Gå til innhold

Finnes det en maksimal akselerasjon?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I teorien skulle det vel ikke finnes noe sånt.

 

0-300.000 km/s - 1sek

0-300.000 km/s - 0.1sek

0-300.000 km/s - 0.01sek

0-300.000 km/s - 0.001

0-300.000 km/s - 0.0001

---

0-300.000 km/s - 0.0000000000000001sek

osvosv.

 

Selv om vi holder oss til litt mer normale tall som 0-100km/t vil det samme gjelde.

Lenke til kommentar

Vel, teoretisk sett kan man argumentere slik som formann gjør. Fart er integralet av akselerasjon - så ved å begrense perioden med akselerasjon kan man i teorien få uendelig stor akselerasjon i en uendelig liten periode opp til enhver kjent mulig fart, dvs alt opp til c.

 

I praksis så støter man på problemer med å måle nøyaktig nok, husker ikke nøyaktig formulering, men det var ihvertfall 3fy-pensum. Ett eller annet uttrykk som beskriver hvor mye man idag kan bevise eksperimentelt.

Lenke til kommentar

teknisk sett er det vel en maks akselerasjon med tanke på at objektet som akselereres ikke tåler det og vil gå i oppløsning pga G kreftene

 

aner ikke hvor hurtig lys akselerer jeg men, det er vel en del, og vi har ingen mulighet til å måle noe som går raskere enn det vil jeg tro.

hvor lang tid er det fra lyset ikke er der til det er der? lykke til med stoppeklokka :p

Endret av simster
Lenke til kommentar
I praksis så støter man på problemer med å måle nøyaktig nok, husker ikke nøyaktig formulering, men det var ihvertfall 3fy-pensum. Ett eller annet uttrykk som beskriver hvor mye man idag kan bevise eksperimentelt.

Heisenbergs usikkerhetsprinsipp?

Lenke til kommentar

Teoretisk sett er en plancklengde den minste mulige avstanden som, blant annet grunnet Heisenbergs usikkerhetsprinsipp i kvantemekanikken, vi kan i det hele tatt snakke om. Ettersom lyshastigheten er den øvrige hastighet, kan man utlede den øvrige tidsenheten - en plancktid (mimetex.cgi?t_{p}) - etter tiden det tar for lys å tilbakelegge en plancklengde, for å finne den minste tidsenhet det tilsvarende gir mening å resonnere med.

 

Hvis man så anvender newtonisk mekanikk (som sikkert blir riv ruskende galt) og antar at en partikkel aksellererer fra 0 til c på en plancktid, burde aksellerasjonen være:

chart?cht=tx&chl=l_{p} = \sqrt{\frac{\hbar G}{c^{3}}}

 

chart?cht=tx&chl=t_{p} = \sqrt{\frac{\hbar G}{c^{5}}}

 

chart?cht=tx&chl=s = \frac{1}{2}\,a\,t^{2}

 

chart?cht=tx&chl=\sqrt{\frac{\hbar G}{c^{3}}} = \frac{1}{2}\,a\,\frac{\hbar G}{c^{5}}

 

s^{2}

 

Men dere må nok ta dette med en stor klype salt. Planckenhetene har kun blitt utledet matematisk, og det er nå heller tvilsomt en kan anvende newtonisk mekanikk på partikler. Likevel vil jeg tro det i prinsippet burde være mulig å finne en maksimal aksellerasjon.

Endret av aadnk
Lenke til kommentar
Teoretisk sett er en plancklengde den minste mulige avstanden som, blant annet grunnet Heisenbergs usikkerhetsprinsipp i kvantemekanikken, vi kan i det hele tatt snakke om. Ettersom lyshastigheten er den øvrige hastighet, kan man utlede den øvrige tidsenheten - en plancktid (mimetex.cgi?t_{p}) - etter tiden det tar for lys å tilbakelegge en plancklengde, for å finne den minste tidsenhet det tilsvarende gir mening å resonnere med.

 

Hvis man så anvender newtonisk mekanikk (som sikkert blir riv ruskende galt) og antar at en partikkel aksellererer fra 0 til c på en plancktid, burde aksellerasjonen være:

chart?cht=tx&chl=l_{p} = \sqrt{\frac{\hbar G}{c^{3}}}

 

chart?cht=tx&chl=t_{p} = \sqrt{\frac{\hbar G}{c^{5}}}

 

chart?cht=tx&chl=s = \frac{1}{2}\,a\,t^{2}

 

chart?cht=tx&chl=\sqrt{\frac{\hbar G}{c^{3}}} = \frac{1}{2}\,a\,\frac{\hbar G}{c^{5}}

 

s^{2}

 

Men dere må nok ta dette med en stor klype salt. Planckenhetene har kun blitt utledet matematisk, og det er nå heller tvilsomt en kan anvende newtonisk mekanikk på partikler. Likevel vil jeg tro det i prinsippet burde være mulig å finne en maksimal aksellerasjon.

