Gå til innhold

Er det noen her som har opplevd et mirakel?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er ikke mirakler, men noe overnaturlig:

 

De spøker i huset. Noen ganger åpner skapdører seg, og det knirker litt her og der. Det er ett gammelt hus, så det må være et gjenfærd.

 

Når det er litt mørkt så ser jeg ofte aliens, gjenfærd, jesus osv. Så forsvinner de plutselig og det er bare skygger igjen.

 

Har sett ufo på himmelen mange ganger. Små lys som flyr rundt.

 

Når jeg har lagt meg så har jeg mange ganger like før jeg sovner eller like før jeg vokner hørt aliens gjøre seg klar til og bortføre meg, hørt gud osv.

 

Jeg har bedt om hjelp til og bli frisk, og jeg hvet gud vil hjelpe meg, og det gjør han også. Har blit frisk fra sykdomer raskere en normalt. Har bedt om hjelp til andre ting også, og hjelp har jeg fått da også.

 

Jeg har sett engler i øyekroken mange ganger, men når jeg snur meg for å se bedre så forsvinner dem.

 

 

 

 

 

Er det ikke rart att de som trur på ufoer oftesst ser ufoer, de som trur på gud ser gud og engler men ingen ufoer. Muslimer ser alha og mohamed. De som trur på spøkelser ser dem, men ingen av de andre. De som trur på allt ser oftest de de har tenkt mest på i det sisste.

Endret av Lord-KGA
Lenke til kommentar
Er ikke mirakler, men noe overnaturlig:

 

De spøker i huset. Noen ganger åpner skapdører seg, og det knirker litt her og der. Det er ett gammelt hus, så det må være et gjenfærd.

 

Når det er litt mørkt så ser jeg ofte aliens, gjenfærd, jesus osv. Så forsvinner de plutselig og det er bare skygger igjen.

 

Har sett ufo på himmelen mange ganger. Små lys som flyr rundt.

 

Når jeg har lagt meg så har jeg mange ganger like før jeg sovner eller like før jeg vokner hørt aliens gjøre seg klar til og bortføre meg, hørt gud osv.

 

Jeg har bedt om hjelp til og bli frisk, og jeg hvet gud vil hjelpe meg, og det gjør han også. Har blit frisk fra sykdomer raskere en normalt. Har bedt om hjelp til andre ting også, og hjelp har jeg fått da også.

 

Jeg har sett engler i øyekroken mange ganger, men når jeg snur meg for å se bedre så forsvinner dem.

 

 

 

 

 

Er det ikke rart att de som trur på ufoer oftesst ser ufoer, de som trur på gud ser gud og engler men ingen ufoer. Muslimer ser alha og mohamed. De som trur på spøkelser ser dem, men ingen av de andre. De som trur på allt ser oftest de de har tenkt mest på i det sisste.

 

Godt poeng. Det er det jeg har sagt hele tiden. Det er bare hjernen som spiller oss ett puss. Personlig er jeg HELT overbevist over at det ikke var overnaturlige krefter som fikk vannflasken på rotteburet til å flaks gjennom rommet. Jeg VET det finnes en logisk forklaring på det, men jeg klarer bare ikke å forklare det med de kunnskapene jeg innehar. Derfor gidder jeg ikke å skylde på ett eller annet gjenferd som har pælma den. Sludder og vissvass!

Lenke til kommentar

Mirakel kan være så mangt. Det er en svært subjektiv vurdering som appellerer til uforklarlighet: Vi kan ikke forklare det, ergo mirakel (og når vi kan forklare det, så var det jo ikke et mirakel likevel). Et mirakel er bare et mirakel inntil vi vet hva som egentlig skjedde. Ett av svært mange ukjent-stempel, som jeg kaller dem. Da følger det naturlig at den som vet lite, opplever flere mirakler.

 

En lite nyttig beskrivelse, spør du meg.

Lenke til kommentar

Å skylde uforklarlige ting på religion, utenomjordiske krefter eller gjenferd er for meg ett tegn på uvitenhet og gammeldags tankegang fra tider da VELDIG mye hadde "ukjent-stempel". Det tyder også på en manglende evne til å godta at alt har en forklaring.

Lenke til kommentar

Jeg vil si det tyder på en tendens til å kunne slå seg til ro med pseudoforklaringer som egentlig ikke forklarer noe som helst, og det er jo interessant nok i seg selv. Kanskje er det tilstrekkelig for mange at man bare har noe å kalle det; kanskje er det enda bedre hvis det vi kaller det har fantastiske konnotasjoner som oppfattes som magisk, svevende osv.; kanskje er appell til følelser et mer utbredt fenomen enn vi tror, og dermed et større problem med tanke på å finne ut hva som er sant.

 

Ønsker vi egentlig sannheten? Vil vi heller leve en løgn hvis den er mer komfortabel enn sannheten?

Lenke til kommentar

Men hva er da en løgn? Jeg tror på vitenskapen, men med enkelte unntak vet jeg ingenting om hva jeg tror på. Jeg kan ikke se et atom, men vitenskapsmenn sier til meg at et atom finnes. Er ikke det egentlig det samme som at en prest forteller meg at gud finnes?

Lenke til kommentar

Selvfølgelig. Det går an å være agnostisk angående ens egen eksistens så vel som verdens, og hvis du ønsker å lete etter sannheten (eller forsøke å komme så nært du kan) må du pent slå deg til ro med visse fundamentale antakelser.

 

Noe man kan gjøre er jo å tenke på hvilket motiv man eventuelt skulle ha for å forfalske bildene man ser i mikroskopet, samt verifisere mikroskopet opp imot noe man allerede vet hvordan ser ut. Skal man tvile ved ethvert steg finner man fort ut at man har et problem.

Lenke til kommentar
En venn av meg ble frisk fra en sykdom som man trodde var uhelbredelig.

Fixed.

He he... Så sant så sant... :)

 

Merkelig hvordan guder får æren for alt de ikke skulle hatt æren for... :) Og de kaller det mirakler... :)

Lenke til kommentar

Mirakler er jo vitenskapelig bevist!

 

...de er jo ikke noe annet en sansynelighetsberegning.

 

 

Om så sjangsen er 1:100000000000000000000000000000000-og ett eller annet potenstall, så er det fortsatt en sjangse! Den dagen noen opplever den, så kan det vel i aller høyeste grad oppleves som noe uforklarlig, men det betyr ikke at det er gudommelig.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...