hvorre Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Falt meg inn her en dag da jeg satt og leste i Illustrert Vitenskap om tidsmaskiner og tidsreiser, hva er tid? Er tid ett fysisk begrep eller en slags fysisk "ting" som kan forklares med fysiske lover og regler, eller er det bare ett abstrakt begrep som vi mennesker har kommet opp med for å foklare ett hendelsesforløp? Med andre ord: Er tid en universell fysisk "tilstand" eller hva? Lenke til kommentar
NikkaYoichi Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Tid er relativt og derfor ganske abstrakt. Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Tid er en dimensjon man bruker for å beskrive et hendelsesforløp. Hva som "driver" tid er kanskje et bedre spøsrmål? Entropi? Så lenge noe beveger seg i en eller flere dimensjoner får man tid med på kjøpet hvis man vil beskrive bevegelsen. Lenke til kommentar
NikkaYoichi Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Tiden vår er beskrevet ut fra Jordens rotasjonshastighet og må derfor regnes som det som "driver" tiden. Lenke til kommentar
GRØNÅS Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 (endret) Tid er både en fysisk ting og et abstrakt system. Nøyaktig tid sånn som klokkeslett og sånt gjør at verden er litt stødigere. Men en tingen er det at også vi mennesker er fanget i tiden. Vi blir gamle over tid. Etter en tid så dør vi. Så på den måten kan en si at tid er en fysisk ting. Alt har med tid å gjøre. Nesten uansett hvor vi er i universet, så er vi fanget i tid. Jeg sier nesten, fordi nå skal du høre: Jeg har hørt en historie om noen som reiste ut i verdensrommet, og ble fanget i en slags tidslomme, der de ble yngre. Altså fysisk! Jeg tror det var registrert at livet deres ble forlenget med 10-15 år. Det er rykter, men er det sant? Det er spørsmålet. Uansett; alt har med tid å gjøre. EDIT: Tiden vår er beskrevet ut fra Jordens rotasjonshastighet og må derfor regnes som det som "driver" tiden. Ja! Det har og med det å gjøre. Endret 23. mars 2009 av LightSphere Lenke til kommentar
NikkaYoichi Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Det du sikkert har hørt om er at det er mulig å endre sin relative aldringsprosess. Rent teoretisk altså. Lenke til kommentar
GRØNÅS Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Det du sikkert har hørt om er at det er mulig å endre sin relative aldringsprosess. Rent teoretisk altså. Ja. Det er en teori. Men er det umulig? Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Tiden vår er beskrevet ut fra Jordens rotasjonshastighet og må derfor regnes som det som "driver" tiden. Så uten at jorden hadde rotert så ville tiden stoppet? Når jeg spør hva som "driver" tiden er det ikke så lokalt jeg tenker. Det er mer et spørsmål om hvorfor ting beveger seg. Lenke til kommentar
NikkaYoichi Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Trenger man tid for å bevege seg? Tiden er noe vi lokalt bruker for å beskrive at Jens har blitt eldre, at det nå er på tide å komme seg på jobb osv. Tiden er blitt mer avansert etter som tiden (morsomt) har gått. Vi har jo hatt solur og liknende som er mer eller mindre korrekt, men nå har vi vedtatt en standard for å beskrive tid. Nå er det vel teorier om at tid er en dimensjon, akkurat som at opp og ned er det, men opp og ned er jo også relativ. Tenk bare på det her, hvis du trekker en linje fra der du står nå, rett igjennom jorden, til du kom ut på den andre siden. På akkurat det punktet står Johan, vi du si at du står over, eller under Johan? Vil dere begge kunne stå under hverandre? Tiden er avhengig av et referansepunkt, og dette referansepunktet vil avgjøre hva tid er. Derfor er det min mening at tiden er abstrakt. En annen morsom analogi jeg kom på i farten er følgende: "Er det Jorden som går rundt Solen, eller er det omvendt? Er det et definitivt svar på det, eller er det et beviselig faktum? Er det bare en definisjon vi har bestemt oss for å bli enige om? Smak litt på den, for hvis man setter Jorden som sentrum, så beveger ikke Jorden seg rundt Solen, snarere tvert om ... Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 (endret) Trenger man tid for å bevege seg? Tiden er noe vi lokalt bruker for å beskrive at Jens har blitt eldre, at det nå er på tide å komme seg på jobb osv. Tiden er blitt mer avansert etter som tiden (morsomt) har gått. Vi har jo hatt solur og liknende som er mer eller mindre korrekt, men nå har vi vedtatt en standard for å beskrive tid. Nå er det vel teorier om at tid er en dimensjon, akkurat som at opp og ned er det, men opp og ned er jo også relativ. Tenk bare på det her, hvis du trekker en linje fra der du står nå, rett igjennom jorden, til du kom ut på den andre siden. På akkurat det punktet står Johan, vi du si at du står over, eller under Johan? Vil dere begge kunne stå under hverandre? Tiden er avhengig av et referansepunkt, og dette referansepunktet vil avgjøre hva tid er. Derfor er det min mening at tiden er abstrakt. En annen morsom analogi jeg kom på i farten er følgende: "Er det Jorden som går rundt Solen, eller er det omvendt? Er det et definitivt svar på det, eller er det et beviselig faktum? Er det bare en definisjon vi har bestemt oss for å bli enige om? Smak litt på den, for hvis man setter Jorden som sentrum, så beveger ikke Jorden seg rundt Solen, snarere tvert om ... Man trenger ikke tid for å bevege seg, tid får man på kjøpet når ting beveger seg som jeg skrev tidligere. Det er ingen teorier som sier at tid er en dimensjon. Tid ER en dimensjon, like mye som opp og ned er en dimensjon. En dimensjon er et matematisk begrep (som det er mange som ikke har fått med seg) som man bruker til å kunne beskrive hvor ting befinner seg. Man ser ingen x,y,z akse i rommet og heller ingen t akse for tid. Selvfølgelig er tid et abstrakt begrep, akkurat som alle andre begreper. Syns ikke de forskjellige eksemplene dine var særlig imponerende, alt du sier er at det er relativt hva du bruker som referansepunkt. Alle som er eldre enn 14 år vet at alt er relativt. Endret 23. mars 2009 av SirDrinkAlot Lenke til kommentar
NikkaYoichi Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Da forstår jeg ikke hvorfor du spør, hvis du allerede vet svaret. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 (endret) Tid er en fysisk egenskap ved universet, men akkurat som kg og meter er målenheter funnet opp av oss mennesker, så er også våre måleenheter for tid funnet opp av mennesket. Det betyr ikke at selve tiden er noe menneskene har funnet opp, like lite som det var vi som fant opp fysiske egenskaper som masse eller rom. Grunnlaget for vår tidsmåling er Jordas rotasjon relatert til solas posisjon i forhold til Jorda. Et døgn er nemlig litt lengre enn en 360° jordrotasjon. Astronomene skiller mellom soldøgn og stjernedøgn. Et soldøgn er fra sola står i en viss vinkel til et punkt på Jorda til dette skjer neste gang. Et stjernedøgn er en eksakt 360° jordrotasjon målt i forhold til universet. Det er derfor omtrent 366¼ stjernedøgn per omløp rundt sola (år), men som kjent ca 365¼ soldøgn i samme periode. Det kvarte døgnet kompenseres ved skuddårssystemet i kalenderen vår. Et soldøgn er oppdelt i 24 timer, hver time er oppdelt i 60 minutter, og hvert minutt er oppdelt i 60 sekunder. I tillegg opererer vi med desimaldeler av sekunder for å måle tid enda mer nøyaktig. Før vi fikk klokker eller timeglass var det vanlig å dele tiden fra soloppgang til solnedgang (dagen) i 10 timer og 10 timer om natten. På sommerstid ble derfor de ti nattetimene veldig korte, det er faktisk fra dette fenomenet vi har det eldgamle uttrykket "de små timer" om natta. I følge relativitetsteorien til Albert Einstein, så er gravitasjon det samme som såkalt krummet romtid. Når romtiden er