/heftelse?

En eiendom med en slik heftelse har jo faktisk en mye lavere reell markedsverdi, det er ikke bare teoretisk.

 

Klausulen går inn under bestemmelsens 'eller lignende' (bruksrett for bestemte personer), og må ses i sammenheng med bestemmelsens formål som er å forhindre at midler unndras beskatning ved å nettopp legge til slike klausuler for å kunstig senke markedverdien. Markedsverdien er kunstig senket, det er rimelig klart at den er senket nettopp for å forhindre beskatning, altså skal markedsverdien beregnes som om klausulen ikke var der. Dette støttes for øvrig i en sak omtalt i Sivilombudsmannens årsmelding for 2004 s. 208.

[-kga-]

Om mann ikke er for rik så for man bare dele de tut som gave over fler år. Videre kan man vel også gi noe som kontanter. Har man en god safe så er det ikke noe imot å ha ett ett to hundre tusen i kontanter, eller mer.

 

 

 

Hvrodan foregår skatting ved deling av penger mellom gifte ved skillsmisse?

Om det ikke er noe skatt der så kan vel to folk bli enige om att En av foreldrenne til A gifter seg med B og en av foreldrenne til B gifter seg med A. Så skiller dem seg og A og B får en lik sum i skillsmisse. Dermed har de fått skattefrie arve penger, med litt ekstra jobb. Er det mulig?

[Ekko]

Bare for å renskrive det du spør om, så jeg er sikker på jeg skjønner riktig.

 

 

Per og Pål er kammerater (ikke i slekt) og har rike foreldre som ønsker å gi sønnene sine 1 million hver.

 

De lager en lur plan og setter den i verk slik:

 

-Foreldrene til begge guttene skiller seg og mødrene sitter igjen med 2 millioner i formue hver.

 

-Moren til Pål gifter seg med Per

-Moren til Per gifter seg med Pål

 

-Moren til Per overfører 1million til sin nye ektemann Pål

-Moren til Pål overfører 1million til sin nye ektemann Per

 

-Moren til Pål skiller seg fra Per

-Moren til Per skiller seg fra Pål

 

-Foreldrene til Per gifter seg igjen

-Foreldrene til Pål gifter seg igjen

 

Var det dette du mente?

[krikkert]

Hvrodan foregår skatting ved deling av penger mellom gifte ved skillsmisse?

Om det ikke er noe skatt der så kan vel to folk bli enige om att En av foreldrenne til A gifter seg med B og en av foreldrenne til B gifter seg med A. Så skiller dem seg og A og B får en lik sum i skillsmisse. Dermed har de fått skattefrie arve penger, med litt ekstra jobb. Er det mulig?

 

Det er ikke beskatning på deling av penger ved skilsmisse, men jeg ser vitterlig ikke hvorfor dette skulle være nødvendig -- As foreldre kan fritt gi B gave (såfremt B ikke er gift med A) uten å svare arveavgift. Likeså med Bs foreldre, de kan gi A hva de vil.

[klilleng]

Hvrodan foregår skatting ved deling av penger mellom gifte ved skillsmisse?

Om det ikke er noe skatt der så kan vel to folk bli enige om att En av foreldrenne til A gifter seg med B og en av foreldrenne til B gifter seg med A. Så skiller dem seg og A og B får en lik sum i skillsmisse. Dermed har de fått skattefrie arve penger, med litt ekstra jobb. Er det mulig?

 

Det er ikke beskatning på deling av penger ved skilsmisse, men jeg ser vitterlig ikke hvorfor dette skulle være nødvendig -- As foreldre kan fritt gi B gave (såfremt B ikke er gift med A) uten å svare arveavgift. Likeså med Bs foreldre, de kan gi A hva de vil.

Derimot er det jo skatt på gaver. :-P

[krikkert]

Hvrodan foregår skatting ved deling av penger mellom gifte ved skillsmisse?

Om det ikke er noe skatt der så kan vel to folk bli enige om att En av foreldrenne til A gifter seg med B og en av foreldrenne til B gifter seg med A. Så skiller dem seg og A og B får en lik sum i skillsmisse. Dermed har de fått skattefrie arve penger, med litt ekstra jobb. Er det mulig?

 

Det er ikke beskatning på deling av penger ved skilsmisse, men jeg ser vitterlig ikke hvorfor dette skulle være nødvendig -- As foreldre kan fritt gi B gave (såfremt B ikke er gift med A) uten å svare arveavgift. Likeså med Bs foreldre, de kan gi A hva de vil.

Derimot er det jo skatt på gaver. :-P

 

Kun på visse gaver.

[-kga-]

Bare for å renskrive det du spør om, så jeg er sikker på jeg skjønner riktig.

 

 

Per og Pål er kammerater (ikke i slekt) og har rike foreldre som ønsker å gi sønnene sine 1 million hver.

 

De lager en lur plan og setter den i verk slik:

 

-Foreldrene til begge guttene skiller seg og mødrene sitter igjen med 2 millioner i formue hver.

 

-Moren til Pål gifter seg med Per

-Moren til Per gifter seg med Pål

 

-Moren til Per overfører 1million til sin nye ektemann Pål

-Moren til Pål overfører 1million til sin nye ektemann Per

 

-Moren til Pål skiller seg fra Per

-Moren til Per skiller seg fra Pål

 

-Foreldrene til Per gifter seg igjen

-Foreldrene til Pål gifter seg igjen

 

Var det dette du mente?