Bra resonering. Men hvis rom og tid er kontinuerlig så finnes det ingen maksimal teoretisk akselerasjon man kan snakke om. F.eks. en string i stringteori er mye mindre enn en planklengde. Og fotoner må vel regnes for å ha uendelig aksellerasjon. Med en gang de oppstår så beveger de seg med hastighet c.

Lenke til kommentar
teknisk sett er det vel en maks akselerasjon med tanke på at objektet som akselereres ikke tåler det og vil gå i oppløsning pga G kreftene

 

aner ikke hvor hurtig lys akselerer jeg men, det er vel en del, og vi har ingen mulighet til å måle noe som går raskere enn det vil jeg tro.

hvor lang tid er det fra lyset ikke er der til det er der? lykke til med stoppeklokka :p

 

Lys akselererer ikke, lys har konstant fart ©. Et av Einsteins postulater for relativitetsteorien.

Lenke til kommentar
Teoretisk sett er en plancklengde den minste mulige avstanden som, blant annet grunnet Heisenbergs usikkerhetsprinsipp i kvantemekanikken, vi kan i det hele tatt snakke om. Ettersom lyshastigheten er den øvrige hastighet, kan man utlede den øvrige tidsenheten - en plancktid (mimetex.cgi?t_{p}) - etter tiden det tar for lys å tilbakelegge en plancklengde, for å finne den minste tidsenhet det tilsvarende gir mening å resonnere med.

 

Hvis man så anvender newtonisk mekanikk (som sikkert blir riv ruskende galt) og antar at en partikkel aksellererer fra 0 til c på en plancktid, burde aksellerasjonen være:

chart?cht=tx&chl=l_{p} = \sqrt{\frac{\hbar G}{c^{3}}}

 

chart?cht=tx&chl=t_{p} = \sqrt{\frac{\hbar G}{c^{5}}}

 

chart?cht=tx&chl=s = \frac{1}{2}\,a\,t^{2}

 

chart?cht=tx&chl=\sqrt{\frac{\hbar G}{c^{3}}} = \frac{1}{2}\,a\,\frac{\hbar G}{c^{5}}

 

s^{2}

 

Men dere må nok ta dette med en stor klype salt. Planckenhetene har kun blitt utledet matematisk, og det er nå heller tvilsomt en kan anvende newtonisk mekanikk på partikler. Likevel vil jeg tro det i prinsippet burde være mulig å finne en maksimal aksellerasjon.

Bra resonering. Men hvis rom og tid er kontinuerlig så finnes det ingen maksimal teoretisk akselerasjon man kan snakke om. F.eks. en string i stringteori er mye mindre enn en planklengde. Og fotoner må vel regnes for å ha uendelig aksellerasjon. Med en gang de oppstår så beveger de seg med hastighet c.

Kvantemekanikken forutseier vel så vidt jeg ahr forstått at tid og rom ikke er kontinuerlig. Man vil dermed kunne snakke om en tidsrom så lite at det ikke kan skje noe der, altså vil det ikke eksistere akselerasjon i et slikt lite tidsrom, som setter den teoretiske grensa.

Lenke til kommentar
*snip*

Kvantemekanikken forutseier vel så vidt jeg ahr forstått at tid og rom ikke er kontinuerlig. Man vil dermed kunne snakke om en tidsrom så lite at det ikke kan skje noe der, altså vil det ikke eksistere akselerasjon i et slikt lite tidsrom, som setter den teoretiske grensa.

 

På en måte forutsetter den det, ja. Men den er diskontinuerlig på uendelig liten skala - om du tar to vilkårlige punkter i tid og rom, kan du alltid finne uendelig mange punkter i mellom dem. I alle fall helt til du begynner å blande inn plank-lengder etc., men det blir i det hele tatt svært spekulativt, og ikke en del av standard kvantemek/kvantefelt.

 

Så jo - tid og rom er i kvantemekanikken ikke kontinuerlig - på samme måte som tallinja ikke er kontinuerlig...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...