krummet, altså i et gravitasjonsfelt, så går tiden saktere enn utenfor gravitasjonsfeltet. Dess sterkere gravitasjonsfelt dess mer krummet er romtiden, og dess saktere går tiden. Når gravitasjonen går mot uendelig, så går tiden mot null, inne i sorte hull tror vi derfor at tiden så godt som stopper helt opp. Men helt sikre er vi selvsagt ikke, for enda har vi ikke kunnet få målt dette inne i sorte hull. Men vi har målt forskjeller i tidshastigheten mellom nede på jordoverflata og lengre ut i verdensrommet (der det er mindre gravitasjon). Forskjellen er målbar med meget nøyaktige klokker (atomur), på noen år kan forskjellen være så mye som 1 sekund. På månen, som har et svakere gravitasjonsfelt enn Jorda (1/6), så er forskjellen såpass at tiden der går 1 sekund raskere i løpet av omtrent 50 år enn her nede på Jorda. Disse forskjellene er altså høyst målbart reelle, og ikke bare en menneskelig "oppfinnelse". Ut fra dette kan vi slå fast at tid er en fysisk egenskap ved universet, og ikke en "abstrakt filosofisk oppfinnelse" for å ordne hverdagen vår. Endret 23. mars 2009 av SeaLion Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Tid er en fysisk egenskap ved universet, men akkurat som kg og meter er målenheter funnet opp av oss mennesker, så er også våre måleenheter for tid funnet opp av mennesket. Det betyr ikke at selve tiden er noe menneskene har funnet opp, like lite som det var vi som fant opp fysiske egenskaper som masse eller rom. Grunnlaget for vår tidsmåling er Jordas rotasjon relatert til solas posisjon i forhold til Jorda. Et døgn er nemlig litt lengre enn en 360° jordrotasjon. Astronomene skiller mellom soldøgn og stjernedøgn. Et soldøgn er fra sola står i en viss vinkel til et punkt på Jorda til dette skjer neste gang. Et stjernedøgn er en eksakt 360° jordrotasjon målt i forhold til universet. Det er derfor omtrent 366¼ stjernedøgn per omløp rundt sola (år), men som kjent ca 365¼ soldøgn i samme periode. Det kvarte døgnet kompenseres ved skuddårssystemet i kalenderen vår. Et soldøgn er oppdelt i 24 timer, hver time er oppdelt i 60 minutter, og hvert minutt er oppdelt i 60 sekunder. I tillegg opererer vi med desimaldeler av sekunder for å måle tid enda mer nøyaktig. Før vi fikk klokker eller timeglass var det vanlig å dele tiden fra soloppgang til solnedgang (dagen) i 10 timer og 10 timer om natten. På sommerstid ble derfor de ti nattetimene veldig korte, det er faktisk fra dette fenomenet vi har det eldgamle uttrykket "de små timer" om natta. I følge relativitetsteorien til Albert Einstein, så er gravitasjon det samme som såkalt krummet romtid. Når romtiden er krummet, altså i et gravitasjonsfelt, så går tiden saktere enn utenfor gravitasjonsfeltet. Dess sterkere gravitasjonsfelt dess mer krummet er romtiden, og dess saktere går tiden. Når gravitasjonen går mot uendelig, så går tiden mot null, inne i sorte hull tror vi derfor at tiden så godt som stopper helt opp. Men helt sikre er vi selvsagt ikke, for enda har vi ikke kunnet få målt dette inne i sorte hull. Men vi har målt forskjeller i tidshastigheten mellom nede på jordoverflata og lengre ut i verdensrommet (der det er mindre gravitasjon). Forskjellen er målbar med meget nøyaktige klokker (atomur), på noen år kan forskjellen være så mye som 1 sekund. På månen, som har et svakere gravitasjonsfelt enn Jorda (1/6), så er forskjellen såpass at tiden der går 1 sekund raskere i løpet av omtrent 50 år enn her nede på Jorda. Disse forskjellene er altså høyst målbart reelle, og ikke bare en menneskelig "oppfinnelse". Ut fra dette kan vi slå fast at tid er en fysisk egenskap ved universet, og ikke en "abstrakt filosofisk oppfinnelse" for å ordne hverdagen vår. Tiden vil gå saktere i gravitasjonsfeltet for en som observerer det utenfor gravitasjonsfeltet. Personen som er i gravitasjonsfeltet vil ikke merke noe forskjell i sin tid selv om han var innenfor eventhorisonten på et sort hull. Lenke til kommentar