 

Det var det jeg mente ja. Slipper man skatt ved å gjøre det slik?

 

 

Hvrodan foregår skatting ved deling av penger mellom gifte ved skillsmisse?

Om det ikke er noe skatt der så kan vel to folk bli enige om att En av foreldrenne til A gifter seg med B og en av foreldrenne til B gifter seg med A. Så skiller dem seg og A og B får en lik sum i skillsmisse. Dermed har de fått skattefrie arve penger, med litt ekstra jobb. Er det mulig?

 

Det er ikke beskatning på deling av penger ved skilsmisse, men jeg ser vitterlig ikke hvorfor dette skulle være nødvendig -- As foreldre kan fritt gi B gave (såfremt B ikke er gift med A) uten å svare arveavgift. Likeså med Bs foreldre, de kan gi A hva de vil.

 

Er det ikke skatt på gaver når de overgår en viss sum i året? Hviss det er snakk om fler millioner så må vel det skattes om det er gave?

Endret 25. mars 2009 av Lord-KGA

[krikkert]

Det er ikke beskatning på deling av penger ved skilsmisse, men jeg ser vitterlig ikke hvorfor dette skulle være nødvendig -- As foreldre kan fritt gi B gave (såfremt B ikke er gift med A) uten å svare arveavgift. Likeså med Bs foreldre, de kan gi A hva de vil.

 

Er det ikke skatt på gaver når de overgår en viss sum i året? Hviss det er snakk om fler millioner så må vel det skattes om det er gave?

 

Arveavgift skal kun svares av gave når gavemottaker er (arveavgiftsloven § 2):

- Givers eller givers ektefelles/samboers nærmeste arving etter (arve)loven, eller fosterbarn

- Testamentsarving etter giver

- Slektning i nedadstigende linje (barn, barnebarn, osv) etter arving som nevnt i de to første punktene

- Ektefelle/samboer til nærmeste arving, testamentsarving, eller slektning i nedadstigende linje

- Firma, hvis det eies direkte eller indirekte av person som går inn under de ovenstående punktene, eller som har vesentlige interesser i firmaet

- Stiftelse/fond dersom utbetalinger fra fondet kommer noen av de ovennevnte til gode.

 

Gavemelding skal i prinsippet sendes uansett. Fra og med 2008 er det fritak for inntil en halv G (cirka 35 000) i året. Får du gaver for mer enn dette skal det sendes gavemelding til skattemyndighetene.

 

Som jeg sa: Bs foreldre kan gi A hva de vil, og vice versa kan As foreldre gi B hva de vil. Forutsetningen er at A og B ikke er gift, samboere, etc som nevnt ovenfor.

[Jotun]

Differansen mellom markedsverdi og salgssum...

 

Hvordan blir det med en borettslagsleilighet da? Disse har jo lav ligningsverdi...

 

Kan man selge en leilighet til sin sønn for en svært lav pris da? Eller er det faktisk markedsverdien det gås ut fra?

[-kga-]

Det er ikke beskatning på deling av penger ved skilsmisse, men jeg ser vitterlig ikke hvorfor dette skulle være nødvendig -- As foreldre kan fritt gi B gave (såfremt B ikke er gift med A) uten å svare arveavgift. Likeså med Bs foreldre, de kan gi A hva de vil.

 

Er det ikke skatt på gaver når de overgår en viss sum i året? Hviss det er snakk om fler millioner så må vel det skattes om det er gave?

 

Arveavgift skal kun svares av gave når gavemottaker er (arveavgiftsloven § 2):

- Givers eller givers ektefelles/samboers nærmeste arving etter (arve)loven, eller fosterbarn

- Testamentsarving etter giver

- Slektning i nedadstigende linje (barn, barnebarn, osv) etter arving som nevnt i de to første punktene

- Ektefelle/samboer til nærmeste arving, testamentsarving, eller slektning i nedadstigende linje

- Firma, hvis det eies direkte eller indirekte av person som går inn under de ovenstående punktene, eller som har vesentlige interesser i firmaet

- Stiftelse/fond dersom utbetalinger fra fondet kommer noen av de ovennevnte til gode.

 

Gavemelding skal i prinsippet sendes uansett. Fra og med 2008 er det fritak for inntil en halv G (cirka 35 000) i året. Får du gaver for mer enn dette skal det sendes gavemelding til skattemyndighetene.

 

Som jeg sa: Bs foreldre kan gi A hva de vil, og vice versa kan As foreldre gi B hva de vil. Forutsetningen er at A og B ikke er gift, samboere, etc som nevnt ovenfor.

 

Er det slik rikinger ungår arve skatt. De finne en annen riking. Så gir A sine foreldre B 200 mill, og foreldrenne til B gir A 200 mill. Og allt 100% skatte fritt. Hvorfor gjør ikke fler slikt.

[krikkert]

Differansen mellom markedsverdi og salgssum...

 

Hvordan blir det med en borettslagsleilighet da? Disse har jo lav ligningsverdi...

 

Kan man selge en leilighet til sin sønn for en svært lav pris da? Eller er det faktisk markedsverdien det gås ut fra?

 

Dette er gavesalg, og beskattes som om den var solgt til markedsverdi.