hvorre Skrevet 23. mars 2009 Forfatter Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Men det jeg ikke helt får taket på, hvordan kan det gå ann å eventuelt reise i tid? Og har tid noen fysiske "egenskaper"? Fysikk er som dere sikkert skjønner ikke helt det feltet jeg har mest kunnskaper innenfor, så dere for bare tolke spørsmålene som dere vil, takker for alle svar uannsett Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Tiden vil gå saktere i gravitasjonsfeltet for en som observerer det utenfor gravitasjonsfeltet. Personen som er i gravitasjonsfeltet vil ikke merke noe forskjell i sin tid selv om han var innenfor eventhorisonten på et sort hull. Det er korrekt, men så lenge man ikke er inne i et sort hull kan man plassere tidsmålere utenfor sitt eget system og der i gjennom måle at tiden utenfor og innenfor går forskjellig. Sagt på en annen måte, nemlig omtrent slik du selv formulerte det: Tiden vil gå fortere utenfor gravitasjonsfeltet for en som observerer det innenfor gravitasjonsfeltet. Lenke til kommentar
HeatSeeKinG Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Mulig det har blitt sagt før, men Tid regnes som den tredje eller fjerde dimensjonen i universet. Men tid er svært relativt, man vil alltid ha forskjellige oppfatninger av den. Uansett, tid er representert gjennom forandring. Man mener i relavitivitets teorien at i/før big band var alt av masse og energi så tett samlet sammen at det ikke var noen bevegelse. Igjen er dette relativt fordi vi kan ikke tenke/forstå "tiden" som (aldri?) var før big bang. Andre alternativ er jo, som relativitets teorien åpner for, universets kolaps, hvor da også tiden som vi kjenner den vil opphøre Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Mulig det har blitt sagt før, men Tid regnes som den tredje eller fjerde dimensjonen i universet. Den fjerde. De tre andre er romdimensjonene lengde, dybdde og høyde. Til sammen danner de romtiden. Lenke til kommentar
HeatSeeKinG Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 ok, takker for koreks;) Lenke til kommentar
frevild Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 Selve begrepet tid er etter min mening svært vanskelig å forstå og definere. Hvordan skal man definere "tid"? Tid er en fysisk egenskap ved universet, en dimensjon, sies det. Men dette er ikke særlig presist. Lenke til kommentar
Ljóseind Skrevet 23. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 23. mars 2009 (endret) Jeg for min del jeg ville ikke begynne å gjøre alt så vanskelig ved å rope opp og si at: "Ojjjsaannn tid er den FJERDE DIMENSJON!! -" (no offence da) Kanskje jeg tar helt feil, og kan gå og... hmmm.... Man kan ikke si at "tiden GÅR for et objekt som er nedfrosset til det absolutte nullpunkt, altså ikke NOE energi (bevegelse) mellom atomene i objektet". Det er jo akkurat det som IKKE skjer. Tiden går ikke da for det objektet, á cause ce n'est pas energi en la objekto! Det stemmer likevel at en person som betrakter et legeme i et høyere gravitasjonsfelt enn betrakteren selv, kan si at "tiden" går saktere for legemet inne i det større gravitasjonsfeltet enn for betrakteren selv. DEFINER ordet tid. Vanskelig? Det nermeste jeg greier å komme, er noe slik som: "Tid er forandring." ""Tid" forårsakes av energi". "Desto mindre energi for å flytte på en viss masse, desto saktere går "tiden" eller "desto saktere skjer forandringer i objektet"... Noe sånt Jeg for min del hater ordet tid. Nesten umulig å definere. Idiotisk å bruke egentlig Let's all ask Norsk-språkråd to go delete the word "Tid" from all dictionaries in the whole world. And then we can all go on parties without having to care about such horrible expressions as "tid". Isn't that hell of an idea?!? Endret 23. mars 2009 av Norvegisk Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå